Avsnitt
-
Kunstig intelligens er den første teknologien i verdenshistorien som ikke bare er et verktøy for mennesker, men som i tillegg kan operere på egen hånd. Den kan – i hvert fall tilsynelatende – erstatte både den kreative tankeprosessen og håndverket som kreves for å skape et kunstverk. Mange av de prosessene som krever menneskelig dømmekraft i dag kan være automatiserte i løpet av de neste 25 år. Hva skjer da med bøker, musikk og billedkunst?
Vil treg, dyr og kompleks menneskekunst bli erstattet av billig og kjapp KI-kunst som er lett å like? Er forfattere, oversettere, musikere og billedkunstnere snart bare et romantisk minne? I så fall, hva er det vi mister? Finnes det en genuint menneskelig komponent i kunsten, som vi bør verne om? Og hvordan gjør vi i så fall det? Eller er dette bare enda et teknologisk skifte lik de vi har sett før, og er frykten hos kunstnerne dermed overdrevet?
Velkommen til en visjonær samtale om vår nære framtid mellom fysiker, forfatter og KI-ekspert Inga Strümke (NTNU), og forfatter og leder i Den norske Forfatterforening, Bjørn Vatne.
Introduksjon ved NTNU-professor og kunstner Alexandra Murray-Leslie, kjent fra kunstkollektivet Chicks on Speed. Murray-Leslie har brukt AI som verktøy i kunstprosjekter, og har den siste tiden fordypet seg i den verdenskjente forskeren Isabelle Stengers begrep Slow science. Sammen med Sophia Efstathiou (NTNU) har Murray-Leslie arbeidet med å omforme akademiske tekster til poplåter i det de kaller Slow Song Science (SSS), som utgjør en slags motvekt til de store språkmodellenes symbolske kultur.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
For sakprosaen vakte stortingsmeldingen «Kunstnerkår» bekymring da den ble lansert i 2023. I dette sentrale strategidokumentet ble sakprosaen nemlig definert som et felt i «kunstens randsone», og dermed sett fra politikernes side gitt en mindre sentral stilling enn andre litterære uttrykksformer. Dette har vekket oppsikt i flere forfattermiljøer, spesielt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Hvor viktig er egentlig sakprosaen for litteraturen, og er egentlig sakprosa skrivekunst? Dette er noen av spørsmålene som skal diskuteres i denne samtalen. I panelet finner vi forfatterne Ivo de Figueiredo, Erika Fatland, Torgeir E. Sæveraas, og Arne Vestbø, der sistnevnte også er generalsekretær i NFFO. Samtalen ledes av Frode Lerum Boasson, førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved NTNU.
Erika Fatland er sosialantropolog, eventyrer og forfatter. Hun er kjent for sine reiseskildringer fra blant annet Sentral-Asia, tidligere Sovjetstater og Himalaya. I år utkommer hennes siste bok Sjøfareren – en reise gjennom Portugals tapte imperium.
Torgeir Sæveraas er forfatter og historiker, og er en del av Basta Sakprosafestivals programkomité.
Ivo de Figueiredo er historiker, biograf og kritiker. Han er for tiden aktuell med andre bind av biografien om Edvard Munch.
Arne Vestbø er forfatter og generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige universitet. Han er primært interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Saknas det avsnitt?
-
Ingrid Storholmens nye bok “Bloddråpetall” tar utgangspunkt i HUNT, den store helseundersøkelsen som har pågått i Trøndelag, og som har 40 års jubileum i år. Bak tallene i undersøkelsen er det fortellinger om menneskene som berøres av sykdom, enten som pasienter eller pårørende. Det er dette boka handler om.
Møt Ingrid Storholmen i samtale med skuespiller Øyvind Brandtzæg. Brantzæg vil også gjøre et kort stunt, der han dramatiserer en av tekstene i boka.
Ingrid Storholmen er forfatter fra Verdal. Hun har utgitt en rekke diktsamlinger, romaner og barnebøker. Hun har vunnet flere priser for sitt forfatterskap, bl.a. Sultprisen, Ole Vig Prisen, Bokhandlernes forfatterstipend mfl og har vært nominert til Brageprisen, Kritikerprisen mm.
Øyvind Brantzæg er skuespiller, musiker og sanger oppvokst i Steinkjer. Han har siden 1996 vært tilknyttet Trøndelag Teater hvor vi kjenner ham fra mange roller i både klassisk og moderne drama, komedier, musikaler og barneteaterforestillinger.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Mímir Kristjánsson vokste opp med en far han beundret og etterlignet. Når faren dør, spør Mímir seg om hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. I boka “Pabbi – en familiesaga om drukkenskap” skriver han, med varme, humor, og en god dose alvor om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.
