Avsnitt

  • #500 - VĂ„r psykiske topografi

    #500 - Vår psykiske topografi

    · SinnSyn

    Topografi betyr detaljert beskrivelse av et omrÄde, og nÄr jeg siser psykisk topografi er det fordi jeg tilstreber en sÄ nyansert og dyp forstÄelse av vÄrt indre liv som mulig. Denne gangen baserer jeg meg nok en gang pÄ forstÄelse av arketyper, men ogsÄ andre psykiske topografier som personlighetstester og ulike kliniske utregningsmetoder.


    I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved Ä utforske de ulik verdiene, mÄlsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbÞyeligheten i de ulike arketypene, kan vi ogsÄ finne veien til en stÞrre forstÄelse for vÄrt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en stÞrre forstÄelse for vÄre iboende tendenser og atferdsmÞnstre vi mer kliniske verktÞy som personlighetsteste, noe jeg ogsÄ skal utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!

    Arketyper som Speil av Sjelen

    Arketyper, fra den grunnleggende Helten til den omsorgsfulle Omsorgsgiveren, den underfundige magikeren, den egenrÄdige krigeren og den ubekymrede uskyldige, representerer ulike aspekter av menneskelig erfaring og potensial. De fungerer som universelle narrativer som vi intuitivt gjenkjenner, tilbyr en rik kilde til innsikt i vÄr personlige og kollektive psykologi. NÄr vi identifiserer og reflekterer over de arketyper som resonnerer mest med vÄre egne liv, begynner vi Ä avdekke lag av vÄrt ubevisste sinn, Äpne for et landskap av psykologisk rikdom og kompleksitet som tidligere har ligget skjult. Folk SpÞr meg ofte om hva de vil si Ä gÄ innover. Hva innebÊrer det Ä utforske sit indre liv, og jeg mener at en viss interesse og nysgjerrighet pÄ arketyper kan vÊre en god start.


    GjĂžre det Ubevisste Bevisst

    I trÄd med bÄde Jung og Freud, er reisen mot psykologisk helhet og vekst dypt forankret i prosessen med Ä bringe ubevisste innhold til bevissthetens lys. Arketyper tilbyr et slags veikart for denne reisen ved Ä presentere en strukturert mÄte Ä forstÄ og arbeide med det ubevisste materialet. Ved Ä reflektere over arketyper som gjenspeiles i vÄre drÞmmer, fantasier, og livshistorier, begynner vi Ä anerkjenne de underliggende mÞnstrene og dynamikkene som styrer vÄre liv. Dette er fÞrste skritt mot Ä omforme disse kreftene fra Ä vÊre ubevisste drivere til Ä bli bevisste valg.


    Selvutvikling gjennom Arketyper

    Selvutvikling ved hjelp av arketyper involverer flere nĂžkkelprosesser:

    Identifikasjon: Å anerkjenne hvilke arketyper som er mest fremtredende i ens liv, eller hvilke som kan vĂŠre i konflikt. Integrering: Å arbeide med disse arketyper for Ă„ forstĂ„ deres positive og negative aspekter, og hvordan de kan balanseres for Ă„ stĂžtte personlig vekst. Transformasjon: Å bruke innsiktene fra dette arbeidet for Ă„ overvinne psykologiske barrierer, helbrede gamle sĂ„r, og bevege seg mot en mer integrert og helhetlig versjon av seg selv.
    Konklusjon

    Arketyper tilbyr et kraftfullt verktÞy for selvforstÄelse og psykologisk vekst, tjener som broer mellom det bevisste og ubevisste sinn. Ved Ä utforske arketyper kan vi begynne Ä avdekke de dypere lagene av vÄrt eget psykologiske landskap, gjÞre det ubevisste bevisst, og bevege oss mot stÞrre indre frihet og selvrealisering. Denne prosessen, dypt rotfestet i bÄde Jungiansk og Freudiansk psykologi, inviterer oss til Ä omfavne kompleksiteten i vÄrt eget indre liv og Ä navigere det med stÞrre innsikt, formÄl og helhet.

     

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #499 - Jordan Peterson og den myto-psykologiske dannelsesreisen

    #499 - Jordan Peterson og den myto-psykologiske dannelsesreisen

    · SinnSyn
    Innledning

    Dybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt pÄ begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer pÄ Ä utforske det ubevisste sinnet for Ä forstÄ menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersÞker hvordan ubevisste prosesser pÄvirker bevisste tanker, fÞlelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drÞmmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for Ä avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstÄtt via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal ogsÄ inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson.


    Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for Ä hjelpe individer Ä navigere i livets kompleksitet. Jeg hÄper du blir med pÄ reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i lÞpet av den neste timen. Velkommen skal du vÊre!


    Avslutning

    Petersons tilnÊrming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus pÄ individets indre liv og viktigheten av Ä konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler pÄ Jungs konsept om arketyper og skyggen for Ä forklare hvordan konfrontasjon med vÄre mÞrkere sider kan fÞre til personlig vekst og forstÄelse.


    Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi:

    StÄ oppreist med skuldrene tilbake - Kan tolkes som et rÄd om Ä mÞte verden med selvtillit og ansvar, anerkjennelse av eget verd, og en vilje til Ä ta pÄ seg livets byrder, et tema som resonnerer med dybdepsykologiens fokus pÄ individuasjon og personlig utvikling. Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for Ä hjelpe - Reflekterer ideen om selvomsorg og viktigheten av Ä anerkjenne og mÞte egne behov og sÄrbarheter, noe dybdepsykologien ser pÄ som essensielt for Ä oppnÄ et balansert og integrert selv. VÊr venner med mennesker som vil deg vel - Understreker betydningen av relasjoner og sosialt fellesskap, som ogsÄ er viktige elementer i dybdepsykologisk terapi, hvor det Ä utforske og forbedre mellommenneskelige dynamikker kan fÞre til dypere selvforstÄelse og helbredelse. Sammenlign deg selv med den du var i gÄr, ikke med noen andre er i dag - Dette rÄdet handler om personlig vekst og selvforbedring over tid, i trÄd med dybdepsykologiens mÄl om individuasjon, eller prosessen med Ä bli et helt og unikt individ.

    Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for Ä formidle livets lÊresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er pÄvirkningen tydelig i hans forsÞk pÄ Ä veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved Ä tilby et rammeverk forstÄtt gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Saknas det avsnitt?

    Klicka här för att uppdatera flödet manuellt.

  • #498 - Syk eller psyk?

    #498 - Syk eller psyk?

    · SinnSyn

    Jeg skal snakke om hvordan vi forstĂ„r psykiske plager pĂ„ ulike mĂ„ter i forbindelse med bipolardagen 30. mars. Det er bipolarforeningen i Kristiansand som stĂ„r for arrangementet og jeg sitter pĂ„ en scene pĂ„ biblioteket i Kristiansand sammen med Erlend Waade, leder for den lokale bipolarforeningen samt Pia Beate Pedersen som er journalist og selv har en bipolar diagnose. Vi begynner samtalen med Ă„ utforske bipolaritet. Hvordan forstĂ„r vi at noen mennekser gĂ„r hĂžyt opp og lavt ned uten selv Ă„ ha noe sĂŠrlig pĂ„virkningskraft pĂ„ denne mentale bevegelsen. Kanskje er dynamikken i den bipolare lidelsen noe de fleste av oss egentlig er kjent med, men ikke pĂ„ et nivĂ„ som kvalifiserer for en diagnose. 


