Avsnitt
-
Idrettsfysiolog og masterstudent,med spesialisering innen kvinnelig fysiologi, Gina Flugstad Øistuen er tilbake som gjest mens Eirik prøver å få avgårde en tropp til sesongens største mesterskap og det har bydd på noen utfordringer. I episoden lærer du om den forskningen vi har til nå på hvordan styrketreningen og effektene av den påvirkes av menstruasjonssyklus på kort og lang sikt. Det er duket for en skikkelig fysiologitime der du lærer om sentrale hormoner, men vi kommer som alltid med praktiske råd også.
God lytt og god læring!
For mer innhold om kvinnelig fysiologi følg Gina på Instagram https://www.instagram.com/ginaflugstado/
Oss finner du på https://www.instagram.com/prestasjonsprat/
Refereranser:
Thompson, B., Almarjawi, A., Sculley, D., & Janse de Jonge, X. (2020, Jan). The Effect of the Menstrual Cycle and Oral Contraceptives on Acute Responses and Chronic Adaptations to Resistance Training: A Systematic Review of the Literature. Sports Medicine, 50(1), 171-185. https://doi.org/10.1007/s40279-019-01219-1 Carmichael, M. A., Thomson, R. L., Moran, L. J., & Wycherley, T. P. (2021, Feb 9). The Impact of Menstrual Cycle Phase on Athletes' Performance: A Narrative Review. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(4). https://doi.org/10.3390/ijerph18041667Blagrove, R. C., Bruinvels, G., & Pedlar, C. R. (2020, Dec). Variations in strength-related measures during the menstrual cycle in eumenorrheic women: A systematic review and meta-analysis. Journal of Science and Medicine in Sport, 23(12), 1220-1227. https://doi.org/10.1016/j.jsams.2020.04.022 Chidi-Ogbolu N, Baar K. Effect of Estrogen on Musculoskeletal Performance and Injury Risk. Front Physiol. 2019 Jan 15;9:1834. doi: 10.3389/fphys.2018.01834. PMID: 30697162; PMCID: PMC6341375.https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fphys.2018.01834/fullHosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Endelig pod igjen! Etter travelhet, sykdom og reising er det godt med roligere dager med ski og hygge før Eirik reiser på OL-precamp. Vår gjest i denne episoden er Ludvig Søgnen Jensen a.k.a @Luddeyo som er blant verdens aller raskeste på ski. Ludvig er tidligere verdensrekordholder på 100 meter supersprint, og den mestvinnende utøveren i supersprint. Han trener målrettet for å slå seg selv (og de andre) på målstreken og har en utrolig inspirerende tilnærming til hvordan han bygger opp og gjennomfører sin egen trening, som han deler åpent om her. I innledningen og i den faste spalten Fysioligitimen får du en gjennomgang av de mest bestemmende faktorene for hurtighet og hvorvidt de kan påvirkes av trening. Citius, altius, fortius - Raskere, høyere, sterkere! God lytt!
Følg Ludde her: https://www.instagram.com/luddeyo/
Referanser:
Majumdar, A. S., & Robergs, R. A. (2011). The Science of Speed: Determinants of Performance in the 100 m Sprint. International Journal of Sports Science & Coaching, 6(3), 479–493. https://doi.org/10.1260/1747-9541.6.3.479
Haugen, T., Seiler, S., Sandbakk, Ø. et al. The Training and Development of Elite Sprint Performance: an Integration of Scientific and Best Practice Literature. Sports Med - Open 5, 44 (2019). https://doi.org/10.1186/s40798-019-0221-0
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Saknas det avsnitt?
-
Beskrivelse: Tid for den årlige julepodden! Vi svarer på spørsmål fra lytterne og denne gangen snakker vi om hvordan du best trener langrennsteknikk, hvordan komme i gang med trening etter COVID-19 og etter kyssesyken og hva påvirkes mest når du stopper å trene - muskelmasse eller styrke.
Vi ønsker deg en fortsatt gledelig jul og godt nyttår!