Åsa Linderborg om boka: “«Pabbi» er en dialektisk mesterprøve, en sjeldent klarsynt beskrivelse av misbrukets mørke. Jeg har lest mange barndomsskildringer og mye om alkoholisme, men det Mímir Kristjánsson gjør, er noe av det beste i begge sjangre.”
Vi møter ham i samtale om fyll, alkohol og arvesynd, med Jo Røed Skårderud, journalist og programmedarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.
Mímir Kristjánsson (f.1986) er politiker, realitykjendis, forfatter, og glad i øl. Han er stortingsrepresentant for partiet Rødt og har blant annet skrevet bøkene “Mamma er trygda,” “Frihet, Likhet, Island” og “Hjelp – de flyr til Sveits.”
Jo Røed Skårderud (f.1985) er journalist i avisen Klassekampen og programmedarbeider ved Litteraturhuset i Trondheim.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvordan kan NTNU, Trondheim kommune og kulturfeltet samarbeide om at Trondheim blir en attraktiv, kunnskapsbasert og mangfoldig kunst- og kulturby? Både for dem som skal leve av kultur og de som skal bruke kulturbyen.
NTNU og Litteraturhuset i Trondheim inviterer alle interesserte til engivende kveld med konstruktiv dialog og kreativ idémyldring, som kan gi mer innsikt i Trondheim som kulturby og hva slags kunstnerisk kunnskap NTNU har. NTNU har mange skapende og utøvende kunstfag, både i utdanning og forskning, som arkitektur, design, film, visuell kunst, musikk, dans og ulike former for scenekunst.
I samtalen vil du blant annet lære mer om kunstnerisk utviklingsarbeid, som er forskningsdelen av NTNUs kunstneriske aktiviteter. Det kan innebære at en ansatt både er forsker og kunstner, og at forskningsaktivitetene skjer i og gjennom kunsten. Deltakerne vil tenke høyt rundt hvilken verdi denne spisskompetansen på kunst kan ha for kulturlivet. Du vil oppleve folk med høy kompetanse, fra kommunen, NTNU og kulturfeltet, diskutere hva som er de beste løsningene for samarbeid. Slik at du kan få mest mulig ut av å delta i det fantastiske kultur- og kunstmiljøet i Trondheim.
Trond Åm, byråd for kultur, idrett og friidrett i Trondheim kommune
Sara Brinch, dekan ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU
Nora Bilalovic Kulset, instituttleder ved Institutt for musikk, NTNU
Silje Engeness, direktør Kosmorama
Marit Album Kvernmo, direktør Posten Moderne
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hilde Merete Klungerbo og Marianne Danielsen er to pårørende døtre til foreldre med demens. De har delt opplevelser, krevende problemstillinger og erfaringer med hverandre underveis, og på denne måten funnet forståelse og støtte i hverandre. Nå har de skrevet en bok om temaet.
Den 22. oktober kan du høre dem bli bokbadet av Klaus Sonstad på Litteraturhuset i Trondheim.
Her vil de dele sine opplevelser, krevende problemstillinger og erfaringer med publikum. Venninnene gir deg råd, fra hjerte til hjerte, om hvordan du skal greie å overleve som pårørende til en sykdom som tar fra deg et menneske du er glad i, litt etter litt.
Alle følelser er lov – ingen følelser er feil.
Marianne Danielsen står også bak podcasten med samme navn, «Ikke lett å glemme», og bokbadet blir tatt opp under samtalen og publisert som en egen episode.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I mars 2020 var koronapandemien på full fart inn i Norge. I flere land var sykehusene allerede fulle og helsevesenet knaket i sammenføyningene, mens smitten spredde seg tilsynelatende ukontrollert. Dødstallene steg i været. Basert på tilgjengelig forskning på viruset, fryktet Gunhild Nyborg, forsker og lege, en virusutløst massedød i Norge hvis ikke befolkning og myndigheter tok situasjonen på tilstrekkelig alvor. Hun rykket ut i Aftenposten, og Debatten på NRK, med anbefalinger om munnbind, karantene, og tøffe tiltak til situasjonen var under kontroll.
Det skulle koste henne dyrt. Nyborg ble idiotforklart. Kolleger vendte seg mot henne, og varslingen fikk konsekvenser for jobben hennes.
