Avsnitt
-
"Sannelig sier Jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike." (Luk. 9, 27)
Disse noen var Peter, Jakob og Johannes som åtte dager seinere var sammen med Jesus på et fjell, og fikk se Guds rike (v. 28 ff)! Hvordan så det ut?
Jesus fikk et annet utseende, og kjortelen hans ble lynende hvit og strålende, står det. Så var Moses og Elia der. Ikke i gamle hyrde- og profetklær, men majestetiske, i prakt og lys eller klarhet, sier grunnteksten. Det handler om en indre glans som avspeiler seg i det ytre, sier Bibelordboka. Den sier også at Bibelen ofte påpeker at Jesu herlighet åpenbares i Hans lidelse og død. Og det var nettopp det Moses og Elia snakka med Jesus om på dette fjellet (v. 31)! Peter sa selv at de så Jesu makt, ære og herlighet i det at Gud erklærte Ham som Sin Sønn (2. Pet. 1,16-18).
Guds rike er altså å få lys og klarhet over både Loven og Profetene, å se Jesus som Guds Sønn som døde på korset, det er kongelig makt og ære og en gjennomgående forvandling av dets borgere. Når vi ser det, er Guds rike kommet nær til oss!
Ja, noen ganger kan det være godt å løfte blikket i fra det hverdagslige, i fra det jordiske, og minne oss selv på hvem Jesus egentlig er. Han er mer enn Menneskesønnen, mer enn babyen i krybben, mer enn Han som led på korset. Han er seierherren som lever i dag og som har makt til å frelse oss og forvandle oss!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Hvor søte Dine ord er for min gane, søtere enn honning i min munn!" (Sal. 119, 103)
Denne salmen er lang og handler om Guds Ord. Salmisten opplevde dem som søtere enn honning. Det har kanskje du også opplevd? Guds Ord er ikke bare den ordinære frokosten, den store middagen eller de raske småmåltidene i farta, om du skjønner. Han tilbyr også noe søtt, som bare er til for å nytes, tror jeg. I tillegg til at bibelvers kan oppleves søte, er der noe som jeg kaller himmelske karameller. Jeg har fått noen av dem i det siste, og de er deilige!
Det er de øyeblikkene der jeg ser eller skjønner at her er Gud på ferde. Enten det er i samtale med andre eller at jeg merker det når jeg er i en situasjon, så er det noe som er tydelige tegn på at Gud er levende, virksom og gjør mer enn vi kan fatte og be om, som det står i Bibelen (Ef. 3,20). Jeg ser at Han har hatt en plan som Han driver fram. Litt som når vinden plutselig får seilbåten til å flytte seg framover. Sånne øyeblikk blir jeg gående og suge på lenge. Det er himmelske karameller, og de skal nytes!
Kanskje du også har opplevd noen sånne øyeblikk? Jeg håper du har fått noen slike himmelske karameller. For av og til så gir Gud oss noe som bare er godt, bare for å være god, bare for at det er godt, ikke for noe annet. Han er en Gud med overflod. La oss ta imot, og la oss ta oss tid til å nyte dem!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Saknas det avsnitt?
-
"Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Jesus Kristus." (2. Kor. 5, 18)
Dette kan være et nøkkelvers for den som strever med et strengt Gudsbilde. Jesus er liksom den gode og milde, mens Gud er streng og krevende. Men som verset sier: det er Gud som er giveren. Når Jesus gjør oss til en ny skapning, er det Gud som gir oss et nytt liv (v. 17).
Jesus gjorde bare det som Han så at Far gjorde, sa Han (Joh. 5,19). Han sa at den som har sett Ham, har sett Gud (Joh.14,9). Da Jesus tok de små inn til seg og velsignet dem, viser det at slik er Gud. Da Jesus møtte kvinna som var tatt på fersken i hor og viste henne nåde og tilgivelse, var det et eksempel på hvordan Gud møter oss. Jesus kom for å frelse oss mennesker, ikke dømme, står det (Joh. 3,17). Det betyr at Gud ønsker å hjelpe oss, ikke straffe oss.
