Avsnitt
-
Det var under den arabiske våren at egyptiske Youssef Rakha først begynte å skrive romaner. Marokkanske Soukaina Habiballah publiserte sin første diktsamling kort etter, mens fransk-marokkanske Leïla Slimani jobbet som journalist på den tiden, og rapporterte fra protestene som brøt ut i land etter land i Nord-Afrika og Maghreb-regionen, før hun gikk til fiksjonen.
Hvordan har disse erfaringene formet litteraturen deres? Alle de tre forfatterne utforsker kampen for frihet, enten det er på et personlig eller kollektivt plan.
Kan man snakke om en post-arabisk vår-litteratur, eller er det bare en hendig merkelapp for oss i Vesten?
«Akkurat som arabiske muslimske liv, er ikke arabisk muslimsk litteratur verdt den siviliserte verdens oppmerksomhet,» skrev Rakha i et essay i Guernica i fjor.
Soukaina Habiballah er en prisvinnende forfatter som står bak fire diktsamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill, Nini Ya Momo.
Youssef Rakha ble valgt ut som en av de beste arabiske forfatterne under 40 av Hay-festivalen i 2009. Han er forfatter av en rekke kritikerroste romaner og poesiutgivelser, sist romanen The Dissenters.
Leïla Slimani er en av de fremste forfatterne innenfor franskspråklig litteratur i dag. Hun vant den prestisjetunge Prix Goncourt for romanen Vuggesang i 2016, og har begeistret kritikerne med trilogien om en fransk-marokkansk familiesaga.
Habiballah, Rakha og Slimani møtte journalist og kritiker Helene Hovden Hareide til samtale om frihet og revolusjoner, og om litteraturens kraft, for lesere, forfattere og til å bevege verden.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Abdulrazak Gurnah ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021, som første afrikansk-fødte forfatter på nær 20 år, blant annet for å ha «belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne». Nå er han aktuell med sin første nye roman etter Nobel-tildelingen, og da har han beveget seg langt nærmere vår tid. Romanen (til norsk ved Ragnhild Eikli) har fått tittelen Tyveri. Men hva blir stjålet, og hvem er tyven?
I et postkolonialt Øst-Afrika preget av omveltning tidlig på 1990-tallet, møter vi gutten Badar. Han sendes vekk fra Zanzibar av fosterforeldrene for å tjene hos en rik familie på fastlandet, i Dar-es-Salaam. Her føler han seg underlegen og uvitende, men blir snart tatt inn i varmen av sønnen i huset, Karim, og når Badar senere beskyldes for tyveri av arbeidsgiveren, får han flytte inn hos Karim og hans forlovede, Fauzia.
I et finslipt og presist språk skildrer Gurnah de dypt menneskelige erfaringene til de tre unge gjennom oppvekst og prøvelser, og utforsker menneskelige relasjoner, med karakteristisk empati og blikk for ulikhet og utenforskap.
Abdulrazak Gurnah er professor i postkolonial litteratur, og forfatter av elleve romaner, deriblant de kritikerroste Paradis og Etterliv. Gurnah er en antydningens mester, og gjennom et lavmælt språk skaper han svært gjenkjennelige karakterer, med feil og mangler, hele tiden med et særlig øye for dem som kjenner seg fremmedgjorte av omgivelsene.
En av dem som har fulgt Gurnahs forfatterskap, og attpåtil hatt ham som mentor, er forfatterkollega og historiker Nadifa Mohamed. Her møter hun Gurnah til samtale om tyveri og svik, tillit og tilhørighet.
Samtalen er på engelsk, og fant sted i Universitetets aula.
Arrangementet er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Saknas det avsnitt?
-
Fransk-marokkanske Leïla Slimanis egen familie er inspirasjonskilden for den kritikerroste trilogien hennes: De andres land, Se oss danse og årets utgivelse Jeg skal føre ilden videre (alle til norsk ved Agnete Øye).
Vi følger familien Belhaj gjennom tre generasjoner, fra franske Mathilde følger med ektemannen Amine til hans hjemland Marokko etter andre verdenskrig, og deres strev med å finne seg til rette mellom to kulturer som til dels er fiendtlig innstilt til hverandre, deretter datteren Aïcha gjennom oppvekst i Marokko og studietid i Frankrike, før siste bind fører historien fram til vår tid gjennom Aïchas datter Mia.
