Avsnitt
-
I denne episoden av UDI sin podkast «UDI-innsikt», skal UDI-direktÞr Snorre SÊther snakke litt om utviklingen i asylankomstene til EU og Norge.
I tillegg forkalrer han hva EUs nye asyl- og migrasjonspakt er, og hvordan den vil kunne pĂ„virke europeisk samarbeid â og norsk asylpolitikk i praksis.
-
En ny episode i serien, hvem gjĂžr hva i utlendingsforvaltningen er klar. I denne episoden er det Politiets utlendingsenhet (PU) vi skal bli litt bedre kjent med.
PU er en del av politiet og spiller en viktig rolle nÄr folk sÞker asyl, blir registrert, eller i saker om retur.
Ta en lytt pÄ podkasten, sÄ kan du fÄ vite mer om hvordan de jobber, eller hvorfor jobben deres kan vÊre bÄde komplisert og krevende.
-
Saknas det avsnitt?
-
Vil du jobbe med kommunikasjon i et av Norges mest spennende kommunikasjonsmiljĂžer â lĂžp og sĂžk?
Kommunikasjon og samfunnsdialog, i UDI, er i ferd med Ă„ etablere en ny ledergruppe for kommunikasjon.
Kommunikasjonsavdelingen har nylig gjennomgÄtt en omfattende omorganisering, og vi er pÄ jakt etter tre seksjonsledere til vÄre tre nye seksjoner. Du fÄr en unik mulighet til Ä vÊre med pÄ Ä forme en ny ledergruppe og en ny seksjon i en organisasjon med et viktig samfunnsoppdrag.
I denne podkasten forteller kommunikasjonsdirektÞr Kristian Stakset-Gundersen mer om stillingene, om UDI og ikke minst om hvem vi hÄper Þnsker Ä bli en del av oss.
-
Hvem gjĂžr hva i utlendingsforvaltningen? UNE, UDI, PU, IMDi â for mange blir dette bare mange bare en to-tre-fire bokstavers forkorting for hvem vi er.
Vi forsÞker i denne podkasten, og ett par til i lÞpet av vÄren Ä forsÞke Ä rydde litt opp og forklare hvem UDI er, UNE, IMDi og PU, sÄ at et komplisert felt kan bli mer forstÄelig.
I denne episoden har Vibeke Schjem snakke med avdelingsdirektĂžr for fagavdelingen i Utlendingsnemda UNE, Ketil Larsen.
-
UDI har ansvar for at alle som sÞker om beskyttelse i Norge, har et sted Ä bo. Vi har ansvaret for Ä skaffe de som kommer tak over hodet.I denne podkasten skal vi forsÞke Ä vise utfordringene UDI har nÄr det mÄ opprettes asylmottak veldig raskt - hvilke utfordringer de som skal drive asylmottakene stÄr i, og ikke minst hvilke utfordringer en liten kommune stÄr i og ikke har som driver asylmottakene for UDI- nÄr det kommer store ankomster.
-
Kan vi friste deg til Ă„ sĂžke deg te det stĂžrste offentlige digitaliseringsprosjektet i de neste seks Ă„rene? Ja, Modulf, Modernisert utlendingsforvaltning, trenger enda flere dyktige medarbeidere.
NĂ„ sĂžker ModUlf etter testledere, prosessdrivere, avtaleforvalter for personvern, og mange andre spennende stillinger â sĂ„ lĂžp og sĂžk.
-
NĂ„ skal Modulf, som stĂ„r for Modernisert utlendingsforvaltning, ansette til et av de stĂžrste offentlige digitaliseringsprosjektene i landet de kommende Ă„rene.âŻ
De neste seks Ă„rene skal UDI utvikle helt nye IT-systemer. Dette skal Ăžke sikkerheten og gi en mer effektiv saksbehandling.
I denne utlysningen sÄ jakt etter to nye lÞsningsarkitekter og en virksomhetsarkitekt til dette digitaliseringsprosjektet. SÄ lÞp og sÞk!
-
De som kommer til Norge og sÞker om beskyttelse, som ikke er omfatta av midlertidig kollektiv beskyttelse, mÄ gjennom et asylintervju i UDI.
Asylintervjuet er en av de viktigste dagene i livet til en asylsÞker. Det personen forteller i intervjuet er, med pÄ Ä avgjÞre om hen fÄr bli i Norge, eller mÄ reise hjem igjen. Ofte er det hen forteller i asylintervjuet den eneste informasjonen vi har nÄr vi skal vurdere sÞknaden om beskyttelse.
Hvordan legger vi til rette for at asylsÞkeren skal fÄ fortalt historien sin? Hvilke teknikker bruker vi for Ä bidra til at vi fÄr pÄlitelig informasjon? Og kan vi egentlig finne ut om personen snakker sant?
