Avsnitt
-
Hva betyr det egentlig at strĂžmnettet vĂ„rt mĂ„ vĂŠre stabilt? Hvordan kan vannkraft, kullkraft og kjernekraft produsere en annen type strĂžm enn sol og vind? Og hvordan unngĂ„r vi massive strĂžmbrudd som det vi sĂ„ i Spania og Portugal den 28. april 2025?Jonas Kristiansen NĂžland er professor ved institutt for elektrisk energi ved NTNU â en bragd han har oppnĂ„dd i en alder av bare 35 Ă„r! Sammen dykker vi ned i strĂžmproduksjonens verden og forklarer begreper som 50 Hz, vekselsstrĂžm, likestrĂžm og hvorfor strĂžm faktisk er en ferskvare som mĂ„ produseres i samme Ăžyeblikk som du skrur pĂ„ vannkokeren.Vi snakker om hvordan strĂžmnettet fungerer, hvorfor vannkraft og kjernekraft er helt essensielt for stabilitet, og hvordan vĂŠret â med stadig mer sol og vind i energimiksen â kan utfordre nettets robusthet. SelvfĂžlgelig tar vi ogsĂ„ for oss det dramatiske strĂžmbruddet i Spania og Portugal, som kostet svimlende 1,6 milliarder euro og krevde menneskeliv.
-
SĂžsteren min Carina er kanskje den stĂžrste nerden jeg kjenner.Hun kan snakke engasjert om alt fra parasittiske fostre til pĂ„skelam med cesium fra Tsjernobyl â og gjĂžr det. Carina er biolog og jobber med dataanalyse i Aller, men hjertet hennes banker for artsmangfold, evolusjon og rare fun facts. I denne episoden snakker vi blant annet om invaderende menneskefosteravkom, verdens beste pĂ„sketradisjon, lagring av ost (du fĂ„r tips!) â og ja, det ble en dĂŠsj uran ogsĂ„.
-
Saknas det avsnitt?
-
Kan kjernekraft vĂŠre lĂžsningen for Norges energibehov? Eller er det for dyrt og risikabelt?
Vala Maria Valsdottir er senior data scientist i Crayon Consulting og doktorgradsstipendiat innen kjernefysikk ved Universitetet i Oslo. Hun forsker pÄ hvordan kjernekraft kan passe inn i Norges energimiks, med spesielt fokus pÄ teknologi, bygging av reaktorer og lÞnnsomhet.
I episoden diskuterer vi funnene fra hennes ferske rapport «Kjernekraft i Norge â kostnader, utfordringer og muligheter», som lanseres 20. mai. Rapporten er del av et stĂžrre forskningsprosjekt som undersĂžker om kjernekraft faktisk kan bli en bĂŠrekraftig og lĂžnnsom energikilde i Norge. Hun avdekker mytene om "negativ lĂŠring," bryter ned Ăžkonomiske barrierer og ser pĂ„ hvordan teknologien kan realiseres i norsk kontekst. Lanseringen skjer pĂ„ Domus Bibliotheca i Oslo, med internasjonale eksperter pĂ„ plass.
Vala har ogsÄ med seg tre harde fakta for og tre mot kjernekraft, som vi diskuterer diskuterer..
Er det pĂ„ tide Ă„ revurdere alt vi trodde vi visste om kjernekraft? Sjekk ut episoden â og ikke gĂ„ glipp av rapportlanseringen 20. mai!
-
Tobias Stokkeland er leder for GrĂžnn Ungdom og en sentral stemme i debatten om kjernekraft i MDG. Allerede i 2021 skrev han en rapport om kjernekraft, som bidro til at MDG â som et av fĂ„ grĂžnne partier â Ă„pnet for kjernekraft internasjonalt. NĂ„ Ăžnsker han at partiet gĂ„r enda lenger og vurderer kjernekraft ogsĂ„ i Norge.
Vi diskuterer blant annet:
Hvordan kjernekraft kan spille en rolle i det grĂžnne skiftet
Jointen Tobias dro frem pÄ debatt under Arendalsuka
MDGs interne debatt om kjernekraft og veien videre
Hvordan partiet kan bruke kjernekraft til Ă„ skille seg tydelig fra SV og Ap i energipolitikkenEnergipolitikk og pragmatisme - er Simen Velle (FPU) inne pĂ„ noe nĂ„r han sier âheller Norge en Saudi-Arabia, Russland og Kinaâ?
Til slutt fĂ„r Tobias med seg en funfact om strĂ„ling: Flypersonell er sĂ„kalte yrkeseksponerte for strĂ„ling, og nĂ„r Tobias reiser til Bangladesh, mottar han en strĂ„ledose som er fire ganger hĂžyere enn nordmenns âTsjernobyl-doseâ totalt over 50 Ă„r!
