Avsnitt
-
Unge er (visstnok) mer mentalt syke nÄ enn noen gang tidligere. Dette paradoksalt nok til tross for at de har blitt oppdratt av en generasjon foreldre som er mer opptatt av sine barns mentale velvÊre enn noen generasjon fÞr dem. Hva skjer? Hvor mye mer deprimert og angstfylte er de enn tidligere? Hva er terapiens negative og positive roller i dette? Hva gjÞr vi galt som samfunn og som foreldre?
Dette er - for Ä si det forsiktig - et av de viktigste spÞrsmÄlene vi har om fremtidens potensiale. Og jeg er heldig nok til Ä ha fÄtt professor og forsker Leif Kennair pÄ trÄden for Ä snakke om det. Kennair har nettopp blitt intervjuet i to internasjonale storselgere fra Jonathan Haidt og Abigail Shrier. Vi kommer innom begge disse. -
Krisen som vokser i Sudan er allerede alvorlig, og kan bli adskillig verre. Det er en slik sak som jeg visste nok om til Ä vite at det var mye jeg ikke visste. Og det er jeg neppe alene om. SÄ jeg ropte pÄ Gunnar SÞrbÞ ved Chr. Michelsens Institutt for Ä fÄ fyllt opp noen av hullene.
Det ble en interessant samtale. Vi gikk gjennom de trÄdene fra fortiden som er nÞdvendige Ä ha oversikt over for Ä forstÄ det som skjer nÄ. Vi snakket om hvem som er sterke hvor og hvorfor, hvilke ressurser det er kamp om, samt det regionale og internasjonale bildet. -
Saknas det avsnitt?
-
Her kommer en altfor kort episode med Linn Stalsberg, hvor vi to snakker om hennes bok Krig Er Forakt For Fred og tilhÞrende temaer. Den er altfor kort av tre Ärsaker: det er sÄ altfor mye Ä snakke om; jeg brukte altfor mye tid pÄ Ä vÊre enig; Linn mÄtte pÄ korÞvelse.
Det er et alvorlig tema dette. Det berÞrer de stÞrste dynamikkene pÄ verdenskartet. Selv har jeg alltid Þnsket at fredsbevegelser skal fungere. Men har ogsÄ alltid blitt stÄende igjen med en del spÞrsmÄl og usikkerheter som jeg aldri har fÄtt gode svar pÄ. En del slike svar blir ogsÄ stÄende ubesvart igjen etter Ä ha lest denne boken.
Men fĂžrst litt skryt. -
Bufdir har nettopp presentert noen nedslÄende tall for utbredelsen av Êreskultur i Norge. Snart kommer ogsÄ nye tall fra IMDi, og det er grunn til Ä frykte at de ogsÄ er negative. Diverse handlingsplaner har blitt presentert om dette meget brennbare temaet, men det ser ikke ut til Ä virke.
Vi tar en prat med Hadia Tajik og Sarah Gaulin. Begge har lang erfaring pÄ temaet, og kommer til Ä bli viktige i diskusjonen om dette i Ärene som kommer. Hva er situasjonen, og hva bÞr gjÞres med den? -
Det er mange av samtalene vÄre som gÄr over styr om dagen. Samtalen om dette temaet er sÄ definitivt en av dem. Det florerer av beskyldninger, falske anklager, vranglesinger og stemplinger. Det er utmattende og lite fruktbart.
Som en motgift hadde psyken min behov for fornuftig uenighet. Dette trodde jeg at jeg skulle klare Ă„ oppleve med VebjĂžrn Selbekk. SĂ„ jeg ropte, og han kom. Det er jeg veldig glad for. Om vi lykkes eller ikke kan dere dĂžmme selv. -
Paragraf 9a fordeler makt i klasserommet pÄ en mÄte som aldri har skjedd fÞr. BÞrge SkÄland har forsket pÄ dette pÄ OsloMet, og mener at paragrafen utgjÞr et stort problem for dagens lÊrere. Vi snakker om dette og det generelle voldsbildet i skolen.
-
To reaksjonÊre herrer snakker tidsÄnden midt imot. Eventuelt: to smartinger sier det de fleste mener, men som ikke er sÄ populÊrt Ä mene for Þyeblikket.
