Avsnitt
-
â Det vi kan sette ord pĂ„, har mindre sjanse til Ă„ overvelde oss enn det man opplever som uforklarlig, grĂ„tt og formlĂžst. Derfor er sprĂ„k og lesning sĂ„ viktig, sier Erik Varden, katolsk biskop av Trondheim, i denne samtalen med Stig Fossum om blant annet psykisk helse. Varden mener at det er bekymringsfullt at sprĂ„kbruken blir stadig mer ordfattig, at den offentlige samtalen blir begrenset og henfaller til floskler. â Vi mister evnen til Ă„ nyansere. Det jeg tror pĂ„, er Ă„ forklare og oppklare, ikke forenkle.
-
Hva kan et 700 Ă„r gammelt diktverk fra Italia lĂŠre oss mennesker i dag? Kristin Flood har gjenfortalt pĂ„ norsk Inferno av Dante, en del av eposet Den guddommelige komedie som fikk stor betydning for utviklingen av det italienske skriftsprĂ„ket. â Det er et fascinerende verk, ikke bare som en spennende fortelling, men som en symbolhistorie. For meg har det viktige vĂŠrt Ă„ gjenfinne den visdommen som handler om det tidlĂžse menneske, om vekst, bevisstgjĂžring og innsikt, sier journalist, forfatter og kurs- og reiseleder Kristin Flood i samtalen med Stig Fossum. Gjennom bĂžker og kurs har hun formidlet kunnskap om selvutvikling, og hun er levende opptatt av klassisk kunst og kultur. â Hva annet kan man vĂŠre etter Ă„ ha bodd 30 Ă„r i Venezia?
-
Saknas det avsnitt?
-
â Det er litt uvant Ă„ bli tatt seriĂžst. Jeg tror ikke jeg har fĂ„tt noen ordentlig pris fĂžr, jeg har bare fĂ„tt komipriser og sĂ„nn, sier Pernille SĂžrensen om RiksmĂ„lsforbundets TV-pris. I denne samtalen med programleder Agnes Moxnes forteller den munnrappe komikeren om forholdet hun har til sitt viktigste arbeidsverktĂžy â sprĂ„ket. Det er mangt som skal klaffe for Ă„ fremkalle latteren, fra ordvalg og treffende formuleringer til timing og stemmebruk. â Vi vet for eksempel at ord med dobbel konsonant er morsommere enn ord med enkel konsonant. Krakk er morsommere enn stol, sier SĂžrensen.
-
Hvorfor fikk du det fornavnet du fikk? Hvor kommer navnene fra? Vil dagens ti pÄ topp-navn en gang bli gammeldagse?
Dette er spĂžrsmĂ„l som opptar Kjetil Bergman Olsson sĂ„ sterkt at han har skrevet en stor og interessant bok om temaet: Navn i Norge: Alt om hva vi heter â og hvorfor.
Navneinteressen startet med eget navn, og ledet forfatteren inn i statistikk, etymologi og navnehistorie. I denne samtalen med à sfrid Hegdal kommer han ikke til Ä fortelle om alle de 142 926 unike fornavnene som finnes i Norge. Men han kommer til Ä fortelle om noen av dem, og reflektere rundt valg av navn, trender, og hvordan navnet gir identitet til et helt liv fordi det gjentas i det uendelige, hele livet, helt til det stÄr pÄ en gravstÞtte.
-
Kjell Arild Pollestad var sÄ lite begeistret for bibeloversettelsen fra 2011 at han like godt oversatte hele Bibelen selv. Fem Är tok oppgaven for den kjente forfatteren, oversetteren og tidligere pateren. Pollestad Þnsker ikke at Bibelen skal ha «tilnÊrmet samme sprÄk som det man leser i avisen», men ivareta grunntekstenes poesi og dramatikk. Han vil heller ha «alle mine livs dager» enn «hele mitt liv».
â Bibelen er et litterĂŠrt verk med et meget spesielt sprĂ„k, og minst en tredjedel er ren poesi. 2011-utgaven blir ofte sĂ„ prosaisk. I Klagesangen blir for eksempel «alle Jerusalems jomfruer» til «jentene i Jerusalem». Og slik er det hele veien. Mitt mĂ„l var Ă„ lage et bibelsprĂ„k mye nĂŠrmere det hebraiske bibelsprĂ„ket. De gamle jĂžder hadde sans for det sakrale sprĂ„k, sier Pollestad i samtale med Stig Fossum om sin nye bibeloversettelse pĂ„ Forlaget Press. Inspirasjon til arbeidet fikk Pollestad vel Ă„ merke i en riksmĂ„lsinstitusjon, nemlig Det Norske Akademi for SprĂ„k og Litteratur, som oppmuntret ham til Ă„ gĂ„ i gang med krafttaket.