-
Hadle Rasmus Bjuland er leder for KrFU og en ekte kjernekar. Hadle var nemlig tidlig ute med Ă„ omfavne kjernekraft som en del av Norges energifremtid â og har vĂŠrt en sentral drivkraft i Ă„ fĂ„ moderpartiet KrF til Ă„ bli et av de mest kjernekraftvennlige partiene pĂ„ Stortinget.Hvordan fikk han det til? Hvordan overbeviste han Kjell Ingolf Ropstad og resten av partiet? Og hvorfor mener han at kjernekraft er en kristensak â bĂ„de i Norge, Sverige og andre land?Vi snakker om reisen KrF har vĂŠrt gjennom, hvilke innvendinger Hadle har mĂžtt, og hvorfor frykt ofte ligger bak skepsisen til kjernekraft. Vi diskuterer ogsĂ„ hva som skjedde ved forrige valg i Sverige, hvor Kristdemokraterna gjorde kjernekraft til en vinnersak â og om det samme kan skje i Norge.Til slutt fĂ„r Hadle utfordringen: Dersom han fikk fritt spillerom som energidiktator, hvordan ville han lĂžst jakten pĂ„ 1000 TWh?
-
HĂ„vard Kristiansen er utdannet kjernekjemiker, og en av kjernekarene i Norsk Kjernekraft, der han er COO. Han er en av dem Sunniva plager hver gang hun lurer pĂ„ et eller annet som ikke har med strĂ„ling/radioaktivitet/kjernefysikk Ă„ gjĂžre - dvs det aller meste av de spĂžrsmĂ„lene folk gjerne har rundt det Ă„ bygge kjernekraft (hva slags kompetanse trenger man, hva sier lovverket, hvor mange jobber pĂ„ et kjernekraftverk, hva er strĂžmbehovet pĂ„ ĂstlandetâŠetc).
I denne episoden fÄr du hÞre hvordan HÄvard gikk fra Ä finne lÞsninger for det radioaktive avfallet vi allerede har i Norge (i Norsk NukleÊr Dekommisjonering - NND), til Ä jobbe fulltid for Ä etablere kjernekraft, og sÄnn sett prÞve Ä lage mer avfall⊠I episoden er HÄvard blant annet innom hvor langt unna er vi egentlig fra Ä fÄ kjernekraft i Norge, hva sier lovverket vÄrt, hvordan hÄndterer vi faktisk radioaktivt avfall, hva skjer i Halden Kjernekraft, og er en verden der vi KUN fÄr energi fra kjernekraft en utopi eller en dystopi?
HÄvard er dessuten ogsÄ mannen som fikk tre barn pÄ 15 mÄneder, samtidig som han gjennomfÞrte Ärets beste masteroppgave pÄ Kjemisk Institutt pÄ UiO.
-
Sigrid Bratlie er molekylĂŠrbiolog og seniorrĂ„dgiver ved Senter for langsiktig politikk. Hun jobber i skjĂŠringspunktet mellom forskning, politikk og formidling â blant annet innen syntetisk biologi, medisinsk bioteknologi og genteknologi i matproduksjon. Hun har doktorgrad fra Radiumhospitalet, og arbeidet hennes ble hedret med H.M. Kongens gullmedalje.
Sigrid har i dag roller bĂ„de i Langsikt og som spesialrĂ„dgiver i Kreftforeningen. Hun er sĂŠrlig opptatt av hvordan bioteknologi kan brukes til Ă„ fremme bĂŠrekraft og folkehelse â men ogsĂ„ hvilke trusler teknologien kan innebĂŠre dersom den misbrukes.
I denne episoden snakker Sigrid om hvorfor det er sannsynlig at covid-viruset lekket fra et laboratorium, om hva genmodifiserte organismer (GMO) egentlig er â og hvorfor GMO kan vĂŠre veldig bra. Hun og Sunniva diskuterer ogsĂ„ hvordan debatten om GMO og kjernekraft ligner overraskende mye pĂ„ hverandre, og Sigrid lĂŠrer Sunniva hva hun sier feil om mutasjoner â og hvordan hun kan si det riktig fremover.
-
I denne fĂžrste episoden av Inn til kjernen fĂ„r CEO i Norsk Kjernekraft utfordringen: Kom med tre ting som taler for kjernekraft, og tre ting som taler mot. Klarer âatom-Jonnyâ i det hele tatt Ă„ komme med tre negative sider ved kjernekraft?
Det blir snakk om forsyningssikkerhet, nÞdkirkegÄrder i Norge, den naturlige reaktoren i Oklo (der fagfeltene til Jonny - geologi, og Sunniva - kjernefysikk, gÄr sammen i en slags hÞyere enhet), og avfallshÄndtering - for Ä nevne noe.
