Avsnitt
-
I november 1989 sang en hel verden om fred. Muren var falt, kommunismen hadde tapt, og Francis Fukuyama erklærte at historien var slutt — fra nå skulle alle land bli liberale demokratier. Bare én mann så det stikk motsatte i de samme bildene: når et imperium raser sammen, oppstår det et tomrom. Og tomrom fylles ikke med fred. De fylles med krig.
Pål Steigan (f. 1949) var en av arkitektene bak den norske ml-bevegelsen, medstifter av AKP og Rød Valgallianse — partiet som siden ble Rødt — og mannen bak steigan.no. I del 2 av denne samtalen følger vi ham fra Berlinmurens fall til i dag, gjennom en analyse han kaller horror vacui: redselen for det tomme rom. Da Sovjetunionen brast, hevder han, brast også Jalta-avtalen som hadde delt Europa i fred siden 1945 — og da Jugoslavia ble partert, brast selveste Versailles-traktaten fra 1918. Resultatet av to verdenskriger kom i spill på én gang.
Påstanden hans er like enkel som den er ubehagelig: den tredje verdenskrigen er allerede i gang. Den begynte kanskje i 1991, kanskje i 2001 — vi vet ikke ennå, fordi kriger først får navn i ettertid. Den store krigen het ikke «første verdenskrig» mens den pågikk, og trettiårskrigen fikk navnet sitt først tretti år etter.
Underveis snur Steigan blikket hjemover. Europa er tapt, mener han — EU bare den siste i rekken av forsøk på å gjenreise Romerriket. Og fredsnasjonen Norge? Verdens største kapitaleier, eier av 1,5 prosent av alle verdens aksjer, og dermed noe ganske annet enn den uskyldige utkanten vi liker å tro vi er.
Har han rett? Eller ser en gammel marxist mønstre der det bare finnes kaos? Hør del 2 — og bestem selv hvilken krig vi egentlig lever i.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Mandag faller dommen i årets mest omtalte sak. Hva finner tingretten Marius Borg Høiby skyldig i, og hva blir straffen.
Hør Ness og Lurås kommentere.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Saknas det avsnitt?
-
I denne episoden snakker Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås om en verden i rask endring: SpaceX, Elon Musk, kunstig intelligens, roboter, droneteknologi, Ukraina-krigen, Iran, Israel – og hvorfor Norge og Europa ser ut til å henge etter.
Er SpaceX bare en ekstremt overpriset teknologiboble, eller et forvarsel om en ny økonomi bygget på satellitter, AI og global infrastruktur?
Ness mener Norge diskuterer gårsdagens løsninger mens verden beveger seg inn i en ny teknologisk tidsalder. Hvorfor snakker norske politikere mest om eldrebølgen og flere helsearbeidere, når humanoide roboter snart kan bli en del av løsningen? Og hvorfor diskuterer vi Nordlandsbanen midt i en kommende mobilitetsrevolusjon?
Lurås peker på at Ukraina-krigen allerede viser hvordan fremtidens kriger kan bli seende ut: droner, software, produksjonskapasitet og raske teknologiske tilpasninger. Han stiller spørsmål ved om Norge virkelig lærer av krigen – eller om vi fortsatt investerer tungt i våpensystemer som kan være på vei ut.
De rekker også innom den mulige USA-Iran-avtalen, Israels rolle, krigen i Ukraina, Europas teknologiske avhengighet av USA og Kina, norsk forsvarspolitikk, Høyres fremtid – og hvorfor definisjonsmakten ikke lenger ligger hos myndigheter, skoleverk og etablerte medier.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden er Michael Tetzschner gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om dansk politikk – og om hva Norge kan lære av Danmark.
Hvorfor har Danmark klart å føre en langt strammere innvandringspolitikk enn Norge, også under sosialdemokratisk ledelse? Hva forklarer Mette Frederiksens politiske suksess? Og hvorfor fremstår dansk økonomisk politikk ofte mer disiplinert enn den norske?
Tetzschner peker på oljefondets betydning for norsk politisk kultur, og mener det har skapt en usunn forventning om at staten alltid kan betale regningen. I Danmark, sier han, er politikerne i større grad tvunget til å vise hvor pengene skal komme fra.