Nyborg møter Jo Skårderud, programmedarbeider ved Litteraturhuset, til samtale om å stå alene i stormen, og hvilket ansvar enkeltmennesket har når faren truer.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Når foreldre ikke blir enige om delt bosted ved samlivsbrudd ender barna i mer enn 80 prosent av tilfellene med mor som hovedbosted. Det gir mor rettigheter til å bestemme hvor barnet skal gå i barnehage, og hvor i landet det skal bo. Mange fedre opplever at de frarøves kontakt med barna.
Nå har regjeringens Mannsutvalg kommet med flere forslag som skal styrke fedres rettigheter etter samlivsbrudd. Domstolene skal i større grad idømme delt bosted ved konflikt, og fedre skal kunne bestride mors rett til å flytte til en annen del av landet ved konflikt. Forslagene møter sterk motstand fra kvinnebevegelsen som mener forslagene kan gi voldelige menn makt over utsatte kvinner og barn. Hva er egentlig best for barna?
Stockmanndagene har invitert Arne Børke, medlem i regjeringens Mannsutvalg og tidligere leder i organisasjonen Mannsforum, Maiken Sætran Lium, nestleder i Kvinnefronten, og Borgunn Ytterhus, Professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie til debatt om en aktuell og krevende problemstilling.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Over to år etter Russlands invasjon av Ukraina er det ingenting som tyder på at noen av sidene vil vinne en klar seier. Alle vet at krigen, med stor sannsynlighet, vil ende ved forhandlingsbordet. På tross av titusenvis av døde på begge sider, er det knapt noen som snakker om hva en forhandlingsløsning skal kunne innebære, og hvordan komme dit. Flere av de som har tatt til orde for at det internasjonale samfunnet bør jobbe for forhandlinger er blitt stemplet som medløpere for Putin-regimet.
En av de som likevel snakker høyt om at fred gjennom forhandlinger må være et mål er tidligere FN-utsending og toppdiplomat Kai Eide. Stockmanndagene har invitert ham til å holde foredrag om hvordan han mener det internasjonale samfunnet og Norge bør jobbe for fred i Ukraina.
Innledningen blir fulgt av samtale mellom Kai Eide og Gaute Skjervø, Utøya-overlevende og nestleder i AUF, ledet av Øyvind André Haram.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Med 370 døde til overdoser i 2023 er Norge blant landene med flest narkotikarelaterte dødsfall i Europa. Overdosetallene er et av flere tegn på at narkotikapolitikken ikke fungerer. Bruken av kokain skyter i været blant unge, og gjengkriminalitet drevet frem av inntekter fra narkotikasalg er økende. Likevel virker politikerne handlingslammet. I flere år har ruspolitikken vært fanget mellom ønsket om å hjelpe de som sliter med rusproblemer, og ønsket om å avskrekke narkotikabruk gjennom et strafferegime.
Stockmanndagene har invitert Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk og Norges ledende ruspolitiske aktivist til å holde årets Stockmannforedrag. Han skal snakke om sine levde erfaringer med norsk ruspolitikk og veien videre.
Foredraget følges opp med ruspolitisk debatt mellom: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk, Lars Sandlund, ungdomspolitiker for Senterpartiet i Trøndelag og Jonas Ali Ghanizadeh, TikTok-influenser og fylkespolitiker for MDG, mfl.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Forventet antall barn per kvinne i Norge har sunket fra to til 1,4 i løpet av 15 år. I media trygler ministre kvinner om å få flere barn, og lover økonomiske tiltak for småbarnsforeldre. Men er det penger som er problemet? Lone Frank, forfatter og vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen argumenterer for at det er langt mer kompliserte årsaker til at fødselsraten faller.
Hennes innledning blir etterfulgt av en debatt hvor vi blant annet møter fagfolk som jobber for å snu den fallende fødetrenden. Er de fallende fødetallene et samfunnsproblem, eller en privatsak? Hvem har skylda? Og hvorfor er det så mange som blir sinte på kvinner som velger å leve som frivillig barnløse?
Stockmanndagene har invitert Lone Frank, forfatter og vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen til å utforske temaet. Hun møter Guro Korsnes Kristensen, professor i kjønns-, likestilling og mangfoldsstudier ved NTNU, og Maren Grøthe, politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet til samtale.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Krigen mellom Israel og Hamas er katastrofal for både for den palestinske og israelske befolkningen. Også her hjemme merkes ringvirkningene. Vår felles samtale har brutt sammen.
