Avsnitt
-
De fleste er enige om at tilbakemeldinger er viktige. Men likevel kvier vi oss for Ă„ gi, sĂŠrlig konstruktive tilbakemeldinger. Hva holder oss tilbake? Og hvilke type tilbakemeldinger er mest nyttige?
I dagens episode gjennomgÄr vi en studie som har undersÞkt disse spÞrsmÄlene med nÊrmere 2.000 deltagere!
Abi-Esber, N., Abel, J. E., Schroeder, J., & Gino, F. (2022). âJust letting you knowâŠâ Underestimating othersâ desire for constructive feedback. Journal of Personality and Social Psychology, 123(6), 1362.
-
Studier viser at det er vanligere Ä oppfylle kriteriene forflere psykiske diagnoser, og at det faktisk er sjeldent Ä bare ha én diagnose. Har man for eksempel angst, har man gjerne ogsÄ depresjon, og omvendt.
Nyere forskning antyder derfor at en generell faktor, ofte referert til som psykopatologifaktoren (p-faktoren), kan ligge under alle former for psykopatologi. Denne p-faktoren har man funnet gjennom statistiske analyser, men hva betyr denne p-faktoren egentlig? Har p-faktoren substansiell betydning eller er det bare en statistisk greie?
En fremtredende hypotese peker pÄ emosjonsimpulsivitet som et felles trekk blant alle psykiske lidelser. Dette innebÊrer umiddelbar reaksjon pÄ fÞlelser, uten Ä ta et skritt tilbake og tenke seg om.
I dagens episode deler forskningsleder og professor John KjÞbli resultatene fra en studie som har undersÞkt om det er hold i denne hypotesen. Studien har fulgt ca. 500 barn fra barnehagealder til 4. klasse, og mÄlt dem for negativ emosjonalitet, eksekutive funksjoner og psykiske lidelser.
Phillips, E. M., Brock, R. L., James, T. D., Nelson, J. M., Espy, K. A., & Nelson, T. D. (2022). Empirical support for a dual process model of the p-factor: Interaction effects between preschool executive control and preschool negative emotionality on general psychopathology. Journal of Psychopathology and Clinical Science, 131(8), 817.
-
Saknas det avsnitt?
-
HiTOP (Hierarchical Taxonomy of Psychopathology) er en ny mÄte Ä forstÄ strukturen til psykopatologi pÄ.
I tradisjonelle kategoriske systemer blir mentale lidelser klassifisert i distinkte kategorier, og spesifikke behandlinger anbefales ofte for hver kategori. HiTOP derimot, fokuserer pÄ Ä forstÄ de underliggende dimensjonene av psykopatologi, som antas Ä vÊre kontinuerlige heller enn kategoriske. HiTOP organiserer psykopatologi pÄ en hierarkisk mÄte, hvor det helt nederst i hierarkiet er spesifikke symptomer, og bredere dimensjoner hÞyere oppe i hierarkiet.
Utviklingen av HiTOP involverte en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning om psykiske lidelser, inkludert genetikk, nevrovitenskap, psykometri og klinisk praksis. Basert pÄ denne forskningen ble en hierarkisk struktur utviklet, som tar hensyn til bÄde bredde og spesifisitet av symptomer og syndromer. HiTOP tar sikte pÄ Ä bedre forstÄ sammenhengen mellom forskjellige psykiske lidelser og identifisere felles underliggende mekanismer for Ä forbedre behandling og diagnostikk.
Kan det tenkes at psykopatologi bestÄr av noen overordnede dimensjoner, og ikke av veldig mange diagnostiske kategorier?
I denne episoden er fĂžrsteamanuensis Cato GrĂžnnerĂžd ved Universitetet i Oslo med oss som gjest for Ă„ fortelle om HiTOP.
-
I denne episoden snakker vi om Ä fÞle seg som en blÞff og vÊre redd for Ä bli avslÞrt, nemlig bedragerfenomenet. Dette er noe alle kan kjenne pÄ iblant, og noen mer enn andre. Vi dykker ned i en kvalitativ studie fra Hutchins og Rainbolt (2017) om hva som trigger bedragerfenomenet; hvilke situasjoner og kontekst fÄr oss til Ä kjenne oss som bedragere?
Hutchins, H. M., & Rainbolt, H. (2017). What triggers imposter phenomenon among academic faculty? A critical incident study exploring antecedents, coping, and development opportunities. Human Resource Development International, 20(3), 194-214.
-
Norge trenger flere barn, sa Erna i sin nyttÄrstale. Mer enn noensinne er det Ä fÄ barn et personlig valg.
SÄ hvilke personlighetstrekk predikerer om folk fÄr barn eller ikke? Og hvordan endres personligheten vÄr etter vi har fÄtt barn? Blir vi mer eller mindre omgjengelige, aktive og engstelige? Det er spÞrsmÄl vi plasker rundt med i denne psykologiske dukkerten.