Samtalen handler også om Lars Løkke Rasmussen, Venstres sammenbrudd, EU og Schengen, Den europeiske menneskerettsdomstolen, dynamisk fortolkning av menneskerettigheter, LO og Arbeiderpartiet – og hvorfor Danmark på flere områder fremstår mer realistisk enn Norge.
– Man kan ikke vente på at staten kommer og redder en hele tiden, sier Tetzschner.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Den 12. juni børsnoteres SpaceX på Nasdaq til rundt 1 750 milliarder dollar — den største noteringen i finanshistorien, større enn Saudi Aramco, større enn alt som har vært. Likevel gikk selskapet med milliardtap i fjor, og prislappen tilsvarer over hundre ganger årsomsetningen.
Du kjøper et løfte. Men hvilket løfte — og er det verdt prisen? Audun Wickstrand Iversen vet hvor han skal lete etter svaret. Som porteføljeforvalter i DNB, med fondene Disruptive Muligheter og Future Waves, jakter han selskapene som rir de største teknologiske skiftene. Før det var han en av landets fremste teleanalytikere.
Få nordmenn forstår skjæringspunktet mellom raketter, satellitt-internett og kapital bedre enn ham.Og nettopp der ligger gåten. SpaceX er egentlig tre selskaper i ett: en rakettprodusent, et globalt teleselskap — Starlink, som faktisk tjener pengene — og, etter fusjonen med xAI, et AI-selskap med Grok på laget. Markedet betaler for Mars. Men det er Starlink som betaler regningen. Iversen lever av avkastning på egenkapital og nøktern kapitalallokering. Nå ber markedet ham godta milliardtap, en prising der selv Tesla ser billig ut, og en visjon om en million mennesker på en fremmed planet. Tiårets kjøp — eller toppen av en eufori som bare venter på å sprekke?Han trekker linjene fra Falcon 9 til Starship, fra abonnenttall til byer på Mars. Han forklarer hva indeksfondene tvinges til å kjøpe den dagen aksjen slippes inn i Nasdaq 100 — milliarder i automatiske kjøp, enten forvalterne vil eller ei. Og han lander på et svar de færreste tør si høyt. Aksjen prises i kveld. Den handles i morgen. Du har omtrent ett døgn på å forstå hva verden er i ferd med å kjøpe.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Jarle Aabø har vært i Japan som akkreditert journalist for iNyheter under kronprins Haakons offisielle besøk. Han kom hjem med en overraskende konklusjon: Kronprinsen kommer til å bli en solid konge.
Ole Asbjørn Ness er ikke like overbevist.
I denne episoden diskuterer Ness og Aabø kongehuset, kronprins Haakons rolle, medietrykket rundt kongefamilien og hvorfor Aabø mener mange undervurderer Norges kommende konge.
Deretter går samtalen videre til Pride, Foreningen Fri, regnbueflagget i skole og barnehage, Høyres krise, Ine Eriksen Søreide, FrPs fremgang, Jonas Gahr Støre, havvind og det Aabø omtaler som en svært svak regjering.
En episode med høy temperatur, kraftige karakteristikker og skarpe politiske spådommer.
Temaer i episoden:
Kronprins Haakon og Japan-turen
Jarle Aabøs syn på kongehuset
Medietrykket mot kronprinsfamilien
Pride, Fri og regnbueflagget
Skole, barnehage og politisk aktivisme
Høyres krise og Ine Eriksen Søreide
Ola Svenneby og Høyres fremtid
FrP, Sylvi Listhaug og politisk arbeidskultur
Jonas Gahr Støre, havvind og norsk politikk'See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Aksjemarkedene står i all time high. Fredag ringes børsklokken for tidenes største kapitalinnhenting — Elon Musks SpaceX, som skal bygge datasentre i verdensrommet og sende mennesker til Mars. Samtidig er verdens viktigste oljeåre stengt, og USA og Iran skyter raketter mot hverandre i det som offisielt kalles en våpenhvile. Hvordan kan alt dette være sant på én og samme dag?