Den lille jødiske minoriteten i Norge opplever at de blir ansvarliggjort for Israels krigshandlinger og er mer utrygge enn noen gang siden annen verdenskrig. Skoler avlyser markering av Krystallnatten fordi temaet oppleves for “polarisert.” Samtidig opplever ungdom og folk med bakgrunn fra Midtøsten at deres fortvilte og ærlige engasjement for Palestina stemples som antisemittisme og støtte til terror. Hvordan snakker vi med hverandre når krigen herjer? Hvor går grensene for hva man kan si i kampens hete?
Litteraturhuset inviterer til samtale mellom engasjerte aktører. Vi møter Linda Noor, leder i tenketanken Minotenk, Martin Bodd fra Mosaisk Trossamfund, Kathy Barolsky, medlem av Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred og førsteemanuensis i drama og teater ved NTNU, Asher Serussi, medlem i Med Israel for fred (MIFF) og forstander i Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST).
Arrangementet er særlig rettet inn mot elever i videregående skole i Trøndelag, og vi samarbeider med lokale samfunnsfagslærere slik at mange unge får anledning til å delta i denne viktige samtalen. Det vil settes av godt med tid til spørsmål og dialog med publikum.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Etter å ha sittet innesperret i årevis og truet med 175 års fengsel for å ha lekket informasjon om amerikanske krigsforbrytelser, ble journalist og redaktør for Wikileaks, Julian Assange, sluppet fri i vår. Hva kan vi lære av Assange-saken? Endte den som en seier for varslere og modige journalister? Eller er det de som ønsker å kneble varslerne som vant? Hvordan håndterte institusjonene som skal verne om varslere og ytringsfrihet prosessen mot Julian Assange? Og hva blir de langsiktige konsekvensene av “Assange” saken?
Stockmanndagene har invitert Gisle Selnes, professor og forfatter av boka “Forfølgelsen av Julian Assange”, og Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen, til debatt om temaet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport i 2023. Et av de definerte målene i rapporten er økt forsoning mellom de nasjonale minoritetene i Norge og majoritetsbefolkningen. Men målet var omdiskutert allerede da rapporten skulle skrives. Risikerer vi at et erklært mål om forsoning virker stikk i mot sin hensikt?
Vi har invitert den samiske politikeren Ida Marie Bransfjell, journalist Anki Gerhardsen og og historiker Håkon Hermannstrand til diskusjon om temaet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Mange hadde knapt stiftet bekjentskap med Fosses tekster tidligere. Noen av disse ble raskt ivrige tilhengere, som ble fascinert av hans unike stil og tematikk. Andre ble direkte skuffet og forstod lite av hva som var så “nyskapende” og “usigelig” ved hans prosa og drama.
Hvordan skal vi nærme oss dette forfatterskapet, som teller mange titalls bøker i alle tenkelige sjangre, fra barnebøker og små fortellinger til skuespill og romaner? Er det noe i ryktet om at han er vanskelig?
I denne samtalen stiller vi disse spørsmålene og utforsker våre egne veier inn i Fosses litterære univers. Vi vil dykke dypere inn i aspekter ved Fosses forfatterskap som vi mener har blitt for lite vektlagt, som for eksempel hans bruk av humor. Samtidig vil vi også utforske temaer som er uadskillelig knyttet til Fosses tekster, som hans dyptgående utforskning av religiøsitet. Vi inviterer alle til å bli med på denne reisen inn i Fosses verden, enten du er en ivrig Fosse-leser, en skeptiker, eller bare nysgjerrig på hva hans forfatterskap har å by på.
Om deltakerne:
Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. I 2007 utga hun boka Røff guide til samtidslitteraturen og i 2017 oppfølgeren Oppdateringar frå lykkelandet: røff guide til samtidslitteraturen. Marta Norheim er kjent for sin dyptgående analyse og formidling av litteratur, og har gjennom sin karriere hatt en betydelig innflytelse på det litterære landskapet i Norge.
Zsofia Domsa er førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. I 2009 skrev hun en doktorgradsavhandling om Jon Fosses tidlige dramatikk med tittelen Vakkert, stygt og sårt. Helt siden sitt første møte med Fosses tekster i 1997 har hun vært en engasjert formidler av hans forfatterskap gjennom forskning, gjendiktning og undervisning.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Edith Notowicz er den siste i Norge som overlevde Auschwitz.
Da hun var 15 år gammel ble hun skilt fra familien sin og deportert til nazistenes mest kjente og beryktede konsentrasjonsleir. Her ble hun utsatt for “dødsengelen” Dr. Mengeles eksperimenter, og frarøvet muligheten til å få barn for alltid. Til tross for alt det grusomme Notowicz ble utsatt for, er hun kjent for sitt lyse sinn. “Man kan ikke gå rundt og hate hele livet”, pleier hun å si som forklaring på at hun er så full av livsglede.