I dagens podkast skal vi snakk med Linn Krane, som har fagansvaret for asylintervjuene i UDI.
-
Hvordan gÄr det egentlig med innvandringen og integreringen i Norge? En del av debatten preges av forenklinger, misforstÄelser og feilinformasjon. Hva tror folk flest? Og hva er sant og ikke sant? Bli med nÄr Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) rydder i de vanligste pÄstandene og legger fakta pÄ bordet.
Deltakere her var Snorre SĂŠther, direktĂžr i UDI, Libe Rieber-Mohn, direktĂžr IMDi og UDIs kommunikasjonsdirektĂžr Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, ledet seansen.
-
Verden har blitt mer uforutsigbar. Krigene i Ukraina og MidtĂžsten har skapt store flyktningstrĂžmmer. Kriminalitet over landegrenser gjĂžr at det blir stadig viktigere Ă„ vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. I tillegg vet vi at autoritĂŠre stater bruker migrasjon som et verktĂžy for Ă„ destabilisere og skape kaos.
Hvordan sikrer vi at vi har kontroll pÄ hvem det er som kommer til Norge? Og hva gjÞr vi for Ä hindre at utenlandske aktÞrer truer norske interesser?
I denne panelsamtalen deltok direktĂžr i UDI Snorre SĂŠther, Inga Bejer Engh, assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Cathrine Talleraas, seniorforsker ved Chr. Michelsen Institutt. Samtalen ble ledet av UDIs kommunikasjonsdirektĂžr Kristian Nicolai Stakset-Gundersen.
-
Mange syrere har opp gjennom de siste 13 Ă„rene flyktet fra Syria og sĂžkt om beskyttelse i andre land, og mange har kommet til Norge for Ă„ sĂžke om beskyttelse.
I november 2024 sÄ samla flere opprÞrsgruppa i Syria seg, og i begynnelsen av desember sÄ falt Assad-regimet, og syrere fikk nytt hÄp.
9.desember, dagen etter det brutale regimet sitt fall, sÄ satt UDI behandlingen av asylsÞknader fra syrere pÄ vent. SÄ etter litt over ett halvt Är, sÄ satte Justis- og beredskapsdepartementet disse sakene formelt i bero.
I denne podkasten snakker Vibeke Schjem med fagleder i Beskyttelse i UDI, og her skal de forsÞke Ä forklare hvorfor sakene ble satt pÄ vent, og hva det innebÊrer at disse sakene er formelt satt i bero.
-
Aldri fĂžr har sĂ„ mange fĂ„tt hjelp av Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjĂžnnslemlestelse, som i 2024 â kompetanseteamet hadde over 1400 saker.
Det nÊrmer seg sommer og sommerferien, og dette er en tid hvor mange reiser til utlandet. Dessverre sÄ opplever noen barn, ungdommer og voksne opplever Ä bli tatt med til utlandet mot sin vilje eller at de ikke fÄr reise tilbake til Norge, nÄr ferien er over. For noen innebÊrer utenlandsreisen en risiko for tvangsekteskap, Êresrelatert vold eller kjÞnnslemlestelse.
I denne podkasten snakker Vibeke Schjem med Cathrin Clark fra UDI, som er den del av kompetanseteamet, for Ä fÄ gi oss bedre innsikt i det arbeidet dette teamet gjÞr.
-
I vÄr nye podkast snakker vi med forsker og prosjektleder Vilde Hernes fra Norsk institutt for by- og regionsforskningsinstituttet NIBR, om Ukraina - blant om hvorfor ukrainere velger Norge, hva ukrainere tenker om Ä returnere til Ukraina nÄr krigen eventuelt er over.
Siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, har nesten 90 000 ukrainere har fÄtt kollektiv beskyttelse i Norge, som tilsvarer ca 1.5 prosent av den norske befolkningen.
USA har satt i gang en fredsprosess i Ukraina, med forhandlinger med Russland. Mange eksperter er usikker pÄ om forhandlingene vil fÞre til en fredsavtale, og derfor er fremtiden til Ukraina fremdeles usikker.
-
Etter 13 Är med krig og terror, fikk det syriske folk nytt hÄp da det brutale Assad-regimet falt i desember 2024. Det er nÄ knyttet mye spenning til hvordan det nye Syria vil bli.
Mange syrere har sÞkt om beskyttelse i Norge, opp gjennom Ärene og fremdeles i 2025. NÄ har UDI satt behandlinga av sÞknader om beskyttelse fra syrere pÄ vent. PÄ grunn av at situasjonen i Syria fremdeles er usikker.