Ole Asbjørn Ness har samlet tre av landets skarpeste analytikere for å forklare det uforklarlige: forvalter og energiekspert Trond Omdal, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, og tidligere etterretningsoffiser og ansvarlig redaktør Helge Lurås.
Gjennom Hormuzstredet passerer normalt 20 millioner fat olje hver dag — rundt en femtedel av verdens forsyning. Nå er det i praksis blokkert, og likevel beveger oljeprisen seg knapt. Hver gang Donald Trump lover fred, faller den. Han har lovet det minst 8 ganger. Markedet tror ham fortsatt. Men som Omdal tørt bemerker: du kan trykke penger, du kan ikke trykke molekyler.
Andreassen snur fortellingen på hodet. Den gjennomsnittlige oljeprisen de siste tjue årene — justert for inflasjon — er faktisk høyere enn i dag. Oljen er ikke dyr. Men forblir stredet stengt, advarer han, snakker vi ikke om 90 dollar fatet lenger, men om 200, kanskje 300 — det største tilbudssjokket i oljens historie. Så hvem tar egentlig feil: børsen, som rir AI-bølgen mens verden brenner, eller oljemarkedet, som nekter å tro at stredet kan forbli stengt?
Og over det hele henger spørsmålet ingen vil svare på rett ut: Iranerne kan spise gress i månedsvis, men USA har valg i november. Hvem løper egentlig fortest mot stupet? Lurås, som har truffet ubehagelig presist før, leser kartet helt annerledes enn finansmarkedene.
Hva skjer den dagen markedet oppdager at fysikken ikke lar seg overtale?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets til en bred samtale om norsk økonomi, renter, oljefondet og kunstig intelligens.
Hvorfor er renten fortsatt høy, selv om politikerne har lovet velgerne lavere rente? Hvor mye betyr egentlig statsbudsjettet for presset i økonomien? Og har oljefondet gjort norske politikere dårligere til å prioritere?
Andreassen mener politikerne aldri burde ha gitt inntrykk av at de kunne love lavere renter. Han forklarer også hvorfor han mener det er misvisende å si at Norge «bruker oljepenger». Ifølge Andreassen bruker vi i realiteten avkastningen av en enorm finansformue – og denne rikdommen påvirker norsk økonomi på måter mange ikke fullt ut forstår.
Samtidig advarer han mot å lage en for mørk fortelling om Norge. Selv om han mener mye kan gjøres bedre, avviser han at norsk økonomi er kjørt i grøfta.
Samtalen er også innom formuesskatt, utflytting til Sveits, Stad skipstunnel, offentlig pengebruk, produktivitet, AI, SpaceX og Elon Musk.
– Det er mye som skal gjøres bedre i Norge, men ikke lag en fortelling om at det går til helvete allerede, sier Andreassen.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Høyres nestleder Ola Svenneby til en samtale om Pride, kjønn, Fri, konservatisme og Høyres politiske veivalg.
Svenneby, som selv er homo, mener det er legitimt å diskutere Pride, kjønnspolitikk og ytringsrom – også i juni. Han forsvarer samtidig retten til å markere regnbueflagget som et symbol på friheten til å elske den man vil, uten at det nødvendigvis betyr støtte til hele den politiske linjen til organisasjonen Fri.
Samtalen handler også om hvorvidt homokampen i Norge i stor grad er vunnet, hvorfor Pride-debatten likevel blir stadig mer betent, og om moderate og konservative stemmer bør trekke seg ut av Pride-markeringen – eller tvert imot delta for å hindre at den overlates til de mest radikale.
I andre del av samtalen diskuterer Ness og Svenneby Høyres krise, partiets nye ledelse, innvandring, klima, norskhet, Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiets valgkamp og Senterpartiets rolle i norsk politikk.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Norge hadde aldri hatt det bedre. Tidlig på syttitallet steg lønningene, arbeidsdagen krympet, og en vanlig industriarbeider kunne for første gang drømme om både sommerferie og ny oppvaskbenk. Og det var nettopp da, i overflodens lyseste morgen, at en hel generasjon unge nordmenn bestemte seg for å rive systemet ned til grunnen. Hvorfor blir man revolusjonær akkurat når alt går bra?