    Etter et lite dypdykk i den bipolare psykologien, gÄr vi videre for Ä snakke om hvorfor moderne mennesker i vestlige demokratier i stadig stÞrre grad opplever seg slitene, nedstemte, urolige og stressa til tross for mye velstand og overflod.


    I en tid preget av teknologisk fremskritt og materiell overflod, stĂ„r mange moderne mennesker overfor en paradoksal situasjon: Til tross for Ă„ ha tilgang til mer ressurser, bekvemmeligheter og valgmuligheter enn noen gang, rapporterer et Ăžkende antall individer om psykiske plager og en fĂžlelse av utilstrekkelighet. I dagens episode av SinnSyn utforsker vi mulige Ă„rsakene til denne tilstanden og reflekterer over spĂžrsmĂ„let om moderne menneskers krav til livet er blitt for hĂžye, samt hvilken rolle sammenligning med andre spiller i denne dynamikken. Velkommen til et arrangement pĂ„ biblioteket i Kristiansand i forbindelse med bipolardagen. 


    Materiell Overflod vs. Psykisk VelvĂŠre

    I mange deler av verden har det siste Ärhundret medfÞrt enestÄende nivÄer av velstand. Fattigdom, sult og sykdom har blitt redusert i en historisk kontekst, og mange lever i et samfunn hvor grunnleggende behov ikke bare er mÞtt, men overgÄtt. Dette har fÞrt til en utbredt oppfatning av at vi burde vÊre lykkeligere enn noen gang. Likevel viser forskning at psykiske helseproblemer som angst, depresjon og fÞlelsen av meningslÞshet er pÄ en oppadgÄende kurve.


    HĂžye Krav og Sammenligningens Felle

    En av de mest slÄende aspektene ved det moderne livet er tendensen til stadig Ä strebe etter mer. Dette gjelder ikke bare materielle goder, men ogsÄ status, prestasjoner og personlig oppfyllelse. Sosiale medier har forsterket denne tendensen ved kontinuerlig Ä eksponere individer for highlight-reels av andres liv, som ofte fremstiller en urealistisk standard for lykke, suksess og skjÞnnhet. Resultatet er en konstant sammenligningsprosess, hvor mange fÞler at de kommer til kort.

    Denne konstante jakt etter et uoppnÄelig ideal kan fÞre til Þkt psykisk stress. NÄr individer mÄler sin egen verdi basert pÄ prestasjoner og ytre anerkjennelse, blir lykke et flyktig mÄl som alltid ligger ett skritt foran.


    Psykologiske Effekter av Uendelige Valgmuligheter

    Paradokset med valg er at mens vi tror at flere alternativer gir stĂžrre frihet og tilfredshet, kan det faktisk lede til Ăžkt angst og beslutningslammelse. I et samfunn der vi stadig stĂ„r overfor valg – fra karriereveier til sosiale medierkanaler til potensielle livspartnere – kan frykten for Ă„ ta feil valg og angret av hva som kunne ha vĂŠrt, underminere vĂ„r mentale helse.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #497 - Narsissistens manipulerende grep

    #497 - Narsissistens manipulerende grep

    · SinnSyn
    Narsissister: Mestere i Manipulasjon og Skapere av Vanedannende TraumebÄnd

    Narsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven fÞlelse av egenverd, behov for beundring og mangel pÄ empati for andre. Denne egosentrerte oppfÞrselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforstÄelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for Ä bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et sÄkalt "vanedannende traumebÄnd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles.

    I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mÞrke skoger og tÄkelagte landskaper hvor vi har store problemer med Ä se klart og finne veien videre. Jeg skal se pÄ hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tÄken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadelig for dem. Gjennom manipulasjon blir de usikre pÄ egen virkelighetsoppfattelse og hele livet hylles inn i en ubehagelig tÄke.

    Det er mange Ă„rsaker til at mennesker ikke ser klart, eller evner Ă„ tenke klart, og en av Ă„rsakene kan vĂŠre at man er fanget i narsissisten manipulerende grep. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.


    Kunsten Ă„ utnytte andre

    Narsissister har en iboende evne til Ä oppdage og utnytte andres svakheter, ofte for Ä oppnÄ makt, kontroll, eller rettferdiggjÞre egen overlegenhet. Gjennom manipulerende taktikker som gaslighting, love bombing og intermitterende forsterkning, blir deres partnere, venner, og til og med familie, mÄl for denne utnyttelsen. Disse teknikkene er ikke bare effektive for Ä skape avhengighet, men ogsÄ for Ä isolere offeret fra deres vanlige stÞttesystemer, noe som ytterligere Þker deres sÄrbarhet og avhengighet.


    TraumebÄndets Psykologi

    Begrepet "traumebÄnd" refererer til det sterke emosjonelle bÄndet som utvikler seg mellom overgriperen og offeret i et misbrukende forhold. Dette bÄndet er drevet av en syklus av misbruk, hvor episoder med vold, fornedrelse, og manipulasjon veksler med perioder av kjÊrlighet, omsorg og oppmerksomhet. Denne syklusen fÞrer til at offeret utvikler en form for avhengighet til overgriperen, svÊrt lik den avhengigheten som ses i vanedannende stoffer. Offeret blir fanget i hÄpet om at "den gode siden" av overgriperen vil vinne over, noe som ofte forhindrer dem i Ä bryte fri fra forholdet.

    Hvorfor er det sÄ vanskelig Ä komme seg ut?

    Det avhengighetsskapende aspektet av traumebÄndet er en kritisk faktor som gjÞr det vanskelig for offeret Ä forlate narsissisten. Kombinasjonen av frykt, forpliktelse, identitetsforvirring, og Þdelagt selvtillit gjÞr det utfordrende Ä bryte bÄndet. Ofte kreves det en betydelig mengde psykologisk arbeid, og i mange tilfeller profesjonell hjelp, for Ä overkomme de indre konfliktene og begynne prosessen med Ä gjenoppbygge sitt eget liv utenfor narsissistens skygge.

    Veien til Gjenoppretting

    Gjenopprettingsprosessen etter Ä ha forlatt et narsissistisk misbrukende forhold er ofte lang og krevende. Det involverer Ä gjenoppdage og styrke ens egen identitet, selvfÞlelse og grenser. Terapeutisk stÞtte er avgjÞrende i denne prosessen, ikke bare for Ä adressere de umiddelbare traumene, men ogsÄ for Ä utforske de underliggende Ärsakene som gjorde at personen ble sÄrbar for narsissistens manipulasjoner i utgangspunktet.

    Konklusjon

    Forholdet mellom narsissister og deres ofre er komplekst og ofte Þdeleggende. Ved Ä forstÄ mekanismene bak utnyttelse og etableringen av traumebÄnd, kan ofre begynne prosessen med Ä bryte fri og gjenoppbygge sine liv. Gjenoppretting krever tid, tÄlmodighet og ofte profesjonell hjelp, men det er fullt mulig Ä komme ut pÄ den andre siden sterkere og mer hel enn noen gang fÞr.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #496 - Moderne, digitale og overfladiske mennesker

    #496 - Moderne, digitale og overfladiske mennesker

    · SinnSyn

    I et samfunn preget av rask tilfredsstillelse av behov, overflod, og en streben etter konstant komfort, stĂ„r vi overfor unike utfordringer som pĂ„virker vĂ„r psykiske helse. To sentrale verker som dykker dypt inn i disse problemstillingene er "Brain Wash" av David Perlmutter og Austin Perlmutter, samt "The Comfort Crisis" av Michael Easter. Disse bĂžkene gir en omfattende oversikt over hvordan moderne livsstil – karakterisert ved lite motstand og umiddelbar behovstilfredsstillelse, i kombinasjon med mye stress og et hĂžyt (rastlĂžst) tempo – kan ha dyptgĂ„ende negative effekter pĂ„ vĂ„r psykologiske velvĂŠre. Det er tema for dagens episode her pĂ„ SinnSyn.


