Avsnitt

  • Det er tid for å oppsummere månedens jusshits! Kjetil Kolsrud (redaktør Rett24) og Merete Smith (generalsekretær Advokatforeningen) gir deg de viktigste sakene fra september. I tillegg avslører panelet månedens hjertesukk eller hjertebank i slutten av episoden.

    Denne måneden har det vært flere spennende saker i Høyesterett, og ny dom har falt om ID-tyveri og hatefulle ytringer mot barn.

    Hvem skal bære ansvaret for Olga-svindel – den enkelte eller banken?
    Er vurderingen etter rasismeparagrafen annerledes hvis ytringen retter seg mot et barn? Og hvorfor har avgjørelsen fått kritikk?

    Før sommeren ble elsparkesykler omklassifisert og likestilt med bil når det gjelder straff for promillekjøring. Hvilke utslag gir det? Og hvorfor ser vi nå en stor forskjell i straffesanksjoner i ulike domstoler?

    Vi snakker også litt om lærerstreik og tvungen lønnsnemd. Episoden ble spilt inn før det ble klart at det blir tvungen lønnsnemd i streiken.

    Les dom om ID-tyveri leses her

    Og dom om hatefulle ytringer mot barn her.

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

  • Regjeringen har kommet med et nytt lovforslag om å forby konverteringsterapi. Forslaget har blitt hyllet som viktig for skeives rettigheter av mange, men er også kritisert for å gripe for langt inn i andre menneskerettigheter. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon besøker Jusspodden for å fortelle hvorfor det er viktig med en lov om konverteringsterapi,  hva det nye lovforslaget går ut på og om det går for langt. Det er også episoden for dårlige eksempler, men Bjørn Erik og Marianne redder seg inn på slutten!

     

    Høringsfristen er 10.oktober og lovforslaget finner du her.

     

    I episode 71 går Jusspodden gjennom det første lovforslaget, og mange av de kryssende rettighetene som gjør seg gjeldende knyttet til konverteringsterapi (Gjest: Vibeke Blaker Strand).

  • Saknas det avsnitt?

    Klicka här för att uppdatera flödet manuellt.

  • Elsparkesykkelen er høyt elsket og inderlig hatet. Den kom inn på markedet som et nytt tilskudd for mikromobilitet, men skapte fullstendig kaos med villkjøring og parkeringstexas.

    Hvorfor skapte det så mye juss-krøll og var så vanskelig å regulere?

    Nå har vi etter hvert fått nye regler på plass – har de nye reglene gitt vei i vellinga og fungert etter hensikten?

    Harald Sævareid fra Nivel er på besøk i studio for å fortelle alt om de små elektriske doningene som ser ut til å ha kommet for å bli.

    I episode 109 kan du høre mer om de nye reglene som gjelder for deg som kjører elsparkesykkel.
    Du kan også lese mer om disse reglene hos Statens Vegvesen her

    Rettsaken Trondheim mot Ryder: HR-2021-2510-A

    Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn finner du her

    Forskrift om krav til liten elektrisk motorvogn her

    Forskrift om utleie av elsparkesykler i henholdsvis Bergen, Oslo og Trondheim

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder bl.a til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

  • Er det større fare for justismord overfor funksjonsnedsatte?

    Fritz Moen var døvstum og forstod lite av avhørene og rettssakene som ble ført mot ham. Det ble ikke tilrettelagt for at han skulle få med seg det som skjedde. Han ble dømt for to drap og satt i fengsel i over 18 år for noe han ikke hadde gjort. Dette har senere blitt kalt et av de største justismordene i Norge.

    Hva lærte vi av Fritz Moen-saken om behandlingen av folk med funksjonsnedsettelser i etterforskning og rettssaker? Er det fare for lignende justismord i dag?

     

    Advokat Maria Hessen Jacobsen fra Elden Advokater er tilbake i studio for å fortelle om en sårbar gruppe i møte med påtalemyndighet og kriminalomsorg.

     

  • I juni gikk en mann til angrep på Oslos befolkning da han begynte å skyte i Oslo sentrum.

    Angrepet var under Pride, natten før Pride-paraden skulle fylle Oslos gater og utenfor London Pub, baren for skeive i Oslo.

    Og da lurer vi på: var dette et angrep på skeive? Var det hatkriminalitet? Og hva betyr i så fall det?

    Etter angrepet var det en kraftig oppgang i antall saker om hatkriminalitet mot skeive. Hva kan man gjøre om man blir utsatt for dette?

    Kai Spurkland er ukens gjest i Jusspodden. Han er politiadvokat og forsker ved politihøgskolen, og forklarer alt om hatkriminalitet, hatefulle ytringer og hvordan politiet jobber med slike saker.

    Spurkland gir også mange praktiske eksempler for å vise hvor grensene går, og forteller om innlegget til Arfhan Bhatti på Facebook er straffbart.

     

    Du kan høre mer om temaet i episode 19: Rasistiske ytringer.

     

    Reglene om hatkriminalitet finner du i straffelovens § 77 i., § 185 (hatefulle ytringer) og § 186 (diskriminering)

    Selv om noe ikke er å anse som hatkriminalitet i rettslig forstand, kan det rammes av andre straffebud, som f.eks:

    Hensynsløs atferd i § 266, trusler i § 263 og § 264 og oppfordring til straffbar handlinge i § 183

     

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

  • Sindre Granly Meldalen (jurist i Presseforbundet) og Adele Matheson Mestad (direktør i NIM) går i denne episoden gjennom de viktigste «jussiske» nyhetene fra sommeren!

    Hvalrossen Freya ble en kjendis i sommer. Var avlivingen lovlig?

    Det har kommet frem ny informasjon i Baneheia-saken. Hva betyr det at Jan Helge Andersen nå er siktet for det andre drapet?

