Avsnitt

  • Episode 63: Ny modell for Ă„ forstĂ„ personlighetsforstyrrelser

    Episode 63: Ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser

    · Psykopoden

    I denne episoden av Psykopoden tar vi opp et tema som har vĂŠrt i vinden den siste tiden, en ny modell for Ă„ forstĂ„ personlighetsforstyrrelser. 

    Gjesten vĂ„r, Benjamin Hummelen, har vĂŠrt sentral i utviklingen av denne modellen her i Norge er. Han er overlege ved Seksjon for Behandlingsforsikring ved Oslo universitetssykehus og har i en Ă„rrekke forsket pĂ„ personlighetsforstyrrelser.  

    Den nye modellen omtales ofte som den alternative personlighetsmodellen. Den skal gi en mer nyansert og fleksibel tilnĂŠrming til diagnostisering av personlighetsforstyrrelser. Dette ved Ă„ kombinere vurdering av bĂ„de personlighetsfungering og spesifikke trekk.  

    Personlighetsfungeringen dreier seg blant annet om personens selvfĂžlelse og selvbilde samt mellommenneskelige egenskaper som empati og dybde/varighet i nĂŠre forhold. Modellen beskriver videre fem personlighetstrekk og alvorlighetsgraden av disse trekkene. Dette gjelder blant annet negative affekter (angst, depresjon og sinne), tilbaketrekning (unngĂ„else av sosial kontakt), antagonisme (tendensen til Ă„ vĂŠre manipulerende eller grandios), disinhibisjon (impulsiv atferd og lav selvkontroll) samt psykose (tendens til eksentrisk tankegang). 

    Denne modellen kan bidra til en mer individualiserte behandling og en bedre forstĂ„else av de underliggende problemene som fĂžrer til personlighetsforstyrrelser.  

    HĂžr Benjamin Hummelen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden 

    Tekstalternativ for lydfil, episode 63

  • Episode 62: Kognitiv terapi og selvfĂžlelse

    Episode 62: Kognitiv terapi og selvfølelse

    · Psykopoden

    Selvbilde, selvfÞlelse, selvtillit, selvrespekt, selvaksept og selvverdi. Vi har mange ord som beskriver hvordan vi ser pÄ oss selv. Og det er kanskje ikke sÄ rart, siden det er viktig for hvordan vi er og kan pÄvirke utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser.

    Symptomer pÄ lav selvfÞlelse kan vÊre at du hele tiden sammenligner deg selv med andre, grubler over hva andre tenker om deg, fÞler at det bare er et spÞrsmÄl om tid fÞr du blir avslÞrt som ikke god nok og gruer deg mye fÞr du skal gjÞre eller si noe som andre kan mene noe om.

    Selvverdi og selvfÞlelse er de mer grunnleggende antagelsene vi har om oss selv. Rett og slett hvordan vi ser pÄ oss selv og andre. Hvordan kan lav selvverdi/selvfÞlelse tenkes Ä utvikles? Hva skiller selvverdi/selvfÞlelse fra selvbilde og selvtillit? Hvordan kan man jobbe med dette i psykoterapi? Er du nysgjerrig pÄ dette kan du hÞre mer om dette i denne episoden av Psykopoden.

    Vi har fÄtt med oss en gjest som er ekspert pÄ bÄde kognitiv atferdsterapi og selvfÞlelse, nemlig Neeta Myrseth Parmar. Hun har jobbet i mange Är med kognitiv atferdsterapi og selvfÞlelse, og har hatt mange kurs og seminarer om emnet. Sammen gir vi deg en oppdatering pÄ prinsippene bak kognitiv atferdsterapi og hvordan dette brukes i behandlingen av psykiske lidelser.

    Tekstalternativ for lydfil, episode 62

  • Saknas det avsnitt?

    Klicka här för att uppdatera flödet manuellt.

  • Episode 61: Psykisk helse hos kvinner i fengsel

    Episode 61: Psykisk helse hos kvinner i fengsel

    · Psykopoden

    Hvordan er det Ă„ vĂŠre kvinne i norske fengsler og hvordan samarbeider kriminalomsorgen og helsetjenesten i norske fengsler? Hvilke belastninger innebĂŠrer det Ă„ vĂŠre i fengsel?