Mye skjer i norsk skole om dagen. Elever sliter pÄ nye mÄter, volden har Þkt skremmende, resultater stagnerer og lÊrere klager. Alt dette trass i tallrike nye initiativer, ordninger og reformer de siste Ärene. Mange foreldre og lÊrere har gode instinkter om hvordan ting bÞr vÊre, men de har tidsÄnden imot seg. SelvfÞlgeligheter blir holdt inne, og samtaler fÞles trange. Men noe mÄ vi gjÞre. Noe har vi jo helt tydelig gjort galt. SpÞrsmÄlet er om svaret er Ä gjÞre mer av det, eller om vi heller burde finne noen svar i fortiden.
Jeg prater med tidligere lektor Morten Brattbakk om krav og ikkekrav, eksamensordninger, fravĂŠrsgrenser, frafall og fravĂŠr, kjĂžnn og foreldre. -
Selv jublet jeg da ArkitekturopprĂžret vokste seg stort og stygt. De tok for seg en problematikk som hadde irritert meg i flere Ă„r. Her forsĂžker jeg ikke engang Ă„ late som jeg er upartisk.
Vi snakker om maktrelasjoner, indoktrinering, hva som er stygt og pent, hva "folk" trives i, Le Curbosier og hans vaklende politikk, Hitling og stygge anklager, hvordan oppnÄ det autentiske og det Ä vandre i en eikeskog. Det var skikkelig artig, og jeg hÄper det hjelper opprÞret Ä vokse.
(Bildet er av den forferdelige Plan Voisin, som var forslaget om Ă„ planere ut store deler av hjertet til Paris til fordel for marerittaktige styggblokker). -
Ăkonomien vĂ„r rister litt i sammenfĂžyningene. Det er uvanlig mye snakk om rentehevingene til Norges Bank gjĂžr det de skal. Noen snakker om Ăžkonomi som sikkerhetspolitikk. Er det egentlig sĂ„ viktig at vi har flagget ut produksjon? Er de siste bankkollapsene et tegn pĂ„ en systemisk krise?
Det er mye Ä snakke om. Olav SlettebÞ fra SSB er ikke en ideologisk drevet Þkonom, sÄ han var veldig interessant Ä fÄ en prat med. Vi snakker om usikkerheter og kunnskapshull, teorier og ideologer. SÄ fÄr vi krysse fingrene og hÄpe pÄ det beste. -
Ting skjer i Israel. En ny regjering stables sammen, med partier som forelĂžpig ikke har hatt statsmakt. Til og med gamle Israelvenner mener at dreiningen mot hĂžyre er uholdbar. Hva skjer, hvorfor skjer det og hva slags konsekvenser vil det ha? Vi inviterer inn seniorforsker JĂžrgen Jensehaugen fra PRIO for Ă„ tegne og forklare.
-
PÄ nytt er det brÄk i Iran. Et av de fÄ stedene i verden hvor brÄk gjÞr oss hÄpefulle, er jeg og gjesten min enige om. Gjesten er Alexander Mousavi, og vi snakker om de forskjellige revolusjonene som har skjedd i Iran. Med stÞrst vekt pÄ den som foregÄr akkurat nÄ.
Her er forÞvrig en link til den lille filmsnutten jeg nevner i introen. Diktet treffer midt i blink for utviklingen akkurat nÄ, og er en inspirasjon.
(1797) The low road - Marge Piercy - YouTube -
I Norge er vi vant til Ä se pÄ Tyskland som det ordnede og hardtarbeidende samfunnet hvor ting fungerer som det skal. Dette bildet er nÄ i ferd med Ä slÄ sprekker. Og AsbjÞrn Svarstad kan fra Berlin ikke gjÞre annet enn Ä hjelpe til med Ä utvide de sprekkene.
Jeg ringte i utgangspunktet ned til ham grunnet de nylig avslÞrte kupplanene som skulle fÞre Tyskland tilbake til Ä vÊre et fyrstedÞmme. Men i samtalens gang kommer vi innom diverse andre problemer ogsÄ.
Jeg har heller aldri tatt opp en samtale som fÞles sÄ mye som en prat over frokostbordet. Antageligvis mye fordi vi et par ganger kan hÞre AsbjÞrns sexy rÞst fade ut mens han gÄr ut pÄ det jeg bare kan gjette er kjÞkkenet for hente det jeg bare kan gjette er kaffe. Men sÄnt trives jeg bra med. -
Det er et Är siden Skribekk sist gjestet podden. Da hadde han utgitt bok om fallet til de tradisjonelle styringspartiene i Europa. Etter en litten oppsummering av Äret er vi enige om at boka om mulig er enda mer aktuell nÄ.
