Avsnitt
-
Selektiv mutisme hos barn kan lett bli oversett, og da fĂ„r ikke barnet adekvat hjelp. Dette forteller fĂžrsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri Kristin Romvig Ăvergaard og psykolog og forsker Beate Ărbeck. De er begge forskere ved BUP-forskningsenheten ved Oslo Universitetssykehus og har i mange Ă„r forsket pĂ„ selektiv mutisme og hvilken behandling som er mest optimal. De har blant annet hatt en studie som har pĂ„gĂ„tt i over 5 Ă„r.
I denne episoden av Psykopoden kan du blant annet hÞre om hvordan det arter seg for et barn Ä ha selektiv mutisme, hvordan det pÄvirker omgivelsene og i hvilken aldersgruppe det er vanligst. Kristin og Beate understreker nÞdvendigheten av grundig undersÞkelse fÞr diagnostisering og beskriver hvordan trinnvis behandling som fÞlger barnets tempo har vist seg Ä vÊre til god hjelp.
HĂžr mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 69
-
I barneterapi snakker barnet gjennom leken. Terapeuten fĂžlger barnet og deltar aktivt. Terapeuten har ansvar for at barnet erfarer trygge rammer hvor det som kjennes som vanskelige fĂžlelser, kan vises fram og bli tatt imot, sier Rune Johansen i denne episoden av Psykopoden
Rune Johansen er psykiater og barne- og ungdomspsykiater med lang erfaring som psykodynamisk psykoterapeut for barn, ungdom og voksne. Han er ogsÄ lÊrer, veileder og terapeut for leger og psykologer som utdanner seg innen psykodynamisk terapi. Rune Johansen har bidratt i teoriutvikling, utvikling av veiledningspedagogikk og i empiriske studier.
I denne episoden fÄr du hÞre om hvordan empirisk stÞttet psykodynamisk barneterapi kan hjelpe pÄ et mangfold av symptomer, hvordan det gjennomfÞres, hvem som kan ha nytte av behandlingen. Det understrekes ogsÄ hvor viktige foreldrene er i barnets terapeutiske prosess. Rune Johansen beskriver hvor forskjellig barnets vansker kan vise seg i terapirommet i mÞte med terapeuten.
HĂžr mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 68
-
Saknas det avsnitt?
-
Mange har glede av psykoterapeutisk behandling som involverer hest. Mange ungdommer beskriver denne terapiformen som motiverende og dermed ser det ut til at ungdommen i stĂžrre grad fĂžlger opp hele behandlingsforlĂžpet.
Terapi med hest kan brukes som enkeltstÄende behandling eller i kombinasjon med andre behandlingsformer. Den kan gjennomfÞres med basis i ulike behandlingsretninger som for eksempel psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.
I denne episoden har vi invitert Norunn Kogstad til Psykopoden. Norunn er ph.d.-kandidat ved NTNU, spesialist i voksenpsykiatri og utdannet innen psykodynamisk psykoterapi. Hun holder pÄ med et ph.d.-prosjekt knyttet til psykodynamisk orientert hesteterapi.
I denne episoden fÄr du hÞre om hvordan en manualisert psykodynamisk orientert terapi med hest kan gis som et tillegg til annen behandling for ungdom med personlighetsforstyrrelser. Hun forteller at hensikten med terapi med hest er Ä komme raskt og trygt inn pÄ temaer som er viktige for den enkelte ungdom.HÞr mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 67
-
Personlighetsforstyrrelser debuterer ofte i ungdomsÄrene, men blir ikke alltid diagnostisert. Da risikerer vi at ungdommer ikke fÄr det behandlingstilbudet de trenger. Personlighetsforstyrrelser i ungdomsÄrene innebÊrer ofte stort funksjonsfall med frafall fra skole og vanskelige relasjoner til familie og venner. Likevel blir ofte ikke personlighetsforstyrrelser diagnostisert fÞr ungdommen har blitt voksen. Grundig diagnostiseringspraksis i barne- og ungdomsfeltet er viktig.