    I denne episoden har vi fĂ„tt med oss psykolog og forsker Christine Friestad ved Oslo universitetssykehus til Ă„ fortelle mer om dette. 

    Kvinnelige innsatte representerer ca. 6 % av det totale antall innsatte i Norge. Det vil si at ca. 200 kvinner er i fengsel til enhver tid. Kvinnene sitter som oftest inne for mindre alvorlig kriminalitet som tyveri og rusrelaterte hendelser. Sammenlignet med innsatte menn er de litt eldre og har kortere dommer. 
    Den psykiske helsen hos de innsatte har vĂŠrt et stort tema i mange Ă„r. De innsatte har ofte et stort lidelsestrykk og sliter ofte med angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Sykeligheten er stĂžrre enn i befolkningen ellers. 

    I de fleste fengsler er det den ordinĂŠre helsetjenesten som skal tilby helsehjelp. Noen steder har man egne poliklinikker i fengslene, men det er ikke alle steder. 

    HĂžr mer om den psykiske helsen til kvinnelige innsatte og om hjelpetilbudet i denne episoden av Psykopoden.   

    Tekstalternativ for lydfil, episode 61
     

  • Episode 60: Persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien

    Episode 60: Persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien

    · Psykopoden

    I denne episoden av Psykopoden har vi invitert psykiater Marit Tveito fra Diakonhjemmet sykehus til en samtale om persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien. 

    I persontilpasset legemiddelbehandling benytter vi kunnskap om den enkelte pasient til Ă„ velge riktig legemiddel i riktig dosering. Det er flere ting vi kan gjĂžre for Ă„ fĂ„ til dette. 

    BĂ„de oppstart og avslutning av et legemiddel undersĂžker vi for mulige interaksjoner med andre legemidler pasienten bruker. 

    Vi tar ogsĂ„ med i betraktningen at omsetningen av legemidler kan variere mye fra person til person, og at denne variasjonen har betydning for bĂ„de effekt og bivirkninger. Mange slike forskjeller skyldes genetisk variasjon i leverenzymer (CYP-enzymer), og genetiske undersĂžkelser kan gi oss viktig informasjon om disse enzymenes aktivitet. Hos en del pasienter vil denne informasjonen pĂ„virke hva vi bĂžr foreskrive av bl.a. antidepressiva og antipsykotika. 

    Genetisk undersÞkelse av CYP-enzymer har vÊrt tilgjengelige i en del Är, men det er ikke alltid de sjekkes. Det fÞrer sannsynligvis til at noen pasienter fÄr dÄrlig effekt eller uventede bivirkninger, noe som kunne vÊrt unngÄtt.

    I denne episoden kan du hÞre mer om dette og andre mÄter vi kan gi persontilpasset legemiddelbehandlingen i psykiatrien. Episoden retter seg sÊrlig mot de av vÄre lyttere med en helsefaglig bakgrunn.

    Tekstalternativ for lydfil, episode 60

  • Episode 59: Mind the gap

    Episode 59: Mind the gap

    · Psykopoden

    Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 Ă„r). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. NĂ„r personene er 18 Ă„r, blir de som regel overfĂžrt til voksenpsykiatrien. Dette er en sĂ„rbar og ofte vanskelig fase, og det er viktig at behandlingssystemet prĂžver Ă„ fĂ„ til en sĂ„ fin overgang som mulig. 

    Kunnskap dette er viktig – ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen.

    For Ă„ fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket pĂ„ dette i flere Ă„r. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pĂ„rĂžrende som har vĂŠrt gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen. 
    Det er en del forskjeller pĂ„ behandlingstilnĂŠrmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet.  Dette gjelder blant annet i hvilken grad pĂ„rĂžrende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt pĂ„ den terapeutiske relasjon og pasientenes autonomi. 

    HĂžr Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden. 

    Tekstalternativ for lydfil, episode 59

  • Episode 58: Sosial kognisjon

    Episode 58: Sosial kognisjon

    · Psykopoden

    I denne episoden av Psykopoden har vi fĂ„tt besĂžk av en av Norges fremste eksperter pĂ„ sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn har interessert seg for dette emnet i en Ă„rrekke. 