Jokela, M., KivimÀki, M., Elovainio, M., & Keltikangas-JÀrvinen, L. (2009). Personality and having children: a two-way relationship. Journal of personality and social psychology, 96(1), 218.
-
NĂ„r vi er pĂ„ jobb, sĂ„ skal vi nettopp jobbe, ikke fjase rundt og leke. Work hard, play hard. Eller..? Er det rom for lek pĂ„ arbeidsplassen â pingpong, vinlotteri eller quiz? Ren og skjĂŠr tĂžys og tull?
Er leking en uprofesjonell negativ distraksjon eller en viktig kilde til avspenning, kreativitet og til syvende og sist; bedre prestasjoner pÄ jobben? I denne episoden utforsker vi en studie om lek pÄ arbeidsplassen av Petelczyc og kollegaer (2018).
Petelczyc, C. A., Capezio, A., Wang, L., Restubog, S. L. D., & Aquino, K. (2018). Play at work: An integrative review and agenda for future research. Journal of Management, 44(1), 161-190.
-
I psykologisk forskning har man tradisjonelt sett pÄet godt liv fra to vinkler: det som gir oss glede og det som gir livet vÄrt mening. Men har vi glemt en viktig bit? En studie av Oishi & Westgate (2022) mener det! I dagens episode gjennomgÄr vi forskning pÄ «psykologisk rikt liv», en uutforsket skatt som gjÞr livet vÄrt mer interessant og perspektivrikt. I stedet for bare Ä jakte etter lykke eller mening, handler det om Ä fylle livet sitt med opplevelser som virkelig gir deg noe Ä tenke pÄ!
Men hvilke liv Ăžnsker folk Ă„ leve? Ănsker folk Ă„ leve et stabilt og trygt liv? Ănsker folk Ă„ leve et liv preget av mening og Ă„ vĂŠre en del av noe stĂžrre enn seg selv? Ănsker folk Ă„ leve et liv med mye spenning og interessante opplevelser? Eller kanskje en kombinasjon av alt dette? Vi tar en dukkert i disse spĂžrsmĂ„lene. HĂžr episoden pĂ„ spotify!
Oishi, S., & Westgate, E. C. (2022). A psychologically rich life: Beyond happiness and meaning. Psychological Review, 129(4), 790.
-
I dagens episode utforsker vi en interessant studie fra 2010 av Anita Woolley og hennes kollegaer. Studien kaster lys over fenomenet kollektiv intelligens. For hvorfor er det slik at visse grupper og team konsekvent presterer bedre enn andre? Lytt nÄ, og bli med pÄ samtalen om det spennende aspektet ved gruppedynamikk. Kanskje kan du bruke noe av denne kunnskapen i ditt eget arbeid?
Evidence for a Collective Intelligence Factor in the Performance of Human Groups
Woolley, A. W., Chabris, C. F., Pentland, A., Hashmi, N., & Malone, T. W. (2010). Evidence for a collective intelligence factor in the performance of human groups. science, 330(6004), 686-688.
https://www.science.org/doi/10.1126/science.1193147
-
Hva skjer nÄr du ber folk om Ä bare sitte og tenke? PrÞver man da Ä distrahere seg selv? Hvor behagelig synes folk det er Ä sitte og tenke? Dette ble undersÞkt i en studie publisert i 2022 av Hatano og kollegaer. Resultatene fra studien blir presentert og diskutert i denne episoden.
Hatano, A., Ogulmus, C., Shigemasu, H., & Murayama, K. (2022). Thinking about thinking: People underestimate how enjoyable and engaging just waiting is. Journal of Experimental Psychology: General, 151(12), 3213â3229. https://doi.org/10.1037/xge0001255
-
Vi oppgraderer! I over 6 Ă„r har vi hatt podkast. Vi endrer navn til psykologisk dukkert. Fremover vil du hĂžre en ny episode fra oss annenhver uke. Men ikke fortvil, vi presenterer og diskuterer fremdeles resultater fra psykologiske studier. Akkurat som fĂžr, bare enda bedre.
FÞlg oss pÄ instagram og facebook!
-
Alle mennesker grubler iblant. Men hva er egentlig grubling? Hva er det vi driver med nÄr vi grubler? Er det alltid negativt? Eller kan det ogsÄ vÊre positivt noen ganger? Hvilke mekanismer er i spill nÄr vi grubler? H-EX-A-GO-N er en grei huskeregel. I denne episoden tas det opp en litteraturgjennomgang som har undersÞkt disse spÞrsmÄlene.
Watkins, E. R., & Roberts, H. (2020). Reflecting on rumination: Consequences, causes, mechanisms and treatment of rumination. Behaviour Research and Therapy, 127, 103573.
-
Hvor mange av oss vil fÄ en psykisk lidelse fÞr vi blir 45 Är? Finnes det én underliggende faktor bak alle psykiske lidelser? Og hva kan i sÄ fall denne underliggende faktoren vÊre?