I denne episoden har vi invitert Ingvild Aurebekk. Hun er ph.d.-kandidat ved Universitetet i Oslo og tilsatt som barne- og ungdomspsykiater ved Sykehuset Ăstfold. I ph.d.-prosjektet ser hun pĂ„ nettopp diagnostisering av personlighetsforstyrrelser hos ungdom.
Ingvild forteller at noen av kjerneutfordringene hos ungdom med personlighetsforstyrrelser er problemer med selvfÞlelse og identitet, nedsatt evne til selvstyring, en tendens til Ä misforstÄ andre og vanskeligheter i nÊre relasjoner. Ved Ä vurdere alvorlighetsgraden av vansker pÄ disse omrÄdene, vil behandlingen bedre kunne tilpasses den enkelte ungdom.I denne episoden fÄr vi hÞre om den nye alternative DSM-5 modellen for personlighetsforstyrrelser (AMPD). AMPD og sÞkelys pÄ alvorlighetsutfall og funksjonsnivÄ kan vÊre et bidrag til bedre hjelp for den enkelte.
HĂžr mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 66
-
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som karakteriseres av svingninger i stemningsleie. Lidelsen rammer ca 2 % av befolkningen. Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og 2, der type 1 karakteriseres av perioder med depresjon og mani, mens en ved type 2 opplever perioder med depresjon og en mildere form for mani, sÄkalt hypomani. En del med bipolar lidelse opplever psykosesymptomer som del av en depresjon og/eller mani, og bipolar lidelse regnes derfor som en psykoselidelsene.
I denne episoden har vi invitert Siv Hege Lyngstad til Psykopoden. Siv Hege jobber som overlege i bipolarteamet ved Nydalen DPS, Oslo Universitetssykehus, og har mĂžtt og behandlet mange pasienter med denne lidelsen.
I episoden fÄr du hÞre at tilstander som vi i dag omtaler som mani og depresjon ble beskrevet allerede i antikken, og sammen med programleder gÄr Siv Hege gjennom noen sentrale trekk i historien om bipolar lidelse. Du fÄr hÞre om hva som er typiske symptomer ved mani og depresjon, og at symptombildet av og til kan vÊre sÄ alvorlig at tvangsbehandling kan bli aktuelt.
Siv Hege forteller ogsÄ om at mange med bipolar lidelse har komorbide lidelser, bl.a. ruslidelser. Siste del av episoden er viet til hva vi vet om virksom behandling, og om hvordan det gÄr med personer med bipolar lidelse over tid.
Tekstalternativ for lydfil, episode 65
-
Schizofreni og psykoselignende lidelser som debuterer i barne- og ungdomsÄrene, er sjeldne, men alvorlige tilstander. De er ofte langvarige og med stort funksjonsfall. Dette har alvorlige konsekvenser bÄde for dem som rammes og familiene rundt.
Sykdomsstarten er ofte mer snikende hos barn og unge enn hos voksne. BĂ„de fĂžlelsesmessig, sosial og faglig utvikling rammes sterkt. Tilstandene trenger derfor en annen tilnĂŠrming enn den vi ser ved schizofreni og psykoser hos voksne.
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Anne Margrethe Myhre som gjest. Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege i barne- og ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Anne M. Myhre har lang klinisk erfaring og forskningserfaring med dette temaet.
I episoden kan du hÞre om hva de vanligste symptomene er og hva som er den best mulige behandlingen. Anne M. Myhre forteller hvordan behandlingen mÄ tilpasses barnets utviklingsnivÄ. Det er viktig Ä ha fokus pÄ bÄde medisinsk behandling og psykososial stÞtte for Ä fremme sosial tilpasning og emosjonell utvikling. Videre forteller hun om hvordan psykoseutviklingen er annerledes for barn og unge sammenlignet med voksne som utvikler lidelsen.