@Prestasjonsprat
Linker:
COVID-19: https://www.uptodate.com/contents/covid-19-return-to-play-or-strenuous-activity-following-infection
Graded return to play following COVID-19 infection (med infografikk) : https://bjsm.bmj.com/content/54/19/1174
Olympiatoppen: Retur til trening og konkurranse etter COVID-19, https://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/regioner/innlandet/aktuelt/media70710.media
Kyssesyken: https://www.olympiatoppen.no/fagomraader/helse/aktuelt/media3833.media
Felleskatalogen: https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/kyssesyke
Tokmakidis SP, Kalapotharakos VI, Smilios I, Parlavantzas A. Effects of detraining on muscle strength and mass after high or moderate intensity of resistance training in older adults. Clin Physiol Funct Imaging. 2009 Jul;29(4):316-9. doi: 10.1111/j.1475-097X.2009.00866.x. Epub 2009 Mar 10. PMID: 19302225. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19302225/Correa, C. S., Baroni, B. M., Radaelli, R., Lanferdini, F. J., Cunha, G., Reischak-Oliveira, Á., Vaz, M. A., & Pinto, R. S. (2013). Effects of strength training and detraining on knee extensor strength, muscle volume and muscle quality in elderly women. Age (Dordrecht, Netherlands), 35(5), 1899–1904. https://doi.org/10.1007/s11357-012-9478-7
Psilander N, Eftestøl E, Cumming KT, Juvkam I, Ekblom MM, Sunding K, Wernbom M, Holmberg HC, Ekblom B, Bruusgaard JC, Raastad T, Gundersen K. Effects of training, detraining, and retraining on strength, hypertrophy, and myonuclear number in human skeletal muscle. J Appl Physiol (1985). 2019 Jun 1;126(6):1636-1645. doi: 10.1152/japplphysiol.00917.2018. Epub 2019 Apr 11. PMID: 30991013
https://journals.physiology.org/doi/full/10.1152/japplphysiol.00917.2018
Delshad, M., Ghanbarian, A., Mehrabi, Y., Sarvghadi, F., & Ebrahim, K. (2013). Effect of Strength Training and Short-term Detraining on Muscle Mass in Women Aged Over 50 Years Old. International journal of preventive medicine, 4(12), 1386–1394. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3898444/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Eirik har reist på på verdenscup i langrenn og Melina tar podden i egne hender denne uken og har fått masterstudent på Institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøgskole,Gina Flugstad Øistuen som gjest. Gina jobber på FENDURA-prosjektet (The Female Endurance Athlete) som er et multisenterprosjekt ledet av UiT, som skal tette kunnskapshullene om kvinnelig fysiologi og den kvinnelige utøveren når det kommer til treningsutvikling og prestasjon.
Ved siden av masterstudiene er Gina langrennsløper på Team XPND Fuel og satser langløp på profesjonelt nivå, hun er langrennstrener, fysisk trener og holder foredrag og workshops om kvinnelig fysiologi og prestasjon. Vi tar opp hvordan menstruasjonssyklusen styres, hvorfor tracke syklusen, hvordan kan du tracke syklusen din enten du bruker hormonprevensjon eller ikke, kan prevensjonsmidler påvirke prestasjonen, hvordan periodisere treningen utfra din syklus, er man mer utsatt for skader på noen tidspunkter i syklusen.