    Vi skroller, shopper, klikker, liker og smĂ„spiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk Ă„ gjĂžr dette igjen. Vi skroller litt mer og fĂ„r et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. PĂ„ denne mĂ„ten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belĂžnningssystemer overstimuleres. Evnen til Ă„ tenke dypere, reflektere og utsette umiddelbare behov for Ă„ nĂ„ langsiktige mĂ„l, er oppgaven til prefrontal korteks - Den Ăžverste delen av hjernen. Men sĂ„ lenge vi lever et liv hvor fĂžlelsessystemene vĂ„re stimuleres hele tiden, blir forbindelsen til den mer refleksive delen av hjernen stadig svakere. Evnen til Ă„ konsentrere seg, mĂžte motstand, forholde seg til ubehagelige fĂžlelser og sĂ„ videre blir svekket pĂ„ bekostning av dopamininduserende aktiviteter. Vi blir fanget av det limbiske systemet (fĂžlelser) pĂ„ en mĂ„te som forstyrrer vĂ„re mer avanserte kognitive funksjoner. Symptomene er overvekt, meningslĂžshet, depresjon, utmattelse, rastlĂžshet, indre uro og oppmerksomhetsproblemer. De fleste moderne mennesker med en smart-telefon opplever dette, og de fleste kjenner seg igjen i symptomene pĂ„ ADHD. 


    Vi lever i en verden som tilbyr umiddelbar behovstilfredsstillelse hele tiden. Vi har lett for Ä fÄ det vi vil, samtidig som livet ofte er veldig stressende, noe som sÞrger for en overproduksjon av stresshormoner. Blandingen av for mye kortsiktige lÞsninger og stress, gjÞr at vi blir fanget av fÞlelsesladet atferd og gÄr pÄ en slags avhengig automatikk som forringer livet vÄrt dramatisk. Vi er nÞdt til Ä gjenerobre kontakten til korteks, altsÄ evnen til Ä regulere oss selv, tenke dypt og lenge over vÄrt indre liv og handle i trÄd med verdier og langsiktige mÄl. Det vil Þke vÄr fÞlelse av mestring og mening og kontre de fleste symptomene folk opplever i en moderne verden. Denne tematikken skal vi utforske mer i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!

    Psykologiske konsekvenser av overflod


    Overfloden av komfort i vĂ„re liv har skapt et paradoks; mens vi har tilgang til mer komfort enn noen gang, ser vi samtidig en Ăžkning i psykiske lidelser. "Brain Wash" argumenterer for at vĂ„r hjerne blir oversvĂžmt av dopamin – et "belĂžnningshormon" – gjennom enkel tilgang til mat, underholdning og sosial interaksjon via digitale skjermer. Dette overskuddet av dopamin kan fĂžre til avhengighetslignende adferd, der vi stadig sĂžker raske, men overfladiske gleder, pĂ„ bekostning av dypere, mer meningsfylte opplevelser.


    Dette dopamin-drevne lÞpet etter umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer vÄr evne til Ä forfÞlge langsiktige mÄl og reduserer vÄr psykiske motstandsdyktighet. Vi blir mindre tÄlmodige, mer impulsstyrte og mindre tilbÞyelige til Ä tÄle ubehag, noe som er avgjÞrende for personlig vekst og utvikling.


    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #495 - Heltens Reise

    #495 - Heltens Reise

    · SinnSyn

    Mytologiske fortellinger har fascinert mennesker gjennom alle tider og kulturer, ofte illustrert gjennom tidlĂžse fortellinger om helter som overkommer utrolige utfordringer. Joseph Campbell, en prominent skikkelse innen studiet av mytologi, populariserte konseptet om "Heltens Reise" (eller "The Hero's Journey") i sitt verk "The Hero with a Thousand Faces" (1949). Campbell argumenterer for at heltefortellinger fra ulike kulturer deler en grunnleggende struktur, som han deler inn i tre hovedfaser: Avreise, Initiasjon, og Retur. Dette narrative mĂžnsteret har ikke bare pĂ„virket moderne litteratur og film, men har ogsĂ„ funnet en plass i dybdepsykologien, spesielt i arbeidet til Carl Jung. I dagens episode skal jeg se pĂ„ hvordan mennesker med stor grad av komfort, fokus pĂ„ trygghet og sikkerhet og forventninger om et liv med minst mulig smerte og motgang, kanskje gĂ„r glipp av den typen dannelsesreiser som illustreres i smĂ„ og store fortellinger. Kanskje mĂ„ man ta en viss risiko, bevege seg dit man vegrer seg for Ă„ gĂ„ for Ă„ lĂŠre noe nytt og utvikle seg. Og ved Ă„ utvise mot og krigers kraft, ofte pĂ„ tvers av hensyn til helse, miljĂž og sikkerhet, kan man oppleve mestring og utvikling i mĂžte med krise og ukjent terreng. Dette er en episode om Ă„ komme ut av komfortsonen og se livet sitt i lyset av heltens strabasiĂžse ferd gjennom livet. 


    Jung, Campbell, og Dybdepsykologi


    Carl Jung, en sveitsisk psykiater og grunnleggeren av analytisk psykologi, introduserte begrepet arketyper som universelle, arketypiske symboler som finnes i det kollektive ubevisste. Jung mente at forstÄelsen og integreringen av disse arketype-symbolene er essensielt for individets psykiske helbredelse og selvrealisering. Joseph Campbell bygde videre pÄ Jungs teorier ved Ä pÄpeke at heltens reise selv er en arketype, en som speiler individets prosess med selvoppdagelse og transformasjon.


    Mytologiens Rolle i Psykoterapi, Selvutvikling, og Selvhjelp


    Mytologier tilbyr rike, symbolske fortellinger som kan hjelpe individer Ä forstÄ og navigere deres egne livsutfordringer. I psykoterapi kan elementer av heltens reise brukes til Ä rammesette klientens opplevelser og utfordringer, ved Ä identifisere hvor de befinner seg pÄ sin egen personlige reise. Dette kan hjelpe i Ä gi mening, hÄp og retning i vanskelige livsomstendigheter.


    For selvutvikling og selvhjelp, fungerer heltens reise som en mal for personlig vekst. Den oppmuntrer til selvinnsikt ved Ä anerkjenne og konfrontere sine indre demoner (eller skygger, i Jungs terminologi), oppdage sine styrker, og til slutt oppnÄ en dypere forstÄelse av seg selv og sin plass i verden.


    Hvorfor Trenger Mennesker Mytologi?


    Mytologi tilbyr mer enn bare underholdning; den gir et sprÄk for Ä uttrykke det ubevisste, det som ofte er vanskelig Ä artikulere med vanlig sprÄk. Jung mente at helbredelse ligger i forstÄelsen av symbolene fordi de gir tilgang til det kollektive ubevisste, tilbyr innsikt i vÄre innerste drifter, konflikter, og Þnsker. Mennesker er symbolske vesener som sÞker mening og sammenheng i tilvÊrelsen, og mytologier tilbyr en vei til denne forstÄelsen.