Tekstalternativ for lydfil, episode 64
-
I denne episoden av Psykopoden tar vi opp et tema som har vÊrt i vinden den siste tiden, en ny modell for Ä forstÄ personlighetsforstyrrelser.
Gjesten vÄr, Benjamin Hummelen, har vÊrt sentral i utviklingen av denne modellen her i Norge er. Han er overlege ved Seksjon for Behandlingsforsikring ved Oslo universitetssykehus og har i en Ärrekke forsket pÄ personlighetsforstyrrelser.
Den nye modellen omtales ofte som den alternative personlighetsmodellen. Den skal gi en mer nyansert og fleksibel tilnÊrming til diagnostisering av personlighetsforstyrrelser. Dette ved Ä kombinere vurdering av bÄde personlighetsfungering og spesifikke trekk.
Personlighetsfungeringen dreier seg blant annet om personens selvfÞlelse og selvbilde samt mellommenneskelige egenskaper som empati og dybde/varighet i nÊre forhold. Modellen beskriver videre fem personlighetstrekk og alvorlighetsgraden av disse trekkene. Dette gjelder blant annet negative affekter (angst, depresjon og sinne), tilbaketrekning (unngÄelse av sosial kontakt), antagonisme (tendensen til Ä vÊre manipulerende eller grandios), disinhibisjon (impulsiv atferd og lav selvkontroll) samt psykose (tendens til eksentrisk tankegang).
Denne modellen kan bidra til en mer individualiserte behandling og en bedre forstÄelse av de underliggende problemene som fÞrer til personlighetsforstyrrelser.
HĂžr Benjamin Hummelen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden
Tekstalternativ for lydfil, episode 63
-
Selvbilde, selvfÞlelse, selvtillit, selvrespekt, selvaksept og selvverdi. Vi har mange ord som beskriver hvordan vi ser pÄ oss selv. Og det er kanskje ikke sÄ rart, siden det er viktig for hvordan vi er og kan pÄvirke utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser.
Symptomer pÄ lav selvfÞlelse kan vÊre at du hele tiden sammenligner deg selv med andre, grubler over hva andre tenker om deg, fÞler at det bare er et spÞrsmÄl om tid fÞr du blir avslÞrt som ikke god nok og gruer deg mye fÞr du skal gjÞre eller si noe som andre kan mene noe om.
Selvverdi og selvfÞlelse er de mer grunnleggende antagelsene vi har om oss selv. Rett og slett hvordan vi ser pÄ oss selv og andre. Hvordan kan lav selvverdi/selvfÞlelse tenkes Ä utvikles? Hva skiller selvverdi/selvfÞlelse fra selvbilde og selvtillit? Hvordan kan man jobbe med dette i psykoterapi? Er du nysgjerrig pÄ dette kan du hÞre mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Vi har fÄtt med oss en gjest som er ekspert pÄ bÄde kognitiv atferdsterapi og selvfÞlelse, nemlig Neeta Myrseth Parmar. Hun har jobbet i mange Är med kognitiv atferdsterapi og selvfÞlelse, og har hatt mange kurs og seminarer om emnet. Sammen gir vi deg en oppdatering pÄ prinsippene bak kognitiv atferdsterapi og hvordan dette brukes i behandlingen av psykiske lidelser.
Tekstalternativ for lydfil, episode 62
-
Hvordan er det Ă„ vĂŠre kvinne i norske fengsler og hvordan samarbeider kriminalomsorgen og helsetjenesten i norske fengsler? Hvilke belastninger innebĂŠrer det Ă„ vĂŠre i fengsel?
I denne episoden har vi fÄtt med oss psykolog og forsker Christine Friestad ved Oslo universitetssykehus til Ä fortelle mer om dette.