Delta i FENDURA-studie? Ønsker foredrag til ditt idrettslag? Kontakt Gina Flugstad Øistuen: [email protected]
På Instagram: @ginaflugstado
FENDURA: https://uit.no/research/fendura
App til å tracke syklus: https://www.fitrwoman.com/
Referanser:
McNulty et al. (2020). The Effects of Menstrual Cycle Phase on Exercise Performance in Eumenorrheic Women: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med. 50(10):1813-1827. doi: 10.1007/s40279-020-01319-3. PMID: 32661839; PMCID: PMC7497427.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32661839/
Thompson et al. (2020). The Effect of the Menstrual Cycle and Oral Contraceptives on Acute Responses and Chronic Adaptations to Resistance Training: A Systematic Review of the Literature. Sports Med. 50(1):171-185. doi: 10.1007/s40279-019-01219-1. PMID: 31677121.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31677121/
Elliott-Sale et al. (2020).. The Effects of Oral Contraceptives on Exercise Performance in Women: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med. 50(10):1785-1812. doi: 10.1007/s40279-020-01317-5. PMID: 32666247; PMCID: PMC7497464.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32666247/
Solli et al. (2020). Changes in Self-Reported Physical Fitness, Performance, and Side Effects Across the Phases of the Menstrual Cycle Among Competitive Endurance Athletes. Int J Sports Physiol Perform. 21:1-10. doi: 10.1123/ijspp.2019-0616. Epub ahead of print. PMID: 32957079.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32957079/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Endelig er spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i idretten skikkelig på dagsorden i media og dette er episodens tema. Gravejournalister har oppsøkt utøvere fra helt tilbake til 70-tallet, de har gjort undersøkelser og snakket med eksperter om en tematikk som i lang tid har vært hysjet-ned og tabubelagt i samfunnet generelt. Nasjonalsporten langrenn og skiskyting svartmales som "en syk ski nasjon" og vi tar både en objektiv og synsete diskusjon, der vi blant annet løfter frem forskning som media ikke har lagt fokus på i sine overskrifter for å nyansere kunnskapsbildet. Dette er et viktig og relevant tema uansett om du driver med langrenn/skiskyting eller ikke, for spiseforstyrrelser er nemlig et samfunnsproblem.
Trenger du noen å snakke med?
Du kan kontakte Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS):
https://nettros.no/fa-hjelp/
https://nettros.no/om-ros/kontakt-oss/
Sunn idrett, bekymringer og spørsmål:
Telefon: +4748154444
E-post: [email protected]
Referanser:
Flatt. R. E et al. (2021). Comparing eating disorder characteristics and treatment in self-identified competitive athletes and non-athletes from the National Eating Disorders Association online screening tool. International journal of eating disorders, 54(3), 365-375. https://doi.org/101002/eat.23415
Martinsen, M., Bratland-Sanda, S., Eriksson, A. K. & Sundgot-Borgen, J. (2010). Dieting to win or to be thin? A study of dieting and disordered eating among adolescent elite athletes and non-athlete controls. British Journal of Sports
Mountjoy, M. et al.(2018). IOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 update. Br J Sports Med, 52(11), 687- 697. https://doi.org/10.1136/bjsports-2018-099193
Rosendahl, J.et al. (2009). Dieting and disordered eating in German high school athletes and nonathletes. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 19(5), 731-739. https://doi.org/10.1111/j.1600-0838.2008.00821.x
Rosenvinge, J. H. et al. (2012). Spiseforstyrrelser. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle & D. Årsland (Red.), Lærebok i psykiatri (3. utg., s. 561-589). Oslo: Gyldendal akademisk.
Sundgot-Borgen, J. (1994). Eating disorders in female athletes. Sports Medicine, 17(3), 176-188. https://doi.org/10.2165/00007256-199417030-00004
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi er tilbake og det har skjedd MYE siden sist! Melina og Eirik tar en solid fot i bakken. Blant annet har Eirik vært på høydesamling og Melina har konkurrert på rulleski.
Hvordan bør man trene som barn og ungdom? I hvilken grad får man treningstilpasninger i kroppen som barn og hvordan er barns fysiologi annerledes med tanke på faktorer for prestasjon sammenlignet med voksne? Dette og mye mer snakker vi om med Professor Jostein Hallén ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges Idrettshøgskole.
God lytt!
Følg oss i sosiale medier @prestasjonsprat
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi er tilbake etter sommerferien og tar en kjapp oppsummering av den. Eirik forteller blant annet om et litt kostbart feilskjær. Hovedtema i denne episoden er: Begrensende faktorer for styrke. Vi tar en gjennomgang av de ulike faktorene som har betydning for og kan påvirke selve egenskapen styrke. Her kommer både fysiologi, nevromuskulær biologi og biomekanikk inn og vi ønsker å gi deg en lett forståelig oversikt, før vi dykker inn i andre temaer relatert til styrke og prestasjon i løpet av høsten og vinteren. God lytt!