Vi møter Edith Notowicz til en samtale med Geir Svardal, forfatter og journalist. Notowicz vil fortelle om oppveksten i Ungarn, og det etterhvert gryende jødehatet hun kjente på kroppen fram mot krigsutbruddet. Samtalen vil handle om tilgivelse, om hat og sinne som i seg selv kan drepe, og om hatets siamesiske tvilling, som er dårlig samvittighet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Ett år før Stortingsvalget 2025 har allerede to av Trøndelags mest profilerte politikere sagt et klart nei.
For Senterpartiets Marit Arnstad og Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad blir det ikke gjenvalg. Hvorfor sa de egentlig nei? Hvordan er livet som politiker? I en tid der du må tåle offentlighetens søkelys rundt det meste, lar vi de to politikerne fra Trøndelag reflektere over livet på Løvebakken.
Samtalen ledes av Øyvind André Haram.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Carl Frode Tillers kommende roman "Arbeidarhjerte" kommer ut 6. september, boken lanseres på Litteraturhuset i Trondheim 3. september.
Tillers nye roman beskrives på denne måten:
Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner å forakte det han har oppnådd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 åra, og om eit sosialdemokrati som truar med å gå i oppløysing.
Hovedpersonen Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen på 1970-tallet, på Prærien, i ein typisk
arbeidarklassefamilie. Faren jobba på saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var fråfallen frå bedehusmiljøet. Trond hadde høgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nå har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frå kona, han forstår seg ikkje på døtrene sine.
Velkommen til lanseringsfest og bokbad med Carl Frode Tiller og “Arbeidarhjerte”! Samtaleleder er Zsofia Domsa, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sigurd Hverven kommer til Litteraturhuset for å snakke om sin bok "Hegel - en ganske enkel bok om en vanskelig filosof".
Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) har betydd så mye for vår forståelse av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger måten du tenker på – kanskje uten at du vet det selv.
I sin siste bok, Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof, forsøker filosof og forfatter Sigurd Hverven å besvare spørsmålet: Hva skjer når Hegels tanker møter vår tid? I boka viser han at sentrale hegelianske ideer – om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjøring og kjærlighet – fremdeles er relevante for å forstå brennbare spørsmål i vår tegen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til å kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjøringsbevegelser.
Hegels tekster er beryktet for å være vanskelige, på grensen til det uforståelige. Men i denne boka blir Hegel forståelig for lesere selv uten store filosofiske forkunnskaper.
Etter en innledende presentasjon av boka, skal forfatteren samtale med Thomas Netland, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Agder, og Hannah Winther, postdoktor i filosofi ved NTNU.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Er litteraturen i ferd med å nå sitt sluttpunkt?
Den svenske professoren i litteraturvitenskap og litteraturkritikeren i Aftonbladet, Sven Anders Johansson, stilte dette spørsmålet i en bok som kom ut i Sverige for tre år siden. Boken vakte stor oppsikt også i den norske kulturoffentligheten. Sentralt stod resonnementet om at litteraturens frihet ikke lenger er selvsagt. I løpet av de siste tre årene som har gått har flere av bokens tema direkte eller indirekte blitt aktualisert i ulike debatter om lydboken, om synkende leseferdigheter, om fallende boksalg osv., temaer som både er relevante i Norge og Sverige.
På dette arrangementet vil Sven Anders Johansson i samtale med norske litteraturvitere drøfte bokens spørsmål slik de fremstår i dag: Er bokens sluttpunkt kommet nærmere?
Sven Anders Johansson er professor i litteraturvetenskap ved Mittuniversitetet og litteraturkritiker i den svenske avisen Aftonbladet. Utover å være en av Sverige viktigste litteraturkritikere er Johansson også forfatter av en rekke bøker om litteratur, blant annet “Litteraturens slut” (2021), “Det cyniske tilståndet” (2018) og “Självskrivna män” (2015).
Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder for prosjektet “Pårørenderollen og litteratur som remedium”. Hennes forskningsinteresser er forbundet med tverrfaglige humanistiske forskningsfelt som ‘litteratur og helse’ og ‘rett og litteratur’.
Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved NTNU. Han er primært interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.
Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Han var i perioden 2014-2022 knyttet til Norsk Kulturråd og arbeidet i den forbindelse med å utrede litteraturen og kulturens endrede vilkår i en stadig mer digital kultur. Han har f.eks. redigert “Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder” (2022) og “Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur” (2016).
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Visa fler
