Avsnitt
-
Med sine kunstneriske friheter og inspirasjon fra barndommen har Gyri gjenoppdaget den norske kulturarven rosemaling og satt det i et nytt og eget lys. I dag selger hun vakre mønstre og motiver i glade farger til kunder over hele verden. Visjonen til Gyri er å sette eldre motiver fra 1700-1800-tallet i et moderne lys, slik at de kan passe like godt i en byleiligheten som på feriestedet. Fargepaletter er alltid i utvikling og Gyri henter frem det som resonnerer best i dagens lys. Tekstilene er av høy kvalitet og det er viktig at de skal vare og tåle tiden. Et mål og ønske er om neste generasjon fortsetter å bruke tekstilene hun har designet eller gjenbruker Gyri Design tekstilene fra gardiner til puter for å gi de et nytt liv. Vi snakker om vårt siste prosjekt på Frogner, hvordan farger og tekstiler har vært tenkt i en byleiligheten med historisk forankring. I episoden er vi også innom stilperioder og skifter mot slutten av 1800-tallet, med assosiasjoner til William Morris, the Arts & Craft movement og senere Josef Frank og Svenskt Tenn i Stockholm. Gyri har nylig blitt tatt med i the Haines Collection i England, hvor hun sammen med 10 designere er utvalgt på bakgrunn av bærekraft og design under Haines Curates. Produksjonen av tekstiler foregår i både England og Nord-Irland, sistnevnte ved et av Storbritannias eldste møller, og blir printet på naturlig lin som er OEKO-TEX sertifisert.
-
I denne episoden av Leopodden er vi tilbake på Sørlandet hos Hamran Snekkerverksted. I dag er Hamran en spydspiss innenfor norsk produksjon av designinnredning og en moderne bedrift med fokus på håndverkstradisjon og menneskene på veien. Vi snakker om historien før og etter Under prosjektert, hva som gjør norsk eik til en spennende ressurs og hva Hamran selv har visjoner om å være. “Vi må bygge videre dette landet med de norske råvarene” sier Trond etter at Under prosjektet aktiverte drømmen om den Sørlandske eiken. Hvis Hamran i noen år frem i tid blir kjent for at de tok hånd om den sørlandske eika, så er Trond fornøyd. Hamran skal være et verksted og ikke en fabrikk med stort volum, hvor nerven i Hamran er håndverkert som møter utformingen. “Man må tegne noe nytt og komme fremover - hvor vi ser at kunden vil være med på den reisen”.
-
Saknas det avsnitt?
-
Vi tar i denne episoden av Leopodden turen til Andebu for å besøke Chris i Sekel Restaurering.
Chris deler sine erfaringer som nyoppstartet i bransjen og hva han har lært gjennom sine første prosjekter. Vinduer er husets øyne og en viktig del av byggets historie. Sekel som betyr århundre står i tråd med Chris sin ambisjon om å forlenge levetid. At det som blir restaurert varer i hundre år er deres målsetting og grunnverdi. En fin tanke å jobbe ut i fra. Det er i Norge ca 150.000 boliger fra før 1920, og det betyr at mange eiere står ovenfor valg; bevare eller bytte ut. Vi snakker om fordeler og ulemper med nye vinduer, og hva man kan gjøre med gamle vinduer slik at de får moderne funksjonalitet. Vi er også innom kjernen til bevaring og restaurering; gjenbruk av konstruksjon som en viktig bidragsyter til et lavere energi fotavtrykk. -
Vi tar i denne episoden av Leopodden turen til Gamletrehus på Vøyenvollen i Oslo. Vi prater med Jørn om hvordan både et menneske og et dørblad kan få livet i gave på nytt. Jørn deler sine perspektiver om et meningsfylt liv og hvordan mennesker kan samles om en felles sak; å ta vare på noe gammelt og se verdien i det vi gjør. Gamle dører er flotte, herskapelige og funksjonelle. Bygget på en tid hvor materialene og byggeskikken var nøysom. De ble laget for å vare, og med den rette bruk og vedlikehold kan en god dør leve og brukes i det uendelige. Mange lykkelige huseiere finner døren de manglet på Gamletrehus og andre donerer dører til låven på Vøyenvollen ved Sagene. Dessverre er det en mangel på kunnskap som gjør at mange flotte dørene blir kastet og aldri finner veien hverken hit eller til et nytt hjem. Institusjonen Gamletrehus har fått en viktig plass i manges hjerter, et møtested for bygningsvern og bevaring. En viktig rolle som formidler av kunnskap om dører.
-
Leopoldus Eiendom sitt blikk på boligmarkedet i Oslo vest og månedens mest interessante salg. Refleksjoner rundt boligpriser og vår «Embla-øvelse» med statistikk på de leiligheter som har vært solgt (over 70 kvadratmeter) i bydelene: Frogner, Fagerborg, Majorstuen, Uranienborg, St. Hanshaugen og Homansbyen.
-
Torbjørn Ekelund, forfatter og medeier av nettmagasinet Harvest er i denne episoden gjest i vår podcast. I denne episoden av Leopodden får vi et innblikk i en forfatters perspektiver på livet til fots i byen vår. Etter at Torbjørn fikk diagnosen epilepsi, måtte bilen parkeres for godt. Det som var en umiddelbar livskrise, snudde seg fort til en gave i tilstedeværelse. Vi stiller i denne podcasten spørsmålet; i en by hvor det stadig blir vanskelig å både ferdes og etterlate sin bil. Hvis man omfavner å gå eller sykle. Hvordan kan det bli? Hvilke perspektiver bør man ha med seg inn i debatten? Vi snakker om mye, fra verdens minste fugl, kontrastene mellom «det nye Barcode» og «det gamle Oscars gate» og fremtidens boligbehov etter COVID. Torbjørn deler sine og Harvest tanker om restaurering, håndverkstradisjon og dimensjonen av å arve noe av sine egne. Eller tanken om at alt en gang er nytt og starten på en lang rekke?