Følg oss på Instagram og Twitter @prestasjonsprat
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi tar en fot i bakken med siste nytt på vår kant før en liten sommerpause og denne episoden snakker vi om væske og salter. Å få i deg væske i varmen er viktig, både for prestasjonsevnen og for å ha god helse ved å unngå alvorlig dehydrering, eller overhydrering for den saks skyld. Ikke bare skal det inntas væske i forbindelse med trening og konkurranse, men innholdet i drikken har også betydning for effekten av den.
Hva påvirker hvor mye vi svetter? Er det individuelle forskjeller på hvor mye vi svetter? Hvordan måle væsketap/svetterate? Hvilke tiltak bør du gjøre for å ivareta god væskebalanse?
God lytt og GOD SOMMER!
Følg oss på @Prestasjonsprat
Referanser:
Chalmers et al. (2019). Do tatooes impair sweating?
https://www.jsams.org/article/S1440-2440(19)30820-5/fulltext
Shibasaki M, Crandall CG. Mechanisms and controllers of eccrine sweating in humans. Front Biosci (Schol Ed). 2010 Jan 1;2:685-96. doi: 10.2741/s94. PMID: 20036977; PMCID: PMC2866164.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20036977/
Faktaark om væskebalanse og prestasjon - Olympiatoppen:
https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/idrettsernaering/faktaark/page460.html
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
RED-S står for "Relative energy deficiency in sport" og på norsk snakker vi ofte om for lav energitilgjengelighet. For noen år siden ble modellen som het "kvinnelige utøvertriaden", som handlet hvordan for lite energi i kroppen førte til menstruajonsforstyrrelser og redusert beinhelse, byttet ut med RED-S fordi bildet er langt mer omfattende enn triaden. For eksempel kan RED-S være like alvorlig for menn som kvinner og det er så mange flere faktorer i spill enn man tenkte med triaden. Vi stuper inn i tematikken med Professor ved Institutt for idrettsmedisin på Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, som er blant de fremste i verden på denne tematikken.
Vi diskuterer blant annet:
Hva skjer i kroppen når du trener og har for lite energi tilgjengelig over tid?
Hva er Relative energy deficiency in sport?
Hva er årsakene til RED-S?
Er det mulig å ha en normal kroppsvekt/være vektstabil og ha RED-S? Isåfall hvordan /hvorfor?
Hvordan stiller man diagnosen?
Hvordan påvises RED-S hos menn vs. kvinner?
Hva skal til for at RED-S går på helsa løs?
Hvor lang tid tar det å utvikle RED-S
Fokus på RED-S hos trenere og helsepersonell.
Hva skal man gjøre ved RED-S?
IOC-konsensus dokumentet:
Mountjoy M, Sundgot-Borgen JK, Burke LM, et alIOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 updateBritish Journal of Sports Medicine 2018;52:687-697.
LINK: https://bjsm.bmj.com/content/52/11/687
Trenger du noen å snakke med?
Sunn Idrett: Chatt, e-post og telefon
https://sunnidrett.no/om-oss/kontakt-2/
ROS:
https://nettros.no/fa-hjelp/
Forskningen til Professor Jorunn Sundgot-Borgen finner du her:
CRISTIN:
https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sok
Researchgate:
https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I den relativt ferske oppdateringen fra Verdens helseorganisasjon om anbefalinger for fysisk aktivitet ble nå endelig gravide inkludert. For faktum er at de fleste kvinner i den generelle befolkningen ikke møter anbefalingene om fysisk aktivitet og for gravide kvinner reduseres aktivitetsnivået oftest utover i svangerskapet. På den andre siden er det de kvinnene som både oppfyller og virkelig overgår anbefalingene for fysisk aktivitet og liker å trene - MYE. Noen har det også som sin fulltidsjobb å være idrettsutøvere. Det vi, mange trenere og mange av disse kvinnene lurer på er hvordan de skal forholde seg til trening nå som de er gravide, og hva så med trening i tiden etter fødsel? Dette om mange problemstillinger rundt gravidtrening for idrettskvinner diskuterer og lærer vi mer om med god hjelp av professor ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen.