Det er paradokset Ole Asbjørn Ness går løs på sammen med en av arkitektene bak opprøret selv: Pål Steigan, nettopp fylt 77, medgrunnlegger av AKP (m-l) og av avisen Klassekampen, og den 21-åringen Mao Zedong personlig insisterte på å håndhilse på i Beijing i 1970. I dag skriver han fremdeles, hver dag, på steigan.no.
Han kaller seg selv én ting fremfor alt: en motstandsmann. Det er ingen tilfeldig betegnelse. Steigan ble født i 1949 av to foreldre som hadde satt livet på spill mot den tyske okkupasjonen — faren i etterretningsorganisasjonen XU, moren som kurer. «Jeg er hardkodet til å bli motstandsmann,» sier han. Spørsmålet episoden sirkler rundt, er hva som skjer når et menneske bærer en slik arv videre — og selv får avgjøre hvem fienden er.
Han forteller om møtet med Mao, om kampen for å gjøre Klassekampen til dagsavis uten en krone i statsstøtte, og om hvordan han og Tron Øgrim, etter eget utsagn, aktivt holdt den væpnede venstreterroren ute av Norge. Og når Ness til slutt spør hvordan en mann kan forsvare at han heiet på Mao, viker ikke Steigan unna — men han trekker aldri konklusjonen for deg.
Hva er han egentlig motstandsmann mot?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Hormuzstredet er stengt. Verdens viktigste oljekran er vridd igjen — og likevel handles oljen til en pris så normal at den nesten kjeder. Aksjemarkedene står i all time high, ingen global resesjon, ingen panikk. Hvordan henger det sammen?
Torbjørn Kjus, sjeføkonom i AkerBP med 25 år i oljemarkedet bak seg, har et svar de færreste regner med. Han leser ikke værmeldinger og spådommer, men harde tall — satellitter, lasttracking, ukentlige lagertrekk. Og tallene forteller ham at finansmarkedet oppfører seg som en skihopper med ti tusen hopp i kroppen: rolig, sikker, overbevist om at landingen kommer. Denne gangen hopper han ut i tåke.
Men det er den større historien som gir episoden brodd. Mens Europa snakker om det grønne skiftet, hevder Kjus at skiftet knapt har begynt. Det vi ser er ingen omstilling, men en påplussing: fornybart stables oppå det fossile, mens oljeforbruket bare fortsetter å stige. Og det som må fylle hullene når sola svikter og vinden stilner — de beryktede «dunkelflautene», de mørke, vindstille ukene — er verken batterier eller hydrogen, mener han, men naturgass.
Samtidig kommer kunstig intelligens med en strømtørst nesten ingen hadde priset inn, der én enkelt agent kan sluke hundre ganger mer kraft enn en vanlig samtale. Hvem skal mette den?
Underveis lander Kjus slag på slag: hvorfor 1,5-gradersmålet stille har blitt til noe ganske annet, hvorfor Norges havvinddrøm blekner mot det vi allerede selger Europa, og hvorfor Kina i prinsippet kan slå av strømmen i Spania når de måtte ønske.
Og så blir det store spørsmålet hengende: oljesjefene advarer, én etter én, om en fysisk smell. Markedet trekker på skuldrene. Hvem får rett?
Kjus har sett tallene ingen andre snakker om. Svaret hans kommer først helt til slutt — og det er ikke det du tror.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Document-journalist Espen Teigen til en samtale om tro, presse, politikk og kulturkamp.
Teigen er kjent som en skarp og kontroversiell stemme i norsk offentlighet, med bakgrunn fra Fremskrittspartiet og som tidligere rådgiver for Sylvi Listhaug. I samtalen forteller han også om en mer personlig side: hvordan kristentroen ble viktig i en krevende periode av livet, hvordan han ba i fengsel – og hvorfor han nå har søkt seg inn på teologistudier.