    Sosial kognisjon er et spennende og viktig tema og handler om hvordan vi mennesker interagerer med hverandre. Sosial kognisjon handler om vÄre kognitive funksjoner og hvordan vi oppfatter, bearbeider og bruker informasjon om andre mennesker. Hvilke fÞlelser viser andre mennesker, hva tenker de og hva skjer i sosiale situasjoner? Dette er viktige prosesser for hvordan vi skal klare Ä fungere i hverdagslivet, sammen med andre og i en jobbsituasjon.

    Flere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, pĂ„ gruppenivĂ„, kan ha en reduksjon i nivĂ„et av sosial kognitiv funksjon sammenlignet med «friske» kontrollgrupper. Dette er et stabilt trekk og er pĂ„ samme nivĂ„ hos personer som nettopp har blitt syke og de som har vĂŠrt syke over lengre tid. Dette har vist seg Ă„ vĂŠre sĂ„ viktig at det blir beskrevet som et viktig tegn for diagnosen schizofreni i de nye diagnosemanualene. 

    I denne episoden kan du hĂžre mer om sosial kognisjon. Hvilke biologiske korrelater har det, hvordan deles det inn og hva er sammenhengen mellom mentalisering, Theory of Mind (ToM) og sosial kognisjon. 

    Tekstalternativ for lydfil, episode 58

  • Episode 57: Metakognitiv terapi - hva er det?

    Episode 57: Metakognitiv terapi - hva er det?

    · Psykopoden

    I Psykopoden har vi snakket om ulike terapeutiske retninger. Vi har snakket om kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, intensiv korttids psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. I denne episoden kan du hĂžre mer om metakognitiv terapi eller MCT. 

    Dette er en metode som faller inn under de kognitive terapiene. Her er man ikke sĂ„ opptatt av selve innholdet i tankene, men mer om hva man tenker om sine egne tankeprosesser. 

    I den forbindelse har vi invitert spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo Roger Hagen. Han har skrevet mange bĂžker om psykoterapi og har drevet med flere ulike terapiformer. Den siste tiden har han imidlertid vĂŠrt spesielt opptatt av MCT. 

    Hva er det MCT innebÊrer og hvordan skiller MCT seg fra kognitiv terapi? Lurer du pÄ kognitivt oppmerksomhetssyndrom er eller hva frakoblet oppmerksomhet innebÊrer kan du hÞre mer om det i denne episoden av Psykopoden.

    Tekstalternativ for lydfil, episode 57
     

  • Episode 56: Krisepakke

    Episode 56: Krisepakke

    · Psykopoden

    Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter de med selvskading. Årsakene kan vĂŠre mange, men felles er ofte at den fysiske smerten de pĂ„fĂžrer seg selv er lettere Ă„ hĂ„ndtere enn den underliggende psykiske smerten. 

    Mange av dem som blir lagt inn profiterer ikke pĂ„ lange innleggelser pĂ„ en sengepost i psykisk helsevern. Livet er som det er – med sine oppturer og nedturer – og livet til pasientene skal leves utenfor sykehus. Studier viser at lange innleggelser ikke gjĂžr pasientene mer rustet for hverdagen utenfor. Det fĂžrer ogsĂ„ til slitasje ogsĂ„ pĂ„ personalet, som Ăžnsker Ă„ hjelpe.

    Akuttpsykiatrisk avdeling pĂ„ Oslo universitetssykehus har kombinert forskning og klinikk pĂ„ en eksemplarisk mĂ„te i en strukturert behandlingstilnĂŠrming med navnet «Krisepakke». Det handler om fĂžrst Ă„ avklare forventninger mellom pasienten og personalet. Deretter har personalet raskt etter innkomst to samtaler med ulikt fokus med pasienten. SĂ„ lager de sammen med pasienten en kriseplan for tiden etter utskrivelse. 

    Ordningen har vĂŠrt til stor hjelp for bĂ„de pasienter, som fĂ„r bedre hjelp, og personalet, som fĂžler at de gjĂžr en bedre jobb. 