Gud står med åpne armer når vi kommer til Ham (Luk.15, 20). Han er en omsorgsfull Far som gir "alt det andre i tillegg", sier Bibelen, og som gir oss alle ting sammen med Jesus (Matt. 6, 33; Rom. 8,32). Bare en kjærlig Gud gir så mye!
Ta med deg disse ordene her i dag, om at Jesus er bildet på Gud. Og derfor så trenger du ikke å frykte Gud. Han møter deg på samme gode måte som Jesus møter den som angrer sine synder og vender seg til Ham for håp og frelse og tilgivelse!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse." (Åp. 13, 8)
Hele dette kapittelet i Åpenbaringen handler om en antikristelig kopi av Gud og Hans opplegg. Vi finner treenigheten som samspiller, døden og oppstandelsen, merket på hånd og panne, ild fra himmelen, lammet og løva, tilbedelsen - alt er tatt i fra Guds historie og plan. Men Gud er byttet ut med noe eller noen som framstår som uskyldig og prisverdig, men som i sitt vesen er dyrisk: brutalt, grådig og spottende.
Enten dyrene i disse bildene skal tolkes som personer eller stater eller noe annet, så virker det å være en kombinasjon av politisk og åndelig makt. Slike styrer har vært, og vi har eksempler på det også i dag, men her beskrives det som noe mer omfattende og universelt enn noen gang.
Selv nå vil det finnes troende, de som har navnet sitt i Livets bok. De trenger tålmodighet og tro for å holde ut, står det (v. 10). Men i alt er Herren trofast, Han vil hjelpe sine (1.Tess. 5, 23-24, 2. Tess. 3, 3). Han er seierherren som sier: "Frykt ikke!" (Åp. 1, 17-18).
Ja, vi skal være klar over at der er en kopi av Gud og Hans opplegg. La ikke disse ordene skape frykt hos deg, men la de bare være som en påminnelse om dette at det finnes noen som prøver å erstatte Gud og ta Guds plass, uten at dét skal få fokuset vårt. Vi skal få vende fokuset mot nettopp Gud og Hans plan og Hans gode vilje, Sannheten, Veien og Livet, alt det som Jesus er!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter." (Mark 1,45)
Jesus hadde helbredet en spedalsk som fikk klar beskjed om ikke å fortelle om det som hadde skjedd. Han skulle heller vise seg for prestene for å bli erklært frisk og ofre slik som loven foreskrev (3.Mos. 14). Bibelen forteller ikke om han gjorde disse tingene, men han fulgte i alle fall ikke påbudet om ikke å si noe. Derfor kunne Jesus ikke lenger oppholde seg i byene. Det hindret likevel ikke Jesu tjeneste.
Vi er sensasjonshungrige. Når vi opplever under, blir det fokus, og det fortelles videre. Jesus var og er opptatt av at det skal føre til et forvandla liv, et liv i tråd med Guds vilje, kan vi lese (jamfør Luk. 6,46; Joh. 5,14; 8,11). Det i seg selv skal være et vitnesbyrd, akkurat slik som Jesus sa (Mark. 1,44).
Det er fristende å fortelle med én gang når vi opplever at Gud gjør noe stort og annerledes. Å leve det nye, dag for dag, virker kanskje kjedelig. Men det ER et sterkere vitnesbyrd med et forvandlet liv!
Ja, kanskje skal vi tenke oss om før vi sprer det som er sensasjonsaktig, og kanskje skal vi spørre oss selv hvorfor vi velger å fortelle om det i tilfelle. Det er lov å dele gode nyheter, men la ikke det ta fokuset fra dette å leve det nye livet, å leve et forvandlet liv. Som Jesus sa; det i seg selv er et vitnesbyrd!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken." (Jes 35,6)
Dette verset, og andre vers i Bibelen, forteller om uvanlige hendelser og store undre. Det er ikke lett å vite hvordan vi hadde reagert om vi hadde vært vitne til det. I en sang jeg hørte på engelsk, har de prøvd å fortelle det samme som om det skjedde i byen vår i dag. Og refrenget er så fint, syns jeg. Det lyder sånn på norsk:
"Jeg prøvde å ta igjen den handikappede mannen, sprang han denne veien? Han skyndte seg hjem for å fortelle alle hva Jesus gjorde i dag. Og den stumme mannen fortalte selv til meg og den døve jenta, at han drar for å følge Guds kall. Det er vanskelig å tro, og hvis du ikke stoler på det jeg har sagt, kan du spørre den blinde mannen, for han så alt!"
