Avsnitt
-
Episode 8: Barn som pårørende og etterlatte ved selvmordsatferd og selvmord
Hvordan påvirker det barn å oppleve at en omsorgsperson tar livet av seg, eller forsøker å gjøre det?
Årlig er det over 600 selvmord i Norge og vi vet at mange flere prøver å ta livet sitt. Det er mange barn som er berørte, som pårørende eller etterlatte. Hvilke mestringsstrategier utvikler de? Hva kan værer barrierer for at hjelpere snakker med barna om selvmord og selvmordsatferd? Hvordan hjelpe barna å komme forbi skammen som mange føler på? Dette er noen av spørsmålene vi stiller i denne episoden.
Vi har med oss Christine Kvello og Eva Steinkjer i denne episoden. Kvello er psykologspesialist ved RVTS Midt, og barn som pårørende engasjerer henne ekstra sterkt. Steinkjer opplevde å miste faren sin i selvmord da hun var liten. Hun har gitt ut en bok om barn som er etterlatte ved selvmord. Hun er også en aktiv kursleder i Vivat selvmordsforebygging.
Kommunikasjonsrådgiver ved RVTS Midt, Unni Skoglund, leder samtalen. -
Emosjonell vold er en av de minst utforskede voldsformer – dette på tross av at utbredelsen er betydelig og konsekvensene er mange, og like alvorlige som flere andre voldsformer. NTNU-professor Øyvind Kvello, og Siri Leraand og Marita Sandvik fra RVTS Midt, vier denne spesialepisoden til dette viktige temaet.
Emosjonell vold er et begrep som ikke er vanlig å bruke i store deler av hjelpeapparatet. Det medfører en betydelig risiko for at fagfolk overser denne formen for krenkelser som blir underkommunisert og dermed udokumentert.
RVTS Midt og Øyvind Kvello har fokus på både foreldrerollen og hjelperrollens betydning for barns utvikling. De har særlig fokus på arbeid i høykonfliktfamilier og arbeid med æresrelatert vold og hvordan vi kan arbeide med disse utfordringene. Barnestemmen og barns behov kan lett bli borte i arbeid med disse komplekse sakene. Kvello er opptatt av at fagfolk ikke må overse barn som lever i usunne familiesystem, men lytte til barn og styrke deres mestringsstrategier på ulike måter. Vi må anerkjenne dem og bekrefte gyldigheten av deres opplevelser, samtidig som vi arbeider med de voksne i familien.
I podkastepisoden kommer Kvello og RVTS Midt inn på nyttige verktøy som www.snakkemedbarn.no og www.jegvet.no
Øyvind Kvello har laget en samtaleguide som kan brukes for å avdekke om barn blir utsatt for emosjonell vold. Guiden finner du her: www.rvtsmidt.no/tema/vold-og-seksuelle-overgrep/barn-og-unge/SpørsmålsguideEmosjonellVold -
Saknas det avsnitt?
-
Hvordan kan du være en hjelper som er parat til å ta imot vonde historier fra et barn? Og hva kan gjøre det lettere for oss hjelpere når vi må stå i vanskelige saker over tid?
Dette er to av spørsmålene som vi tar for oss i denne podkastepisoden hvor vi fokuserer på ulike aspekter ved hjelperollen. I studio har vi med oss Øyvind Kvello, som er professor på NTNU og har en doktorgrad i utviklingspsykologi. Han har gitt ut flere fagbøker som har blitt brukt som pensum på barnevern- og sosionomutdanninga. Kvello har selskap av Siri Leraand som er helsesykepleier, sexologisk rådgiver og familieterapeut ved RVTS Midt.
Kvello og Leraan kommer også inn på dette med hvordan vi kan være en trygg voksen og følge opp det barnet sier, og hvordan vi kan forberede oss på en viktig samtale med et barn. Kvello snakker om at barn ofte sender opp en «prøveballong» for å finne ut om vi er den rette å betro seg til.
I episoden får du også god tips til litteratur og verktøy som du kan bruke i forberedelsen på vanskelige samtaler med barn.