    I denne episoden av Psykopoden har vi invitert overlege og fĂžrsteamanuensis Ingrid Dieset ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo til Ă„ forklare mer om Krisepakke. Du fĂ„r hĂžre om ulike terapeutiske retninger, hvordan begrepet toleransevindu kan brukes aktivt i behandlingen og mye mer. 

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 56

  • Episode 55: ECT i behandlingen av psykiske lidelser

    Episode 55: ECT i behandlingen av psykiske lidelser

    · Psykopoden

    I denne episoden av psykopoden snakker vi om det som pĂ„ fagsprĂ„ket heter elektrokonvulsiv behandling (ECT), pĂ„ folkemunne kalt elektrosjokk. 

    FĂ„ behandlinger vekker sĂ„ mye fĂžlelser som behandlingen som gis med ECT. Fortsatt henger gamle myter igjen om ECT-behandling, mye takket vĂŠre filmer som f.eks. GjĂžkeredet. Hvorfor brukes denne metoden fremdeles? 

    I denne episoden har vi invitert Magritt SkjĂžlsvold RĂŠder, Overlege ved Oslo Universitetssykehus og ekspert pĂ„ ECT. Du fĂ„r hĂžre om hvordan ECT-behandling gis, hvilke pasientgrupper som tilbys denne behandlingen, og hvilken effekt den har.  Behandlingen gis ofte til personer som ikke har respondert pĂ„ medisiner eller annen behandling, og primĂŠrt til pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

    Overlege RĂŠder forteller hvordan behandlingen nĂ„ gis pĂ„ en skĂ„nsom mĂ„te med fĂ„ bivirkninger sammenlignet med tidligere. RĂŠder forteller om praktiske prosedyrer, og hvordan pasienter kan friskne til allerede etter 4-5 behandlinger. Hun forteller ogsĂ„ om hvordan behandlingen virker. 

    Videre snakker vi om fordommer og myter og setter det hele i en historisk kontekst. Pasientene som fĂ„r ECT-behandling blir fulgt nĂžye opp under behandlingen, og det gjĂžres nĂ„ et stort arbeid med Ă„ kartlegge pasientenes opplevelser, fĂ„ oversikt over hvordan behandlingen gis og dens effekt i hele Norge.  Lurer du pĂ„ mer om hva ECT innebĂŠrer, lytt til denne episoden av Psykopoden.

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 55

  • Episode 54: Immunologi og psykiske lidelser

    Episode 54: Immunologi og psykiske lidelser

    · Psykopoden

    Det har lenge vĂŠrt kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst sĂ„ mye om. 

    Den siste tiden har det kommet ny kunnskap om denne sammenhengen, og Psykopoden hat tatt en prat med fÞrsteamanuensis og overlege i psykiatri Ingrid Dieset. Hun tok doktorgrad pÄ dette emnet allerede i 2013. Hun tar oss med pÄ en reise fra 1700 tallet til moderne klinikker med spesielt fokus pÄ immunologi og psykiske lidelser.

    Pasienter med psykiske lidelser har ofte lett forhĂžyete tegn pĂ„ infeksjon, som for eksempel CRP. Videre viser studier at risikoen for alvorlige psykiske lidelser Ăžker kumulativt med antall infeksjoner du har hatt gjennom barne- og ungdomstiden. Genetiske studier stĂžtter ogsĂ„ opp under sammenhengen. 
    Dette har fĂžrt til at man nĂ„ tester ut legemidler som pĂ„virker immunsystemet vĂ„rt hos personer med psykiske lidelser. Dieset forteller i denne episoden om en del av disse studiene. Blant annet om lovende pĂ„gĂ„ende studier med de immundempende legemiddelene Rituximab (for schizofreni) og Prednisolon. Resultatene av disse studiene vil komme i nĂŠr framtid. 

    HĂžr mer i denne episoden av Psykopoden. 

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 54

  • Episode 53: RusutlĂžst psykose - en diagnose klar for historiens skraphaug?

    Episode 53: Rusutløst psykose - en diagnose klar for historiens skraphaug?