Kvinnelige innsatte representerer ca. 6 % av det totale antall innsatte i Norge. Det vil si at ca. 200 kvinner er i fengsel til enhver tid. Kvinnene sitter som oftest inne for mindre alvorlig kriminalitet som tyveri og rusrelaterte hendelser. Sammenlignet med innsatte menn er de litt eldre og har kortere dommer.
Den psykiske helsen hos de innsatte har vĂŠrt et stort tema i mange Ă„r. De innsatte har ofte et stort lidelsestrykk og sliter ofte med angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Sykeligheten er stĂžrre enn i befolkningen ellers.I de fleste fengsler er det den ordinĂŠre helsetjenesten som skal tilby helsehjelp. Noen steder har man egne poliklinikker i fengslene, men det er ikke alle steder.
HĂžr mer om den psykiske helsen til kvinnelige innsatte og om hjelpetilbudet i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 61
-
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert psykiater Marit Tveito fra Diakonhjemmet sykehus til en samtale om persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien.
I persontilpasset legemiddelbehandling benytter vi kunnskap om den enkelte pasient til Ä velge riktig legemiddel i riktig dosering. Det er flere ting vi kan gjÞre for Ä fÄ til dette.
BĂ„de oppstart og avslutning av et legemiddel undersĂžker vi for mulige interaksjoner med andre legemidler pasienten bruker.
Vi tar ogsÄ med i betraktningen at omsetningen av legemidler kan variere mye fra person til person, og at denne variasjonen har betydning for bÄde effekt og bivirkninger. Mange slike forskjeller skyldes genetisk variasjon i leverenzymer (CYP-enzymer), og genetiske undersÞkelser kan gi oss viktig informasjon om disse enzymenes aktivitet. Hos en del pasienter vil denne informasjonen pÄvirke hva vi bÞr foreskrive av bl.a. antidepressiva og antipsykotika.
Genetisk undersÞkelse av CYP-enzymer har vÊrt tilgjengelige i en del Är, men det er ikke alltid de sjekkes. Det fÞrer sannsynligvis til at noen pasienter fÄr dÄrlig effekt eller uventede bivirkninger, noe som kunne vÊrt unngÄtt.
I denne episoden kan du hÞre mer om dette og andre mÄter vi kan gi persontilpasset legemiddelbehandlingen i psykiatrien. Episoden retter seg sÊrlig mot de av vÄre lyttere med en helsefaglig bakgrunn.
Tekstalternativ for lydfil, episode 60
-
Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 Är). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. NÄr personene er 18 Är, blir de som regel overfÞrt til voksenpsykiatrien. Dette er en sÄrbar og ofte vanskelig fase, og det er viktig at behandlingssystemet prÞver Ä fÄ til en sÄ fin overgang som mulig.
Kunnskap dette er viktig â ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen.
For Ä fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket pÄ dette i flere Är. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pÄrÞrende som har vÊrt gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen.
Det er en del forskjeller pÄ behandlingstilnÊrmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet. Dette gjelder blant annet i hvilken grad pÄrÞrende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt pÄ den terapeutiske relasjon og pasientenes autonomi.HÞr Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 59
-
I denne episoden av Psykopoden har vi fÄtt besÞk av en av Norges fremste eksperter pÄ sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn har interessert seg for dette emnet i en Ärrekke.
Sosial kognisjon er et spennende og viktig tema og handler om hvordan vi mennesker interagerer med hverandre. Sosial kognisjon handler om vÄre kognitive funksjoner og hvordan vi oppfatter, bearbeider og bruker informasjon om andre mennesker. Hvilke fÞlelser viser andre mennesker, hva tenker de og hva skjer i sosiale situasjoner? Dette er viktige prosesser for hvordan vi skal klare Ä fungere i hverdagslivet, sammen med andre og i en jobbsituasjon.