NÄ har han skrevet en tekst i Aftenposten med et viktig forslag om hvordan liberale og moderate krefter kan gjenvinne initiativet fra populistiske krefter. Det mÄ lyttes adskillig mer, rett og slett. Han havner slik pÄ linje med et voksende sett sentrumsnÊre tenkere av typen Yascha Mounk og Jonathan Haidt.
Det ble igjen en fin prat hvor vi grubler over lĂžst og fast rundt disse temaene. Vi kommer innom Ungarn, Polen, Trumpistan, Ăžkonomiske trĂžbbels, provinsielle kosmopolitter, Goodhearts begrepspar og dyp usikkerhet i velgermasser. -
Nytt valg, nye spÞrsmÄl.
Valget i Brasil ble litt mer av en knivsegg enn de flest ventet seg. Men det gikk bra til slutt (for oss som heiet pÄ Lula). Benedicte Bull kommer for Ä prate om det hele. Vi snakker om hvordan vi kan oppsummere Bolsonaros tid ved makta, hva man kan vente seg av Lula, hvorfor folk stemmer pÄ Bolsonaro og hvorfor de ikke stemmer pÄ Lula, hvordan dette pÄvirker andre land i nÊrheten, samt hva en ensidig dekning gjÞr med vÄr evne til Ä forstÄ andre land enn vÄrt eget.
Det ble (som forventet) en fin samtale. -
Italienerne har nettopp valgt frem en regjeringskoalisjon som ligger langt til hÞyre i politikken. Noen overskrifter er rÞde og i bold nÄr de skal beskrive det som har skjedd. Ordet "fascisme" kan av og til sees.
Hvor ille er dette resultatet? Hvor kommer det nye, store partiet fra? Hvem er Giorgia Meloni, den nye statsministeren? Og hvem er det som har valgt henne frem? Jeg slÄr pÄ Skypelinja til Roma og spÞr Elisabetta Cassina Wolf - fÞrsteamanuensis tilknyttet C-REX og forfatteren av boka "Nasjonalisme og hÞyreradikalisme i europa" - om Ä oppklare litt mer enn overskriftene klarer. -
Filosof Einar Ăverenget bruker Hanna Arendts tanker til Ă„ beskrive hvordan vĂ„r bruk av sosiale medier stenger for individets frihet og loser oss inn i intolerante grupper. Vi snakker blant om ytringsfrihet, totalitĂŠre systemer og inflasjon i ordbruk. Og jeg mĂ„ innrĂžmme skyld ved et par anledninger.
-
Hva skjer med maten vÄr? Og hva skjer med globaliseringen?
Det er ikke sÄ lenge siden Smedshaug var her sist. Men temaene han jobber med kan knapt vÊre viktigere, og ting har skjedd siden sist. Vi snakker tilgang til mat, produksjonsproblemer, klimapÄvirkninger og priser. SÄ glir vi over i ideologiske motsetning og globaliseringens tilstand. Det er sÄnn en podcastepisode skal vÊre. IfÞlge verten, da. -
Kjernefysiker Sunniva Rose svinger innom med sin podcastopptreden nummer 6938. Vi begynner lett med en Darwin Award og et atomtoalett. Men alvoret kommer fort. Vi snakker ulykker av ymse slag, strÄlingsskader og overdrivelser, klimabekymring og bommerter. Konklusjonen er at vi ikke klarer oss uten kjernekraft, og at risikovurderingen egentlig bÞr vÊre ganske enkel.
-
Det har vÊrt gnisninger pÄ grensen mellom Serbia og Kosovo i det siste. Hvorfor nÄ? Hvor farlig er det? Hva skjer om det virkelig smeller? Jeg kontaktet Agendas Sylo Taraku, som dukket opp pÄ kort varsel for Ä forklare.
Om du synes episoden avsluttes litt brÄtt, sÄ er det riktig. Vi snakket om en del uplanlagte ting ogsÄ. Men det ble litt vel rotete, selv for denne podcasten. Men Sylo kommer tilbake igjen. Med ham er det mye interessant Ä prate om. -
Insektene vÄre forsvinner. Det er det ingen tvil om, er det vel? Det er noe litt apokalyptisk over det. Men hvor stort er problemet? Hva kommer det av? Hva kan gjÞres? Etter at jeg skrev om dette pÄ Facebook sist, dukket biolog Erik Tunstad opp etter fÄ minutter. Dette er noe han brenner for, og han har en bok om problemet pÄ vei ut.
- Visa fler