Avsnitt
-
Yorgos Lanthimos er i vinden for tiden med ny kinoaktuell film, men vi dykker tilbake for Ä finne klassikeren: Dogtooth fra 2009. VÄr mest moderne film sÄ langt. Filmen har definitivt kultstatus, men kan vel kanskje ogsÄ kalles en moderne klassiker. Dogtooth er en merkelig film som blander det absurde og brutale med komedie. Stilen til Lanthimos er definitivt til stede. Der filmen mangler budsjett gjÞr den opp for seg med kreativitet og et solid manus. Familie som konstruksjon er tematikken det hele spinner rundt. Hvor langt er man villig til Ä gÄ for Ä beskytte barna sine, og er det noe fascistisk, nesten diktatorisk over det Ä vÊre en forelder? Dette og mer fÄr du hÞre i vÄr nye episode.
-
Vi er endelig tilbake igjen, og denne gangen med en episode vi har hatt lyst til Ä gjÞre lenge, nemlig: The Twilight Zone (1959-1963). For vi vil ikke bare snakke om klassisk film, men ogsÄ klassiske TV-serier. Denne serien, ledet og skrevet av legenden Rod Serling, er en av de mest populÊre seriene noensinne. Rebooted hele tre ganger og til og med gjort til en film. Serien har inspirert utallige manusforfattere og regissÞrer, og man kan ikke undervurdere dens pÄvirkningskraft pÄ popkulturen. The Twilight Zone er et fenomen som ikke har latt seg gjenskape siden. En antologiserie som virkelig klarer Ä fange en atmosfÊre og stemning som kobler sammen alle de 156 episodene. Siden det er en antologiserie kan man velge og vrake litt, og det er absolutt ingen behov Ä se alle de 156 episodene. Derfor gÄr vi gjennom vÄr personlige topp tre favorittepisoder i denne episoden, som gir alt fra amatÞrer til veteraner i The Twilight Zone et sted Ä begynne. Om du har vÊrt nysgjerrig pÄ The Twilight Zone sÄ er dette episoden for deg!
Ingen spoilers i denne episoden!
-
Saknas det avsnitt?
-
Nostalgi er en fÞlelse vi alle kan kjenne oss igjen i. à huske tilbake til slik det var fÞr, til barndommen. Det er nettopp det Federico Fellini gjorde i 1973 med filmen Amarcord. Han tar oss med tilbake til barndomstiden sin i byen Rimini hvor vi mÞter en hÄndfull karakterer som vi fÞlger gjennom et Är. Filmen bestÄr av en rekke vignetter som for det meste er vittige, men som ogsÄ byr pÄ spenning og sorg. Den er full av minneverdige karakterer som er relaterbare pÄ alle mulige mÄter. Amarcord byr pÄ utrolig vakre bilder og situasjoner vi alle kan kjenne oss igjen i. En koselig film man kan slÄ pÄ nÄr som helst. Man kan dra paralleller til filmer som Fanny og Alexander eller Kurosawa's Dreams, en film av en moden regissÞr som ser tilbake pÄ barndommen og mimrer pÄ en noe defragmentert mÄte.
-
Har du noengang tenkt: skulle ønske denne filmen hadde en marxistisk kråke som snakker? Pier Paolo Pasolini er en regissør som har sin egen unike stil på alle mulige måter. Med en rik katalog med forskjellige og unike filmer enda
livet hans endte tidlig. Hawks and Sparrows (1966) er en komedie, noe
som er ulikt Pasolini, men som fungerer ypperlig i filmen som ellers er
stappfull av allegorier, metaforer, referanser til politikk og filosofi. Far og sønn; Toto og Ninetto er på vandring og møter på en snakkende
kråke som forteller historier. Filmen byr på humor som er nærme Brødrene Dal eller Monty Python, men samtidig har filmen et politisk,
ideologisk, religiøst og filosofisk innhold som ikke er ulikt andre
Pasolini-filmer, og andre kunstfilmer. Filmen leker med sitt eget
format, og er ikke redd for å gjøre narr av seg selv like mye som den
gjør narr av andre. Den er absurd og kanskje litt vanskelig å gripe fatt
i av og til, men heldigvis er den såpass morsom at man raskt ikke
tenker på det. I denne episoden er Aron Seim gjest igjen, og diskusjonen går fra humor til filosofi til religion. -
Vi lever i en gal, gal, gal, gal verden!
