Avsnitt
-
I løpet av natten til 30. april forlater svenskekongen og hans soldater Christiania, mens de norske soldatene rykker inn fra Lysaker – der de hadde ligget og ventet. Alt tyder på at kongen fryktet et angrep av de dansk-norske fra tre kanter.
Det må nevnes at da svenskene rykket ut av Christiania, ville kongen være med i baktroppen, siden han fryktet at general Lützows tropper kunne komme til å angripe. Han måtte faktisk "lures" av sine generaler til å gå i fronten mot Sverige. -
Da har vi nå kommet til nest siste program i vår serie om da den svenske kong Karl den 12. Vi har hørt om da 600 karolinske dragoner kom til Ravnsborg gård og hvordan de forsøkte et sjokk-angrep gjennom Asker og mot Gjellebekk skanser. Og vi har hørt om hvordan de ble slått tilbake. Mange av soldatene skrev hjem, noe som ofte er ganske så forferdelig lesing.
-
Saknas det avsnitt?
-
På den ene siden av bukta ssom gikk inn der Sandvika er i dag, lå gården Jong og på den andre lå en gård på Hamang. Kollen der graven på Østre Jong ble funnet stod som et landemerke over stranden like under. Det ble funnet en 55 cm lang og 30 cm bred steinblokk med fotsålefigurer. Steinen lå i kulturlaget med figurene vendt ned, og den var dekket av jord og torv. Helleristningen besto av to parallelle fotsåler!
-
Det er kanskje rundt 3 000 år siden det satt en person (trolig en mann) og banket inn en helleristning av en båt ganske lik dem vi har sett tidligere. Men denne båten ser ut til å ha et ror til å styre med og en åre til å ro med. Det har vi aldri sett før på slike tidlige helleristninger, forteller arkeolog Ola Rønne. I følge arkeolog Ola Rønne kan dette være rodde båter som var de første som førte til utviklingen av vikingskipene.
-
I denne episoden av vår serie om hvordan det var i Asker og Bærum for 2 000 år siden skal vi nå se nærmere på bygdeborgene. I Asker har vi to på Skaugumåsen og en i motsatt ende av Semsvannet. I bærum er det flere rundt i området ved Kolsåstoppen.
-
Angrepene mot Gjellebekk skanse mislyktes for de svenske dragonene. Først ville Karl XII ta Akershus festning. Deretter ville han gi den norske hæren ved Gjellebekk så mye juling at de ga opp sitt forsvar. Da ville han ha de norske myndigheter – Slottsloven – i sin hule hånd og fri Kongevei opp til sølvgruvene på Kongsberg. Men som vi hørte i forrige program gikk ikke noe av denne planen som han hadde planlagt.
-
Hvis du vil forflytte deg selv eller varer du vil selge fra Asker og vestover, har du en eller flere utfordringer: Det er Skaugumåsen, Grosetkollen, Bergsåsen, Hagahogget og Furuåsen. Men så har vi kleivene i mellom, som gjør det mulig å forsere. Bakkene opp kleivene til Vestmarka er likevel bratte. Hestene slet nok oppover der.
-
Den dype snøen skapte problemer for svenskene. Deres angrepstaktikk var å bre seg ut på linje, men den dype snøen førte til at de ikke fikk plass til å ride mer enn to og to. Dessuten ble de skutt på flere ganger på vei gjennom Asker. Historien forteller at det er litt usikkert hvor mange som 23. mars dro videre mot Gjellebekk for å rekognosere. Noen skriver at den svenske sjef for dragonene – oberst Dietrich Johan Lövenstierna – sendte først av gårde 100, og holdt resten tilbake på Ravnsborg. Andre – og det var nordmennene på Gjellebekk – mener det var rundt 500 dragoner som kom.
-
Hadde Askerbøringene salt til maten? Spørsmålet er relevant, for trolig mer enn tusen år tilbake i tid og kanskje tidligere, begynte de produksjon av salt fra Oslofjorden. Vi har ingen konkrete opplysninger om når de begynte å produsere salt i Norge, men det er lite sannsynlig at starten ligger svært mange hundre år etter England og andre områder langs Nordsjøen. Vi kan bare gjette at det skjedde for ca. 2000 år siden så lenge det ikke er utført arkeologiske undersøkelser. 1000 år senere er det mange kilder som viser at saltproduksjon er en vel etablert virksomhet.