Vi har snakket med professor ved Universitetet i Oslo, forsker ved PRIO, Hilde Henriksen Waage om Syria - hva skjer nÄ?
-
I slutten av september 2024 strammet regjeringen inn, pÄ ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Reglene ble endret, slik at de som sÞker om beskyttelse, som hovedregel, ikke er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse hvis ditt siste faste bosted var i et omrÄde i Ukraina som norske myndigheter vurderer som trygt.
Da UDI gjorde den fÞrste vurderingen var det seks omrÄder/fylker som vi ansÄ som trygge. NÄ har UDI har nÄ gjort nye vurderinger av sikkerheten i Ukraina, og fra 13. januar 2025 ble ytterligere syv omrÄder betegnet som trygge.
I denne podkasten forklarer fagleder i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, hvordan UDI jobber med dette â svarer pĂ„ vanskelige spĂžrsmĂ„l, for eksempel hvordan vi kan kalle omrĂ„der i et land i krig for trygge.
-
Juni 2024 fikk vi ny direktÞr, Snorre SÊther tok over direktÞrjobben etter mangeÄrig direktÞr Frode Forfang. Han kom til oss fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor han hadde jobbet i nesten elleve Är. Men for mange i UDI var ikke den nye direktÞren et helt ukjent fjes, han var jo fÞr departements-jobben en UDIst i hele ti Är.
Sitt fÞrste halvÄr har han gÄtt opp og ned trapper i vÄre lokaler pÄ Valle i Oslo og reist til inn- og utland i mÞter som omhandler feltet vÄrt. Det har vÊrt en hektisk hÞst, og Snorre er pÄ vei inn i en like hektisk vÄr.
Vil du hĂžre mer om hvordan det fĂžrste halvĂ„ret har vĂŠrt for vĂ„r nye direktĂžr, hĂžre mer om hvilke utfordringer Norge, og andre europeiske land, stĂ„r foran nĂ„r det kommer til migrasjon â da er det bare Ă„ kjĂžr i gang og hĂžr pĂ„ podkasten vĂ„r.
-
UDI og hele utlendingsforvaltningen (UDI, UNE, Politiet og UD) har gjennom statsbudsjettet for 2025 fÄtt fÞrste pott med penger for Ä starte prosjektet Modulf (Modernisering av utlendingsforvaltningen) for Ä skifte ut og modernisere IT-systemene sine.
NĂ„ skal det ansettes til et av de stĂžrste og viktigste digitaliseringsprosjektene i det offentlige, ModUlf trenger dyktige folk. LĂŠr mer om Modulf i denne podkasten, og kanskje du lar deg friste til Ă„ sĂžke.
-
Flere europeiske land opplever en asylkrise. I enkelte land klarer de ikke lengereier Ă„ skaffe tak over hodet til alle som kommer. I Norge har spesielt antallet ukrainske flyktninger Ăžkt voldsomt den siste tiden. HĂžr UDI sin siste podcast, "Asylkrise i Europa og Ăžkte ankomstene til Norge".
-
I 2022 er det 50 Ă„r siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. For snart to mĂ„neder siden, inviterte UDI stipendiat Andrea GrĂžnningsĂŠther til UDI for Ă„ holde foredrag om Lhbtiqa-asylsĂžkere.âââââââ
Fremdeles er homofili kriminelt i 68 land i verden og i Ätte land kan du bli dÞmt til dÞden. Noen av de skeive fra disse landene mÄ flykte, og noen kommer til Norge for Ä sÞke om beskyttelse.
Andrea GrÞnningsÊther, stipendiat ved Universitetet i Bergen, leverte i 2016 masteroppgaven sin «Fra handling til identitet: troverdighetsvurderingen i seksualitetsbaserte asylsaker». Dette var temaet for innlegget hun holdt for de UDI-ansatte.
To dager etter samtalen med Andrea GrÞnningsÊther, sÄ utfÞres det terror mot det skeive miljÞet i Norge. En mann skyter og dreper to menn, han skadet over ogsÄ over 20. Terrorhandlinga skjer utenfor en pub i Oslo, London, som er en pub der skeive i Norge har fÞlt seg trygge og aksepterte gjennom mange tiÄr.
-
I dag, 20.juni, er verdens flyktningdag. UNHCR rapporterer at det nye tallet pÄ mennesker som er pÄ flukt, er over 80 millioner mennesker. Noen av de som flykter, kommer til Norge fordi de har fÄtt beskyttelse eller for Ä sÞke beskyttelse. Hvem er det som sÞker beskyttelse i Norge? Hva skal til for Ä fÄ flyktningstatus? Frode Forfang, direktÞr for UDI svarer.
- Visa fler