It's a Mad Mad Mad Mad World (1963) er ikke bare en komediefilm, det er en episk road movie som samler alle de legendariske komedieskuespillerne fra det gamle hollywood i en lang film. Filmen blir som en gigantisk avslutning pÄ den klassiske hollywoodfilmen og den klassiske komediefilmen fÞr den nye gullalderen kommer. Filmen er stappfull av elleville stunts, humor som strekker seg fra slapstick til kjappe replikker, og selv med et enormt cast sÄ klarer den sÞmlÞst Ä klippe fra en komisk situasjon til en annen. Filmen er ogsÄ filmet pÄ 70mm og ser fremdeles helt utrolig ut. Likevel klarer den Ä se nÊrmere pÄ galskapen i mennesket, grÄdigheten, og forskjellen mellom samarbeid og konkurranse. -
"Have a beer mate!"
I 1971 blir Wake in Fright presentert pÄ Cannes filmfestival, og deretter blir den introdusert til verden. Filmen sjokkerer publikum, en evne filmen fremdeles har til den dag i dag. Den setter i gang en bÞlge av filmer i Australia, og gir hÄp til unge filmskapere som senere blir store navn i industrien.
Wake in Fright ser nÊrmere pÄ John Grant som er fastlÄst som lÊrer uti bushen. Det er juleferie og John skal endelig tilbake til sivilisasjonen og kjÊresten i Sydney, men pÄ turen ender han opp i den lille landsbyen "The Yabba". Der mister han alle pengene sine pÄ gambling, og ender opp i en desperat situasjon.
Wake in Fright er ikke bare en god film, den er hÞyst relevant, ikke bare i Australia, men i Norge, og verden. Den tar for seg avhengighet i alle sine former, machokultur, lengsel etter menneskelig kontakt, vÄr iboende ondskap, og de onde sirklene som vi sÄ lett kan havne i. Dette er en film man mÄ se ilÞpet av livet. -
The Holy Mountain (1973) er en like stor film som tittelen impliserer. Det er en monumental bragd av regissÞr og manusforfatter Alejandro Jodorowsky, som er et navn som ofte nevnes i samme Ändedrag som David Lynch og Luis Bunuel. The Holy Mountain er en reise gjennom et abstrakt landskap med symboltunge og tettpakkede bilder, men som til tross for sin abstraksjon inneholder noe universelt og relaterbart. Man trenger ikke forstÄ The Holy Mountain, men heller oppleve den. Filmen ble i sin tid en kultklassiker, og bÊrer fortsatt denne tittelen, men relevansen gÄr ikke ut pÄ dato. Filmen inneholder en potent kritikk av kapitalisme og konsumerismen, krig og massakre, men ogsÄ hippybevegelsens passivitet og fluktforsÞkene i dop og alternative livsstiler.
Denne gangen er vi sÄ heldig Ä ha med oss Tor Henrik Melle som gjest, mannen som introduserte oss i Klassisk til dette mesterverket av en film. -
Sytti- og Ättitallet bÞd pÄ en ny type komediefilm som hadde enorm populÊritet, nemlig "spoof"-filmen. Og Zucker-brÞdrene og Jim Abrahams var i en periode tre konger innenfor denne sjangeren. Top Secret fra 1984 kan sies Ä vÊre et av deres beste verker sammen med Airplane og The Naked Gun. Filmene er en god blanding av sjangerparodi, godt gjennomfÞrte gags pÄ hÞyt teknisk nivÄ, og latter fra start til slutt. Det finnes en forstÄelse for kamerabruk og utsnitt som kan minne om stumfilmkomediens glansdager, med en dialog som inneholder en vits per sekund. Val Kilmer spiller en fantastisk parodi pÄ Elvis i denne periodefilmen som tar plass under den kalde krigen, men som liksÄ godt kunne vÊrt satt til krigens dager.
I denne episoden har vi med oss Magnus Meling og Aron Seim til Ä snakke om denne glemte komedieperlen, og gÄ gjennom "spoof"-filmens storhetstid og dens fall.
-
Klassisk! har laget et kommentarspor til mesterverket Psycho av Alfred Hitchcock. Mathias, Julian og Gudmund tar deg med gjennom denne klassiske filmperlen og diskuterer alt fra cinematografi til seriemordere og til skapingen av Psycho. Sporet er synket opp til filmen, og starter nÄr Universal logoen begynner Ä fade ut (pÄ blu-ray/DVDen skal dette vÊre rundt 19 sekunder inn i filmen).
