Avsnitt
-
Randi Heinert ble fredsaktivist da hun ble bestemor. Sammen med bestemødre for fred står hun hver uke på Karl Johan og deler ut løpesedler. Men nytter det? Kan vi skape fred med aktivisme, og hva kan vanlige borgere gjøre for fredssaken?
Sammen med publikum drøfter vi mulige metoder, og setter karakter på aktivisme som fredsmetode.
Og som innledning synger Kristine Grønn det som kanskje er de norske fredsaktivistenes uoffisielle nasjonalsang. -
I denne tredje samtalen om fredsmetoder diskuterer jeg, Tormod Fuglestad, med Linn Stalsberg og et engasjert publikum om den offentlige samtalen er egnet til å skape fred.
Vi snakker om normaliseringen av militærbruk, fredsmarsjer, fredsmilliarder og hva vi vanlige medborgere kan gjøre for å styrke fredssaken. Linn er et språkmenneske og har gode og utvidende måter å bruke språk for å belyse saker fra mange sider, også de som kanskje er litt glemt. -
Saknas det avsnitt?
-
I denne episoden drøfter Tormod Fuglestad, Jan Ludvig Andreassen og publikum: Kan vi skape fred med økonomi?
Jan Ludvig Andreassen tar oss med på både historiske perspektiver i verdensøkonomien, og ser på hvor økonomene ser skeivheter og potensielle konfliktområder i dag. Økonomi henger sammen med alt, og alt henger sammen med økonomi, vi er innom religion, filosofi og politikk, før publikum svarer på spørsmålet:
Hvor bra er økonomi til å skape fred? -
I vår høstsesong om fredssamtaler starter vi med en samtale med Robert Mood.
Han er en svært erfaren militær, og har vært med i det de pleide å kalle Nordens største fredsorganisasjon; forsvaret, siden 70tallet.
I denne samtalen inviterer Tormod Fuglestad Robert til å reflektere rundt militærvesenets rolle som fredsskaper. Og han har også vært med på militæroperasjoner der fotball og vafler virker bedre enn voldelige midler. Men å tenke seg en verden der militæret ikke trengs, det kan være vanskelig.
Det var spennende perspektiver for både programleder og et publikum som stort sett så ut som andre typer fredsaktivister enn militæret.
Og vi gav jo militæret en dom på slutten: hvor mange olivengrener tror du de oppnådde av de mulige fem? -
I denne episoden har jeg besøk av Daria Glenter, en russisk/trøndersk dramatiker og teatermenneske, som bruker humor både privat og i tekstene sine. Og sammen med henne, for å se på humor i et mer nerdete og systemisk perspektiv, er Kai Schwind, som forsker og har doktorgrad i humor.
Det er alltid spennende å se hvor samtaler går, og denne gikk også sine egne veier. Vi snakker om humorens funksjon i samfunn under press, hva den gjør og hvorfor vi må le uansett hvor forferdelig vi har det. -
Nå har jeg besøk av Lindis Hurum. Hun har reist rundt i katastrofeområder og krigsområder i atten år, og sett situasjoner og møtt mennesker som de færreste av oss får oppleve.
hvordan holder man på menneskelighet og møter hverandre? Det handler mye om å smile, å åpne for godhet, og prøve å behandle mennesker som man vil bli behandlet selv.
Gjennom en samtale om de mørkeste hendelsene og situasjonene viser deg seg at det er mennesker overalt, vi er ganske like på godt og vondt, og med Lindis, om hun er aldri så engasjert, eller sint, så er smilet aldri langt unna. -
I Iran finnes det mange former for humoristisk protest, dans, musikk og turbanvipping er eksempler på hvordan folket tar grep om egen virkelighet i et regime der det aller meste av normal livsutfoldelse kan slås ned på.
Kvinner skal ikke synes eller høres, og om de gjør kan de dras for retten av menn som vil utnytte dem. De kan ikke ha høye hæler, farger eller synge.