-
Mandag den 23. mars 1716 ankom et sted mellom 500 og 600 svenske dragoner fra Karl XIIs angrepshær til Ravnsborg skysstasjon og gjestgiveri. Fire dager i forveien hadde den norske hær med rundt 5.200 soldater passert med kurs for Gjellebekk i Lier. Der skulle de sette en stopper for den svenske framrykningen. I denne programserien skal vi følge hakk i hæl på de svenske angrepsstyrker og se hva som skjedde videre.
-
Ingen gleder seg mer til juleverksted enn oss! Vi lar dorullnisser ligge, men konsentrerer oss mer om julemat og julevin. Hvordan årets julevin sto til julematen, får du vite her.
-
Denne gangen har vi vært på vinsmaking ute i Skagerrak. Og vi det er Knut Jeppsson og Carl-Erik Christoffersen. Her fikk vi smake fem viner - to hvite og tre røde:
Stags Leap Karia 2018
fra Napa Valley i California.
Louis Jadot Meursault Blagny Premier Cru 2018
fra Bourgogne i Frankrike.
Montevetrano Rosso Colli di Salerno IGT 2017
fra det sørlige Italia.
Nicolas Catena Zapata 2011
fra Mendoza i Argentina.
Dal Forno Valpolicella Superiore 2013
fra Valpolicella i Italia. -
I vår gjennomgang av ulike lands druer har vi i dag kommet til Spania. For første gang i denne serien har vi også tatt med en hvitvin. Selv om de fleste på denne årstiden finner fram de kraftige og tunge røde viner, kan det absolutt være grunner til å tenke "utenfor boksen".
-
I tidligere podcaster har vi snakket om franske druer. I dag var planen vår dra til nabolandet Italia. Denne gangen har vi smakt på Sangiovese, Barbera og Nebbiolo.
-
Nå kommer november-slippet på Vinmonopolet. Vi har testet enda flere av de nye vinene!
-
Vi har tidligere snakket om druer. Den gang var det druer som laget gode viner til viltmiddager.
I forrige podcast snakket vi om viner fra blant annet Bordeaux-området, og når vi snakker om røde Bordeaux-viner, snakker vi stort sett om tre druer. Her får du en liten presentasjon av dem. -
Nå nærmer det seg novemberslippet til Vinmonopolet – som kommer 3. november – og det har vært mange viner å smake seg gjennom.
Som alle som kjenner oss har lagt merke til, pleier vi å holde oss innenfor et prisleie som folk flest kan oppleve som interessant, de siste dagene har vi også fått tak i viner som de som har for mye penger kan oppleve som interessante. -
Noen mener denne enkle retten har sitt opphav i det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket av dansk. Ettersom det var lite gås i Norge, var det naturlig å bytte ut and med fårekjøtt. Men hva drikker vi til får-i-kål? Velg hvitvin sier ekspertene!
-
Om Syrah-druen kommer opprinnelig fra den nordlige Rhône-dalen, eller om den kommer fra byen Shiraz i Iran, ja derom strides de lærde. I hvertfall har druen eksistert begge steder i lange tider. Det som alle er enige om er at syrah-druen er et godt utgangspunkt for viner du kan bruke til flotte viltmiddager! I denne podcasten har vi spurt Bentine Lassen, som jobber med både druer og viner, om hvorfor.
-
Joda, det nærmer seg høsten og ikke minst jakt-tid for mange. Da kan det være interessant å se seg om etter røde viner. Vi har sett (og smakt) nærmere på ulike nyheter i rødt som har kommet på Vinmonopolet i disse dager. Det er viner fra Toscana og Campania i Italia, det er Rioja og Priorat i Spania og det er en dessertvin fra Pfalz i Tyskland. Altså her er det viner for enhver smak.
- Visa fler