-
Som sprĂ„kforsker og forfatter ble Kristin Fridtun nysgjerrig pĂ„ temaet, og resultatet ble en humĂžrfylt akademisk analyse i boken «Kunsten Ă„ irritera seg over sprĂ„kfeil». Underveis var det ikke smĂ„tterier hun fant, for de mest irritable kunne melde om bĂ„de frysninger, brekninger spasmer, Ă„ndenĂžd og hudplager ved synet av skrivefeil. Noen finner lindring i Ă„ klage i iltre innlegg, men iblant slĂ„r det tilbake. â Det er en lov som sier at alle tekster som handler om rettskrivning, vil ha minst Ă©n skrivefeil. Slik ser en ofte i diskusjonstrĂ„dene om sprĂ„k, at nĂ„r noen skal arrestere andre, sĂ„ er det sprĂ„kfeil i eget innlegg, forteller Fridtun.
-
Boken hans har nesten 2000 sider, veier 2,5 kilo og er trykt i 70 000 eksemplarer. Og hva handler salgssuksessen om? Jo, etymologi â lĂŠren om ordenes opphav!Forfatteren har ikke engang norsk som sitt morsmĂ„l. â Jeg var den fĂžrste til Ă„ bli forbauset, ler de Caprona da han forteller om hvordan det var Ă„ se «Norsk etymologisk ordbok» pĂ„ bestselgerlisten. Han trekker frem flere Ă„rsaker til at boken ble en suksess. â Jeg ville komme med noe nytt. Derfor ble ordboken tematisk ordnet, og jeg fikk med mer om kulturhistorie og ordenes forbindelse til andre sprĂ„k. Jeg syntes det ville vĂŠre kjedelig Ă„ skrive en tradisjonell a til Ă„-ordbok, forteller de Caprona (t.h. pĂ„ bildet) i samtalen med Knut Lindh. Han tror at bokens suksess ogsĂ„ skyldes nordmenns sterke sprĂ„kinteresse, som henger sammen med sprĂ„kmangfoldet vĂ„rt. â Men jeg har ikke fanget opp norske dialektforskjeller i boken. Jeg har konsentrert meg om slektskapet til andre sprĂ„k, sier etymologen. Blant de mange ordene han tar opp, omtaler han et av dem som en etymologisk delikatesse og et prakteksempel: kalkun. Hvorfor? HĂžr episoden!
-
Slik Obelix falt i trollmannens styrkedrikkgryte som liten, ble musiker Knut Reiersrud som 10-åring fullstendig oppslukt av bluesen. Og slik forklarer vinneren av årets lytterpris fra Riksmålsforbundet hvordan han utviklet musikkunnskapene han har øst av i NRK-programmet BluesAsylet, tidligere i tospann med navnebror Knut Borge. – Jeg ble så veldig opptatt av bluesen. Ikke bare fordi jeg likte den, men fordi jeg mente det var den eneste rettferdige musikken, sier Reiersrud. – Dette var musikken til de undertrykte. Jeg syntes veldig synd på først indianerne, og så oppdaget jeg at også slavene hadde hatt det fælt. Jeg var jo bare ti år, så jeg hadde ideologisk ballast fra da til å gå veldig dypt inn i det. Resultatet ble flere tiår som «en stor musikalsk formidler som mestrer både språk og fortellerteknikk», ifølge lytterprisjuryen.
-
Christine Calvert er forfatter, norsklærer for journaliststudenter, skrivekursleder og det hun selv kaller «tekstdoktor». Hun brenner for å hjelpe andre til å skrive bedre. – Jeg husker godt hvordan det var å ikke kunne snakke og skrive norsk, forteller Calvert. Som barn flyttet hun fra USA til Norge og begynte i 5. klasse. – Over natten gikk jeg fra å være veldig språkkompetent og lese voksenbøker, til å måtte lese utrolig kjedelige barnebøker for å lære norsk. Denne følelsen av å ikke beherske språket har gitt meg stor sympati for folk som synes språk er vanskelig, sier Calvert. Hør noen av hennes språkråd og skrivetips i denne samtalen med programleder Ann-Rita Baade.
-
En stĂžl turgĂ„er er helt destroyed i legsa. En rapper hadde issues da han var kid. I akademia pynter man seg med engelske navn som Oslo Science City og OsloMet. Butikkene har ikke salg, der er det «sale» overalt. Men i Rikspoddens studio har Halvor Hegtun og Annette Groth funnet hverandre i en felles kjepphest: StĂ„ imot engelsk sprĂ„kinfiltrering! â BrottsjĂžer av engelsk skyller inn i det norske sprĂ„k, sier Halvor Hegtun, Ă„rets vinner av RiksmĂ„lsforbundets gullpenn. Men han hĂ„per pĂ„ en motbĂžlge og bevisstgjĂžring. â Bruk det norske ordforrĂ„det i hele sin bredde!
-
Per Anders Nordengen er prest, forfatter og foredragsholder, men kaller seg helst kåsør. For med sin fortellende form og tro på ordets makt er han blitt en ettertraktet taler. – Min oppgave er å få folk berørt av ord, sier han i denne samtalen med Stig Fossum. – Det handler ikke bare om hva man sier, men hvordan man sier det. Da leter jeg etter ord som skaper gjenkjennelse hos andre, forteller Nordengen i denne episoden, hvor han også forklarer på hvilke måter de rette ordene kan hjelpe sørgende og andre som har det vanskelig. For eksempel med humor. Som han sier: – Hvis man får åpnet latterdøren hos folk, får man åpnet hjertedøren også.