Sundgot-Borgen er professor i fysisk aktivitet og helse ved Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH. Hun tok mastergrad ved Arizona State University i 1985 og doktorgrad ved NIH i 1993. Sundgot-Borgen har arbeidet på Olympiatoppen og ledet ernæringsavdelingen der i mange år. Hun har vært nestleder og fungerende leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og er nå visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser. Hun sitter i Medical and Scientific Expert Group for IOC. Hun er Fellow i ACSM, og Honorary Fellowship of the Faculty of Sport and Exercise Medicine RCPI (Royal College of Physicians of Ireland) & RCSI (Royal College of Surgeons in Ireland).
Forskningsområdene hennes er blant annet idrettsernæring, spiseforstyrrelser, vektregulering, menstruasjonsforstyrrelser og beinhelse.
Du finner forskningen til Jorunn Sundgot-Borgen HER:
CRISTIN: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sok
Researchgate: https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen
Følg oss på @prestasjonsprat på Instagram
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I denne episoden er det dessverre litt ulyd på Melina sin mikrofon, men heldigvis prater ikke hun så mye. Lytt og nyt likevel!
Kan skadeforebyggende trening kan være prestasjonsfremmende? Hva er styrketreningens og bevegelighetstrenings rolle i skadeforebyggende trening? Vi dykker litt enda dypere inn i dette temaet fra sist episode (med Løpelegen) og går nå inn på spesifikke skader. Våre gjester er idrettslege og PhD Christine Holm Moseid og idettsfysioterapeut Kaja Funnemark, begge fra SKADEFRI som er en del av Senter for idrettsskadeforskning. Senter for idrettsskadeforskning har som formål om å forebygge skader og andre helseproblemer i idrett gjennom et langsiktig forskningsprogram med fokus på risikofaktorer, skademekanismer og skadeforebyggende tiltak. SKADEFRI gjør kunnskapen om idrettsskader, og forebyggingen av dem, lett tilgjengelig. I episoden snakker vi Runner’s knee, Jumper’s knee, patellofemoralt smertesyndrom, plantar fascitt, tendinopatier med fokus på akilles og vi diskuterer oppvarming, de viktigste treningsøvelsene og mye mer.
Trenger du inspirasjon og kunnskap til å komme i gang med opptrening, forebygging og prestasjonsfremmende øvelser lytt til vår inspirerende prat med to dyktige fagpersoner!
Linker:
HER finner du SKADEFRI.no: https://skadefri.no
Du kan også laste ned app til din mobil og komme i gang!
Les mer om lege Christine Holm Moseid og forskningen hennes her : https://www.ostrc.no/no/medarbeidere/christine-holm-moseid/
Les mer om fysioterapeut Kaja Funnemark og kontakt her: https://www.lhl.no/nimi/behandlere/ og
https://www.nih.no/om-nih/ansatte/funnemark-kaja/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi tar foten i bakken der Melina har blitt påkjørt og Eirik har tapt et testløp, 17.mai og 1-årsdag. I denne episoden har vi for oss overtreningssyndrom, eller unexplained underperformance syndrome (UUPS). Vi mener overtreningssyndrom ikke er et dekkende nok begrep på denne tilstanden som potensielt rammer mange, og særlig unge utøvere. Vi tar et dykk inn i dette temaet og diskuterer symptomer, diagnostisering og forebygging, samt snakker om egne erfaringer som trenere og idrettsfysiologer i møte med utøvere. Dette er en episode som handler mest om praksisen rundt dette og vi ønsker å belyse de mange utfordringene med UUPS for både utøvere og for de rundt.
