Avsnitt
-
BÄde i helsevesenet og samfunnet forÞvrig er vi opptatt av Ä lÊre av vÄre feil og Þke kvaliteten i arbeidet vi leverer. Og nÄr vi evaluerer arbeid ser vi derfor pÄ hva som gikk galt og hva vi kan gjÞre for at dét ALDRI skal skje igjen. Men er nÄ det den beste mÄten Ä bli bedre pÄ?
Det er hvertfall ikke den eneste mĂ„ten, for pĂ„ barneavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i TromsĂž har de bestemt seg for Ă„ fokusere pĂ„ og forsterke det de gjĂžr som er bra â og lĂŠre av det.
Vi har med oss initiativtaker og barnelege Marianne Nordhov som skal fortelle oss om prosjektet #RÄbra, som sprer seg over det ganske land akkurat nÄ.
-
Ă starte i ny jobb er krevende. MĂ„ man i tillegg flytte til et nytt sted, blir det enda mer Ă„ forholde seg til. Skjer dette midt under en pandemi og arbeidsstedet er Ahus â sykehuset med flest koronapasienter â da mĂ„ man gĂ„ all inn og jobbe med seg selv ogsĂ„.
Christina SvanstrĂžm er dagens gjest. Hun er fersk lege og flyttet fra fjellene i nord til LĂžrenskog tidlig i hĂžst, for Ă„ starte som LIS 1 - det som fĂžr het turnuslege. Lite har blitt som hun forventet, men Christina fĂžler seg trygg pĂ„ jobb. Den tidligere journalisten velger Ă„ ha tillit til at folk gjĂžr sitt beste og fĂžlger lojalt opp systemet â ikke ukritisk, men bevisst.
-
Saknas det avsnitt?
-
Allerede i mars 2020 opprettet vi i Helsedirektoratet et nasjonalt reservepersonellregister. Her kunne helsepersonell som hadde ledig kapasitet, og ville bidra med sin helsekompetanse under pandemien, registrere seg. Slik skulle kommunene fÄ rask og enkel tilgang pÄ tilgjengelig personell. NÄ har det gÄtt nesten ett Är og det har skjedd utrolig mye rundt oss pÄ den tiden. Men hva har skjedd med registeret? Hvordan funker egentlig denne ordningen? Og hva er nasjonalt innsatsteam? Kan kommunene bare ringe direktoratet og fÄ tilsendt ekstra personell pÄ 48 timers varsel? Svaret er ja!
I dag har vi med oss avdelingsdirektĂžr for avdeling Personell og godkjenning her i Helsedirektoratet: Randi Moen Forfang. -
Krisen vi stĂ„r i har gitt mange av oss nye oppgaver Ă„ lĂžse â ofte i hĂžyt tempo. Vi har fĂ„tt ansvar innenfor kompetanseomrĂ„der vi ikke var sĂ„ kjent med, og i helsetjenesten har det vĂŠrt bĂ„de rekruttering over ulike fagomrĂ„der, omskolering og rekruttering av helsepersonell som har vĂŠrt ute av yrket en tid.
Alle dere som kjenner dere igjen i dette har mengder av informasjon tilgjengelig fra oss i Helsedirektoratet, fra FHI, fra departement og fra egne ledere. Men holder det med mye informasjon nÄr det man trenger er mer kompetanse?
I dag har vi med oss kollega Kari Annette Os, som skal snakke mer om kvalitetsforbedring og kompetanseheving.
Les ogsÄ mer om noen av vÄre kurs her, i Helseaktuelt: https://medium.com/helseaktuelt/n%C3%A5-kan-du-f%C3%A5-mer-kunnskap-om-koronavaksinering-330be44065a... -
Siden sommeren har det vÊrt et Þkende fokus pÄ innreise til landet. Det har blitt opprettet testsentre, plikt til attest pÄ negativ test, det har blitt innfÞrt karantenehotell og digitalt reiseregistreringsskjema. Og siden jul har det blitt strammet enda mer til, med obligatorisk testing og nÊrmest stengte grenser. Midt i alt dette stÄr kommunene ved grenser og ankomstpunkter, og skal hÄndtere, gjennomfÞre og fÞlge opp mange av disse tjenestene og innskjerpingene.
Hvordan er det Ă„ ha ansvaret for alle som kommer til Gardermoen? I dag har vi med oss kommunelege Einar Borud fra Ullensaker - kommunen som huser Norges hovedflyplass. -
Legevakta har vÊrt stedet for helsehjelp pÄ kveldstid og i helgene. Hvis ikke ambulansen mÄtte ta oss rett til sykehus da. Med pandemien kom det nye steder med navn som luftveisvakt, feberklinikk og koronasenter og mange fikk legekonsultasjon via videokonferanse for fÞrste gang. NÄ er mye tilbake til det gamle. Eller er det helt det?