Ness og Teigen snakker også om Den norske kirke, sekularisering, unge menn som søker kristendommen, medienes dekning av høyresiden, PFU-fellelsen mot Document og striden med Filter Nyheter.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
«Hver gang det er valg i Israel, starter Netanyahu en ny krig.» Påstanden er nærmest blitt en sannhet i Norge — gjentatt av NRK, av forskere, av kommentariatet. Det eneste problemet er at tallene forteller en annen historie.
Conrad Myrland har talt etter. Som daglig leder i MIFF — Med Israel for fred — satte han seg ned med en hel podkastepisode med professor Hilde Henriksen Waage og gjorde noe de færreste orker: han faktasjekket henne, linje for linje, og satt igjen med åtte sider notater.
Waage er ingen lettvekter. Hun er blant landets mest siterte Midtøsten-stemmer, med tilgang til israelske arkiver og tiår med forskning bak seg. Når hun uttaler seg, lytter redaksjonene. Nettopp derfor blir det pirrende når Myrland begynner å trekke i trådene.
Var det noe annet enn jødehat som drev Hamas inn i Israel 7. oktober? Waage mener ja. Myrland åpner Hamas-charteret og leser høyt. Har Israel nektet å gi fra seg land? Han ramser opp Sinai, Libanon, Gaza — og forhandlingsbordene der den ene palestinske lederen etter den andre reiste seg og gikk. Og den beryktede valgkrigen? Myrland har gått gjennom samtlige valgkamper Netanyahu har ført som sittende statsminister. Konklusjonen er ikke den du venter — og det pikante er hvem som faktisk startet militæroperasjoner rett før valg, og hvordan det gikk med dem.
Men det stopper ikke ved fakta. Et sted i samtalen beskriver en norsk professor et helt folk som «slemme eller onde». Myrland holder ordene opp mot den internasjonale arbeidsdefinisjonen på antisemittisme — beskrivelsen av hvordan jøder gjennom historien anklages for å skade menneskeheten — og spør stille: Hva slags effekt har slike ord, uansett hva avsenderen selv måtte mene?
Herfra hever samtalen blikket. Hva gjør man med et knøttlite landområde der to folk er flettet inn i hverandre, der hver familie bærer sine historier om drepte og sårede, og der både én-statsløsning og to-statsløsning kolliderer med kald demografi? Programleder Ole Asbjørn Ness presser på det ømmeste punktet: Har vi i Norge — vi som verken får t-banetunneler bygget på budsjett eller en femtedel av barna våre til å lese — virkelig fasiten på Midtøsten?
To menn, grunnleggende uenige med en fraværende professor, sirkler inn det samme spørsmålet: Finnes det i det hele tatt en utvei, eller har vi misforstått selve konflikten?
Myrland har bare én betingelse for fred. Og den dagen en palestinsk leder uttaler nøyaktig de ordene, mener han at alt kan snu over natten. Du får høre hvilke ord det er.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
— Vi tar dem i ishockey nå.
Eirik Furuseth sier det med et glimt i øyet — men poenget er dødsens alvorlig. For mens norske ungdommer jubler over svenske søta bror på Ullevål, taper Norge den eneste kampen som faktisk avgjør fremtidig velstand: kampen om innovasjon, risikokapital og menneskene som bygger noe. Og taperen, advarer ukens gjest, er ikke svenskene.
Furuseth har sovet i bil. Han har jobbet seg opp, startet eget selskap, spilt håndball — og endt opp som formuesforvalter. Det gir ham en sjelden utkikkspost: en mann med skin in the game, som risikerer både egne penger og eget rykte, og som lever av å forvalte andres formuer. Når han nå roper varsku om landet han er glad i, er det verdt å lytte.
Paradokset er nesten ufattelig. Norge eier verdens største fond — snart 21 000 milliarder kroner. Hver fjerde krone staten bruker, kommer fra avkastningen alene: pengene fondet tjener uten at vi rører selve formuen. Likevel taper vi mot naboer som verken har formuesskatt eller exitskatt. De flinke flytter ut. Enhjørningene — selskapene verdt over en milliard — forsvinner ut av landet. Og imens vokser det frem en ny adel: tusenvis som lever av bevilgninger og vedtak fremfor konkurransekraft.