-
Klassisk! - en filmpodkast har allerede fylt Ă„r i mars, men for Ă„ markere anledningen har vi (litt sent) gĂ„tt tilbake til ârĂžtteneâ vĂ„re og sett nĂŠrmere pĂ„ et av Hitchcock sine mesterverk: Psycho (1960). I tillegg til denne episoden har vi spilt inn et kommentarspor til filmen som du absolutt bĂžr fĂ„ med deg om du er en fan av Psycho eller bare vil vite mer om filmen.
Svart-hvitt perlen Psycho trenger neppe noen introduksjon. Hitchcock var sĂ„ etablert som en filmskaper kan vĂŠre pĂ„ slutten av femtitallet, og helt ut av ingenting gikk han fra âblockbusterâ til âindiefilmâ pĂ„ et drĂžyt Ă„r. Han viste at selv âde gamleâ kunne gjĂžre nyskapende ting, og likevel kan man se pĂ„ Psycho som en kulminasjon av alt Hitchcock har gjort opp til 1960. Filmen har vĂŠrt inspirasjonskilde til ufattelig mange filmer og TV-serier siden, og har vĂŠrt hedret og omtalt helt siden den gikk pĂ„ kino pĂ„ sekstitallet. En absolutt klassiker om det finnes.
I denne episoden diskuterer vi blant annet inspirasjonskilden til Psycho boken og filmen, seriemordere generelt og vÄr fascinasjon ved dem, slasherfilmens begynnelse og fortsettelse, de ulike oppfÞlgerne, TV-serien og remaken av Psycho.
-
Den japanske avant-garde-filmen Woman in the Dunes (1964) er et vidunderlig eksempel pÄ film som banebrytende kunst. NybÞlgen slÄr om seg pÄ verdensbasis og Japan er intet unntak. Samtidig er det forskjellige impulser, bÞlger, og kunstnere som eksperimenterer med, blant annet; film. RegissÞr Hiroshi Teshigahara er en av disse, manus- og romanforfatter KÎbÎ Abe er en annen. Woman in the Dunes er et mesterverk i helheten av sine deler. En vidunderlig disharmonisk, abstrakt og merkelig musikk som skaper en uro. Nydelig fotografi av hÞyt teknisk og kreativt nivÄ. Skuespill og regi som gjÞr adaptasjonen verdig formatet og hever stemningen og atmosfÊren. Woman in the Dunes kan beskrives som et vakkert mareritt, med en enkel historie som byr pÄ kompleksiteter og abstraksjoner. Vi diskuterer tema som frihet, slaveri, fremmedgjÞring, og mye annet.
-
Vi avventer med vÄr annonserte jubileumsepisode og sniker inn enda en science-fiction-episode. Star Trek: The Motion Picture (1979) var en gjenoppliving av kultserien fra sekstitallet i filmens format. Denne fÞrste filmen ble an av seks filmer med det originale mannskapet fra starship Enterprise, og skapte ogsÄ rom for de mange nye TV-seriene i Star Trek-universet. The Motion Picture skiller seg ut fra de andre filmene i serien, og skiller seg ogsÄ ut fra sci-fi-filmer fra sin egen tid. Den ligner mer pÄ 2001: A Space Odyssey, med sitt rolige tempo, fokus pÄ spesialeffekter og det visuelle, og en god historie som fokuserer pÄ utforskning, vitenskap, og filosofiske spÞrsmÄl. Regissert av den legendariske Robert Wise, musikk av Jerry Goldsmith, effektarbeid av Douglas Trumbull, og vitenskapskonsulent Isaac Asimov, gjÞr Star Trek: The Motion Picture til en spektakulÊr film som tar verdensrommet pÄ alvor. Motion Picture er en herlig odysse som tar seg god tid til Ä gÄ inn i detaljene og vise det klassiske crewet fra sin beste side.
-
Steven Spielberg trenger ingen introduksjon, men hans debutfilm fra 1971: Duel, trenger kanskje det. FÞr Jaws, fÞr E.T., fÞr legendestatusen var Spielberg en unggutt i Hollywood pÄ utkikk etter sin Äpning til Ä regissere en film. Etter noen TV-episoder fikk han muligheten til Ä lage TV-filmen Duel som er skrevet av sci-fi- og fantasy-veteran Richard Matheson, kjent blant annet fra bÞkene: I Am Legend, The Shrinking Man, og manusarbeid pÄ The Twilight Zone, Star Trek, og Roger Corman sine Poe-filmer. Duel er en enkel historie om en mann pÄ vei gjennom Þrkenen. NÄr han kjÞrer forbi en lastebil blir det starten pÄ en jakt mellom katt og mus. Med Spielberg sin geniale regi og Matheson sitt fantastiske manus blir noe sÄ enkelt som en duell pÄ veien til noe helt unikt som Äpner opp for diskusjon og tolkning. Filmen har en helt unik rytme og atmosfÊre som hypnotiserer deg og drar deg med pÄ denne reisen gjennom Þrkenen.