I denne episoden har vi med oss professor og forsker John KjÞbli som gÄr gjennom to studier som har undersÞkt disse spÞrsmÄlene.
Caspi, A., Houts, R. M., Ambler, A., Danese, A., Elliott, M. L., Hariri, A., ... & Moffitt, T. E. (2020). Longitudinal assessment of mental health disorders and comorbidities across 4 decades among participants in the Dunedin birth cohort study. JAMA network open, 3(4), e203221-e203221.
Carver, C. S., Johnson, S. L., & Timpano, K. R. (2017). Toward a functional view of the p factor in psychopathology. Clinical Psychological Science, 5(5), 880-889.
-
Hvor mange venner har vi i vÄr nÊrmeste krets? PÄ hvilken mÄte er venner viktige for oss? Hvordan er vi like vÄre venner? Hvordan opprettholder vi emosjonell nÊrhet i vennskap over tid? Vi gÄr gjennom en artikkel som har oppsummert noe av forskningen rundt disse spÞrsmÄlene.
Dunbar, R. I. (2018). The anatomy of friendship. Trends in cognitive sciences, 22(1), 32-51.
-
Det er avdekket fem "blÄ soner" i verden hvor forekomsten av hundreÄringer er unormalt hÞy. Folk holder seg friske og lever lenger i disse smÄ, ofte isolerte omrÄdene. Buettner og Skemp (2016) har trukket frem 9 fellestrekk ved de blÄ sonene, blant annet: plantebasert kosthold, hverdagslig fysisk aktivitet, sterke sosiale relasjoner og opplevelse av mening i eget liv. I denne episoden gÄr vi gjennom de fem blÄ sonene, og diskuterer fellestrekkene.
Buettner, D., & Skemp, S. (2016). Blue zones: lessons from the worldâs longest lived. American journal of lifestyle medicine, 10(5), 318-321.
-
Kjedsomhet er en ubehagelig tilstand Ä vÊre i. Men hvordan reagerer vi pÄ kjedsomhet? FÞles det frustrerende eller deprimerende? Dette har forskerne van Hooft og van Hooff (2018) forsÞkt Ä finne ut av. Vi diskuterer resultatene i studien.
van Hooft, E. A., & van Hooff, M. L. (2018). The state of boredom: Frustrating or depressing?. Motivation and Emotion, 42(6), 931-946.
-
Hva kjennetegner nostalgiske minner? Hva gjĂžr oss nostalgiske? Og hva er funksjonen til denne komplekse fĂžlelsen â hva gir det oss? Dette har forskerne Wildschut, Sedikides, Arndt og Routledge (2006) undersĂžkt. Vi dykker ned i nostalgien.
Wildschut, T., Sedikides, C., Arndt, J., & Routledge, C. (2006). Nostalgia: content, triggers, functions. Journal of personality and social psychology, 91(5), 975. https://doi.org/10.1037/0022-3514.91.5.975
-
Vi blir alle sinte, men i hvor stor grad vi uttrykker det er ulikt. Hvordan blir du oppfattet nÄr du uttrykker sinne? Blir du oppfattet som mer eller mindre kompetent og varm? FÄr du hÞy eller lav status av Ä uttrykke sinne?
Vi gjennomgÄr studien "When does anger boost status?" og diskuterer resultatene.Gaertig, C., Barasch, A., Levine, E. E., & Schweitzer, M. E. (2019). When does anger boost status?. Journal of Experimental Social Psychology, 85, 103876.
-
Siden koronapandemien har mange av oss fÄtt (gode og dÄrlige) erfaringer med digitale mÞter. Vi undersÞker en empirisk studie fra 2016 som sammenlikner telefonmÞter, videomÞter, telepresence og fysiske mÞter. Studien undersÞker hvilke mÞtemetoder som fungerer best ved ulike formÄl.
Lenke til artikkelen: https://dl.acm.org/doi/10.1007/s10799-015-0221-9
Standaert, W., Muylle, S., & Basu, A. (2016). An empirical study of the effectiveness of telepresence as a business meeting mode. Information Technology and Management, 17(4), 323-339. -
Kan all kommunikasjon i teammĂžter sorteres inn i fire kategorier?
Lehmann-Willenbrock, N., Allen, J. A., & Kauffeld, S. (2013). A sequential analysis of procedural meeting communication: How teams facilitate their meetings. Journal of Applied Communication Research, 41(4), 365-388.
-
Trenger vi virkelig et mÞte til? Vitenskapen om mÞter i arbeidslivet. Vi diskuterer en artikkel som oppsummerer 40 Ärs forskning pÄ gode og dÄrlige mÞter.
Lenke til artikkelen: https://doi.org/10.1177/0963721418776307
Mroz, J. E., Allen, J. A., Verhoeven, D. C., & Shuffler, M. L. (2018). Do we really need another meeting? The science of workplace meetings. Current Directions in Psychological Science, 27(6), 484-491. - Visa fler
