Avsnitt
-
19. desember 2024 falt dommen i Pelicot-saken, der offeret, GisÚle Pelicot, i en tiÄrsperiode ble dopet ned og voldtatt av sin ektemann og flere titalls andre menn. I denne episoden ser vi nÊrmere pÄ denne saken og vold mot kvinner i Frankrike. VÄr gjest er Kristin Skare Orgeret, professor ved OsloMet.
Se tekstalternativ til episoden
-
2024 var dominert av president Macrons opplĂžsning av nasjonalforsamlingen og dens fĂžlger for den politiske stabiliteten i Frankrike. Hva kan vi forvente oss i 2025? VĂ„r gjest er journalist, forfatter og Frankrike-kjenner Tove Gravdal.
Tekstalternativ til episoden
-
Saknas det avsnitt?
-
Frankrike fikk nok en ny statsminister pÄ tampen av fjorÄret, da François Bayrou tok over etter et mistillitsforslag mot Michel Barnier. Hva skiller Bayrou fra forgjengeren? Og kan Bayrou lykkes der andre har mislyktes? VÄr gjest er Pascal Lecamp, en vaskeekte fransk «député» som snakker norsk, og som representerer Bayrous parti MoDem i nasjonalforsamlingen.
Se tekstalternativ til episoden
-
7. januar 2025 er det 10 Ă„r siden det franske satiriske ukemagasinet Charlie Hebdo ble utsatt for terror. Hvordan husker vi det som skjedde og hvilken rolle spiller politiske karikaturer i dagens samfunn? VĂ„re gjester er avistegner Roar Hagen og kulturjournalist Erle Marie SĂžrheim.
Se tekstalternativ til episoden
-
I sesongens siste episode snakker vi om hvordan Norge som ikke-EU medlem arbeider opp mot EUs institusjoner og samarbeider med andre EU-land, hvorav Frankrike. VĂ„r gjest er Norges ambassadĂžr til EU, Anders H. Eide. Opptaket ble gjort fĂžr valget av Trump og Barniers avgang.
Se tekstalternativ til episoden
-
Etter Ärets nyvalg fremstÄr president Emmanuel Macron svÊrt svekket. Hvilken rolle har den franske presidenten for tiden? Og gjelder denne svekkelsen ogsÄ selve presidentembetet? VÄr gjest er frilansjournalist og forfatter Vibeke Knoop Rachline.
Se tekstalternativ til episoden
-
Franskmenn elsker nordiske kriminalromaner og sjangeren som kalles «nordic noir». Hvorfor det? I ukas episode fÄr vi besÞk av et litterÊrt stjernelag: den franske krimforfatteren Olivier Truc og den norske krimforfatteren Gunnar Staalesen, som bl.a. stÄr bak krimserien om Varg Veum.
Se tekstalternativ til episoden
-
Ukens gjest, forfatter og frilansjournalist Vibeke Knoop Rachline, har skrevet bok om attentatet som fant sted i Paris 9. august 1982 i Rue des Rosiers, midt i det jÞdiske kvarteret. Hvem sto bak attentatet? Hvorfor gikk etterforskningen sÄ tregt i flere tiÄr? Og hvorfor ble Norge trukket inn i denne saken?
Tekstalternativ til episoden
-
I ukas episode diskuterer vi om dagens Frankrike er et klassesamfunn eller ikke. Det franske samfunnet oppfattes gjerne som mer hierarkisk enn det norske. I hvor stor grad stemmer det med virkeligheten? Med oss for Ă„ snakke om dette har vi professor i sosiologi ved UiB Johs. Hjellbrekke.
Se tekstalternativ til episoden
-
Frankrikes statsminister Michel Barnier har endelig fÄtt pÄ plass en ny regjering. Hvordan ble den satt sammen og hva er maktforholdet mellom de ulike partiene som utgjÞr den? Hvilke profiler skiller seg ut, og hvilke prioriteringer skal den nye regjeringen ta tak i ? Dette er spÞrsmÄlene som Kjerstin og Franck drÞfter sammen i denne episoden.