Så vender samtalen mot revolusjonen ingen helt forstår omfanget av. Furuseth minner om at Nvidia — selskapet bak hjernen i kunstig intelligens — alene er verdt to og et halvt oljefond, med bare 42 000 ansatte. Plutselig har vi alle verdens beste advokat, lege og matematiker i lomma. Men så stiller han et spørsmål som avslører noe ubehagelig om oss alle:
Du trenger en hjerteoperasjon. En robot har 50,1 prosent sjanse for å redde deg. En menneskelig kirurg har 49,9. Hva velger du?
Det rasjonelle svaret er opplagt. Likevel velger de fleste mennesket. Hvorfor — og hva betyr det for et samfunn der maskinene snart kan utføre nær sagt alt? Svaret Furuseth gir, sier mer om tillit, omsorg og hva vi egentlig betaler for, enn de fleste tør innrømme.
Og så er det det Norge helst vil glemme: Epstein-filene. En utenriksminister og en statsminister, viklet inn i pengestrømmer som ifølge Furuseth «minner om sex trafficking». Dokumenter som forsvant. Forklaringer han mener ikke ligner noen verdens ting. Dommen hans er knusende: i ethvert seriøst selskap ville folk som lyver slik, vært ute samme dag.
Dette er fortellingen om et land som aldri har vært rikere — og likevel er i ferd med å sovne. Spørsmålet Furuseth lar henge igjen, er det eneste som teller: Våkner vi i tide, eller ruller eliten bare videre, uten konsekvenser, akkurat som før?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Våpenhvilen mellom Iran og USA omtales stadig som «gnissende». Men hvor lenge kan situasjonen fortsette før den eskalerer?
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness forvalter Trond Omdal og iNyheter-redaktør Helge Lurås for å diskutere krisen i Hormuzstredet, Trumps forsøk på å snakke ned markedene, Irans økonomiske smertegrense og Israels rolle i konflikten.
Lurås mener utsiktene til en snarlig avtale mellom USA og Iran er små.
– Jeg tror det vi ser fra Trump nå er i hovedsak at han snakker ned markedene, men innser selv at det ikke kommer til å komme noen avtale, sier Lurås.
Han advarer om at USA kan bli stående igjen med to valg: Et politisk vanskelig kompromiss med Iran – eller å forsøke å åpne Hormuzstredet med militærmakt.
Omdal forklarer samtidig hvorfor oljeprisen ennå ikke har eksplodert, til tross for store forstyrrelser i energimarkedene, og peker på at lagre, kinesisk etterspørsel og Trumps uttalelser har dempet reaksjonene.
Samtalen handler også om Israel, Hizbollah, Libanon og faren for at både Midtøsten og Ukraina går inn i nye eskaleringsfaser.
I episoden diskuteres blant annet:
– Hvorfor Lurås ikke tror på en snarlig avtale mellom USA og Iran
– Hvorfor Trump kan være fanget mellom markedene og Iran-haukene
– Om USA forbereder seg på å åpne Hormuzstredet med makt
– Hvor lenge Iran tåler økonomisk press
– Hvorfor oljeprisen ikke har skutt enda mer i været
– Israels strategi overfor Hizbollah og Libanon
– Faren for samtidig eskalering i Midtøsten og UkrainaSee omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Miljøpartiet De Grønne feirer. Denne våren fikk de flertall på Stortinget for å gjøre det lettere å bygge vindkraft i Norge — og blant dem som klappet høyest, sto Statkraft, NHO og Fornybar Norge. Naturens parti har fått nye venner i kraftbransjen. Spørsmålet er hva det har kostet dem.
Ole Asbjørn Ness har samlet to av landets skarpeste stemmer i debatten: Jonas Kristiansen Nøland, professor ved NTNU og teknologinøytral kraftekspert, og Eivind Salen fra Motvind. Sammen tar de fram det MDG helst vil slippe unna — kalkulatoren.