I den episke familiesagaen er det plass til kjærlighetshistorier og sex, vold og rasisme, mens Marokkos og den øvrige verdens historie og strømninger stadig påvirker familiens vei. Franske Mathilde strever med å tilpasse seg de trange rammene for kvinnerollen på den marokkanske landsbygda, mens datteren Aïcha føler seg beglodd og utenfor som marokkaner i Frankrike. I et levende og direkte språk skildrer Slimani familiemedlemmenes ulike kamper for å høre til, for å skape et hjem og et fellesskap.
Leïla Slimani er en av våre mest sentrale franskspråklige forfattere. Hun slo for alvor gjennom med den prisbelønte thrilleren Vuggesang, som hun ble tildelt den prestisjetunge Goncourt-prisen for i 2016. Hun har siden skrevet en rekke kritikerroste romaner og sakprosatitler.
Slimani møtte førsteamanuensis i fransk litteratur, Kjerstin Aukrust, til samtale om hjem, tilhørighet, og en familiehistorie.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Slitne pensjonater med odde karakterer, mystiske malerier som dukker opp og forsvinner igjen, illevarslende drømmer, og hemmeligheter som sakte rulles ut.
Elementer som kunne vært hentet fra en klassisk mysterieroman, men som dukker opp i de nyeste romanene til både Rune Christiansen og Sigbjørn Skåden. På hver sin måte går forfatterne i aktiv dialog med mysterielitteraturen, samtidig som de setter sitt spesielle særpreg på bøkene, slik at alt er både litt kjent og helt nytt.
Rune Christiansens roman Tragedie under drivende skyer følger Kerstin fra Norge til et lite sted på nordvest-kysten av Frankrike. Her tror hun at hun skal finne roen til å bearbeide farens død, men når en ung gutt dør, blir hun trukket inn i etterforskningen og i hemmelighetene i lokalsamfunnet. Christiansens sedvanlige poetiske og dvelende språk bygger under romanens mystiske stemning, og pakker elegant ut historien mot den gåtefulle løsningen.
I Sigbjørn Skådens roman Planterhaug dras førstebetjent Huuva fra Oslo til den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten, hvor farens familie kommer fra. Han skal oppklare et gammelt dødsfall som ingen har stor interesse for, men blir fort fanget i nye dødsfall, lokal overtro, og skygger fra sin egen fortid. Skåden blander samisk folklore, nordnorsk gemytt og sprelsk fantasi sammen til et univers hvor bare én ting er sikkert: Du kjeder deg ikke.
Rune Christiansen har vært en sentral stemme i norsk litteratur siden debuten i 1986, og har en lang rekke diktsamlinger, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger bak seg.
Sigbjørn Skåden er forfatter av flere romaner og diktbøker på både norsk og samisk. Han er også en sentral samisk kulturaktør, og Planterhaug er parallellutgitt på norsk og tornesamisk under tittelen Láŋtdievvá.
I denne samtalen snakker Christiansen og Skåden med forfatterkollega Erlend Loe om å skrive mysterielitteratur, og å bruke gåter til å utforske relasjoner mellom mennesker.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Forfatter-bauta Lars Saabye Christensen har gjennom snart femti år som forfatter klart å kombinere bred leserappell med fremragende litterær kvalitet. Oppvekstskildringene om Kim, Ola, Sebastian og Gunnar har blitt folkeeie, og samtidig har han vunnet det meste av store litterære priser, deriblant Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. I 2024 ble han også belønnet med Brages hederspris for sin ruvende og rikholdige bibliografi.
Saabye Christensens forfatterskap teller så langt over 70 utgivelser og viser en enorm bredde, og evne til stadig utforskning og fornyelse. Også som novelleforfatter står han sterkt, og i år er han ute med sin første novellesamling på over ti år. Novellene i Haren spenner fra hva som kan skje når en forsmådd debutant tar hevn på en etablert forfatterstjerne, via glemte og gjemte sanger, til folk som husket bryllupsdagen, men glemte ekteskapet. Her kommer særlig Saabye Christensens sorgmuntre grunntone godt frem, og hans unike evne til å trekke den nære samtiden inn i litteraturen gjennom fortetta og presise situasjonsbilder.