Flere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, pÄ gruppenivÄ, kan ha en reduksjon i nivÄet av sosial kognitiv funksjon sammenlignet med «friske» kontrollgrupper. Dette er et stabilt trekk og er pÄ samme nivÄ hos personer som nettopp har blitt syke og de som har vÊrt syke over lengre tid. Dette har vist seg Ä vÊre sÄ viktig at det blir beskrevet som et viktig tegn for diagnosen schizofreni i de nye diagnosemanualene.
I denne episoden kan du hĂžre mer om sosial kognisjon. Hvilke biologiske korrelater har det, hvordan deles det inn og hva er sammenhengen mellom mentalisering, Theory of Mind (ToM) og sosial kognisjon.
Tekstalternativ for lydfil, episode 58
-
I Psykopoden har vi snakket om ulike terapeutiske retninger. Vi har snakket om kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, intensiv korttids psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. I denne episoden kan du hĂžre mer om metakognitiv terapi eller MCT.
Dette er en metode som faller inn under de kognitive terapiene. Her er man ikke sÄ opptatt av selve innholdet i tankene, men mer om hva man tenker om sine egne tankeprosesser.
I den forbindelse har vi invitert spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo Roger Hagen. Han har skrevet mange bĂžker om psykoterapi og har drevet med flere ulike terapiformer. Den siste tiden har han imidlertid vĂŠrt spesielt opptatt av MCT.
Hva er det MCT innebÊrer og hvordan skiller MCT seg fra kognitiv terapi? Lurer du pÄ kognitivt oppmerksomhetssyndrom er eller hva frakoblet oppmerksomhet innebÊrer kan du hÞre mer om det i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 57
-
Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter de med selvskading. à rsakene kan vÊre mange, men felles er ofte at den fysiske smerten de pÄfÞrer seg selv er lettere Ä hÄndtere enn den underliggende psykiske smerten.
Mange av dem som blir lagt inn profiterer ikke pĂ„ lange innleggelser pĂ„ en sengepost i psykisk helsevern. Livet er som det er â med sine oppturer og nedturer â og livet til pasientene skal leves utenfor sykehus. Studier viser at lange innleggelser ikke gjĂžr pasientene mer rustet for hverdagen utenfor. Det fĂžrer ogsĂ„ til slitasje ogsĂ„ pĂ„ personalet, som Ăžnsker Ă„ hjelpe.
Akuttpsykiatrisk avdeling pÄ Oslo universitetssykehus har kombinert forskning og klinikk pÄ en eksemplarisk mÄte i en strukturert behandlingstilnÊrming med navnet «Krisepakke». Det handler om fÞrst Ä avklare forventninger mellom pasienten og personalet. Deretter har personalet raskt etter innkomst to samtaler med ulikt fokus med pasienten. SÄ lager de sammen med pasienten en kriseplan for tiden etter utskrivelse.
Ordningen har vÊrt til stor hjelp for bÄde pasienter, som fÄr bedre hjelp, og personalet, som fÞler at de gjÞr en bedre jobb.
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert overlege og fÞrsteamanuensis Ingrid Dieset ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo til Ä forklare mer om Krisepakke. Du fÄr hÞre om ulike terapeutiske retninger, hvordan begrepet toleransevindu kan brukes aktivt i behandlingen og mye mer.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 56
-
I denne episoden av psykopoden snakker vi om det som pÄ fagsprÄket heter elektrokonvulsiv behandling (ECT), pÄ folkemunne kalt elektrosjokk.
FÄ behandlinger vekker sÄ mye fÞlelser som behandlingen som gis med ECT. Fortsatt henger gamle myter igjen om ECT-behandling, mye takket vÊre filmer som f.eks. GjÞkeredet. Hvorfor brukes denne metoden fremdeles?