VI har med oss leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Jesper Blinkenberg, som kan fortelle oss litt om bÄde akutt omstilling og om mer varig utvikling som har blitt drevet frem av krisen. -
Siden mars i fjor har vi alle blitt drillet pÄ Ä bli hjemme hvis vi er syke, vaske hender, teste oss og ikke minst holde avstand. Men hva med de som ikke kan se hvor langt unna andre er? Hvordan skal blinde vite om de holder minst én meter avstand? Og hvordan er det egentlig Ä mÞte helsevesenet nÄr den mest dominante sansen mennesket har ikke virker som den skal?
Her er det bare Ă„ spisse Ăžrene og lytte, for i dag kan vi lĂŠre mye av Ranveig Bredesen som skal dele noen av sine erfaringer som blind med oss.
-
PÄ starten av Äret fikk vi som jobber med pandemien sentralt, vÄrt pass pÄskrevet. Hele 59 kommuneleger samlet seg om kritikk av hvordan de ikke holdes orientert om hva som vil komme til Ä skje. Kommunelegene er de lokale smittevernmyndighetene og de som kommunens rÄdmann, ordfÞrer, rektorer og sÄ videre ringer til nÄr det kommer nye tiltak. Kvelden sÞndag 3. januar ble ikke akkurat en fredelig, siste kveld i ferien.
Dagens gjest er Kine Jordbakke i Seljord, en av de engasjerte kommunelegene. Hun har ogsÄ ledet et vellykket samhandlingsprosjekt mellom kommuner og helseforetak. Kan vi lÊre av det for Ä bedre samhandlingen mellom kommune og stat?
-
Helt siden mars har Ăstlandet vĂŠrt senter for det hĂžyeste smittepresset her i landet og veldig mange av covid-pasientene har mottatt behandling ved Oslo universitetssykehus.
Derfor er det vel ingen overdrivelse om vi sier at intensiv-enhetene ved UllevÄl mÄ vÊre blant landets mest erfarne covid-avdelinger. Hvordan har de egentlig jobbet der siden februar? Og hvordan skiller egentlig covid-arbeidet seg fra vanlig intensivbehandling? Dagens gjest kan svare pÄ akkurat dette og mye mer!
Vi fÄr besÞk av overlege Knut Erik Hovda fra intensivavdelingen ved UllevÄl sykehus.
-
Vi er i dette sammen! Det har vi sagt mange ganger i Är og vi har sett hvor sammenvevde livene vÄre er. De fleste av oss opplever det lokalt og nasjonalt, men noen fÄ fyller ogsÄ viktige roller globalt.
En av de er Anna Stavdal, fastlege i Oslo. Hun er avtroppet president for Europas allmennleger og pÄtroppende president for verdensorganisasjonen for allmennleger (WONCA).
Dessuten er hun med i WHOs koronakommisjon for Europa. Med god kjennskap til vÄr unike fastlegeordning og sterke kommunehelsetjeneste, har hun viktige innsikter Ä bringe til bordet.
-
For fĂžrste gang er det gjort faktiske undersĂžkelser pĂ„ antall personer i Norge som har demens. 2. desember ble det nye og mer presise tallet lagt frem â og det er altsĂ„ ca 101 000 personer i Norge som lever med demenssykdom.
Men det er bare om lag halvparten av dem som har en registrert diagnose. Og uten diagnose â ingen hjelpetilbud eller tilrettelegging fra kommunale helsetjenester. SĂ„, hvordan fĂ„r vi gitt flere den demensdiagnosen de trenger for Ă„ fĂ„ hjelpen de har krav pĂ„? Her spiller fastlegene en sentral og utrolig viktig rolle.
Vi fĂ„r besĂžk av fastlege Rebecca Setsaas fra Kolbu legesenter i Ăstre Toten. -
"Visste du at du har flere vonde enn gode fÞlelser? Det er fordi vonde fÞlelser hjelper deg, sÄnn at du vet hva du trenger og kan lÞse problemer". SÄnn lyder introen til Spinnville fÞlelser, som er et nytt konsept som raskt har bredt seg til hele landet den siste mÄneden: https://spinnvillefolelser.abup.no/
Det er digitalt, ligger Ă„pent for alle og er laget av fagfolk pĂ„ SĂžrlandet â sĂŠrlig med tanke pĂ„ barn og unge.
FÞlelser kan ha mange farger og bÄde ta og gi krefter. SÄ, hvordan hÄndterer vi det?
Vi har invitert psykologspesialist og forsker Ă shild Tellefsen HĂ„land til en prat. Med seg har hun sin datter Idun, som har vĂŠrt i karantene etter Ă„ ha kommet hjem fra Rotterdam.
-
Ingen av oss har noen gang stÄtt i en pandemi som denne. à takle en sÄ stor krise kan vÊre bÄde krevende og skremmende og vi har vel alle kjent litt mer pÄ bÄde uro og bekymring de siste 9 mÄnedene. Men hvordan kan vi Þve oss pÄ Ä mestre den fÞlelsesmessige berg-og-dal-banen en pandemi tar oss med pÄ?