Se tekstalternativ til episoden
-
Etter en ventetid pÄ nÊrmere 50 dager fikk endelig Frankrike en ny statsminister: Michel Barnier. Hvem er han, hvorfor ble han valgt fremfor andre kandidater og hvilken handlefrihet vil han ha i forhold til president Macron og opposisjonspartiene i nasjonalforsamlingen? VÄr gjest er professor i statsvitenskap Raino Malnes ved UiO.
Tekstalternativ til episoden
-
I denne episoden fÄr vi besÞk av Pernille Rieker fra NUPI, som sammen med Kjerstin er redaktÞr pÄ den nye antologien «Franske tilstander. ForstÄ det moderne Frankrike». De forklarer bakgrunnen for boken og pÄ hvilken mÄte den kan bidra til Ä forstÄ dagens Frankrike.
Se tekstalternativ til episoden
-
Frankrike forklart er tilbake etter ferien, og Franck, Kjerstin og Geir oppsummerer sommeren sett med franske Ăžyne: nyvalget og OL i Paris.
Se tekstalternativ til episoden.
-
Frankrike og Paris er vertskap for sommer-OL for fÞrste gang pÄ 100 Är i juli-august. Er franskmenn klare for dette arrangementet? Hvordan kan OL brukes politisk? Og kanskje det aller viktigste: Hva kan vi forvente oss av idrettsprestasjoner og medaljer fra norske og franske utÞvere? VÄr gjest er sportskommentator i TV2 Mina Finstad Berg.
Se tekstalternativ til episoden
-
I denne episoden snakker vi om utfallet av EU-valget 9. juni i Frankrike og om president Macrons uventete beslutning om Ă„ opplĂžse nasjonalforsamlingen og kalle inn til nytt parlamentsvalg i juni-juli. Hvorfor gjorde han dette? Hva betyr et nytt valg for de ulike aktĂžrene? Og hva er det sannsynlige utfallet av nyvalget?
Se tekstalternativ til episoden
-
I denne episoden ser vi nÊrmere pÄ valget til EU-parlamentet, som avholdes 6.-9. juni i alle EU-land. Hvordan foregÄr dette valget og hva gjÞr EU-parlamentet? Hvilke temaer preger valgkampen i Frankrike og hvem blir vinnerne og taperne? Vi fÄr besÞk av NRKs Europa-korrespondent Simen Ekern.
Se tekstalternativ til episoden.
-
I denne episoden ser vi nÊrmere pÄ filmfestivalen i Cannes, som har blitt avholdt Ärlig i feriebyen Cannes i SÞr-Frankrike siden 1946. I Är avholdes utgave nummer 77 mellom 14. og 25 mai. Hvordan er stemningen pÄ rÞd lÞper? Hva skjer i kulissene? Hvor viktig er det for nordmenn og norske filmer Ä vÊre representert der? VÄr gjest er Oslos filmkommisjonÊr Adrian Mitchell.
Se tekstalternativ til episoden
-
I mai skal den franske nasjonalforsamlingen behandle et nytt lovforslag som Ă„pner for innfĂžringen av en form for aktiv dĂždshjelp i Frankrike. Hvilke argumenter for og imot preger denne debatten og hva kan Norge lĂŠre av den? VĂ„r gjest er filosof og statsviter Aksel Braanen Sterri.
Se tekstalternativ til episoden
-
I ukens episode snakker vi om tverrkulturell ledelse. Hva er det? Hva kjennetegner et sunt tverrkulturelt miljÞ? Og hva er de stÞrste forskjellene pÄ norsk og fransk bedriftskultur? VÄr gjest er statsviter Marc Jumbert, fagspesialist pÄ tverrkulturell ledelse og organisasjonsutvikling.
Se tekstalternativ til episoden
-
4. mars 2024 ble retten til selvbestemt abort skrevet inn i den franske grunnloven. Frankrike er dermed det fĂžrste landet i verden som grunnlovfester kvinners frihet til Ă„ avbryte svangerskapet. Hvilken signaleffekt har dette i og utenfor Frankrike? VĂ„r gjest er Kristin Skare Orgeret, professor ved OsloMet.
Se tekstalternativ til episoden
- Visa fler