Saabye Christensen begeistrer stadig nye generasjoner lesere med tidløs, universell og fengslende historiefortelling, og hans forfatterskap har vært en viktig inspirasjon for forfattere på tvers av generasjoner. En av disse er Mikkel Bugge, som også har markert seg som novelleforfatter. Han har fulgt forfatterskapet tett, og gikk også på skrivekurs hos Saabye som ung forfatterspire. Nå møtes de to til samtale om å skrive noveller, humørfylte skråblikk og Saabye Christensens omfangsrike forfatterskap.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
«Vi tenkte vel at kjærligheten var denne plassen i lyset der ingenting kan ta en, men vi visste ikke hvordan vi skulle holde oss fast der.»
En kvinne søker trøst i den vinterlige Berzelli-parken i Stockholm, mens hun venter på at faren skal dø. En far som aldri var mye til far. Hvor mye kan man tilgi en alkoholisert pappa? Hovedpersonen Nina Stjärne minnes en familie fylt av tapere og opphøyde enere, hvor nesten alle blir psykisk syke og drukner én etter én. De finnes i innsjøer, hav, fjorder eller forsvinner i alkoholen, «søvnens svarte vann» mens badekar renner over.
Sara Stridsbergs sjette roman, Farvel til Panic Beach, oversatt av Monica Aasprong, er et mektig familieepos som følger den friksjonsfylte Stjärne-familien fra 1917 frem til i dag, en familie som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. Om somrene reiser de til Panic Beach, et barndomsparadis, med skjell, måkeskrik og bikinikropper, men også et sted hvor håpet drukner. I grenselandet mellom myter og sosialrealisme, i et poetisk skinnende språk skriver Stridsberg frem en broket familiekrønike om omsorg, misbruk og hengivelse. Og vannet.
Sara Stridsberg er en av våre aller fremste nordiske samtidsforfattere. Med kritikerroste noveller, skuespill og romaner som Drømmefakultetet, Hunter i Huskvarna, Beckomberga og Kjærlighetens Antarktis, har hun skapt et litterært univers som blander et grensesprengende poetisk språk med en ubehagelig, men samtidig magnetisk, utforskning av menneskets mørkeste sider. Her kan du høre henne i samtale med forfatter og litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin om minner, håp og familier i oppløsning.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.
I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?
Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.
Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.
Arrangementet er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
«Bygge og druknes. Bygge. En gang skulle de få igjen for all tiden de hadde stjålet fra henne.»
Når Rávdná, datteren Ingá og resten av gruppen med nomadiske samer vender tilbake til sommerbyen, ligger hele dalen under vann. Den lokale innsjøen har blitt demmet opp, uten forvarsel og uten hensyn til de som bor der deler av året. Mens de ror på sjøen for å samle opp eiendeler som flyter i vannet, ser de takene på gammene sine under seg.
I sin første roman Dra ikke til havet (til norsk ved Erik Krogstad), tar Elin Anna Labba leseren tilbake til første halvdel av 1900-tallet, en tid da samiske levemåter måtte vike for framveksten av et moderne Sverige og vannkraftverkene, infrastrukturen og gruvene som fulgte med den nye industrien.
Spenningen mellom det tradisjonelle og det nye speiles i forholdet mellom mor og datter, med den steile og stolte Rávdná, som vil tvinge staten til å behandle dem som folk, og den konfliktskye og usikre Ingá, som vil gå inn i det nye samfunnet og bli som de andre. Det moderne samfunnet vokser stadig tettere rundt dem, og de må finne ut av hvem de skal være i en ny tid, både som folkegruppe og som individer.