    Jung om Helbredelse og Symboler


    Jung hevdet at "man ikke blir kurert ved Ä bli erklÊrt frisk, men ved Ä oppleve sykdommen som meningsfull". I denne forstand er arbeidet med symboler i terapi ikke bare Ä dekode eller analysere dem, men Ä erfare dem som levende realiteter som har kraft til Ä pÄvirke psykisk endring. Ved Ä engasjere seg med de symbolske aspektene av deres egne livshistorier, kan individer finne veier til helbredelse og transformasjon.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kunstig intelligent mental helse

    Kunstig intelligent mental helse

    · SinnSyn

    I dag vil jeg kort snakke litt om bruken av kunstig intelligens, eller AI, i psykisk helse. Dette er et felt i rask utvikling, og det byr pÄ enorme muligheter, men ogsÄ noen viktige etiske og praktiske utfordringer.


    Kunstig intelligens (AI) har for alvor gjort sitt inntog i det moderne samfunnet og preger nÄ alt fra transport og helsevesen til underholdning og utdanning. For mange representerer denne teknologien et gjennombrudd som kan forbedre livskvaliteten og lÞse noen av verdens stÞrste utfordringer. Samtidig vekker den dype bekymringer hos andre, som betrakter AI som en potensiell trussel mot bÄde individers frihet og samfunnets stabilitet.


    Sjekk ut vÄrt mentale helsestudio for bedrifter pÄ www.psykolog.com


    Eller last ned SinnSyns Mentale Helsestudio pÄ din telefon her: https://www.sinnsyn.no/download/

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #494 - Dramatiserende og overfladisk

    #494 - Dramatiserende og overfladisk

    · SinnSyn

    Cluster B-personlighetsforstyrrelser, som inkluderer dramatiserende (histrionisk), narsissistisk, borderline (emosjonelt ustabil) og antisosial personlighetsforstyrrelse, representerer en gruppe psykiatriske diagnoser preget av overdreven emosjonalitet, dramatisering, og utfordringer med mellommenneskelige relasjoner. Psykodynamiske forstĂ„elsesmodeller tilbyr unike perspektiver pĂ„ disse forstyrrelsene ved Ă„ fokusere pĂ„ de underliggende psykologiske prosessene, tidlige erfaringer og mellommenneskelige relasjoner. 


    I denne episoden skal jeg fokusere pÄ histrionisk personlighet. Det blir utgangspunktet for episoden fordi denne kategorien av symptomer beskriver mennesker med lite kontakt til sitt indre liv. De mangler en fÞlelse av sammenheng og identitet, og derfor henter de sin fÞlelse av eksistens og verdi i andres blikk. For en person som opplever seg selv som tom, eller egentlig ikke er sÊrlig godt kjent med sitt psykologiske liv, er veien Ä gÄ innover for Ä bli et helere menneske. Og nok en gang er det denne veien innover i oss selv som jeg vil forsÞke Ä fÞlge. Jeg vil bevege meg fra mennesket pÄ oveflaten, eller det overfladiske menneske, og ende opp i menneske pÄ tur i sitt ubevisste sjelsliv for Ä oppdage sine uerkjente sider pÄ godt og vondt.

    Velkommen til en ny episode her pÄ SinnSyn.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #493 - Dybdepsykologisk til verks

    #493 - Dybdepsykologisk til verks

    · SinnSyn

    Dybdepsykologi, et begrep fÞrst formulert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, fokuserer pÄ utforskning av de dypere lagene av det ubevisste sinnet og hvordan disse pÄvirker vÄre tanker, fÞlelser og atferd. Jungs teori om arketyper og drÞmmetydning representerer sentrale elementer i dybdepsykologien og tilbyr unike innsikter med hensyn til selvutvikling og personlig vekst. Denne episoden utforsker hvordan disse konseptene kan anvendes som selvhjelpsverktÞy for Ä fremme psykologisk innsikt og personlig transformasjon. Det dreier seg om Ä etablere en relasjon til seg selv, ogsÄ de sidene som er avvist og befinner seg i skyggen av vÄr bevissthet. Det kan vÊre en skremmende og utfordrende prosess, men ogsÄ svÊrt interessant. Ofte er drÞmmene kongeveien til de dypere lagene i vÄr egen bevissthet, og dermed er det kanskje drÞmmene vi mÄ konsultere for Ä finne veien til en dypere forstÄelse av oss selv.


    Velkommen til en ny episode her pÄ SinnSyn!


    Dybdepsykologi og Selvutforskning

    Dybdepsykologi postulerer at det ubevisste inneholder bĂ„de personlige og kollektive elementer. Det personlige ubevisste bestĂ„r av glemte eller undertrykte minner og erfaringer, mens det kollektive ubevisste inneholder arketyper — universelle, medfĂždte modeller av mennesker, atferd og erfaringer som deles av menneskeheten. Arketyper fungerer som psykologiske instinkter og bilder som former menneskets oppfĂžrsel og opplevelser.


    Arketyper som Speil for SelvforstÄelse


    Arketyper som Anima/Animus, Skyggen, Persona og Selvet, tilbyr et rammeverk for selvforstÄelse og utvikling. For eksempel representerer Skyggen de delene av oss selv vi nekter Ä anerkjenne eller akseptere. Ved Ä utforske og integrere skyggeaspektene av vÄr personlighet, kan vi oppnÄ stÞrre helhet og balanse. Anima og Animus representerer, henholdsvis, det feminine aspektet i menn og det maskuline aspektet i kvinner, og tilbyr innsikt i hvordan vi relaterer oss til det motsatte kjÞnn, bÄde eksternt og internt. Det kan ogsÄ fortelle oss noe om hvilke krefter som styrer vÄre holdninger og verdier. En ubalanse mellom det maskuline og det feminine fÞrer nesten alltid til en form for symptom, rigiditet i personlighet eller ufleksibel livsfÞrsel. Det maskuline er opptatt av makt, status og selvstendighet, og problemet dukker opp i relasjoner. Fokus pÄ egen status kan underminere empati for andre, og man ender opp alene som kongen pÄ haugen, men man er der helt alene, og den stÞrste driveren i veldig mange sykdomsbilder er ensomhet. Hvis man har tippet over i det feminine, er man ofte nÊrt knyttet til andre, men kan oppleve seg av avhengig av denne tilknytningen. FÞlelsen av Ä stÄ trygt pÄ egne ben, stÄ opp for seg selv, sette tydelige grenser og ta valg basert pÄ fornuft og kalkulasjon kan bli en utfordringer. I den grad vi opplever noen av disse symptomene, kan det peke mot en manglende integrasjon og Anima og Animus, slik Jung forstÄr denne psykologiske symbolikken.


    Ved Ä integrere dybdepsykologiske praksiser i hverdagen, kan vi navigere livets utfordringer med stÞrre visdom og klarhet. Selv har jeg begynt Ä notere ned drÞmmer, og jeg mater drÞmmene inn i den kunstneriske AI generatoren som heter DALL-E. Den lager en illustrasjon av drÞmmene mine, og selv om den ikke nÞdvendigvis treffer spikeren pÄ hodet hver gang, vil ofte visualisering av egne drÞmmer gi meg nye assosiasjoner til nattens dypdykk, og sÄnn sett mener jeg at moderne teknologi kan fungere pÄ en positiv mÄte, ogsÄ med hensyn til en psykologisk tradisjon man absolutt ikke assosiere med moderne teknologi.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #492 - Ut i skogen og inn i deg selv

    #492 - Ut i skogen og inn i deg selv

    · SinnSyn

    De fleste episoder her pÄ Sinnsyn handler om Ä lodde dybden i den menneskelige syke. Denne episoden er ikke et unntak. Nok en gang skal vi tilstrebe Ä kaste nytt lys over menneskers indre liv og vise vei innover i den mÞrke skogen. Skogen spiller ogsÄ en rolle i dagens episode, bÄde som metafor pÄ det ubevisste sjelslivet, men ogsÄ i rent bokstavlig forstand hva angÄr menneskets forhold til naturen som en kilde til mental helse.