-
Ingeting er sÄ synonymt med amerikansk film som western-sjangeren. Fra tidenes morgen har den hatt sin plass i filmhistorien, og er en del av skapelsesmyten i statene. To viktige navn dukker opp tidlig i sjangerens utvikling: John Ford og John Wayne. En foran, og en bak kamera. John Ford er kanskje en av de viktigste filmskaperne i amerika, og var med pÄ utviklingen av western-sjangeren, og her kommer The Searchers inn i bildet. Filmen er et slags helhetlig portrett av livet pÄ prÊrien, og livet i den "ville vesten". Alt fra bryllup til heseblesende skuddvekslinger mellom cowboyer og indianere fÄr vi se ilÞpet av snaue to timer. Men filmen bÊrer ogsÄ et preg av kritikk mot sjangeren, og nyanser som tidligere ikke fantes. Filmen blir en slags bro mellom det klassiske romantiske bildet av vesten, og det senere mer brutale bildet som spaghetti-western filmene skulle male. The Searchers inneholder det beste av to verdner: det romantiske og vakre fra de gamle filmene, og et moderne mer nyansert portrett av karakterer og de forferdelige hendelsene den ville vesten hadde Ä by pÄ. Storslagen cinematografi, fantastiske stunts, triste sÄvel som komiske Þyeblikk, og en uhorvelig mengde one-liners fra legenden John Wayne. The Searchers er et tidlig eksempel pÄ hva sjangeren kunne by pÄ for fremtiden, og er vel verdt et tilbakeblikk.
P.S. Dette er vÄr fÞrste videopodkast med noen smÄ tekniske problemer her og der. Vi hÄper likevel dere nyter episoden.
-
1960 var et stormfullt år for filmen. Den franske nybølgen flommet inn over Cannes. Bautaene: Bergman, Fellini, Bunuel, og Hitchcock slipper noen av sine viktigste filmer, men samtidig på Cannes er det en liten italiensk film som splitter publikum og kritikere; nemlig Michelangelo Antonioni sin L’avventura (Kjærlighetseventyr). Med legenden Monica Vitti (Claudia) i hovedrollen viser Antonioni oss et portrett av moderne kjærlighet, det moderne mennesket, og diagnostiserer våre problemer. Tomhet, eksistensialisme, mangel på kommunikasjon og umuligheten i å røre ved et annet menneske. Anna (Lea Massari) og Sandro (Gabriele Ferzetti) har et forhold hvor konflikt bruser under overflaten. På en båttur ut til en øy i middelhavet forsvinner Anna, leteaksjonen begynner og intriger spilles ut.
L’avventura er en stemningsfull film full av melankoli, lange tagninger, storslagne bilder, og en cinematografi som er proppfull av tomhet. Her blir ikke bare lagt opp til, men forventet at man skal komme med egne tolkninger og konklusjoner. Mangel på plott og historie gir oss muligheten til å komme nærmere disse stakkarslige karakterene, og ikke minst muligheten til å reflektere over våre egne liv og problemer. L’avventura er et mesterverk i tilbakeholdenhet, psykologi, og det subtile. Det foregår alltid noe under overflaten, og dette mysteriet er likeså viktig som forsvinningsnummeret til Anna. -
I 1981 kom det en annerledes film pÄ kinolerretet: Min Middag med André (My Dinner with André) er regissert av nybÞlgeregissÞren Louis Malle og skrevet av Wallace Shawn og André Gregory som ogsÄ spiller hovedrollene. Filmens tittel forklarer hva den handler om; bokstavelig talt, men sÄ mye kan bli sagt under en middag, og det er dette filmen fokuserer pÄ. En lang uavbrutt samtale mellom to ganske ulike personer som prÞver Ä forstÄ hverandre og verden rundt dem. Man kan beskrive det hele som et filmet teaterstykke hvor dialog og skuespill er viktigst. André og Wallace hypnotiserer oss med fantastiske anekdoter, setninger og fraser som stiller spÞrsmÄl ved og undersÞker det helt fundamentale ved Ä vÊre et menneske. Det hele kan hÞres abstrakt og skummelt ut, men filmen er full av varme og oppriktighet. Min Middag med André er et herlig mesterverk av minimalisme i stil, men med tematikk som er grensesprengende stor. Og alt skjer pÄ en liten fransk restaurant i New York.