Elin Anna Labba er en svensk-samisk journalist og forfatter. Sakprosadebuten Herrene sendte oss hit, som dokumenterer den historiske tvangsflyttingen av nomadiske samer på starten av 1900-tallet, begeistret både kritikere og publikum, og ble tildelt Augustprisen for beste sakprosabok. Boka ble rost for å gi stemme til de som ble tvangsflyttet og fortelle historien på deres premisser. Når Labba nå beveger seg over i skjønnlitteraturen med Dra ikke til havet, fortsetter hun arbeidet med å fortelle samisk historie fra et samisk perspektiv, med komplekse karakterer, vonde konflikter, og et vakkert og billedrikt språk.
Labba møter forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om tradisjoner og modernitet, mødre og døtre, og vann som både livgivende og truende element.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Siden Donald Trump tiltrådte sin andre periode som USAs president 20. januar, har oppsiktsvekkende hendelser kommet på løpende bånd. Fra å fastslå landets offisielle kjønn til å bytte navn på Mexicogulfen til Amerikagulfen, samt en rekke inngripener på den internasjonale diplomatiske scenen, har presidenten fått mye oppmerksomhet i media.
Samtidig gjør administrasjonen hans et omfattende arbeid for å bygge ned føderale myndigheter, kneble ytringsfriheten og svekke kongressen på juridisk og administrativt plan. Utviklingen blir beskrevet som et regimeskifte og en grunnlovskrise, med Trump-administrasjonen som spydspiss for et nytt amerikansk rike.
Hva er det egentlig som foregår? Hvilke endringer har Trump fått til så langt, og hvilke konsekvenser vil det ha for det amerikanske folket?
Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR) ved Oslo Nye Høyskole, med doktorgrad i amerikansk politikk, og er en mye brukt kommentator i norsk media. Hun er også forfatter av boken Det amerikanske paradokset, der hun blant annet leser landets idealistiske selvbilde opp mot dets mangslungne politiske historie.
I dette spesialforedraget Restad loseross gjennom de første ukene med Trumps regjering og sette hendelsene i historisk politisk kontekst. Er dette virkelig slutten på USA som liberalt demokrati?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
«Vektaren elskar babyar. Kanskje fordi babyar ikkje stel.
Babyar elskar vektaren. Kanskje fordi han ikkje drar med seg babyar på utsal.»
I ein Sephora-butikk på Champs-Élysées i vår tid står ei sikkerheitsvakt og betraktar kundane. Tidleg på 70-talet kjem Ferdinand til Paris og må læra seg dette nye landet å kjenne. På 90-talet jobbar venane Ossiri og Kassoum nattskift i den parisiske undergrunnen.
Tre generasjonar innvandrarar fortel historiene sine i Betalt for å stå, den sensasjonelle debutromanen til Armand Patrick Gbaka-Brédé, betre kjent som Gauz’. Med leikent språk, drivande handling og mykje observasjonshumor, er Betalt for å stå (til norsk ved Tove Bakke) ein fandenivaldsk komedie om fransk koloniarv sett frå ståstaden til serviceklassen.
Gauz’ er forfattar, redaktør og dokumentarfilmskapar frå Elfenbenskysten. Romanen Debout-Payé vart hylla av meldarane då han kom i 2014, og den engelske omsetjinga vart i 2023 kortlista til den høgthengande prisen Booker International.
På Litteraturhuset møter Gauz’ journalist og forfattar Yohan Shanmugaratnam til samtale om klasse, kapitalisme og rolla som sikkerheitsvakt.
Samtalen er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
«Og dette er eigentleg det verste med historier: at dei må forteljast. Dei kan ikkje berre kome susande som ein komet og eksplodere på himmelen.»
Helga Mork har forsona seg med å leve åleine, som den smått isolerte forfattaren i vestlandsbygda Volke. Heilt til det flyttar inn eit forfattarpar i nabohuset i den vesle bygda, og Helga dessverre fell pladask for den gifte Even.
Med Her kjem sola har Gunnhild Øyehaug skrive ein kjærleiksroman, men i kjent øyehaugsk stil er det langt frå nokon rett fram-forteljing: Det er like mykje ei bok om språk, om det alternative universet Verkelegheita, om Hervor frå campingen og hønene hennar – og litt om Hamlet.
Gjennom femten romanar, novelle-, dikt- og essaysamlingar har Gunnhild Øyehaug etablert seg som ei av våre mest originale og leikne forfattarar. Få evnar som Øyehaug å få fram det makelause i det heilt kvardagslege, eller å skrive så liketil om alternative univers og overnaturlege hendingar.