    For Ä se seg selv i et klarere lys, bÞr man vÊre i bevegelse. Klare tanker oppstÄr under den Äpne himmelen i naturlige omgivelser. Og det er ikke tilfeldig at Aristoteles tok med seg elever pÄ vandring for Ä lufte nye ideer og diskutere livets mysterier. Nietzsche skriver i Ecce Homo at man bÞr gÄ minst Ätte timer om dagen og aldri stole pÄ en tanke som oppstÄr nÄr man sitter stille innendÞrs.


    I dag tilbringer vi 21,5 av dÞgnets 24 timer innendÞrs, og vi sitter stille 62 prosent av dagen, ifÞlge helsedirektoratet. Det viser seg at folk som sitter i fengsel er mer i kontakt med naturen fordi de har krav pÄ en time om dagen, enn folk som ikke sitter i fengsel, sÄ vi er altsÄ mye inne og vi er mye i ro. For mye



    Hva gjÞr dette med den klare tanken, innsikten vi eventuelt har eller ikke har i oss selv, og vÄr mentale helse generelt sett? Det er blant spÞrsmÄlene som lÞftes i dagens episode, og jeg hÄper at du hÞrer pÄ denne episoden nÄr du gÄr eller beveger deg, gjerne i det fri. Velkommen til en ny episode her pÄ Sinnsyn.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #491 - Tenkning og overtenkning

    #491 - Tenkning og overtenkning

    · SinnSyn

    I Þstlige visdomstradisjoner, spesielt innenfor buddhismen og visse former for hinduisme, blir forholdet mellom tanker ("tanke") og tenkning ("tenkning") ofte forstÄtt pÄ en mÄte som skiller seg fra vestlige psykologiske forstÄelser. Rent grammatisk kan vi se at tanker er et substantiv, mens tenkning er et verb. Tanker er noe som oppstÄr i hodet, enten vi vil eller ikke, men grubling pÄ de tankene som oppstÄr regnes som en mer aktiv handling. I den Þstlige psykologien er det Ä tenke pÄ tanker, og spesielt grubling pÄ tanker, roten til mesteparten av menneskers lidelse. Jeg vil pÄstÄ at det ogsÄ utgjÞr over 90 % av problematikken til de menneskene jeg mÞter i lÞpet av en arbeidsdag pÄ poliklinikken. Hvorfor det er sÄ skadelig Ä tenke, blir hovedtema i dagens episode.

    Men fÞrst vil jeg redegjÞre litt mer rundt forskjellen pÄ en tanke og tenkning.


    Tanke (en enkeltstÄende tanke):

    En "tanke" refererer til en enkel ide, forestilling, eller mental representasjon som oppstÄr i sinnet.Tanker ses som flyktige og spontane. De kommer og gÄr og er ofte et produkt av hjernens naturlige aktivitet.I Þstlige tradisjoner anerkjennes det at tanker i seg selv er nÞytrale og ikke nÞdvendigvis problematiske.

    Tenkning (prosessen med Ă„ tenke):

    "Tenkning" refererer til den mentale prosessen hvor man engasjerer seg aktivt med tanker, utvikler dem, dveler ved dem, eller analyserer dem.Tenkning involverer ofte en bevisst eller ubevisst innsats for Ä utvide, manipulere, eller fastholde bestemte tanker.I Þstlige visdomstradisjoner kan denne prosessen med tenkning betraktes som en potensiell kilde til lidelse. Dette skyldes at tenkning kan fÞre til overidentifikasjon med tanker, noe som igjen kan skape tilknytning, misforstÄelse og fÞlelsesmessig ubalanse.

    Hvorfor Tenkning Kan FĂžre til Lidelse:

    Østlige tradisjoner som buddhismen lÊrer at mye av menneskelig lidelse (som angst, misnÞye og sinne) stammer fra mÄten vi tenker pÄ og tolker vÄre opplevelser.Vedvarende og uhemmet tenkning, spesielt av den grublende eller bekymringsfulle sorten, kan skape en syklus av mental og fÞlelsesmessig uro.Det er ogsÄ en tendens til Ä tro at vÄre tanker er en absolutt representasjon av virkeligheten, noe som kan lede til feiloppfatninger og lidelse.

    Østlig TilnÊrming til Tanker og Tenkning:

    Østlige visdomstradisjoner fremmer ofte praksiser som mindfulness og meditasjon, som er rettet mot Ä observere tanker uten Ä dÞmme dem eller bli fanget av dem.MÄlet er Ä utvikle en bevissthet om at tanker er forbigÄende og ikke en endelig refleksjon av hvem vi er eller hvordan virkeligheten nÞdvendigvis er.Ved Ä kultivere en slik distanse til vÄre tanker, og ved Ä redusere uhemmet tenkning, kan man oppnÄ stÞrre mental ro og frihet fra lidelse.

    Konklusjon:


    I Þstlige visdomstradisjoner er skillet mellom enkeltstÄende tanker og prosessen med tenkning viktig for Ä forstÄ og hÄndtere menneskelig lidelse. Mens tanker i seg selv er en naturlig og nÞytral del av menneskelig erfaring, kan uhensiktsmessig eller overdreven tenkning fÞre til psykologisk ubalanse og lidelse. Praksiser som meditasjon og mindfulness kan bidra til Ä skape en sunn distanse til vÄre tanker og redusere deres innflytelse pÄ vÄr fÞlelsesmessige tilstand. Det blir ogsÄ hovedtematikken i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #490 - Å tenke klart er en viktig ferdighet

    #490 - Å tenke klart er en viktig ferdighet

    · SinnSyn

    Det viser seg at de 26 stĂžrste bĂžrsene i verden pĂ„virkes av vĂŠr og fĂžreforhold. Hvordan kan det ha seg? Det er observert en ganske stabil sammenheng mellom sol og godt vĂŠre pĂ„ morgenen, og aktiviteten pĂ„ bĂžrsen i det samme omrĂ„det. Trolig er deler av sammenhengen som fĂžlger: Sol gjĂžr mennesker mer oppstemte og avstedkommer mer positive fĂžlelser, noe som igjen pĂ„virker mentaliteten og den menneskelige aktiviteten som ligger bak strĂžmmen av milliardene som beveger seg gjennom de store bĂžrsene. Poenget er egentlig at mennesker ofte styres mer av fĂžlelser enn vi liker Ă„ tro. 


    I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten Ă„ tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men sĂ„ vil jeg videre i kunsten Ă„ tenke med fokus pĂ„ alle tankefeilene vi mennesker gĂ„r i. 


    Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan vÊre mer eller mindre gode til Ä tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid trene opp, og dagens episode blir en ny mental treningsÞkt. Denne gangen skal vi se pÄ en rekke elementer som pÄvirker tenkningen vÄr pÄ en mÄte som skaper forvirring, mental svaksynthet og haltende kognitive prosesser. For Ä tenke godt bÞr vi kjenne til alle fallgruvene som forstyrrer tenkningen vÄr, og det blir tema i dagens episode. Velkommen skal du vÊre!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #489 - Tenke-hatter & vinterdepresjon

    #489 - Tenke-hatter & vinterdepresjon

    · SinnSyn

    Evnen til Ă„ tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. MĂ„ten vi tenker pĂ„ et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemĂžnster som forvalter informasjon pĂ„ en ganske bestemt og sedvanlig mĂ„te. MĂ„ten vi tenker pĂ„ er noe som gĂ„r av seg selv, og pĂ„ den mĂ„ten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemĂžnster som ikke alltid lĂžser vanskelige oppgaver pĂ„ den beste mĂ„ten. Evnen til Ă„ tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i fĂžlge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller ”lateral tenkning” som er en metode for problemlĂžsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsĂžker Ă„ sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien pĂ„ nye mĂ„ter. De Bono sine ideer kan ligne pĂ„ en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete Ăžvelser man kan gjĂžre for Ă„ bli mer kreativ og bedre pĂ„ Ă„ tenke klart. Det vil si at man trener pĂ„ Ă„ bruke hjernen pĂ„ nye mĂ„ter for Ă„ unngĂ„ Ă„ tenke i klisjeer. Lateral tenkning er altsĂ„ litt uortodokse strategier for finne kreative lĂžsninger som normalt sett ville bli ignorert av vanlig logikk.


    Jeg har vÊrt innom Edward de Bono tidligere her pÄ SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike mÄter Ä tenke pÄ?


    Akkurat som en god fotballspiller mÄ trene pÄ teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforstÄelse og sÄ videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for Ä bli en bedre tenker.


    Det er kanskje ikke sÄ vanlig Ä se pÄ tenkning som en ferdighet vi kan trene pÄ, men nÄr vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til Ä tenke, og noen som ikke er fullt sÄ habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe pÄ en fotballbane Ä gjÞre. Det er ikke sÄ farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjÞre. Men det Ä vÊre dÄrlig pÄ tenking kan fÄ store konsekvenser.


    Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til Ä tenke, men noen tenker kun pÄ en mÄte, noe som gjÞr dem gode pÄ akkurat denne tenkemÄten, mens andre mÄter Ä tenke pÄ er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener pÄ langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt pÄ et fotballag. En tenker som bare tenker pÄ en mÄte, fÄr like store problemer i livet som lang-skyteren fÄr i en faktisk fotballkamp.


    Med denne innledningen vil jeg Þnske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor mÄlet er Ä lÊre Ä tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til Ä tenke bredere og dypere pÄ et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mÞrke Ärstiden? Velkommen skal du vÊre!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #488 - Motivasjon 3.0

    #488 - Motivasjon 3.0

    · SinnSyn

    Hvordan skal vi tilbringe livene vÄre?

    Det er et stort spÞrsmÄl.

    La oss gjÞre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene vÄre?

    OK, det er fortsatt mye Ă„ vikle hodet rundt, selv om det gjĂžr det litt lettere.

    Men la oss fokusere enda mer pÄ dette.


    La oss forestille oss at livet er et spill. Å kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriĂžst. Det betyr bare at det vi gjĂžr innebĂŠrer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mĂ„l og forskjellige trofeer: KjĂŠrlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og sĂ„ videre.

    SÄ hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vÄrt akkurat nÄ?


    For Ä vÊre helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill».

    Vi bruker livet pÄ Ä spille dem.

    PÄ denne mÄten er det spillene vi vier livene vÄre til. SÄ egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss ogsÄ, sÄ rart det enn kan hÞres ut.

    Tross alt mĂ„ vi alle gjĂžre noe med livene vĂ„re. Vi har begrenset med tid og energi, men vi mĂ„ bruke dette pĂ„ noe. Vi mĂ„ "leke" noe. Vi har ikke noe valg. Selv om det er sofasurfing og smĂ„godt vi bruker dagene pĂ„, kan det fortsatt karakteriseres som et spill. Å slappe av pĂ„ sofaen med sĂžtsaker dreier segt om et spill hvor mĂ„let er nytelse. Det er bra Ă„ nyte livet, men hvis det er det eneste livsspillet vi engasjerer oss i, kan det fĂ„ ganske store og ubehagelige konsekvenser.


    Trikset, ser det ut til, ligger i Ä bestemme hvilke spill vi skal investere i og vie livet til. Vi vil alltid ha en del problemer i et vanlig liv, og livet gÄr liksom ut pÄ Ä lÞse problemer. Dermed er det viktig Ä konsentrere seg om problemer som er verdt Ä lÞse.


    Hvis du lykkes i et bestemt spill, fÄr du en viss type trofé. Hvis du ikke lykkes i spillet, fÄr du ikke et trofé - Enkelt og greit.

    Noen ganger er trofeet verdt innsatsen det tar Ä vinne. Du kan vinne en diskusjon, og trofeet er status og berÞmmelse, men kanskje du vinner over en god venn som nÄ misliker deg og fÞler seg underlegen. Det er ikke alltid at trofeene vi tilkjemper oss er verdt det. Derfor er det ogsÄ en interessant Þvelse Ä gjÞre i eget liv: Hva er trofeet jeg jager? Og er det verdt innsatsen?


    Noen ganger er det tilsynelatende ikke verdt det. Det ser ut til Ä vÊre noen tilfeller nÄr en person spiller et spill, investerer mye tid, energi, blod, svette og tÄrer for Ä vinne et bestemt spill. NÄr spillet er ferdig og de stÄr der med trofeet i hÄnden, tenker de: "Er det det? Er dette alt?»

    Kanskje en del spill lurer oss til Ä investere mye, men trofeet er ganske lite attraktiv nÄr det kommer til et stykke. Av den grunn kan det virke som om det er ganske viktig for oss Ä velge livssoill med omhu, og nettopp det er tematikken for dagens episode her pÄ SinnSyn.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #487 - Nissen er med pĂ„ lasset

    #487 - Nissen er med på lasset

    · SinnSyn

    Nissen pĂ„ lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rĂžmme fra en ondskapsfull nisse. SĂ„ han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gĂ„rden. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg pĂ„ flyttelasset (han kunne gjĂžre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prĂžver Ă„ flykte fra problemene sine, men ikke klarer det.


    I psykologi tenker man pÄ lignende vis at man ikke kan rÞmme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men sÄ lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen.


    I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstÄr nissen som er med pÄ lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs fÞlelser og psykiske forsvarsmekanismer.


    Velkommen til en ny episode av SinnSyn!


    Avslutning

    Takk for fÞlge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en sÄkalt moden forsvarsmekanisme.

    Personer som hovedsakelig hÄndterer livets utfordringer pÄ en moden mÄte, vil ogsÄ ha evnen til Ä kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger pÄ en konstruktiv mÄte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er fÞlelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke Þdelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter Ä dukke opp i en voldsom eksplosjon pÄ grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kÞ utenfor et utested eller i kassa pÄ Rema. Denne typen sinne blir derimot hÄndtert pÄ en mÄte som virker styrkende og positivt pÄ personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende fÞlelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en fÞlelse som kan brukes for Ä skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne vÊre en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.


    Det innvendes at dette ogsÄ hÞres ut som en mÄte Ä tilpasse seg pÄ, altsÄ ikke vÊre autentisk og oppriktig med egne fÞlelser, men snarere maskere fÞlelsen i en mer produktiv aktivitet.


    Jeg mener imidlertid at vÄrt ubevisste liv bebor en rekke drivkrefter som kan drifte vÄre smÄ og store livsprosjekter.


    Jeg synes kanskje det ligner energiforvaltning i fysisk forstand. Man kan ikke lade telefonen sin i en foss. For Ä bruke energien i fossefallet mÄ man omforme den til strÞm, og fÞrst da kan den gi smarttelefonen nÞdvendig energi. Jeg tror at vi pÄ samme mÄte er et slags lokalt «Norges energi» i oss selv hvor vi mÄ fÄ tilgang pÄ drivkreftene, men omforme energien slik at den bli brukbar til det formÄlet vi investerer i.