    · Psykopoden

    Hvert Ă„r innlegges over 500 mennesker med det som blir vurdert Ă„ vĂŠre en rusutlĂžst psykose. Men er det bare rusmiddelet som er Ă„rsaken? Dette diskuteres i siste episode av Psykopoden. I episoden deltar Eline Borger Rognli, psykologspesialist og forsker ved Rusforsk ved Oslo Universitetssykehus, og JĂžrgen Bramness, psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet samt professor i ved Universitetet i TromsĂž.

    Enkelte rusmidler, bl.a. amfetamin og cannabis, har en sĂŠrlig tendens til Ă„ kunne gi psykotiske symptomer. Men de aller fleste som bruker disse rusmidlene utvikler ikke psykotiske symptomer. SĂ„ hvilken rolle spiller rusmiddelet?

    Rognli og Bramness tror noen grupper har en betydelig Ăžkt sĂ„rbarhet for psykoseutvikling. De mener dagens diagnosemanualer og behandlingsapparat tar for lite hensyn til dette, at betydningen av rus vektlegges for mye og at betegnelsen «rusutlĂžst psykose» representerer en forenkling av Ă„rsaksforhold. De foreslĂ„r derfor at diagnosen gis et nytt navn og flyttes i diagnosemanualene, og at pasientene fĂžlges opp ved behandlingssteder med god kompetanse pĂ„ psykose, fortrinnsvis innenfor psykisk helsevern.

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 53

  • Episode 52: Utviklingshemming og psykiske lidelser

    Episode 52: Utviklingshemming og psykiske lidelser

    · Psykopoden

    I denne episoden av Psykopoden er temaet utviklingshemming og psykiske lidelser. Gjest er psykologspesialist Kjersti Karlsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) ved OUS. Hun har bred erfaring i arbeid med barn og ungdom med autisme, alvorlige psykiske lidelser, nevropsykologi og psykiske og fysiske funksjonshemninger.

    Det er godt dokumentert at det er en hÞyere risiko for psykiske lidelser blant de med utviklingshemning. De rammes som andre mennesker av depresjon, angst og psykoselidelser. Det er imidlertid utfordringer med Ä fange dem opp i behandlingssystemet. Ofte legger man det meste av symptomer over pÄ utviklingshemningen. Det er derfor viktig med kunnskap i helsetjenesten om hvordan forstÄelses- og kommunikasjonsvansker pÄvirker hvordan den psykiske lidelsen kommer til uttrykk.

    Det er et tankekors at dette er en gruppe som blir ekskludert fra forskning. Men de har tre ganger sĂ„ hĂžy hyppighet av psykiske lidelser, og er overrepresentert i fengsler, rusinstitusjoner og i psykisk helsevern. Disse mĂ„ oppdages og fĂ„ best mulig behandling. I hvilken grad klarer helsevesenet Ă„ fange de opp, hva er best mulig utredning og hva er best mulig behandling for personer som sliter bĂ„de med utviklingshemning og psykiske lidelser. 

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 52

  • Episode 51: Schizofreni

    Episode 51: Schizofreni

    · Psykopoden

    Schizofreni er kanskje den mest omtalte psykiske lidelsen i media. Men hva innebÊrer det Ä fÄ denne diagnosen og hvordan gÄr det med de som er rammet?

    I denne episoden hĂžrer du de faste deltagerne i psykopoden, overlege PhD Erlend Strand Gardsjord, professor i psykiatri Unn H Haukvik og professor i psykiatri Jan Ivar RĂžssberg snakke om schizofreni.

    Schizofreni er den vanligste psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Schizofreni er en veldig heterogen lidelse og forlĂžpet til personene som er rammet av lidelsen er ogsĂ„ veldig ulikt. Personer som rammes av denne lidelsen vil ofte ha vanskeligheter med det sosiale samspillet i samfunnet. 

    Årsakene til schizofreni er sammensatt og komplekst. Vi regner med at personen som blir rammet har en medfĂždt (genetisk) sĂ„rbarhet som sammen med psykologiske og sosiale faktorer kan bidra til utviklingen av lidelsen. 

    Schizofreni er en alvorlig lidelse og de som blir rammet har en Þkt risiko for selvmord og de lever i gjennomsnitt 13-18 Är kortere enn normalbefolkningen. Det finnes imidlertid i dag mange gode behandlingsmetoder som kan gi et bra forlÞp. Disse mÄ tas i bruk.