Øyehaug har fått mellom anna Sultprisen og Doublougprisen for sin forfattarskap, og er gjendikta til ei rekke språk. I år kjem også dei samla novellene hennar ut i eit band.
Ein som har følgt Øyehaugs forfattarskap heile vegen, er forfattarkollega Johan Harstad. No møter han henne til ein samtale om brennande kjærleik, historieforteljing og alternative univers.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
«Water remembers. It is humans who forget.»
En vanndråpe finner veien fra oldtidens Mesopotamia til en gategutt i London på 1840-tallet, så videre til en yazidisk familie i dagens Irak. Tre personers liv og skjebner bindes sammen gjennom to elver – Themsen og Tigris – og vannet som renner gjennom dem.
I romanen Det er elver på himmelen (til norsk ved Bente Klinge) vever Elif Shafak sammen svunne riker, kolonitidens plyndringer, moderne konflikter og læren om vannets kretsløp, i en handling som strekker seg fra oldtiden og frem til dagens konflikter i Midtøsten. Med spenning, humor og et dyptloddende språk, er Det er elver på himmelen en bok som begeistrer og fascinerer, og har blitt hyllet av forfattere som blant annet Ian McEwan, Arundhati Roy og Mary Beard.
Tyrkisk-britiske Elif Shafak er en av verdens fremste forfattere av historiske romaner. Gjennom sine fjorten romaner på tyrkisk og engelsk, har hun utforsket kulturelle spenninger og sosioøkonomiske ulikheter mellom øst og vest. Hun har i tillegg vært en aktiv stemme i kampen for ytringsfrihet og kvinners rettigheter, en samfunnsaktivisme som preger både skjønnlitteraturen og sakprosaen hennes. Hun bor i selvvalgt eksil i London, etter stadige rettslige trusler i Tyrkia mot virket hennes som forfatter.
På Litteraturhuset møtte Shafak journalist og forfatter Marte Spurkland til en samtale om tid, aktivisme og vannets hukommelse.
Samtalen er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jennifer Nansubuga Makumbi er en ugandisk-britisk forfatter, kjent for debuten Kintu, så vel som novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman. Hun har blant annet blitt tildelt Commonwealth Short Story Prize og Windham-Campbell Literature Prize, samt blitt kåret til en av de hundre mest innflytelsesrike afrikanerne av New African magazine.
Dette er Makumbis leseliste:
Brit Bennett, The Vanishing Half
Yvonne Battle-Felton, Curdle Creek
Chinua Achebe, Things Fall Apart
Arrow of Good
Ngugi wa Thiong’o
Wole Soyinka
Namwali Serpell, The Old Drift
The Furrows
Ayọ̀bámi Adébáyọ̀, Stay With Me
Ayesha Haruna Attah, The Hundred Wells of Salaga
Leila Aboulela, Lyrics Alley
River Spirit
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Ein stad under jorda ligg eit voksbarn gravlagt. Voksbarnet, på storleik med underarmen på eit menneske, er forma av bivoks, og utstyrt med negler og hår fra ein person som er meint å lide. I 400 år har det liggje nedgravd, fått med seg menneske som har kome og gått, alle endringane i omgivnadene. Men aller først tilhøyrde voksbarnet adelskvinna Christenze Kruckow, og følgde henne i 40 veker, fram til ho og hennar venninner vart brent på bålet mistenkt for bruk av trolldom.
Med utgangspunkt i trolldomsprosessane på Sydfyn og Aalborg rundt 1596-1621, gir Olga Ravn med boka Voksbarnet, til norsk ved Inger Bråtveits, eit historisk blikk på vald mot kvinner, tru og trolldom. Historia blir skildra med både humor og varme gjennom voksbarnets auge, som gjennom si udødelegheit verkar som ein portal mellom hendingar i samtid og datid. Kva er det med voksbarnet, eit ikkje-levande objekt, som gjer at det blir den perfekte forteljar?