    Og det var kanskje en del av hovedpoenget i dagens episode. Jeg var innom psykisk forsvar, nissen som er med pÄ lasset og forholdet mellom fornuft og fÞlelser. Takk for fÞlge og velkommen tilbake i neste episode!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #486 - StĂ„ opp og rydd opp!

    #486 - Stå opp og rydd opp!

    · SinnSyn

    Mennesket bestĂ„r av en ulĂžselig forbindelse mellom kropp og psyke. Vi er dessuten sosialt konstruert pĂ„ den mĂ„ten at vi ”blir oss selv” i mĂžte med andre mennesker. I tillegg formes vi i tett kontakt med den kulturen og det sosioĂžkonomiske systemet vi fĂždes inn i. Med andre ord blir vi mennesker som fĂžlge av vĂ„re evolusjonsmessige tilpasninger, biologiske disposisjoner, evne til Ă„ integrere og tolke informasjon, tilknytning til omsorgspersoner, samfunnets kulturelle klima og samfunnets kollektive organisasjonsstrukturer og sannsynligvis mye mer. Det er ingen overdrivelse Ă„ si at vi er resultatet av en kompleks utviklingslinje.


    NĂ„r mennesket Ăžnsker Ă„ utvikle seg selv, er det derfor vanskelig Ă„ vite hvor man skal ha sitt fokus. Dersom man Ăžnsker en generell utvikling mot mer energi, overskudd og balanse, holder det ikke Ă„ konsentrere seg om kun Ă©n utviklingspraksis. Forskning viser at en konstruktiv og selvutviklende bevegelse hos mennesket handler om Ă„ utĂžve flere ulike selvutviklingspraksiser pĂ„ en gang. I denne episoden forsĂžker jeg Ă„ understĂžtte denne pĂ„standen, samt peke pĂ„ et knippe ulike strategier som til sammen kan representere et solid utgangspunkt for personlig vekst. 

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #485 - Integrering av vĂ„re skyggesider

    #485 - Integrering av våre skyggesider

    · SinnSyn

    Konseptet «Holding the Tension of the Opposites» er sentralt i Carl Gustav Jungs dybdepsykologi og representerer en grunnleggende prosess i individuasjon, det vil si prosessen der et individ utvikler sitt autentiske selv. Dette konseptet innebĂŠrer evnen til Ă„ tĂ„le, holde og integrere motstridende fĂžlelser, ideer eller impulser uten Ă„ nĂždvendigvis handle umiddelbart for Ă„ lĂžse konflikten. I jungiansk forstand er dette en sentral mekanisme i arbeidet med Ă„ integrere vĂ„r «skygge» – de delene av oss selv som vi undertrykker eller fornekter.


    Skyggen representerer aspekter av personligheten som er i konflikt med vĂ„rt bevisste selvbilde og som derfor forblir ubevisste. Å «holde spenningen mellom motsetninger» krever at vi erkjenner og mĂžter disse undertrykte aspektene uten Ă„ reagere impulsivt. I stedet for Ă„ projisere vĂ„r skygge pĂ„ andre eller forsĂžke Ă„ unngĂ„ den, lĂŠrer vi Ă„ romme de motstridende fĂžlelsene og kreftene i oss selv. Dette arbeidet er krevende, men gir dyp innsikt og psykologisk vekst.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #484 - Det er viktig Ă„ vĂŠre sint, men ikke aggressiv

    #484 - Det er viktig å være sint, men ikke aggressiv

    · SinnSyn

    Sinne er en viktig fĂžlelse. Sinne forteller oss noe om egne grenser, og disse grensene mĂ„ vi formidle til andre. Hvis ikke vi tegner tydelig opp egne grenser, blir relasjonene vĂ„re uklare og potensielt sett smertefulle. Uten tydelighet pĂ„ egne grenser fra begge parter, blir det umulig Ă„ vĂŠre seg selv med senkede skuldre - sammen med andre. Derfor er sinne en fĂžlelse som er helt nĂždvendig for Ă„ lage gode fellesskap, men det er ikke alltid slik vi tenker om sinne. 


    Ofte assosierer vi sinne med vold og utagering, og her gjemmer det seg muligens en gedigen misforstĂ„else: Sinne er en fĂžlelse, men aggresjon er en handling. Vi kan ikke velge vĂ„re fĂžlelser, men vi kan velge vĂ„re handlinger. FĂžlelser bĂžr ikke vĂŠre forbudte eller uakseptable, da de er viktige signaler vi mĂ„ konsultere i mĂžte med livet, men utagerende oppfĂžrsel mĂ„ vi tilstrebe Ă„ dempe da det er Ăždeleggende for vĂ„re relasjoner og fellesskapet. 

    Barn mĂ„ lĂŠre Ă„ skille mellom det de fĂžler og det de gjĂžr, men ogsĂ„ voksne kan trenge litt sorteringshjelp. Sinne er en fĂžlelse, mens aggresjon er en handling. Vi vil ikke at barn skal utagere, bite, klype eller lugge, men vi vil at de skal ha fĂžlelser. Her er det en viktig distinksjon vi mĂ„ ha med oss i mĂžte med barn og barneoppdragelse. 


    Vi veksler ofte mellom skam, som holder fĂžlelsen tilbake (jeg er ikke sint!) og selvpromoterende skamlĂžshet (jeg gir blaffen i alle andre). FĂ„ fĂžlelser skaper like sterk ambivalens i oss som sinne; det er som om vi drives til ytterpunktene og ikke helt finner ut hva vi skal gjĂžre med sinnet nĂ„r det river og sliter i oss. 


    Hvis vi ikke lytter til fĂžlelsen av sinne nĂ„r noen trĂ„kker over vĂ„re grenser, men aviser fĂžlelsen totalt, blir vi ofte stĂ„ende tilbake med en sterk fĂžlelse av avmakt og likegyldighet. Å vĂŠre sint er Ă„ bry seg, bĂ„de om seg selv og ikke minst relasjonen til den andre. 


    Vi kan alltid velge Ă„ ikke vĂŠre verbalt eller fysisk voldelige, men vi kan ikke velge bort det som automatisk skjer i kroppen nĂ„r vi blir sinte. Hvis vi tror det, blir fĂžlelseslivet vĂ„rt fort skamfullt – og noe vi holder skjult. 


    Vi er redd for sinne fordi vi tror det gjĂžr oss aggressive. Paradoksalt nok er det ofte motsatt. NĂ„r vi aksepterer at fĂžlelsene finnes i oss, selv om vi ikke liker dem, slipper vi Ă„ la oss diktere av dem. 


    Hvis vi unnviker alle vonde fĂžlelser, vil den emosjonelle menyen vĂ„r bli smal og unyansert. Det er kun noen fĂžlelser som er «lovlige» Ă„ ha og bare visse handlinger som er aksepterte. Uten Ă„ tenke oss sĂŠrlig om tyr vi til det vi har lĂŠrt er greit. Dette skriver Cecilie Benneche i en artikkel pĂ„ psykologisk.no. 

    Videre skriver hun at vi kan dekke over sinnet med smil eller grĂ„t, vi kan opptre omsorgsfullt, avlede med humor eller ta oss en lĂžpetur for Ă„ fĂ„ ut litt damp. Og sĂ„ kan vi paradoksalt nok dekke over sinnet ved Ă„ utagere med verbal eller fysisk vold. Dette er forvirrende: Vi tror sinne og voldelig utagering er en og samme ting, og skjĂžnner ikke at utageringen bare fjerner oss fra fĂžlelsen vĂ„r. 