    Lurer du mer pĂ„ hva denne lidelsen innebĂŠrer sĂ„ lytt til denne episoden av Psykopoden. 

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 51

  • Episode 50: Samfunnsvern

    Episode 50: Samfunnsvern

    · Psykopoden

    Psykiatriens hovedoppgave er Ă„ behandle pasienter som sliter med psykiske lidelser.  Vi skal behandle pasienter sĂ„ de blir bedre. Psykiatrien har imidlertid ogsĂ„ en annen rolle; nemlig samfunnsvern. 

    De aller fleste personer med psykiske lidelser er ikke og vil aldri vÊre farlige. Men noen ganger kan personer med psykiske lidelser begÄ alvorlige voldshandlinger. Samfunnet Þnsker at psykiatrien skal beskytte mot slike handlinger gjennom Ä utÞve samfunnsvern.

    Vi har invitert jurist Øyvind Holst til Psykopoden for Ă„ forklare oss hva samfunnsvern egentlig innebĂŠrer. Øyvind Holst jobber ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og har skrevet en doktoravhandling om samfunnsvernets begrensninger. 

    Samfunnsvernet befinner seg i skjĂŠringspunktet mellom offentlig psykisk helsevern og justissektoren.  I mer enn 150 Ă„r har det vĂŠrt en debatt om hvem som skal ha ansvaret for en person som bĂ„de er rammet av en alvorlig psykisk lidelse og har utfĂžrt kriminelle handlinger. I denne episoden kan du hĂžre mer om hva som er helsevesenets oppgaver og hva som er justisvesenets oppgaver.

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 50

  • Episode 49: Rettspsykiatri

    Episode 49: Rettspsykiatri

    · Psykopoden

    Rettspsykiatri handler om hvordan personer med psykiske lidelser, ifĂžlge straffeloven og sivilretten, kan ha krav pĂ„ sĂŠregen rettslig behandling. Det er mange emner vi kunne snakket om nĂ„r temaet er rettspsykiatri, og i denne episoden skal vi snakke om temaer innen strafferetten. Dette er en relativt ukjent verden for de som ikke selv har vĂŠrt sakkyndige. I denne episoden kan du hĂžre om sakkyndighetsrollen, hva det innebĂŠrer Ă„ vĂŠre dĂžmt til behandling og hva utilregnelighet egentlig er?

    Vi har fĂ„tt besĂžk av overlege i psykiatri og fĂžrsteamanuensis Kjersti Narud ved UiO. Hun forteller om hva som legges i begrepet skyldevne og hva som skal til for at en person kan bli overfĂžrt til dom i psykisk helsevern. Det er bare samfunnsvernet som er ivaretatt i dommen. Det er rettsvesenet som dĂžmmer en person til behandling og personen vil da fĂ„ behandling pĂ„ et helt vanlig sykehus som behandler personer med psykiske lidelser. En god undersĂžkelse er helt avgjĂžrende for Ă„ sikre rettsikkerheten til observanden (pasienten). De sakkyndige oppnevnes av retten og fĂ„r et mandat om hva de skal svare pĂ„. Kjersti Narud forteller om hva jobben som sakkyndig innebĂŠrer. Hva skal til for Ă„ jobbe som sakkyndig i retten, hva er en prejudisiell undersĂžkelse og hva inneholder en sakkyndighetserklĂŠring? 

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 49

  • Episode 48: Virtual Reality (VR) i behandlingen av psykiske lidelser

    Episode 48: Virtual Reality (VR) i behandlingen av psykiske lidelser

    · Psykopoden

    Internasjonale og nasjonale retningslinjer har i en Ă„rrekke anbefalt Ăžkt bruk av digitale verktĂžy i behandlingen av personer med psykiske lidelser. Likevel er dette fortsatt lite brukt i den kliniske hverdagen. Dette ser ut til Ă„ forandre seg nĂ„. De fleste har hĂžrt om VR i forbindelse med spill. NĂ„ er dette pĂ„ full fart inn i behandlingen av personer med ulike psykiske lidelser som angst, fobier, depresjon og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og psykoselidelser. 