-
For oss er maling en viktig referanse for historie og kultur og vi ser på det som et samfunnsansvar å bevare disse tradisjonene. Vi ønsker å løfte frem malingsyrket slik man tidligere gjorde. Før var det alltid stas å ha en maler i huset sitt og maleren var som en kunstner å regne. Maleren kunne forvandle tre til marmor og utsmykke de vakreste motiver. Som en historiebok kan man lære mye av å skrape i malingens tynne sjikt hvor ofte 100 år med utvikling og perspektiver rundt faget og samfunnet kan anes. Der man skraper seg forbi trendfarger og plastsjikt kan man ende opp med å møte strukturen av 100 år gammel linoljemaling eller gammelt, saktevokst treverk. Her er hovedpulsåren i sjiktet. Genetikken og forankringen. Alle svar, retningsgivere og hint.
I denne episoden av Leopodden har vi hatt en prat med Johnny Spangen som driver en unik fargehandel på Vålerenga i Oslo. Etter 40 år som malermester startet han Miljømal AS. Johnny har lang fartstid i bransjen og besitter mye kunnskap om faget og det tradisjonelle håndverket med linoljemaling. Linoljemalingen har nå lenge vært i skyggen av den plastbaserte malingen, men heldigvis blir den stadig mer og mer populær. Både blant de unge miljøbevisste og de som har antikvariske perspektiver er bevisstgjøringen rundt type tradisjonsmaling økende. Vi har lært mye om linolje, håndverket og historien bak malingsprodusenten Wibo i Göteborg. Johnny forteller om hva som gjør linoljemaling til et godt alternativ både innendørs og utendørs og hva som gjør den til en unik og god match til det beste treverk. Vi snakker også om farger og hvilken stor påvirkning det har på hvordan rom oppleves og hvordan linolje kan være en viktig bidragsyter til et godt inneklima.
-
Ett sted på Sørlandet, en høst for lenge siden, kanskje hundrevis av år, falt en eikenøtt til jorden. Vinteren kom med barfrost, så med dyp snø. Eikenøtten lå begravd i flere måneder, men da våren kom og snøen smeltet, spiret den og ble til et lite tre. Treet vokste gjennom sommeren, det fikk sine første blader. Da høsten kom ble de gule og røde, de falt og landet på bakken rundt det lille treet. Gjennom vinteren sto treet begravet i snø, men da våren kom levde det fortsatt. Det vokste seg større og sterkere Det ble et hjem for fugler og insekter, og sånn gikk årene. Stammen ble tykkere. Treet ble høyre. Det overlevde høststormer og tørkesomre, helt til det en dag ble felt og fraktet til et sagbruk der det ble omgjort til materialer og til slutt til et kjøkken i et hus der noen bodde. Kjøkkenet har sett familier komme og gå, generasjoner vokse opp, mennesker fødes, leve og dø, og den er der fortsatt, som et minne om eikenøtten som falt og ble til et lite tre.
I denne episoden av Leopodden har vi snakket med Jan Petter Gysland som er både skogeier og gründer. Vi er midt i eikebeltet i Agder, nærmere bestemt Jåddan i nærheten av Snartemo. Jan Petter har sammen med lokale krefter som Trond Hamran bygget opp et nytt sagbruk og en foredling av lokal eik. De kaller den for Sørlandsk eik og børster støvet av gamle tradisjoner.
Vi har fått et innblikk i hvordan råvaren håndteres. Alt fra hogst til de møysommelige prosessene som må til for å kunne skape det beste utgangspunktet for møbelsnekkeren i andre enden. Skjæring, dimensjoner, tørking og sortering. Alt handler om tid og kunnskap. Den historiske kunnskapen om råvaren og foredlingen står i sterk kontrast til den konvensjonelle skog og sagbruksdriften. Å forvalte skogen på riktig måte er avgjørende for å ha tilgang til de ressursene vi trenger i fremtiden. Like viktig er det å vite hvordan man foredler råvaren.Det er en spennende reise og et nobelt mål, norsk eik: En gammel storhet.
-
Å være møbelsnekker handler om millimeterpresisjon. Det er et fag som passer for den nøyaktige. Man skal løse et møbel. Være tålmodig. Og aldri, aldri gi opp forteller Lars Terjesen i denne episoden av Leopodden.
«Det eneste jeg vil er å få anerkjennelse som håndverker. Jeg vil være en fri mann. Bestemme over min egen tid og mine egne oppdrag. Være en håndverker som lager ting jeg tror på, og som bruker den tiden det tar å lage noe som skal bli så bra som mulig og vare så lenge som mulig.»
«Målet mitt er å lage noe som er så fint og bra at ingen tør å kaste det. Det er fint å tenke på at det blir noe igjen av det man gjør. At man lager noe til verden.»
«For å klare det må man forstå treets bevegelser og hvordan man skal sette det sammen. Lære av gammel kunnskap som nå er i ferd med å forsvinne. Tre er et levende materiale som krymper og sveller. Det finnes sammensetningsmetoder som tillater treet å utvide seg og trekke seg sammen, og det finnes metoder for å holde det rett. Det er dette alt dreier seg om. Det er grunnmuren i faget. Det er stabilitet man er på jakt etter, man kjenner det når man sager. Å være møbelsnekker er en veldig taktil ting. Du må forstå materialenes bevegelser. Føle det på kroppen.»