Ja, Gud gjør under også i dag, både i mennesker og natur. Soloppgangen er ett av dem. La oss lovprise Israels Gud for alt Han gjør. Og en dag skal alt dette skje i stort omfang, når vi alle får nye kropper i Himmelen!
Ja, tenk at Gud kan forandre et menneskes liv så totalt og så dramatisk, at til og med lamme kan gå, stumme kan snakke, vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarka! Noen ganger skjer det i ett nu, andre ganger tar det litt tid. Men jeg er viss på at Han elsker å gjøre det. Og så kan vi få glede oss over det vi ser skje.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Da hørte jeg en høy røst i Himmelen si: "Frelsen og styrken og riket tilhører fra nå av vår Gud, og makten tilhører Hans Kristus, for anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt, er kastet ned." (Åp. 12, 10)
I dette kapittelet i Åpenbaringen beskrives djevelens kamp mot jødefolket og hvordan Gud hele tiden holder sin hånd over dem, så de ikke utryddes. Det har vært nære på flere ganger, senest under 2. Verdenskrig og Yom Kippur-krigen i 1973, for eksempel. Ser vi på hvordan landet og folket blomstrer har blomstret siden da, er det stor kontrast. Gud holder løfter, det kan vi lese i Bibelen (Esek. 36,24; 28-30)!
Men djevelen har ikke bare en kamp mot jødene. Også mot de kristne fører han krig, står det (Åp. 12,17). Det gjør han både med forfølgelse og forførelse, alt for å ødelegge Guds plan. Da er det godt å vite at Guds plan står fast (Jes. 14, 24+27). Like trofast som Han har holdt sin hånd over jødefolket, like trofast vil Han holde sin hånd over oss. Seieren er allerede vunnet, vi venter bare på "medaljeseremonien" (Kol. 2,15)!
Ja, ta med deg disse ordene i dag: Frelsen og styrken og riket tilhører vår Gud, og makta tilhører Hans Kristus! Dét er en realitet, og det skal vi få stole på og hvile i.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Jeg (..) formaner dere da til å vandre verdig det kall dere ble kalt med, med all ydmykhet, mildhet og tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet..." (Ef. 4, 1-2)
Paulus gjentar flere ganger i brevene sine, at han formaner. Det er viktig med formaninger, men alle formaningene er ikke like viktig for alle. Da de tre sønnene våre gikk på skole, trengte han ene å høre: "Skriv så fint du kan!", mens han andre trengte å høre: "Du skriver fint nok, fokusér på å bli ferdig!". Den tredje ble faktisk bedt om å bråke litt, så læreren faktisk kunne kjefte på ham noen ganger. Hun så at han prøvde å være for grei og holdt inne mye energi og godmodige spillopper. Problemet er når formaninger blir gitt i plenum, de gjelder ikke alle like mye. Tenker vi på det når vi hører forkynnelse?
Hvem vi er som person, og hvor i livet og troen vi er, virker inn på hva vi trenger å høre. Noen trenger å slippe opp, andre å stramme inn. Vi kan øve oss i å sile når vi lytter, så de formaningene vi virkelig trenger får virke i hjerte og sinn!
Det betyr ikke at vi skal sile vekk det vi ikke har lyst til å høre, men det betyr at vi skal tenke igjennom om de formaningene som vi hører, om de faktisk gjelder oss eller om de gjelder noen andre. Så skal vi få være frimodige der vi er, og vite at det som vi virkelig trenger å høre, det vil Jesus vise oss.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. " (Gal. 5, 22-23)
Det med Ånden hadde kverna i bakhodet mitt gjennom pinsa. Jeg hadde hørt både nå og før om andres ulike opplevelser med Helligånden, noen til dels sterke. Jeg hadde også snakka med troende som ikke har slike opplevelser, og for noen gir det kvaler og anfektelse. Hva er rett, og hva er nødvendig?