Men dette hindrer verken kvinner eller menn i å feire livet på egne måter, som når de har gatefest utenfor den iranske ambassaden for å feire helikopterkræsjet som tok livet av presidenten. -
Jeg har besøk av Tuva Hennum, som lager scenekunst om dysfunksjonelle familier, pedofili og incest. Hun har med seg humor og glede inn i de mørkeste rom, og tror ikke vi trenger å være fordømmende når vi lager teater som ting som vanligvis er strengt moralsk regulert.
-
I denne episoden snakker jeg, Tormod Fuglestad, med Vibeke Harper om hvorfor hun trives så utrolig godt i Palestina. Hvordan hun blir møtt av et folk som lever i unntakstilstand men har funnet måter å takle livet, der humor og glede er lett å ty til.
En fin skildring av et folk som så ofte blir beskrevet gjennom krisen de står i, men mennesker er så ofte mye større enn beskrivelsene av dem. Også Palestinere, som Vibeke anbefaler å bli kjent med, gjerne ved å ta en ferietur til Ramallah. -
To år inn i krigen i Ukraina, hva har skjedd med humoren underveis? Hva ler de av på scenen, og i bomberommene? Hva slags historier muntrer dem opp nå? Den om kunstnere som er for tynne til å verve seg frivillig, eller den om den ukrainske bestemoren som inviterte russiske styrker på en giftig middag?
Vi snakker med Lisa, en ung ukrainsk komiker og klovn, om hvordan livet har endret seg under krigføringen.
Two years into the war in Ukraine, what has happened with the humour on the way? What do they laugh about, on stage and in the bomb shelters? What kind of stories are cheering them up? The one about the skinny artist who is rejected from the army, or the ukrainian grandmother who invites russian soldiers for a poisonous dinner?
We are talking to Lisa, a young ukrainean comedian and clown, about how life changes during the war.
The conversation is mostly in english, after the intro.
Host: Tormod Fuglestad
Guest: Yelyzaveta Ryzha
Sound tech: Olaf Stangeland
Recorded live at Deichman Tøyen.
Supported by Fritt Ord and Oslo kommune.
Produced and all rights by Skriften på Speilet. -
Liveopptak fra Deichman Tøyen.
Tormod Fuglestad i samtale med Rannveig K Andresen og Anders Lindskog. Kan vi finne noen fellesnevnere på folk som blir utsatt for voldtekt, eller er det virkelig helt tilfeldig? -
Vi blir ikke ødelagte av å bli utsatt for overgrep, men det er klart vi kan bli skadet.
Rannveig K Andresen på Dixi senter mot voldtekt bruker glede som metode med sine brukere. Alle som er der må le første gangen de kommer, og selv om man ler og har det morsomt blir man tatt alvorlig.
Det er ikke sånn at man kan se på folk hvordan de har det. Følelser kan ligge lagvis, og det å bruke folks oppførsel til å tolke alvoret i hendelser, det er helt feil. -
Hvor mye barn ser på porno? Nei, kanskje mer enn du tror, og kanskje også mye grovere ting enn du tror.
Men hva skal vi gjøre da, når vi svømmer i porno? Maia Mack, som jobber med avhengighet er ikke i tvil: Alle må snakke mer om porno. I samfunnet og i familien. Ellers går barna der, og noen kan bli ganske preget av det de ser, og de aner ikke hva de skal tenke.
Er det normalt å bli slått og kvelt, liksom? Er det noe jeg skal forvente? Og hva med gutter, som lærer at dette er slik sex foregår, hvem skal fortelle dem virkeligheten, at sex ofte kan være både kjedelig og traurig? -
Lasse Josephsen lever med minst ett bein på internett i tett kontakt med ganske ekstreme miljøer.
I denne samtalen hører vi hva som går for seg i mannosfæren. Skogen av kvinnefiendtlige analyser, der unge menn får enkle svar. Menn har krav på sex, og kvinner plikter å gi. Hvis ikke, er det bare å ta dem.
Vi snakker om Andrew Tate og de andre mennene som oversvømmer våre unge med samfunnssyn langt ut på høyresiden, og hvor langt det har gått i USA der de har kommet seg inn i politikken.