-
Ved slutten av millenniumet kom en film som ble et kulturelt fenomen, og skapte bÞlger i filmverden som vi fortsatt kjenner pÄ i dag. Vi snakker selvsagt om The Matrix fra 1999. Filmen som mer enn noen annen film brakte vesten og Þsten sammen i et cyberpunk narrativ som samler alt som kjennetegner sjangeren. Filosofi, kampsport, sci-fi, action og anime blir brakt sammen i en episk film om hackeren Neo som prÞver Ä forlate sitt kjedelige liv samtidig som han prÞver Ä finne ut av hva "The Matrix" er. Filmen blir fremdeles sitert og referert til, og var i sin tid banebrytende innenfor blant annet spesialeffekter. Regissert og skrevet av The Wachowskis med Keanu Reeves, Carrie-Anne Moss, og Laurence Fishburn i hovedrollene. Vi snakker om de radikale aspektene ved filmen, hvordan den perfeksjonerte og hevet frem en undergrunnssjanger, og ikke minst hvordan setninger og konsepter som "lever vi i en simulering?" ble en del av den populÊre kulturen.
-
I 1950 blir vesten pĂ„ ordentlig introdusert for japansk film gjennom Akira Kurosawa og hans mesterverk: RashĂŽmon (Demonenes Port). Filmen gjorde sin runde pĂ„ de store festivalene i europa og statene og vant blant annet gullĂžven i Venezia i 51â. Basert pĂ„ to noveller av RyĂ»nosuke Akutagawa, regi og manus av Kurosawa og en enorm skuespillerprestasjon av Toshiro Mifune. RashĂŽmon drar deg inn i en mĂžrk og dyster verden i nydelig svarthvitt med tekniske og kunstneriske ferdigheter som er nesten uvirkelige for sin samtid. Et tilsynelatende enkelt narrativ om et drap og en voldtekt bygger pĂ„ seg en kompleksitet som sier noe om menneskelige relasjoner, den bunnlĂžse ondskap som ligger i vĂ„re hjerter, og vĂ„rt hĂ„p og tiltro til andre mennesker som stadig settes pĂ„ prĂžve. Og en ting kan man si med sikkerhet: regn og vind har aldri sett bedre ut pĂ„ film!
-
Det er jul, og hva er bedre enn Ä se en skikkelig julefilm for Ä komme i ordentlig julestemning? Eyes Wide Shut er Stanley Kubrick sin siste film, og er regissert og delvis skrevet av ham. Nicole Kidman og Tom Cruise spiller et gift par som lever sitt vanlige Þvre middelklasse liv, men en fest og litt mye rus leder dem til en samtale og en tankemÄte som er full av sex, begjÊr, sjalusi, og fristelse. Dette er katalysatoren for en veldig annerledes julefilm. Eyes Wide Shut er en odysse inn i en mÞrk og drÞmmeaktig verden som oser av erotikk. Filmen er en interessant studie av mye av det som gjÞr oss til menneske, men som vi skjuler for oss selv og andre. I denne ekstra lange "julespesialen" drar vi paralleller til den virkelige verden, sammenligner med novellen filmen er inspirert av, og kan som alltid love masse trivia og god stemning. Ha en riktig god jul!
-
Det er desember, vi er fremdeles i det sovjetiske hjÞrnet, og fortsetter derfor med Ä snakke om filmen The Ascent fra 1977. Skrevet og regissert av den ukrainske filmskaperen Larisa Shepitko. The Ascent (eller Oppstigningen pÄ norsk) er en lavmÊlt krigsfilm som pÄ ingen mÄte prÞver Ä vÊre "episk" i den tradisjonelle forstanden, men som likevel er "episk" i hvor menneskelig den er. FÞlelsesmessig er The Ascent en sterk film som virkelig gÄr inn i det psykologiske i partisanerlivet under annen verdenskrig i Sovjet, og ikke bare partisanerlivet, men livet generelt pÄ landsbyen under tysk okkupasjon. Vinteren ligger over landskapet og hungersnÞden er stor. Hva gjÞr man da nÄr en partisaner kommer pÄ dÞren og spÞr om mat?
Videre diskuterer vi filmens religiÞse symbolikk, hva det betyr Ä ofre seg, og hvordan en sÄ grusom film pÄ samme tid kan vÊre sÄ vakker.
- Visa fler