-
Det sies at en diplomat er en som kan be deg dra til helvete pĂ„ en mĂ„te som gjĂžr at du gleder deg til reisen. Stig Fossums studiogjest Jon Bech vet mye om betydningen av elskverdig veltalenhet i diplomatiet etter mange Ă„r i norsk utenrikstjeneste. Blant annet har han vĂŠrt ambassadĂžr i SĂžr-Afrika, hvor han mĂžtte Nelson Mandela mange ganger, og nestkommanderende ved ambassaden i London. Det diplomatiske sprĂ„ket har sine koder og hĂžytidelige hĂžflighetsfraser, og man skal holde tungen rett i munnen. De rette ordene kan lĂžse konflikter, feil ord kan skape krise. Som Bech sier: â En norsk minister som ikke var sĂ„ god i engelsk, skulle takke for gjestfriheten i en offisiell middag, og istedenfor Ă„ takke for «the hospitality» takket ministeren for «the hostility».
-
I den nye romanen «Kniven i ilden», som er nominert til Nordisk rĂ„ds litteraturpris, lĂžfter Ingeborg Arvola frem kvensk kultur, historie og sprĂ„k gjennom en fengslende historie som bĂ„de har fĂ„tt kritikerros og en plassering pĂ„ bestselgerlisten. Et sĂŠrtrekk er at Arvola fletter inn kvenske/finske ord og uttrykk i den norske teksten, en trend i litteraturen som gjĂžr seg gjeldende ogsĂ„ for andre minoritetssprĂ„k i Norge. Som for eksempel i Zeshan Shakars romaner og Karpe Diems tekster. I denne samtalen snakker Arvola med Agnes Moxnes om revitaliseringen av kvensk sprĂ„k og kultur. Og hva assosierer hun med begrepet riksmĂ„l? spĂžr Moxnes. â Veldig bra norsk, svarer Arvola. â Men sĂ„ kan det jo vĂŠre mange forskjellige retninger av norsk.
-
Per Qvale er bĂ„de forfatter og en nestor blant norske oversettere. Han har vĂŠrt redaktĂžr av boken «Det umuliges kunst», og i denne episoden snakker han med Knut Lindh om oversetterens mange utfordringer og fallgruver i spesielt skjĂžnnlitterĂŠre tekster. â Oversettelse er en balansekunst, sier Qvale. â Skal vi for eksempel hjemliggjĂžre teksten, sĂ„ den blir veldig norsk, eller skal vi beholde veldig mye av den utenlandske klangen, det fremmede? Iblant kan dette oppleves nesten umulig. Man oversetter ikke bare et sprĂ„k, men ogsĂ„ en kultur.
-
I radio mĂ„ reporterne lage bildene selv, og ordene er det eneste de har. Sportskommentatorene skal dessuten snakke fort, entusiastisk, levende og med tydelig uttale â og alt dette pĂ„ direkten! Olav Traaen i NRK Radiosporten gĂ„r til oppgaven med liv og sjel. Han har begeistret og imponert sĂ„ mange at RiksmĂ„lsforbundet i fjor hedret ham med Lytterprisen. I denne episoden forteller Olav Traaen til Annette Groth om veien fra Ă„ leke sportskommentator som barn og ha BjĂžrge Lillelien som idol, til Ă„ fĂ„ leve ut guttedrĂžmmen som voksen.
-
HovedredaktĂžr Hanne Lauvstad forteller om Det Norske Akademis ordbok / naob.no i samtale med Ole Raade og Knut Lindh. Siden lanseringen av naob.no for fem Ă„r siden har stadig flere oppdaget denne sprĂ„kskatten â som sĂ„gar er gratis tilgjengelig pĂ„ nett for alle.
-
Roy Jacobsen forteller om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til Ă„ bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fĂŠle norsklĂŠrerinne «RĂždspetta» pĂ„ Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. â Men sprĂ„k er mye mer enn det verktĂžyet du lĂŠrer Ă„ hĂ„ndtere pĂ„ skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatesprĂ„ket og fikk status i skolegĂ„rden ved Ă„ ha ordet i sin makt. â Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen i denne samtalen med sin gamle klassekamerat Stig Fossum. I dag bruker han sprĂ„ket i dets fulle bredde.
-
Med bÞker og foredrag har Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang markert seg som begeistrede eksperter pÄ julens tradisjoner, kulturhistorie og vokabular. Programleder Stig Fossum har invitert dem som studiogjester til en underholdende samtale om jul fÞr og nÄ. HÞr episode 2 av Rikspodden, den nye podkasten fra RiksmÄlsforbundet.
-
Annette Groth og Knut Lindh i samtale med RiksmÄlsforbundets leder Trond Vernegg. Hva er riksmÄl og hva arbeider RiksmÄlsforbundet for?