I denne episoden har vi invitert Magritt SkjÞlsvold RÊder, Overlege ved Oslo Universitetssykehus og ekspert pÄ ECT. Du fÄr hÞre om hvordan ECT-behandling gis, hvilke pasientgrupper som tilbys denne behandlingen, og hvilken effekt den har. Behandlingen gis ofte til personer som ikke har respondert pÄ medisiner eller annen behandling, og primÊrt til pasienter med alvorlig psykisk lidelse.
Overlege RÊder forteller hvordan behandlingen nÄ gis pÄ en skÄnsom mÄte med fÄ bivirkninger sammenlignet med tidligere. RÊder forteller om praktiske prosedyrer, og hvordan pasienter kan friskne til allerede etter 4-5 behandlinger. Hun forteller ogsÄ om hvordan behandlingen virker.
Videre snakker vi om fordommer og myter og setter det hele i en historisk kontekst. Pasientene som fÄr ECT-behandling blir fulgt nÞye opp under behandlingen, og det gjÞres nÄ et stort arbeid med Ä kartlegge pasientenes opplevelser, fÄ oversikt over hvordan behandlingen gis og dens effekt i hele Norge. Lurer du pÄ mer om hva ECT innebÊrer, lytt til denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 55
-
Det har lenge vÊrt kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst sÄ mye om.
Den siste tiden har det kommet ny kunnskap om denne sammenhengen, og Psykopoden hat tatt en prat med fÞrsteamanuensis og overlege i psykiatri Ingrid Dieset. Hun tok doktorgrad pÄ dette emnet allerede i 2013. Hun tar oss med pÄ en reise fra 1700 tallet til moderne klinikker med spesielt fokus pÄ immunologi og psykiske lidelser.
Pasienter med psykiske lidelser har ofte lett forhÞyete tegn pÄ infeksjon, som for eksempel CRP. Videre viser studier at risikoen for alvorlige psykiske lidelser Þker kumulativt med antall infeksjoner du har hatt gjennom barne- og ungdomstiden. Genetiske studier stÞtter ogsÄ opp under sammenhengen.
Dette har fÞrt til at man nÄ tester ut legemidler som pÄvirker immunsystemet vÄrt hos personer med psykiske lidelser. Dieset forteller i denne episoden om en del av disse studiene. Blant annet om lovende pÄgÄende studier med de immundempende legemiddelene Rituximab (for schizofreni) og Prednisolon. Resultatene av disse studiene vil komme i nÊr framtid.HÞr mer i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 54
-
Hvert Ă„r innlegges over 500 mennesker med det som blir vurdert Ă„ vĂŠre en rusutlĂžst psykose. Men er det bare rusmiddelet som er Ă„rsaken? Dette diskuteres i siste episode av Psykopoden. I episoden deltar Eline Borger Rognli, psykologspesialist og forsker ved Rusforsk ved Oslo Universitetssykehus, og JĂžrgen Bramness, psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet samt professor i ved Universitetet i TromsĂž.
Enkelte rusmidler, bl.a. amfetamin og cannabis, har en sĂŠrlig tendens til Ă„ kunne gi psykotiske symptomer. Men de aller fleste som bruker disse rusmidlene utvikler ikke psykotiske symptomer. SĂ„ hvilken rolle spiller rusmiddelet?
Rognli og Bramness tror noen grupper har en betydelig Þkt sÄrbarhet for psykoseutvikling. De mener dagens diagnosemanualer og behandlingsapparat tar for lite hensyn til dette, at betydningen av rus vektlegges for mye og at betegnelsen «rusutlÞst psykose» representerer en forenkling av Ärsaksforhold. De foreslÄr derfor at diagnosen gis et nytt navn og flyttes i diagnosemanualene, og at pasientene fÞlges opp ved behandlingssteder med god kompetanse pÄ psykose, fortrinnsvis innenfor psykisk helsevern.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 53
-
I denne episoden av Psykopoden er temaet utviklingshemming og psykiske lidelser. Gjest er psykologspesialist Kjersti Karlsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) ved OUS. Hun har bred erfaring i arbeid med barn og ungdom med autisme, alvorlige psykiske lidelser, nevropsykologi og psykiske og fysiske funksjonshemninger.