For meg ga det dyp fred da jeg til slutt leste om Åndens frukter. Gud ser etter frukt i oss, fordi vi er kalt til å bære frukt, frukt som varer (Joh. 15, 2 +16). Opplevelser og frukt trenger ikke utelukke hverandre. Men mer enn å jakte opplevelser med Ånden, trenger vi å se hvilken virkning Han har i livene våre. De fremste oppgavene Hans er å overbevise om synd og å vise oss Jesus (Joh. 16, 8 +14). Så velger vi hvor stort rom Han får i hverdag og i bevissthet. Ut av det vokser fruktene!
Og kanskje trenger du også den påminnelsen i dag, om at det handler ikke bare om opplevelser med Den hellige ånd, men at det handler om frukt i vårt liv, at Hans virkning skjer i oss og blir merkbar for andre. Da vet vi at hvis vi bare søker nær Jesus, Han som er vintreet, så kommer frukten av seg selv!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Da de hadde fått den, klaget de på landeieren og sa: "Disse siste har bare arbeidet i én time, og du stilte dem likt med oss som har båret dagens byrde og hete." (Matt. 20, 11-12)
Kjenner du deg igjen i disse ordene? Er du blant dem som har vært med å bære byrden og belastningen i arbeidet med menigheten og med misjonen? Nå er du sliten, og så ser du nye komme inn og liksom skummer fløten; hadde ikke du fortjent mer enn de etter alt du har gjort?
Verset er fra en lignelse Jesus fortalte om Guds rike. Landeieren betalte alle samme lønn, uansett hvor mange timer de jobbet. Vi reagerer nok instinktivt på urettferdigheten i det. Er så Gud urettferdig? Skulle de første ha forhandlet seg fram til høyere lønn hvis de hadde visst bedre? Det er helt feil fokus!
Å bli invitert av Gud til å være med i arbeidet Hans, er nåde og en glede! Det er også omsorg, for alternativet er ikke å gjøre noe i det hele tatt (v. 7), og det er ikke godt. Den store belønningen vi alle får til slutt, kan uansett ikke bli større: evig liv i glede og fred på den nye jorda (Matt. 25,34; Åp. 21,1-4)!
La oss ikke klage til Gud over byrden av det arbeidet vi har gjort, men snu på det. Og se på den nåden og gleden det er. Tenk, at vi faktisk får være med å gjøre en oppgave, å gjøre et godt arbeid for Guds rikes framgang – det er stort, det!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Derfor sier jeg dere: "Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden, skal de ikke bli tilgitt." (Matt. 12, 31-32)
Bibelen har flere lignende vers om synd mot Helligånden, som ikke kan tilgis (Hebr. 6, 44ff; 10,26; 1.Joh. 5,16). For noen skaper de store kvaler. For hva er denne utilgivelige synden? Jeg har grunna lenge på det, og jeg følte jeg fikk et svar.
For Helligåndens oppgave er å overbevise om synd, sa Jesus (Joh.16,8). Spott mot Helligånden er å ikke ville la seg overbevise. Vi snakker om vilje og holdning nå, ikke enkelthendelser av synd. Det er heller ikke alltid like enkelt å gi Helligånden rett med én gang når Han prøver å overbevise om synd. Vi kan lett skylde på andre, eller streve med å innse at det var galt det vi gjorde. Det er ikke utilgivelig. Men den som ikke vil gi Helligånden rett, og igjen og igjen og igjen holder fast ved sin uskyld, han gjør Gud til en løgner, står det (1. Joh. 1,10). Og her ligger alvoret!
Å streve med synd eller å falle i synd, er ikke utilgivelig. Selv ikke når det skjer igjen og igjen. Den som gir Gud rett, blir tilgitt fullt og helt (1.Joh. 1,9)!
Så kanskje får du hvile i disse ordene i dag nå. Og hvile fra de her kvalene som dette har ført med seg før. Vi skal alle vite at ei erkjent og bekjent synd, den blir tilgitt. Og der ligger vårt håp og vår utfrielse!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg få synet igjen!" Jesus sa til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." (Luk 18,41-42)
På gresk er ordet for "frelst" og "helbredet" det samme. Hva slags tro var det den blinde hadde, som var nok til å bli begge deler? Troen hans kom til uttrykk i ropet om hjelp, når han ropte: "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!" (v. 38).