Olga Ravn er ei av Danmarks fremste forfattarar. Ho har utgitt ei rekke kritikarroste titlar, slik som Dei tilsette som ho òg blei nominert til Den internasjonale Booker-prisen for, og Arbeidet mitt som ho fekk Politikens litteraturpris for.
No vender ho attende til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønnsforskar Wencke Mühleisen om kvinnelege fellesskap og hekseri.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie.
Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater.
Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag?
Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie.
Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I kjølvannet av #metoo har den franske offentligheten vært preget av en rekke historier om seksuelle overgrep. Gjennom bøker som Vanessa Springoras Samtykket og Camille Kouchners Den store familien, har temaer som overgrepskultur, seksuell lavalder, samtykke, og maktmisbruk blitt problematisert.
Trist tiger av Neige Sinno (til norsk ved Egil Halmøy) skriver seg inn i denne rekken utgivelser, samtidig som boka tar samtalen til et litterært nivå. Varslingen er nødvendig, men også tung, og for å ta et oppgjør med sin egen overgrepshistorie, går Sinno til skjønnlitteraturen. Ved å analysere verk av blant annet Vladimir Nabokov, Virginia Woolf, Toni Morrison og Virginie Despentes, utforsker hun makt og maktesløshet, forutinntatte sannheter i kulturen, og hvordan man skal finne et språk for å snakke om denne typen erfaringer.
Neige Sinno er en fransk forfatter, med doktorgrad i amerikansk litteratur. Trist tiger ble hennes store gjennombrudd både i Frankrike og internasjonalt.Boka ble en bestselger og vant en lang rekke priser, blant annet Prix Femina, Prix Littéraire Le Monde, og Prix Goncourt des lycéens (tilsvarende Ungdommens Kritikerpris her i Norge), og har blitt trukket fram av forfattere som Annie Ernaux og Kathrine Nedrejord.
Hadia Tajik er stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, med utdannelse innen journalistikk, menneskerettigheter og rettsvitenskap. Her møtes Sinno og Tajik til samtale om overgrepskultur og maktmisbruk, og å bruke litteraturen som inngang til levde erfaringer.
Samtalen er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet.
I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene.
Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere.
Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere.
Verk nevnt:
Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet):
Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932)
Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934)
D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938)
Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952)
Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet):
Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979)
Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983)
Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988)
Ben Okri – The Famished Road (1991)
Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992)
Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006)
Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet)
Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005)
Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008)
Lauren Beukes – Moxyland (2008)
Lauren Beukes – Zoo City (2010)
Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010)
Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012)
Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag):
Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014)
Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014)
Tade Thompson – Rosewater (2016)
Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017)
Akwaeke Emezi – Freshwater (2018)
Namwali Serpell – The Old Drift (2019)
Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020)
Andre nevnte verk:
Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958)
Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005)
Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023)
Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018)
«Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo Sunstrum
Nnedi Okorafor – «Spider the Artist»
Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023)
Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023)
Pemi Aguda – Ghostroots (2024)
Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024)
Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023)
T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021)
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I Kathrine Nedrejords roman Sameproblemet drar Marie brått tilbake til Márkannjárga, til begravelsen til Áhkku, mormoren. Den fire måneder gamle babyen hennes blir igjen i Paris med den franske samboeren. Tilbake i Sápmi må Marie forholde seg til sin samiske side igjen, som hun har flyttet vekk fra og ikke engang fortalt samboeren om. Hva er igjen av den samiske identiteten hennes etter generasjoner med fornorskning, diskriminering og hat? Og hva vil den bety for datteren i framtida?
I Mödramärg av Tina Harnesk flytter Majalis tilbake til Vuojat i Norrbotten fra Dublin, nysingel og gravid. Moren hennes har dødd, som den siste av foreldrene. Mens hun rydder i huset begynner Majalis å lese i morens dagbok, som setter både deres forhold og hennes egen graviditet i perspektiv. Samtidig går hun inn i den lokale kampen mot et omfattende gruveprosjekt, som fører historien tilbake til lulesamenes kamp mot gruvearbeid i området på 1600-tallet.
Både Nedrejord og Harnesk hører til en ny generasjon forfattere som skriver fram den historiske undertrykkelsen av samer. Gjennom skjønnlitteraturen tar de et oppgjør med den historiske samepolitikken i hvert sitt land, og synliggjør den fortsatt vedhengende stigmatiseringen mange samer opplever i dag.