For her er paradokset: MDG lover vindkraft i «grå arealer», små og ufarlige møller langt fra urørt natur. Men finnes de grå arealene? Alt næringsareal i hele Norge er 544 kvadratkilometer; tjue terawattimer landvind trenger nesten tre ganger så mye. Og hvis de eneste lønnsomme turbinene er de største — de som må stå der det blåser mest, på kysten og fjelltoppene — hva blir da igjen av løftet? Nøland har regnet på det. Tallene er ikke pene.
Men samtalen stopper ikke ved MDG. Den graver i selve idiotien i norsk kraftpolitikk: hvorfor vi eksporterer strøm vi selv betaler dyrt for, hvorfor et av Europas mest væravhengige kraftsystemer satser alt på været, og hvorfor «mer av alt, raskere» ender i ren galskap. Og den stiller spørsmålet ingen i regjering tør å ta: skal Norge eksportere elektroner — eller verdiene vi kan skape med dem?
Til slutt lander Ness på et nytt navn til partiet som lovet å verne 30 prosent av norsk natur. Et navn som svir — og som kanskje sitter.
Dette er energidebatten du ikke får andre steder: saklig, kompromissløs og pågående. Hør hele samtalen.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Mette-Marit trenger snart en ny lunge. Det er det målbare, det dokumenterbare, det medfølelsen samler seg om. Men gjesten i denne episoden mener at noe langt større er angrepet – selve institusjonen hun en dag var ment å bli dronning av. To diagnoser, samme pasient. Den ene er privat og tragisk. Den andre, hevder han, er konstitusjonell.
Omar Svendsen-Yagci er 22 år og leder i Unge Venstre, og han tilhører generasjonen som vokste opp uten mystikken – etter Ari Behn, etter Shaman Durek, etter at slottet for lengst var blitt stoff for Se og Hør. Han er mannen som bokstavelig talt gikk opp slottstrappen med en ferdigskrevet oppsigelse til Kong Harald. Det er her det analytiske kommer inn. Walter Bagehot, The Economists legendariske 1800-tallsredaktør, advarte mot å slippe dagslyset inn på magien: et monarki overlever bare så lenge ingen får se bak forhenget.
I 2026 står lyset på for fullt – og det vi ser, mener Svendsen-Yagci, er ikke majestet, men kjøtt og blod. Utløseren er Mette-Marit og hennes kontakt med Jeffrey Epstein – en kontakt hun bagatelliserte da Dagens Næringsliv spurte i 2019, og som Epstein-filene siden viste var langt mer omfattende enn hun lot det fremstå. Men poenget hans er skarpere enn det tabloide: problemet er ikke nødvendigvis hva hun gjorde, men hvordan det ble håndtert. Dryppene. Tausheten. Spørsmålene som aldri ble besvart. Og når Kong Harald forsvarer henne med at hun ikke har gjort noe ulovlig, svarer Unge Venstre-lederen at et kongehus er satt til å forvalte noe som ligger over loven: vår tillit.
Men hun er jo alvorlig syk, innvender verten – burde vi ikke bare gi henne fred nå?
Svendsen-Yagci har sympatien på plass, men ikke den konklusjonen man venter seg. Og imens teller landet ned til nok en rettssak: Mette-Marits sønn, Marius Borg Høiby, får snart sin dom. Derfra blir det prinsipielt. En halv milliard kroner i året.
En offentlig posisjon som går i arv – i landet som liker å kalle seg verdens mest demokratiske. En majestetsfornærmelseslov som først forsvant på 2000-tallet; det var faktisk straffbart å håne kongen for ikke lenge siden. Og en endringsprosess så tung at den krever to grunnlovsbehandlinger og en folkeavstemning før noe overhodet kan skje.
Selv verten – en selverklært reaksjonær som likevel alltid har vært republikaner – innrømmer at kongehuset er en ren gullgruve for mediebransjen han selv lever av. Så hvorfor skjer det likevel ingenting? Og hvis monarkiet en dag faktisk faller, hvem er det da som gir det dødsstøtet – Stortinget, folket, eller noen helt andre? Svendsen-Yagci har et svar de færreste har hørt før, og det peker mot et hold nesten ingen tør å nevne høyt.