"Jesus" er ikke bare Jesu fornavn, men det er et navn som vi kan bli frelst ved - det eneste navnet som kan frelse, sier Bibelen (Apg. 4, 12). "Du Davids sønn", det var et uttrykk for troen på at Jesus er Messias, frelseren som var lovet (Matt. 12, 23; Luk. 1,31-32). Denne bekjennelsen og ropet om hjelp fikk Jesus til å stanse opp og kalle den blinde bort til seg (v. 40). Og vet du, det greske ordet for å trøste betyr nettopp å kalle ved siden av. Og den blinde fikk rikelig trøst hos Jesus! Han tigget av mennesker, men ikke av Jesus. Og mens mennesker gir smuler, gir Jesus Guds gode gaver i overflod!
La oss stoppe opp litt ved dette i dag, og tenk deg at Jesus spør deg, her og nå: "Hva vil DU at Jeg skal gjøre for deg?" Hva ville vi da egentlig bedt om? Og hvilken bekjennelse kan vi gi?
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres." (Apg. 1, 9)
Kristi Himmelfartsdag er en rød dag i kalenderen, men det er faktisk bare Lukas som forteller om Jesu himmelfart. Likevel finner vi flere vers i Nytestamentet som bekrefter og forutsetter himmelfarten. For den er like viktig som oppstandelsen, og den er en forutsetning for pinse (Joh. 16, 7).
Skyen som skjulte Jesus er ikke lik de skyene vi ser i lufta. Denne skyen var Guds nærvær, det samme nærværet som møtte Israelsfolket i ørkenen og Maria da Jesus ble unnfanget, forteller Bibelen (2. Mos. 33, 9-11; Luk. 1,35). Jesus er nå i Faderens nærvær, og der ber Han for oss (Hebr. 7, 25-26).
Kristi Himmelfartsdag kan også være en påminnelse om velsignelsen. For det står: "Mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen." (Luk. 24, 51). Han ble liksom ikke ferdig, men Han velsigner fortsatt! Så når vi markerer denne dagen, kan vi feire at Jesus ber for oss og velsigner oss!
Det er gode ord å ta med seg i dag, og alle andre dager for så vidt. A du og jeg kan tenke, at i dag ber Jesus for meg, og i dag velsigner Han meg!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle." (Jak. 2,12)
Kristen eller evangelisk frihet er ikke anarki, verken politisk, sosialt eller moralsk, kan vi lese i Bibelen (1. Kor. 9,19; Gal. 5,13; 2. Pet. 2,13-14)! Kristen frihet er frihet fra lovgjerninger, altså å gjøre noe for å bli frelst. Og så er kristen frihet, frihet til å velge gode gjerninger, altså fordi en er frelst (Gal. 2,16; Ef. 2,10; Fil. 2,13). Frihetens lov, som ble nevnt, bygger på nestekjærlighet og er ment som en livsstil, står det i Bibelen (Jak. 1,5; Jak. 2,1-9). Etter en slik frihet skal vi altså leve, i ord og gjerning. Når det likevel snakkes om dom, er det ikke en dom til død og fortapelse (Joh. 5, 24). Det virker som det er mer en bedømming; har vi brukt mulighetene våre på en god måte?
I lignelsen om talentene fikk tjenerne utdelt ulik mengde verdier de skulle forvalte, "etter det hver enkelt hadde evne til", står det (Matt. 25,15). De oppnådde ulike resultat, men de som prøvde, fikk høre: "Det er bra, du gode og tro tjener!" La oss være som dem!
Ja, la oss huske det når vi neste gang tenker på kristen frihet. At selv om vi egentlig er frie til hva som helst og frie til alt, så er det ment som en frihet til å gjøre godt. En frihet til å elske Gud, elske oss selv og elske våre medmennesker. Det er det Gud ønsker at vi bruker friheten vår til. Og gjør vi det, så skal vi få høre: "Det er bra, du gode og tro tjener!"
