Avsnitt
-
“Menneskehetens eldste og sterkeste følelse er frykt, og den eldste og sterkeste formen for frykt er frykten for det ukjente”, skriver H. P. Lovecraft. I den siste episoden av serien Spøkelsenes historie skal vi dykke ned i fryktens sorte tjern. Du hører professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken Frykt, Lars Fr Svendsen og regissør for Operaens oppsetning The Turn of the Screw, Peer Perez Øian i samtale med kunsthistoriker Cecilie Tyri Holt.Har frykt en funksjon – og hvordan kan tvetydigheten i en god spøkelseshistorie formidles? Spøkelsenes historie produseres av Flink Pike med støtte fra Kulturrådet. Produsenter er Stephan Lyngved og Sunniva Glessing. Programleder er Cecilie Tyri Holt.
-
Spøkelser forteller oss om tidlige kulturer, de forteller oss om hva slags forhold vi har hatt – og har til døden – og til ideen om udødelighet. Spøkelsene gir håp og trøst, men også protest. Spøkelsene er rebeller som åpner opp for en tvetydighet som vi levende kan trenge.
I denne episoden av Spøkelsenes historie forteller professor emeritus i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo Dag Øistein Endsjø udødelighetens historie.
Spøkelsenes historie produseres av Flink Pike med støtte fra Kulturrådet. Produsent er Stephan Lyngved og programleder er Cecilie Tyri Holt.
-
Saknas det avsnitt?
-
Det er lett å feste seg ved gamle, ruvende institusjonsbygg med mørke vinduer. Det trigger noe i oss. Når bygningen i tillegg har fungert som «sinnsykeanstalt» og har huset de farligste og sykeste, får fantasien vinger.
Styreleder i Dikemark Psykiatriske sykehusmuseum, Maria Knutzen tar oss med inn i en mørk historie om hvordan vi har behandlet mennesker som beveger seg utenfor normalen.
Psykoanalytiker og spesialist i klinisk psykologi Sølvi Kristiansen forklarer Sigmund Freuds fryktteori om the uncanny. Hvilken rolle spiller spøkelsene i psykologien – og er frykten for galskap en grunnfølelse i oss alle?
Produsert med støtte fra Kulturrådet. Musikk av Albert Mellingen Thuen.
-
Det er mange som har fortalt at de kan skimte omrisset av ansiktene til små barnespøkelser bak de gamle vinduene i barnehjemmet Waisenhuset i Kongens gate 1. Dette er en av Oslos eldste bygninger, oppført i 1684.
Historiker og spesialkonsulent på Oslo byarkiv Johanne Bergkvist forteller historien om de foreldreløse barna fra ulike samfunnslag, og professor i kulturhistorie Ane Ohrvik belyser utgangspunktet for de mange barnespøkelsene som du kan høre skrike i området rundt vannet ved Vettakollen i Oslo.
De foreldreløse barnas historie overgår fantasien.
Produsert med støtte fra Kulturrådet. Musikk av Albert Mellingen Thuen.