Følg oss og kontakt i sosiale på @prestasjonsprat
Litteratur:
Lewis, N. A., Collins, D., Pedlar, C. R., & Rogers, J. P. (2015). Can clinicians and scientists explain and prevent unexplained underperformance syndrome in elite athletes: an interdisciplinary perspective and 2016 update. BMJ open sport & exercise medicine, 1(1), e000063. https://doi.org/10.1136/bmjsem-2015-000063 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5117038/
Cadegiani, F. A., & Kater, C. E. (2019). Novel causes and consequences of overtraining syndrome: the EROS-DISRUPTORS study. BMC sports science, medicine & rehabilitation, 11, 21. https://doi.org/10.1186/s13102-019-0132-x
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6751688/
Cadegiani, Flavio A, and Claudio E Kater. “Hormonal aspects of overtraining syndrome: a systematic review.” BMC sports science, medicine & rehabilitation vol. 9 14. 2 Aug. 2017, doi:10.1186/s13102-017-0079-8
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5541747/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi snakker om skader og smerter relatert til løping med Anders Heen som er spesialist i allmennmedisin og autorisert Idrettslege, og en fagperson med mange jern i ilden! Han er blant annet landslagslege i kombinert, rennlege for langrennslandslaget, har nylig vært smittevernlege på deltid i bydel Alna, tidligere jobbet ved skadelegevakten i Oslo og som fastlege i kombinasjon med Garden under spesialiseringen sin.
Anders er kjent som @løpelegen på Instagram og han har blogget for Runners World, der han også fortsatt skriver artikler når han har tid. Som 4-barns far med barn mellom 8 og 14 år, kone og masse jobb får Anders Heen også kjenne på totalbelastningen i hverdagen, og har gode råd å kome med til oss. Anders ble selv bitt av løpebasillen i 2016, var da ung voksen imponert over de som klarte å løpe maraton på under 3 timer. Han satte et mål om å klare det og løp maraton ganske uforberedt i 2012 ( Anders sine ord!), tiden ble 3:21 og han følte seg helt kjørt. I 2016 bestemte han seg for å gjøre det skikkelig, trente bra og hadde fokus på kosthold i 3 mnd. Under maraton i Berlin tok han igjen endel hundre løpere og klokket inn på den sterke tiden 2:46:20, og ble gira på å løpe enda fortere året etter. I midlertid fulgte endel skader i 2017 og en kneoperasjon i 2018. Det løsnet mye igjen i løpet av 2020 og nå løper han en god del, men klok av skade holder han også veldig igjen.
Lytt til gode råd og kloke ord fra Løpelegen, Anders Storhaug Heen, som også er en utrolig inspirerende person.
Følg Anders på @Løpelegen
https://www.instagram.com/lopelegen/
Følg oss på @prestasjonsprat
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Olympiatoppen har revidert den mye brukte intensitetsskalaen, som er et verktøy du kan bruke for å sørge for at du trener riktig, og laget en ny versjon! Fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen og førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole, Thomas Losnegard, gir deg en grundig gjennomgang av hva, hvordan og hvorfor når det gjelder både bruken av skalaen(e) og intensitetsstyring generelt. Han kommer med gode tips til hvordan du kan optimalisere treningen din, uten å gjøre det så komplisert. Når bør du egentlig bruke puls, laktat, tid eller watt til intensitetsstyring? Vi får lære om fordelene og ulempene ved de forskjellige verktøyene vi kan benytte og Thomas kommer med gode råd til personer på ulike nivåer som alle ønsker å bli bedre.
Linker:
Den nye intenistetsskalaen: https://olt-skala.nif.no/
Her finner du det digitale verktøyet til skalaen og ved å klikke på ikonet av en bok inne på den første siden kommer du til manualen som veileder deg i hvordan du bør bruke skalaen og bakgrunnen for den:
Manual: https://olt-skala.nif.no/I-skala_2020.pdf
Artikkel vi refererer til i episoden:
Losnegard, T., Skarli, S., Hansen, J., Roterud, S., Svendsen, I. S., R. Rønnestad, B., & Paulsen, G. (2020). Is Rating of Perceived Exertion a Valuable Tool for Monitoring Exercise Intensity During Steady-State Conditions in Elite Endurance Athletes?, International Journal of Sports Physiology and Performance, , 1-7. Retrieved Apr 20, 2021,from http://journals.humankinetics.com/view/journals/ijspp/aop/article-10.1123-ijspp.2020-0866/article-10.1123-ijspp.2020-0866.xml
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med en oppdatering av anbefalingene for fysisk aktivitet . Vi presenterer de nye anbefalingene for voksne og de viktige nyhetene i anbefalingene. Det er kanskje enklere å oppfylle anbefalingen enn mange tror, men det skjer heller ikke av seg selv. Vi snakker om hvordan oppfylle dem og kommer med noen praktiske betraktninger.