Kathrine Nedrejord er forfatter og dramatiker, med et titalls utgivelser bak seg for ungdom og voksne, kjent for en analytisk og kompromissløs penn. Hun har blant annet blitt tildelt Havmannprisen og Oktoberprisen, og for sin siste roman Forbryter og straff ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Svenske Tina Harnesk debuterte i 2022 med romanen Folk som sår i snö, som også trekker linjer bakover i samisk historie, til tvangsflyttingen av reinsamer på svensk side tidlig på 1900-tallet. Romanen høstet store lovord da den kom, og ble tildelt den høythengende leserprisen Årets bok i Sverige.
Nå møter Nedrejord og Harnesk forfatter og historiker Aina Basso til samtale om slektskap, samisk tilhørighet og alle de små historiene som utgjør den store historien om Sápmi.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Er drømmen om den grønne industrien for god til å være sann?
Det snakkes mye om det grønne skiftet, det vil si hvordan vi kan redusere utslipp og etablere en mer bærekraftig levemåte. Skiftet til grønn teknologi krever enorme mengder strøm og nye metaller, som begge finnes på Nordkalotten, men gruvedrift og vindmølleparker kritiseres for å gå på bekostning av naturvern og samiske rettigheter. Her i Norge har Fosen-saken og protestene mot gruvedrift i Repparfjord og Porsanger fått stor oppmerksomhet, med miljøbevegelsen og samiske organisasjoner på den ene siden, og storindustri med staten i bakhånd på den andre.
Norge har i utgangspunktet et lovverk som beskytter både naturen og urfolksgrupper som lever av den. Samtidig er det grønne skiftet ansett som så viktig, at det finnes egne reguleringer både nasjonalt og på europeisk nivå, som tillater at man kan overstyre dette lovverket når samfunnsnytten er stor nok.
Må vi ofre natur, artsmangfold og urfolkstradisjoner for å nå det grønne skiftet?
Arne Müller er journalist og forfatter, og har gjennom mange tiår fulgt industriutviklingen i Nord-Sverige fra et miljøperspektiv. Han har bakgrunn fra SVT, og har blitt tildelt Västerbotten-Kurirens journalistpris for Smutsiga miljarder. Den svenska gruvboomens baksida, og den prestisjefulle gravejournalist-prisen Guldspaden for Norrlandsparadoxen. Utvecklingsdröm med problem.
Med utgangspunkt i sin siste bok Norrsken. Drömmen om den gröna industrin vil Müller fortelle om industriutviklingen på Nordkalotten, om konflikter med urfolksgrupper, og om det er andre måter vi kan løse klimautfordringene på.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Mona føler seg misforstått. Hun har en svigerdatter hun ikke kan fordra, to sønner hun ikke føler seg like nær som før og en voksende følelse av å være overflødig både på jobb og privat. Hvorfor er det ingen andre som ser ut til å forstå at hun er i sin beste alder? Når Mona får vite at hun skal bli bestemor, oppretter hun en instagramkonto, "evilgrandma65", der hun kan få utløp for sin frustrasjon. Etter å ha blitt snikfilmet skrikende på en babyshower, mottar kontoen hennes uventet mye respons.
Line Baugstøs nye roman Evil grandma giret annet blikk på bestemorrollen enn det vi er vant med fra populærkulturen. Med sin lekenhet og skråblikk på tilværelsen tar hun opp temaer som overgangsalderen, generasjonsskiller og sosiale medier med bitende satire og fandenivoldsk energi.
Baugstø debuterte med romanen Reise i gult lys i 1986, og har siden den gang gitt ut en rekke kritikerroste bøker for barn, unge og for voksne. Forfatterskapet hennes utforsker blant annet kvinnerollen i møte med samtidens forventninger, og belyser gjerne underkommuniserte temaer som voksne kvinners innerste lengsler og seksuelle behov.
I kveld møter hun forfatterkollega Vigdis Hjorth til en samtale om vanskelige familierelasjoner, sosiale avvik og det å ende opp som antagonisten i eget liv.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Visa fler