Kommunikasjonsrådgiver ved RVTS Midt, Unni Skoglund, leder samtalen. -
Iblant opplever vi som hjelpere at et barn sier, eller gjør noe, som vekker vår bekymring. Men hva skal vi gjøre med bekymringen? Og hvordan få barnet til å fortelle?
Å få barn til å fortelle om noe er vanskelig for dem kan være krevende. Dersom det handler om vold eller overgrep som barnet blir utsatt for, eller har vært vitne til, er det ofte ekstra vanskelig. Da er det viktig at vi hjelpere er trygge voksne som vet hvordan vi best kan møte barnet for å få det til å åpne seg. Dette er tema i denne episoden av Midt imellom.
I studio har vi Ingrid Iversen, enhetsleder i Bispehaugen barnehager i Trondheim, og Siri Leraand som er helsesykepleier, sexologisk rådgiver og familieterapeut i RVTS Midt.
Kommunikasjonsrådgiver ved RVTS Midt, Unni Skoglund, leder samtalen. -
Mens statistikken i flere tiår viste at stadig færre unge var involvert i vold, har trenden snudd de siste årene. Den økende ungdomsvolden, med stadig yngre voldsutøvere, utfordrer familier, lærere, politi og hjelpeapparatet. Men hva handler volden om? Hvordan kan vi forstå den?
Det snakker vi om i denne episoden av Midt imellom. I studio har vi med oss Tina Sæther og Morten Jensås Lundgren. Sæther er klinisk sosionom og familieterapeut ved Statens Barnehus, som er en forebyggende avdeling i politiet. Jensås Lundgren er spesialist i klinisk pedagogikk ved RVTS Midt.
Kommunikasjonsrådgiver ved RVTS Midt, Unni Skoglund, leder samtalen. -
Episode 3: Skadelig seksuell adferd by Midt imellom
-
I Norge lever det flere titalls tusen personer med flyktningbakgrunn, som har vært utsatt for tortur. Hva gjør tortur med mennesker og hvordan kan vi hjelpe dem som har vært utsatt?
Mennesker som har overlevd tortur, er en spesielt sårbar gruppe i samfunnet vårt. Ifølge Røde Kors sin rapport «Torturert og glemt?» blir de ofte ikke fanget opp av det offentlige hjelpeapparatet, og de kommer ikke med krav på egne vegne.
I denne podcastepisoden diskuterer vi temaet tortur og hva slags oppfølging og hjelp torturoverlevere trenger.
I studio har vi med oss Nora Sveaass som er psykolog og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Hun har vært medlem i FNs torturkomité i åtte år og er i dag en del av FNs underkomité for bekjempelse av tortur.
Håkon Stenmark er psykologspesialist og jobber blant annet med behandling av flyktninger som har vært utsatt for tortur i klinikken til RVTS Midt: Poliklinikk for flyktningehelse, traumer og tortur.
Kommunikasjonsrådgiver ved RVTS Midt, Unni Skoglund, leder samtalen. -
Å bli eldre innebærer mange ting, blant annet opplever mange å bli møtt med aldersdiskriminering: WHO bruker begrepet alderisme. De slår fast at en av to har fordommer ovenfor eldre. Men hvem snakker de elders sak?
Internasjonal forskning viser at aldersdiskriminering er mer utbredt enn både kjønnsdiskriminering og etnisk diskriminering. Likevel er det færre som snakker om denne formen for diskriminering.
I denne podcastepisoden adresserer vi temaet alderisme, og ser på hva det kan føre til. Diskrimineringen kan være både formell og uformell. Vi snakker litt og TryggEST som er en modell kommuner kan benytte for å strukturere voldsarbeidet, og vi kommer også inn på nedleggelsen av Eldreombudet med mer.
For å snakke om temaet har vi med oss Wenche Karin Malmedal som er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU og leder i Pensjonistforbundets sentrale helseutvalg. Og Grete Ystgård, rådgiver og psykiatrisk sykepleier ved RVTS Midt.
Kommunikasjonsrådgiver ved RVTS Midt, Unni Skoglund, leder samtalen.