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
"Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle." (Jak. 2,12)
Å seire gir altså stor lønn. Brevene i Åpenbaringen forteller om flere belønninger: Den som seirer skal ikke rammes av den annen død, han vil få den skjulte manna, en hvit stein med et nytt navn, og makt til å styre over folkene og få morgenstjernen, (v. 11, 17, 26-28). Den som seirer, skal få hvite klær og ikke bli strøket ut av livets bok, skal bli en søyle i Guds tempel for evig, få Guds navn skrevet på seg og sitte på tronen sammen med Jesus, (3, 5, 12& 21). Er ikke det verdt å holde ut for?
For å seire gjør vi for det første lurt i å lytte til formaningene og oppmuntringene i brevene i Åpenbaringen. Og så må vi kjempe på samme måte som Jesus kjempet - og seiret. Han søkte blant annet alenetid med Gud, lot seg lede av Ånden, Han var lydig, og Han var trygg i Ordet (Mark.1,35; Matt. 4,1, Joh.17,4; Matt. 4,10-11). Kort sagt, Han nyttet rustningen (Ef. 6,10-18). La oss gjøre det samme!
La oss ikke glemme det, at der er lovet belønning for å holde ut og seire. Vi kjemper ikke for ingenting. Og den belønningen som Gud har lovet den som holder ut og som tror på Jesus, den vil være verdt alt annet!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: "Jeg er rik," sier du, "jeg mangler ingen ting." Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken." (Åp. 3, 14&17)
Laodikea betyr "folkets rettferdighet". Og menighetens problem er nettopp selvrettferdighet. De ser ikke lenger sin egentlige posisjon eller behovet for Jesus og det Han kan gi. Denne byen var også kjent for medisiner-skole og øyesalve, men Jesus tilbyr en bedre salve, står det (v. 18). Menigheten ble beskrevet som lunken. Og når du er lunken, er du en miks av kald og varm, en miks av verden og Gud, kanskje (Jak. 4, 4). Å være lunken er også å være likegyldig, og det er altså det verste.
Dette brevet er det strengeste av alle brevene i Åpenbaringen, men selv her er det håp. Menigheten er elsket selv om den har mista fokus (v. 19)! Vi trenger alle å søke Guds rettferdighet først, sier Bibelen (Matt. 6, 33). Og den som åpner opp for Jesus, får oppleve felleskap med Ham og gode gaver som overgår det menneskene kan gi (v. 18-19). Det gjelder å holde troens flamme brennende (Rom. 12, 11)!
Så skal vi ikke være redd for å ta et grundig blikk på oss selv, og la Jesus få peke på de områdene i livet vårt som trenger korrigering. Han gjør det av omsorg, for Han ønsker å vekke oss opp og tenne brannen i oss på ny. Han ønsker å vekke oss opp av likegyldigheten og lunkenheten. Ved å søke Ham, så kan vi bli brennende, varme, engasjerte kristne!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: "Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden." (Åp. 3, 7&10)
Dette brevet har mye likt med et annet brev som vi kan lese om i Åpenbaringen (brevet til Pergamon), men dette brevet er uten refselsene som var i det andre. Utholdenheten fremheves og nevnes to ganger, og det på tross av at menigheten hadde liten kraft (v. 8). Jakob sier: "Det er dem som holder ut, vi priser salige." (Jak. 5, 11). Om vi er sterke eller svake, så er det utholdenheten som lønner seg. Menigheten skulle bli bevart gjennom nye trengsler, og de ville få oppleve en ekstraordinær vekkelse (v. 9). I tillegg ga Jesus dem en åpen dør. Muligens var det til en rik tjeneste, eller om Han mente døra inn til Himmelen (1. Kor. 16, 9; 2. Pet. 1, 10-11).
Denne menigheten holdt til i Filadelfia, et gresk ord som betyr broderkjærlighet. Og nettopp kjærligheten til søsken-fellesskapet i troen er en nøkkel til å holde ut, sier Bibelen (Apg. 2, 42). La oss sammen holde ut i løpet vårt med blikket festet på Jesus (Hebr. 12, 1-3)!