Det er ikke en spådom du har hørt fra en partileder før – og når du har hørt den, blir 17. mai aldri helt den samme.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden av HistorieNess møter Ole Asbjørn Ness professor Hilde Henriksen Waage til en bred samtale om Israel, Gaza, Vestbredden, Libanon, Syria, Iran og maktbalansen i Midtøsten etter 7. oktober 2023.
Waage, som i en årrekke har forsket på Midtøsten-konflikten og fredsforhandlinger, mener Israel ikke bare har svart militært på Hamas-angrepet, men brukt situasjonen til å endre hele regionen. Hun beskriver hvordan Israel har slått hardt mot Hamas på Gaza, svekket Hizbollah i Libanon, bombet mål i Syria, styrket grepet om Vestbredden og gått til angrep på Iran.
Samtidig avviser hun Israels egen fortelling om at landet først og fremst er en liten og truet David omgitt av fiendtlige Goliater.
– Israel er veldig gode på krig, og de er veldig dårlige på fred, sier Waage.
Hun mener Israel på kort sikt kan ha styrket sin sikkerhet, men at landet samtidig skaper nye «tikkende bomber» gjennom krig, ødeleggelse, sult og håpløshet blant palestinere og andre grupper i regionen.
Samtalen handler også om bosettingene på Vestbredden, E1-planen, Hizbollahs fremvekst, Irans rolle som fiendebilde, Benjamin Netanyahus strategi og hvorfor Waage mener forhandlinger og bindende avtaler er den eneste veien ut av konflikten.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Jarle Aabø har landet i Japan for å følge kronprins Haakons offisielle besøk – og rapporterer direkte fra Tokyo til iNyheters Ole Asbjørn Ness.
Det begynner med et lite hotellrom, en tilfeldig samtale med en japansk journalist og en koffert som nesten må stå på gangen. Men raskt dreier samtalen over i Japans fascinerende historie: keiserdømmet, samuraiene, kristendommens møte med Japan, Meiji-restaurasjonen, Pearl Harbor, Hiroshima, etterkrigstidens pasifisme, den økonomiske boomen – og dagens spente forhold til Kina, Korea og USA.
Aabø skal følge kronprinsen, norske næringslivsaktører og den offisielle delegasjonen på en reise der norsk næringsliv, japansk høflighet, keiserlig etikette og storpolitikk møtes. På programmet står blant annet middag med keiser Naruhito, møte med Japans statsminister og besøk til japanske institusjoner og selskaper.
Hva betyr Japan i dag – kulturelt, økonomisk og geopolitisk? Hvorfor fascinerer landet så sterkt? Og hva kan Norge egentlig lære av en sivilisasjon som på én gang virker hypermoderne og dypt tradisjonsbundet?
Ole Asbjørn Ness gir Jarle Aabø et lynkurs i japansk historie – mens Aabø forsøker å bli «japansk i hodet» før han kaster seg ut i kronprinsens program.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Europa står i en historisk skvis.
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Christian Anton Smedshaug, leder i AgriAnalyse og påtroppende sjeføkonom i Landkreditt, til en samtale om Europas økonomiske stagnasjon, EUs reguleringsiver og konkurransen mot USA og Kina.
Smedshaug mener EU etter Murens fall bygget sin økonomiske modell på fire gunstige forutsetninger: billige industrivarer fra Kina, billig arbeidskraft fra Øst-Europa, billig energi fra Russland og militær sikkerhet fra USA.
Nå er alle disse forutsetningene i ferd med å rakne.
Samtalen handler om hvorfor Europa henger etter i det teknologiske og industrielle kappløpet, hvorfor Kina ikke utviklet seg slik Vesten trodde, hvordan USA har svart med en langt mer offensiv industripolitikk – og hvorfor EU ifølge Smedshaug ligger flere år bak i forståelsen av Kina.
Ness og Smedshaug diskuterer også Draghi-rapporten, eurosklerose, EUs klimapolitikk, norsk EU-debatt og spørsmålet om Europa fortsatt har evnen til å skape vekst, konkurransekraft og velstand.
Er EU en vakker idé som ikke kan være feil – eller har prosjektet blitt for sentralisert, tregt og reguleringsdrevet til å møte den nye verdensøkonomien?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
- Visa fler