Å følge anbefalingen gir deg ikke bare beskyttelse mot sykdommer som hjerte-og karsykdommer og diabetes type 2, enkelte krefttyper, reduserer dødelighet, men det er interessant nok også en “oppskrift” som sammenfaller med rådene for den regelmessige treningen du bør gjøre for å få gode helseeffekter på hjernen og en sunn hjerne er en kvikk hjerne som tåler motgang og stress bedre.
Følg oss på @prestasjonsprat
Referanser:
Bull FC, Al-Ansari SS, Biddle S, et alWorld Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour. British Journal of Sports Medicine 2020;54:1451-1462.
https://bjsm.bmj.com/content/54/24/1451
McKee, A. C., Daneshvar, D. H., Alvarez, V. E., & Stein, T. D. (2014). The neuropathology of sport. Acta neuropathologica, 127(1), 29–51. https://doi.org/10.1007/s00401-013-1230-6
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4255282/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Eirik er tilbake fra VM, verdenscup- og det som plutselig ble sesongavslutning. Vi er tilbake i din nærmeste podkast-app og benytter muligheten til å svare på spørsmål vi har fått tilsendt. Snart er vi tilbake med tema-episoder, og dere kan fremdeles sende spørsmål til [email protected] eller på instagram: @prestasjonsprat.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det nærmer seg ski-VM og det er flere pågående vintermesterskap, så det får tankene våre inn på temaet formtopping! Formtopping handler om de tingene du gjør for å forberede deg til å prestere ditt aller beste. Formtopping er i stor grad basert på erfaringer og tradisjoner, mye på følelser og noe på menneskets fysiologi. Så formtopping er mer en kunst enn en eksakt vitenskap. Det er kanskje ingen andre uker i en utøvers treningssyklus det hersker mer usikkerhet rundt heller enn akkurat formtoppingen, og de fleste erfarne utøvere har kommet frem til sin strategi på bakgrunn av prøving og feiling. Kan man treffe bedre og feile mindre? Vi diskuterer formtopping med både vitenskap og erfaringer.
God lytt! Følg oss på @prestasjonsprat
Litt bakgrunnsartikler:
Y. Le Meur et al. (2012)
Tapering for competition: A review, Science & Sports, 27(2), 77-87,ISSN 0765-1597,
https://doi.org/10.1016/j.scispo.2011.06.013.
(https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0765159711001213)
Bosquet L, Montpetit J, Arvisais D, Mujika I. (2007). Effects of tapering on performance: a meta-analysis. Med Sci Sports Exerc. 39(8), 1358-65.