Dagens gjest er Marianne Natvik som brenner for egenmestring! Hun skal snakke om det hun kaller «koronafĂžlelsene» og har med seg et nyttig verktĂžy vi alle kan ta i bruk Ââ bĂ„de pĂ„ oss selv, kollegaer, venner og famile â og kanskje ogsĂ„ pasienter? -
I ambulansetjenesten jobber det folk som kan kunsten Ă„ undersĂžke, behandle og kjĂžre fort og trygt. De kalles ut til alle typer mennesker med mange typer hjelpebehov â som uavklarte og dramatiske ulykker eller fredelige transporter hjem.
SĂ„ hva skjer for ambulansearbeiderne nĂ„r vi plutselig stĂ„r i en pandemi? Hvordan er jobben nĂ„r man risikerer Ă„ dra med seg smitte fra pasient til pasient og man ikke aner om det finnes smitte i de hjemmene man besĂžker? Og nĂ„ â nĂ„r Hammerfest sykehus stenger ned og pasienter mĂ„ fraktes til andre sykehus i hele Nord-Norge â hva skjer da ? Vi fĂ„r besĂžk av Geir JĂžran Sara, som jobber i ambulansetjenesten i Alta.
-
1. januar 2020 markerte Äpningen av det aller fÞrste internasjonale jordmor- og sykepleierÄret noensinne. Men Äret ble ikke som vi hadde sett for oss. Noen fÄ mÄneder senere ble sykepleierne sendt til frontlinja i kampen mot korona og der har de stÄtt siden. Hvordan stÄr det egentlig til med sykepleierne, nesten ni mÄneder ut i kampen?
Vi fÄr besÞk av leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. -
Smittetrykket er hÞyt i Oslo-regionen, det er innfÞrt strengere restriksjoner og alle nyhetsmediene snakker om Oslo. Men, Norge er et langt og annerledes land, som faktisk har det laveste smittetrykket i Europa akkurat nÄ.
Da er det kanskje bare naturlig at det rundt om i landet sitter folk i godt over 200 kommuner som sammen har holdt smitten ute. En av disse kommunene er BÞ i VesterÄlen. Hvordan har de hatt det det siste halvÄret? Forholder de seg annerledes til pandemien fordi de er langt borte? Og hva tenker de om alle meldingene og varslene som kommer ut til alle, fra sentrale myndigheter i Oslo?
Vi snakker med VesterÄlen-veteran og kommuneoverlege i BÞ, Anders Svensson -
2020 er fullt av mange nyord og begreper. Og et av de aller heteste ordene akkurat nÄ er nÊrkontakt. For Ä bli en nÊrkontakt skal det ikke mer til enn Ä henge litt nÊrme hverandre, gi en kjapp klem eller en high five. à begrense antallet nÊrkontakter er veldig viktig for Ä begrense smittespredningen OG gjÞre smittesporingen enklere.
Men hva er egentlig en nÊrkontakt? Er det dem du mÞter pÄ jobb? Er mora til nabojenta en nÊrkontakt? Og hva med dem du tar bussen sammen med? -
Influensasesongen stĂ„r for dĂžren. Og mens det fremdeles ikke finnes noen vaksine mot covid-19, finnes det heldigvis ny vaksine mot influensa â hvert eneste Ă„r. Og ogsĂ„ i Ă„r er helsepersonell definert som en av gruppene som anbefales Ă„ ta vaksine.
Men hvorfor skal egentlig unge, sterke og friske personer i helsesektoren vaksinere seg mot noe sĂ„ hverdagslig som influensa? Og hva kan kommunene og institusjonene gjĂžre â helt konkret â for Ă„ sikre god nok vaksinasjonsdekning?
Gjester i studio er Siri Seterelv, etatsoverlege i Oslo Kommune og Irene Gynnild Ponton, institusjonssjef ved SolfjellshĂžgda helseshus. -
Det har gÄtt et halvt Är siden landet stengte ned. Det er fortsatt unntakstilstand, og etter en sommer med lavt smittepress har smitten nÄ begynt Ä Þke igjen. Hvordan blir egentlig hÞsten? Blir den lengre og mer krevende enn vanlig? Kommer det noen ny bÞlge? NÄr skal vi gÄ pÄ jobb og nÄr skal vi ikke det? Hvordan skal vi klare Ä holde pandemien i sjakk, samtidig som vi mÄ stÄ i den klassiske hÞsthverdagen, der nesten alle gÄr rundt og snufser og hoster om hverandre?
Svaret er like enkelt som det er krevende: Keep calm and TISK! -
Endelig er sommeren her! Og vi kan reise litt. Til Danmark, Finland, Island og FÊrÞyene. Men ikke til Sverige. Bortsett fra Gotland, da. Men dit skal jo hele det svenske episenteret pÄ ferie, skal de ikke? Og vi kan kjÞre gjennom Sverige pÄ vei til Danmark, men ikke hvis vi er pÄ vei til Finland. Tyskland kan ogsÄ reise til Danmark og der har R-tallet nettopp gjort et byks, og det er et utbrudd pÄ gang like ved anlÞpet til danskebÄten i Hirtshals. SÄ, hva skjer egentlig nÄ?
- Visa fler