Og la oss ta vare på Jesu ord, og la oss støtte hverandre og oppmuntre hverandre, for det er de som holder ut vi priser salige!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Sardes: "Våkne opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne." (Åp. 3, 2)
Dette var alvorlige og rene ord for pengene! Menigheten her hadde ord på seg for å være levende med mange aktiviteter, står det (v. 1), men de var menneskeskapte. De manglet ånd, de manglet liv. Hører du likevel omsorgen i advarselen? Det er ikke for sent! Han som kommer med dette vekke-ropet, har Ånden som gir liv, i dette kapittelet kalt den sjufoldige Hellige Ånd (v. 1). I Jesaja 11, så kan vi lese om Ånden som gir visdom, forstand, råd, styrke, kunnskap, ærefrykt og lydighet mot Herren (v. 2).
Om kristenlivet holdes i hevd, men troen dør, er Herrens omsorg der fortsatt og kan skape nytt liv! Når troen våkner til liv igjen, ser vi først Kristus klart. Deretter ser vi de andre "døende". Kallet er å oppmuntre også de til fellesskap med Kristus og hverandre, og til gode gjerninger - som holder mål (Ef. 5, 14; Hebr. 10, 24-25)!
Ja, la oss våkne opp og styrke den rest som er igjen, enten det er en rest av tro i oss selv eller i andre, eller om det er andre kristne rundt i verden, som lider under hard forfølgelse. Og la oss søke til Jesus, sånn at vi kan få gjøre de gode gjerningene som holder mål i min Guds øyne!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Tyatira: "Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og din tro, din tjeneste og din utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger har overgått dine første!" (Åp. 2, 18-19)
Herren gledet seg over alt dette gode som fantes i denne menigheten! Men også her hadde synd sneket seg inn, og menigheten så det ikke helt. Historien forteller om en gnostisk vranglære på den tiden, som hevdet at åndelig styrke var å prøve alle slags fristelser uten at det påvirket det åndelige livet! De som var virkelig fri, kunne tillate seg alt. Det er totalt misforstått kristen frihet, ifølge Bibelen (1. Kor. 10,23; Gal. 5,13).
Byen var stolt av sin purpur-farging, og på samme måte virker det som om menigheten var stolt over sin synd. Men det de trodde var styrke, var jo ikke de (jamfør Jes. 1,18; Apg. 16,14). Å være trofast og vokse i gjerninger er en god ting, men også i dag trenger vi å være obs på forførelser (1. Kor. 10,12; 15,58). Han som har kalt oss, er mektig til å hjelpe oss (1.Tess. 5, 23-24)!
Ja, det er vel ingen av oss som er unntatt verken fra forførelser eller synd. Ikke en gang om vi gjør aldri så mye godt. Men la oss gjøre som Herren: glede oss over det gode og være på vakt overfor det onde. Og det vil Jesus hjelpe oss med!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Pergamon: "Likevel holder du fast på mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg..." (Åp. 2, 12-13)
Pergamon-byen var sete for sterk avgudsdyrkelse og romersk makt, og Satan hadde et godt feste her. Men menigheten stod fast og hold ut i prøvelsene. Forførelsene derimot var de ikke på vakt overfor, og de hadde fått innpass i menigheten, kan vi lese (v. 14-15). Kristne der deltok i en del av samfunnets avgudsdyrking og drev hor, på gresk ordet "porneia". Det kan oversettes med "lettsindig elskov". Vårt ord "porno" kommer fra det.
Alt dette er sterke fristelser i vårt samfunn i dag. Også om vi tenker hor i åndelig forstand (2. Kor. 11,2). Lettsindig omgang med ulike verdslige eller spirituelle strømninger er en fare. Vi skal være blant folk, men ikke være som dem, sier Bibelen (Joh. 17,15-16). Det som avslører forførelsen, er Guds Ord, og derfor er løsningen å gi Guds Ord plass i liv og hjerte, for det virker i oss med kraft, sier Bibelen (Kol. 3,16; 1. Tess. 2,13; Åp. 2, 16)!
Ja, la oss være på vakt i prøvelser og overfor forførelser, men la oss mest av alt fylle oss med Guds Ord, for da kan vi også være frimodige!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
- Visa fler