doi: 10.1249/mss.0b013e31806010e0. PMID: 17762369.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17762369/
Mujika I, Padilla S. (2003). Scientific bases for precompetition tapering strategies. Med Sci Sports Exerc. 35(7):1182-7. doi: 10.1249/01.MSS.0000074448.73931.11. PMID: 12840640. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12840640/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi tar foten i bakken etter Eirik sin rundtur på verdenscup i Sverige og Finland. Han forteller også om et møte med en psykolog og om sine "nevroser". Melina har 200% stilling som forelder og scorer konepoeng, men lurer på om ikke Eirik bør betale henne for sin del. Del 1 omhandler et viktig tema: Hvordan oppleves det og hva gjør du når trening blir tvang? Vår gjest i episoden er Barbro Sætha. Hun er skiløper og satser langløp, mental og fysisk trener, foredragsholder og er vikarierende leder i prosjektet "Når trening blir tvang" fra Rådgivning om spiseforstyrrelser. Barbro skildrer åpent og personlig om sin bakgrunnshistorie med tvangspreget trening og spiseatferd, som har gitt henne spesiell interesse og lidenskap for å hjelpe andre. Vi får høre om hennes tøffe erfaring som tenåring med spiseforstyrrelser og hva det var som fungerte for henne for å bli ordentlig bra igjen. Men Barbro har også opplevd at forholdet til treningen, mat og vekt tok overhånd som voksen, tross all faglig dyktighet og suksess som trener for andre. Hvordan føltes det å være så god til å hjelpe andre, men å ikke kunne hjelpe seg selv? Barbro forteller om snuoperasjonen som gjør at hun har det så bra i dag. I del 2 av episoden får du høre om det gratis e-læringsprogrammet ROS har laget og tilbyr som en enkel vei til kompetanseheving. Du får høre akkurat hvem passer kurset for og hva kan du forvente deg. God lytt!
Trenger du noen å snakke med? Kontakt Rådgivning om spiseforstyrrelser her på chat, telefon eller e-post:
https://nettros.no/om-ros/kontakt-oss/?gclid=CjwKCAiAjeSABhAPEiwAqfxURevI57e5U3pYChvvnEInl3lVOCgBtPTXSw-_5Tcw9x8hGC8vH7HNnRoCZVsQAvD_BwE
Du kan også kontakte Barbro Sætha på [email protected]
Barbro Sætha finner du også:
På Instagram: https://www.instagram.com/barbrosatha/?hl=nb
På LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/barbro-s%C3%A6tha-b98113104/?originalSubdomain=no
E-læringskurset finner du HER
https://treningblirtvang.no/
Rådgivning om Spiseforstyrrelser
https://nettros.no/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I innledningen snakker vi om det vanskelige med lagutak og Eirik forteller om noe som har endret han som person. Melina forbereder seg mentalt på å bli "langrennsenke" igjen og hvordan hun skal leve under Eiriks smittevernsregime. Hovedtemaet handler om hvordan du kan, og i hvilken grad du bør, gjøre justeringer i den treningsplanen du har laget deg. Det finnes ikke en eksakt vitenskap som forteller deg hvordan du skal gjøre justeringer i planen, det handler mer om den kunsten det er å coache deg selv eller andre, der du tar i bruk både treningskunnskap, psykologiske virkemidler og kjennskap til deg selv eller den du er trener for. Derfor er dette en episode der vi diskuterer ut fra egen erfaring og historikk. Ting som diskuteres er blant annet hvilke belastningstyper du må reflektere over, om du er du lat hvis du endrer belastningen til det lettere, hvilke støtteparametere bruker vi for å optimalisere, hvordan du kan bruke treningsdagboken som hjelpemiddel og en hel del mer.
Følg oss på @prestasjonsprat på Instagram
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Godt nyttår! I årets første episode forteller vi om noen av våre mange planer for det nye året. Hovedtemaet for episoden er trening og kulde og vår gjest er Julie Sørbø Stang, PhD. Julie jobber på respiratorisk laboratorium på NIH. Hun er utdannet fra NIH med master i idrettsvitenskap med fordypning i fysiologi. I mars 2018 forsvarte hun sin doktorgrad om utvikling av astma hos idrettsutøvere. Julie har erfaring med arbeidsfysiologisk testing på barn og voksne både fra klinikk og idretten. I episoden får du lære om hvordan respirasjonssystemet påvirkes av kulde og Julie har i tillegg mange praktiske tips å komme med angående trening i kulden Vi diskuterer aspekter som EILO, astma, EIB, bekledning, hosting etter trening og mye mer. Dette er en nyttig episode for alle som trener eller er aktive utendørs!
Linker til Julie S.Stang sine publikasjoner:
Cristin: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=503555&la=no&action=sok
Researchgate: https://www.researchgate.net/profile/Julie_Stang
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Visa fler