Det er godt dokumentert at det er en hÞyere risiko for psykiske lidelser blant de med utviklingshemning. De rammes som andre mennesker av depresjon, angst og psykoselidelser. Det er imidlertid utfordringer med Ä fange dem opp i behandlingssystemet. Ofte legger man det meste av symptomer over pÄ utviklingshemningen. Det er derfor viktig med kunnskap i helsetjenesten om hvordan forstÄelses- og kommunikasjonsvansker pÄvirker hvordan den psykiske lidelsen kommer til uttrykk.
Det er et tankekors at dette er en gruppe som blir ekskludert fra forskning. Men de har tre ganger sÄ hÞy hyppighet av psykiske lidelser, og er overrepresentert i fengsler, rusinstitusjoner og i psykisk helsevern. Disse mÄ oppdages og fÄ best mulig behandling. I hvilken grad klarer helsevesenet Ä fange de opp, hva er best mulig utredning og hva er best mulig behandling for personer som sliter bÄde med utviklingshemning og psykiske lidelser.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 52
-
Schizofreni er kanskje den mest omtalte psykiske lidelsen i media. Men hva innebÊrer det Ä fÄ denne diagnosen og hvordan gÄr det med de som er rammet?
I denne episoden hĂžrer du de faste deltagerne i psykopoden, overlege PhD Erlend Strand Gardsjord, professor i psykiatri Unn H Haukvik og professor i psykiatri Jan Ivar RĂžssberg snakke om schizofreni.
Schizofreni er den vanligste psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Schizofreni er en veldig heterogen lidelse og forlÞpet til personene som er rammet av lidelsen er ogsÄ veldig ulikt. Personer som rammes av denne lidelsen vil ofte ha vanskeligheter med det sosiale samspillet i samfunnet.
à rsakene til schizofreni er sammensatt og komplekst. Vi regner med at personen som blir rammet har en medfÞdt (genetisk) sÄrbarhet som sammen med psykologiske og sosiale faktorer kan bidra til utviklingen av lidelsen.
Schizofreni er en alvorlig lidelse og de som blir rammet har en Þkt risiko for selvmord og de lever i gjennomsnitt 13-18 Är kortere enn normalbefolkningen. Det finnes imidlertid i dag mange gode behandlingsmetoder som kan gi et bra forlÞp. Disse mÄ tas i bruk.
Lurer du mer pÄ hva denne lidelsen innebÊrer sÄ lytt til denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 51
-
Psykiatriens hovedoppgave er Ä behandle pasienter som sliter med psykiske lidelser. Vi skal behandle pasienter sÄ de blir bedre. Psykiatrien har imidlertid ogsÄ en annen rolle; nemlig samfunnsvern.
De aller fleste personer med psykiske lidelser er ikke og vil aldri vÊre farlige. Men noen ganger kan personer med psykiske lidelser begÄ alvorlige voldshandlinger. Samfunnet Þnsker at psykiatrien skal beskytte mot slike handlinger gjennom Ä utÞve samfunnsvern.
Vi har invitert jurist Ăyvind Holst til Psykopoden for Ă„ forklare oss hva samfunnsvern egentlig innebĂŠrer. Ăyvind Holst jobber ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og har skrevet en doktoravhandling om samfunnsvernets begrensninger.
Samfunnsvernet befinner seg i skjÊringspunktet mellom offentlig psykisk helsevern og justissektoren. I mer enn 150 Är har det vÊrt en debatt om hvem som skal ha ansvaret for en person som bÄde er rammet av en alvorlig psykisk lidelse og har utfÞrt kriminelle handlinger. I denne episoden kan du hÞre mer om hva som er helsevesenets oppgaver og hva som er justisvesenets oppgaver.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 50
- Visa fler