    I denne episoden har vi invitert fĂžrsteamanuensis June UllevoldsĂŠter Lystad og stipendiat Christer Lunde Gjerstad til Ă„ forklare mer om hva VR er og hvordan dette kan brukes i behandlingen. De forteller om hvordan pasienter ved hjelp av VR-briller kan tas med inn i et dataskapt miljĂž og eksponeres og Ăžve seg pĂ„ Ă„ takle utfordrende situasjoner. Sammen kan da pasienten og terapeuten utforske hva som skjer i denne situasjonen og se hva som er hensiktsmessige og uhensiktsmessige mestringsmĂ„ter. Etter Ă„ ha Ăžvd pĂ„ dette i den virtuelle virkeligheten sammen med terapeuten kan pasienten Ăžve pĂ„ dette i den virkelige verden. ForelĂžpige erfaringer tyder pĂ„ at lĂŠring som gjĂžres i VR lar seg overfĂžre til reelle situasjoner.

    HĂžr mer om hvordan dette vil pĂ„virke framtidens behandling av psykiske lidelser. 

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 48

  • Episode 47: Stigma og psykiske lidelser

    Episode 47: Stigma og psykiske lidelser

    · Psykopoden

    I samfunnet eksisterer det en del myter og fordommer om psykiske lidelser.

    I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Carmen Simonsen og Kristin Lie Romm til en samtale om stigma knyttet til sÊrlig alvorlige psykiske lidelser. Begge er ansatt ved TIPS SÞr-Øst, OUS.

    Vi snakker om stigma pÄ bÄde samfunns- og individnivÄ, og hvordan dette pÄvirker de som opplever stigmatiserende holdninger. En del pasienter ender opp med Ä stigmatisere seg selv, noe som blant anne kan medfÞre skamfÞlelse og Þkt sosial tilbaketrekning.

    Antistigmaarbeid er sĂ„ledes viktig, og i denne episoden av Psykopoden fĂ„r vi vite mer om hva som er viktige elementer i dette arbeidet. 

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 47

  • Episode 46: Dialektisk atferdsterapi

    Episode 46: Dialektisk atferdsterapi

    · Psykopoden

    Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform som ble utviklet av Marsha Linehan pÄ 80 tallet. Den ble i utgangspunktet utviklet for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og selvskading/suicidalitet.

    I denne episoden av Psykopoden har vi invitert fĂžrsteamanuensis Anita TĂžrmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging til Ă„ snakke om DBT.

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 46

  • Episode 45: Intensiv korttids dynamisk psykoterapi

    Episode 45: Intensiv korttids dynamisk psykoterapi

    · Psykopoden

    I de senere Ärene har Intensiv korttids dynamisk psykoterapi (ISTDP) fÄtt Þkende utbredelse i Norge. Faktisk er Norge det landet som har flest ISTDP-terapeuter pr innbygger.

    I denne episoden av Psykopoden har vi fĂ„tt besĂžk av lege og stipendiat Mikkel Eielsen. Han jobber til daglig ved Modum Bad og forsker pĂ„ ISTDP. 

    ISTDP er en aktiv samtaleterapiform. Pasient og terapeut utforsker sammen hva som er vanskelig her og nĂ„. Det er en terapiform som tar utgangspunkt i vĂ„re relasjoner fra oppveksten og hvordan dette gjenspeiler seg i vĂ„re senere relasjoner. 

    HĂžr Mikkel Eielsen fortelle mer om hvordan denne metoden oppsto, hva som er hovedprinsippene bak metoden, hvilke pasienter denne metoden passer best for og hvilke pasienter den ikke passer sĂ„ godt for. 

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 45

  • Episode 44: Hva er en psykiater

    Episode 44: Hva er en psykiater

    · Psykopoden

    Hva er hovedoppgavene til en psykiater? Hvilke holdninger kjennetegner en god psykiater?  I denne episoden av Psykopoden stiller vi disse spĂžrsmĂ„lene til Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. 

    Medvirkende er Jan Ivar RĂžssberg, Lars Lien og Erlend Strand Gardsjord.

    Tekstalternativ til lydopptak, episode 44

  • Visa fler