    Aggresjon er lett Ă„ ty til fordi det er et sprĂ„k alle forstĂ„r. Og det er sĂ„ effektivt at det er spesielt velegnet som dekkoperasjon for alle andre fĂžlelser. I noen familier er sinne den eneste fĂžlelsen som er akseptert, og da vil uttrykket bli aggressivt selv om man egentlig er trist eller skamfull. Alle fĂžlelser tolkes som sinne – og lĂžses med vold eller verbale ydmykelser. Det er et svĂŠrt uheldig miljĂž Ă„ vokse opp i.


    Det er mye Ä si om sinne versus aggresjon, noe sm ogsÄ er hovedtema i dagens episode her pÄ SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #483 - Sykt perfekt

    #483 - Sykt perfekt

    · SinnSyn

    Vi kan forutse fremtiden og forbered oss pĂ„ mulige utfordringer pĂ„ bakgrunn av ting vi har opplevd tidligere. Vi har tilgang til bĂ„de fortid og fremtid, og det har en Ă„penbar overlevelsesverdi. Imidlertid kan denne fordelen bli en hemsko for oss mennesker, og det skjer nĂ„r vi setter oss fast i fortiden eller lever anspent i nĂ„tiden fordi vi frykter utsikten mot fremtiden. Mange mennesker bruker mye av livet pĂ„ Ă„ grue seg til situasjoner som aldri inntreffer, eller katastrofer som aldri skjer. Andre angrer pĂ„ ting de har gjort tidligere i livet, og istedenfor Ă„ forsone seg med fortiden, lever de med massiv selvkritikk og skyldfĂžlelse i Ă„revis. Med andre ord kan fortid og fremtid forstyrrer livet vĂ„rt her og nĂ„, og det blir tema i dages episode. 


    Jeg skal ogsĂ„ ha litt fokus pĂ„ sĂ„kalt flink-pike-syndrom. Det synes Ă„ vĂŠre en mentalitet som ogsĂ„ forstyrrer vĂ„r mulighet til Ă„ leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjĂžr at mennesker aldri fĂžler seg gode nok. Man skal prestere pĂ„ alle omrĂ„der i livet, og gjerne pĂ„ en plettfri mĂ„te. Livet blir en kamp om Ă„ vĂŠre gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for Ă„ ikke strekke til eller prestere under den skyhĂžye standarden vi har fĂ„tt servert av perfeksjonssamfunnet. 


    De som sliter med alt for Ăžye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver 


    ‱ Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av Ă„ utfĂžre sine oppgaver pĂ„ en god mĂ„te, og imĂžtekomme andres forventninger.

    ‱ Man anstrenger seg hardt for Ă„ fremstĂ„ som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for Ă„ akseptere at de ikke alltid kan fĂ„ til ting, eller Ă„ mestre alt.

    ‱ Hverdagen er svĂŠrt travel, fylt med mĂžter og avtaler og gjĂžremĂ„l. Man forsĂžker Ă„ rekke alt, og gjĂžre alle fornĂžyde. Vanskelig for Ă„ prioritere eller velge bort gjĂžremĂ„l og oppgaver.

    ‱ Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for Ă„ sette grenser og si nei til andre.

    ‱ Vanskelig for Ă„ slappe av, eller Ă„ vĂŠre uvirksom. Sterk trang til hele tiden Ă„ bruke tiden pĂ„ noe konkret.

    ‱ Man anstrenger seg for alltid Ă„ fremstĂ„ som positiv, hjelpsom og i godt humĂžr. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative’ fĂžlelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med Ă„ uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer.

     

    Vanlige fÞlelsesmessige kjennetegn pÄ flink pike-syndrom er:

    ‱ Problemer med Ă„ hĂ„ndtere nederlag og skuffelse pĂ„ en sunn mĂ„te. Ender opp med Ă„ kritisere seg selv og miste selvtilliten nĂ„r ting ikke gĂ„r som planlagt. Ofte rammet av dĂ„rlig samvittighet.

    ‱ Man er plaget av uro, rastlĂžshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnĂžye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forĂ„rsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.

    Da har jeg satt scenen for dagens episode her pÄ SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du vÊre!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #482 - Nuet

    #482 - Nuet

    · SinnSyn

    ”Jeg kan ikke leve med meg selv
”


    Denne setningen ble et viktig vendepunkt for den spirituelle veilederen Eckhart Tolle. I en tilstand av dyp fortvilelse, etter en vanskelig oppvekst og flere Ă„r med depresjon og fĂžlelsesmessig ubehag, begynte han Ă„ nĂŠrme seg selvmordet. ”Jeg kan ikke leve med meg selv
” var setningen som langsomt ble et slags mantra i Tolles trĂžsteslĂžse sinnelag. Men heldigvis oppdaget han at det var noe merkelig med denne setningen. Det var som om ”Jeg” og ”Meg” fremsto som to forskjellige personligheter eller instanser i hans indre liv. Hvem er denne ”Jeg” som ikke orker og leve meg ”Meg”, ble et spĂžrsmĂ„l som Tolle brukte mye tid pĂ„. Er jeg to personer? NĂ„r jeg ikke orker Ă„ leve mer pĂ„ grunn av all min smerte, hvem er det jeg egentlig vil ta livet av? Slike gĂ„tefulle spekulasjoner ble Eckhart Tolle sin redning. Det ble ogsĂ„ inngangsporten til en dyp innsikt som endret hele hans liv.

    Til ettertanke


    Hva var det egentlig Eckhart Tolle innsĂ„? Hva Ă„penbarte seg i setningen som dukket opp i hans fortvilte sinnelag? «Jeg kan ikke leve med meg selv «.

    Hvem er hvem av ”jeg” og ”meg”
?!


    NĂ„r vi er fanget av vĂ„re tanker og fĂžlelser, blir vi bundet til livet pĂ„ en anstrengende mĂ„te. Eckhart Tolle oppdaget at det var sitt eget Ego han ikke orket Ă„ leve med. Han ville pĂ„ sett og vis ta livet av sine negative tankemĂžnstre, men da er ikke selvmordet en god lĂžsning. Veien ut av lidelsen handlet om Ă„ skifte fokus. Det handlet om Ă„ lĂžsrive seg fra sin sammenfiltrede identitet med tanker og fĂžlelser, og finne indre ro i en stĂžrre eller dypere (selv)bevissthet.


    I dagens episode snakker jeg om evnen til metakognitiv bevissthet - altsÄ evnen til Ä kaste et observerende blikk pÄ sine egne mentale prosesser. Hvis ikke du evner Ä se ditt eget sinn (SinnSyn), sliter du med den dunkleste formen for svaksynthet - Man blir «psykisk svaksynt».


    Hvis du etter dagens episode lar deg inspirere av mulighetene for en litt stĂžrre «avstand» til deg selv, og et liv som i stĂžrre grad er fritatt fra Egoets anstrengende innflytelse, anbefaler jeg deg selvfĂžlgelig Ă„ laste ned SinnSyn-appen - Mitt mentale treningsstudio - hvor du finner en rekke praktiske Ăžvelser, meditative programmer og andre psykologiske teknikker og tips for trene mentale muskler og ble mer mentalt fri og fleksibel. Appen er gratis Ă„ laste ned. Du kan bruke den uten Ă„ abonnere, men hvis du abonnerer, fĂ„r du tilgang til masse ekstramaterialet og due er med pĂ„ Ă„ stĂžtte dette prosjektet, som dypest sett handler om Ă„ spre kunnskap og interesse for menneskets mentale liv til sĂ„ mange som mulig.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Visa fler