Men også hvor bra det er at politikken i Norge er preget av tillit, langsomhet og at den i bunn og grunn er ganske kjedelig. -
I denne episoden snakker jeg med Anders Lindskog om mennesker som begår overgrep, hvordan det har seg, og lærer at for eksempel folk som har sex med barn kan være lette å kurere. At det ligger lett for de aller fleste, om kulturen tillater det, å plage andre, men at det kan læres å bli bedre om man vil selv.
Manglende evne til empati ligger bak de aller fleste overgrep, og de aller fleste som begår overgrep er traumatiserte selv. Men mekanismene som brukes for å unngå å tenke på andre som like verdifulle som oss selv, de ligger latent i oss alle. Det kan være fint å tenke på nå som flere kriger kommer nærmere oss. -
Heidi Helene Sveen er forfatter og jobber på Dixi, senter mot voldtekt.
Vi snakker med henne om sosialt press mot å bryte ut av destruktive relasjoner. Hva slags mennesker som havner inn i de relasjonene, og hvilke røde flagg en kan være observant på.
Og om du først har havnet inn i en destruktiv relasjon, så er det selvforsterkende på mange måter, man hjelper seg selv å bli, og det kan omgivelsene støtte opp om.
"Han er jo egentlig snill. Han er jo bare litt for glad i deg. Du er vel litt destruktiv selv da kanskje. "
Det er mange myter, men hva er hennes erfaring med å jobbe med folk som bryter seg ut av slike relasjoner? -
Hva vet du om hvor grensene går for samtykke rent juridisk, og er de omtrent som vi tenker etikken er?
Vi har en jurist i huset denne gangen. Curt Lier, med erfaring fra både påtale og forsvar, tar oss gjennom hva som er lov, hva som burde være lov, og hvordan vi kunne rigget lovverket for å gjøre det enklere for både barn og voksne.
I en verden der alle lyver stort sett hele tiden, lurer seg selv og andre, og tolker verden svært subjektivt, er det viktig med klare regler. Det har vi ikke helt nå, mener Curt. Men det er mange problemer her, hvem skal gis ansvar for å unngå overgrep, og hva gjør man når det har skjedd? -
Hvordan kan man ha en sprudlende og morsom samtale om så alvorlige ting som seksuell vold er?
Man kan snakke med Hilde Østby. Humanist, forfatter og forkjemper for forståelse mellom mennesker og inn i de vonde situasjonene.
I denne episoden, som starter høstens serie om mennesker og voldtekt, er vi innom hennes egne traumer og forstyrrelser, hvordan hun ble groomet som barn, og hvor viktig kos er i barns liv.
Og også hvordan katter har dårlig rettsvern, og hva man må forventes å tåle når man blir med fremmede menn hjem.
Og skam. Hva gjør den og kan vi bruke den til noe positivt?
Tormod Fuglestad er som vanlig programleder, og kan om ønskelig kontaktes på [email protected].
Glasshus produseres av Skriften på Speilet, støttet av Fritt ord. Vi samarbeider med Deichman Tøyen om live-eventene. -
Denne høsten skal vi snakke med mennesker om seksuell vold.
Gode samtaler med mennesker i fagfeltene omkring seksuelle overgrep. Jus, psykologi og traumebehandling.
Hva slags mennesker er det som blir utsatt for seksuell vold, og hvem er det som utfører overgrep?
Vi skal finne noen svar, jeg tror mange av dem blir annerledes enn mytene omkring seksuelle overgrep.
Denne sesongen er produsert av Skriften på Speilet, støttet av Fritt ord, med samarbeid i Live-eventene med Deichman Tøyen.
Produsent og programleder er Tormod Fuglestad.
For innspill, send meg gjerne en epost. [email protected] -
Linn Isabel Eielsen lagde kronikk i sommer, der hun skrev om den nye mannsrollen. Den uten stiger og krig.
Som kvinner får, når de ytrer seg i det offentlige, fikk også Linn Isabel motstand og hets fra både kvinner og menn, og i denne samtalen går vi gjennom noen av ytringene, ser hva som treffer, og noen av dem treffer faktisk på steder de kanskje ikke selv visste om var vonde. - Visa fler