    Ytringsfrihetskommisjonen har tatt tempen på ytringsfriheten her til lands, og la i august frem sin rapport. Hva skal man ha lov til å si til politiet? Bør politisk reklame være lov? Og hvordan påvirker tech-gigantene ytringsfriheten?

    Vi snakker også om Salman Rushdie, politiets frarådelse av Pride-markeringer før sommeren og en EØS-sak hvor myndighetene ifølge EFTA har brutt EU-reglene på trygdefeltet på nytt.

    I tillegg kan en sak «sjekkes ut» av Jusspoddens føljetong.
    Du kan høre mer om streik i episode 98 og hets mot politi og offentlige ansatte i episode 73.
    Jusspodden sponses av Lovdata.

  • Natten før Pride-paraden skulle gå gjennom Oslos gater 25. juni begynte en man nå skyte i sentrum i Oslo ved bl.a baren for skeive, London Pub. To ble drept og 21 ble skadet.

    Hva vet vi om angrepet og bakgrunnen for det nå? Hvilke konsekvenser har det når siktede ikke vil la seg avhøre, og hva kan man gjøre da?

    Det spekuleres mye om saken. Var det terror? Var siktede alene eller fikk han hjelp? Og er han tilregnelig? Vi går gjennom alt det skrives om i media, og ser på hva det vil innebære i rettslig forstand.

    Gjesten er forsvarsadvokat Frode Sulland fra Advokatfirmaet Sulland.

    Du kan høre mer om de nye reglene for terror i episode 11 (Terror) og 110 (Breivik og prøveløslatelse).

    Jussens rolle i møte med ekstraordinære handlinger i samfunnet og med de berørte, kan du høre mer om i episode 55 (22.juli).

    Reglene om terror i straffeloven finner du her

    Reglene om tilregnelighet i § 20

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

  • Hva har Depp versus Heard I USA, Wagatha Christie I UK og, closer to home, og en YouTube-stjerne i Norge til felles?

    Spørsmål om overgrep, partnervold, outing og ytringsfrihet havner i rettssalene – som et spørsmål om ærekrenkelser.

    Hva går disse sakene ut på? Og er jussen og ærekrenkelses-rettssaker riktig format for disse sakene?

    Jusspoddens kjendisjuss-ekspert Marius Gulbranson Nordby er tilbake i studio! Han er forfatter og redaktør i Fagbokforlaget.

    Du kan høre mer om outing-problematikk i episode 16: #Metoo og outing.

    Mer kjendisjuss i episode 82: Britney Spears og vergemål

     

    Jusspodden sponses av Lovdata.

  • 22. juli for 11 år siden hadde vi det største angrepet på norsk jord etter krigen. 77 mennesker ble drept, mange skadet og regjeringskvartalet ødelagt. I år begjærte Breivik seg prøveløslatt, med ny rettssak. Kravet ble avslått, men terroristen sa han ville sende ny begjæring så fort loven åpnet for det.

    Bør vi endre på reglene for prøveløslatelse? Kan vi lage regler basert på et ekstraordinært tilfelle? Og motsatt; kan vi behandle de helt ekstreme tilfellene etter lovregler som ikke er laget med slike terroranslag i tankene?

    Forsvarsadvokat Simen Skjønsberg fra Sulland Advokatfirma forteller om forvaring og hva reglene om prøveløslatelse går ut på, og hvilke regelendringer som har kommet på plass etter 22.juli-rettssaken.

  • Januar og juli er høysesong for ikrafttredelse av nye lover og større lovendringer. I denne episoden ser Merete Smith fra Advokatforeningen, Sindre Granly Meldalen fra Presseforbundet og programleder Marianne Reinertsen på de endringene som er viktigst for deg.

    Åpenhetsloven kalles bedriftenes menneskerettighetslov. Hva krever loven av bedriftene og hvilke rettigheter gir den deg og meg? Det er viktige endringer i straffeprosessloven og om midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven. I tillegg er det nye regler for dem som skal ferdes med båt til sjøs i sommer, og strengere regler for El-sparkesykler.

  • Nå er det 11 år siden terrorangrepene 22.juli. 77 mennesker ble drept i angrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet, og altfor mange mennesker ble skadet eller mistet noen de var glade i. Regjeringskvartalet ble ødelagt og det var store økonomiske kostnader.

    Og i møte med de forferdelige konsekvensene av 22.juli-angrepene, en helt ekstraordinær hendelse i vårt samfunn – hva er jussens rolle i møte med dette? Hvordan har retten håndtert og møtt 22.juli-ofrene – og kan jussen bidra til heling av samfunnet etter slike hendelser? Og i såfall hvordan?

    Dette intervjuet er fra 2021, men har vel så mye relevans nå – ikke minst med nytt angrep i Oslo.

    Jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Kristin Bergtora Sandvik forteller om overgangsrettferdighet og jussens begrensninger i denne episoden av Jusspodden. De leder et forskningsprosjekt om 22.juli ved Det juridiske fakultet i Oslo.

  • Mange land har satt i verk drastiske tiltak for å stoppe flyktnigestrømmen. Storbritannia skapte overskrifter da de inngikk en avtale med Rwanda om å sende flyktninger dit, i stedet for å behandle søknadene om opphold selv.

    Dette førte til heftig debatt i UK, med spørsmål om menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser blir ivaretatt. Og nå har saken tatt en ny vending. Den britiske regjeringen har lagt frem forslag til en ny lov, som blir kalt en krigserklæring mot Menneskerettighetsdomstolen.

    Marius Gulbranson Nordby (forfatter og redaktør i Fagbokforlaget) er tilbake i studio. Han gir bakgrunnen for Rwanda-avtalen og den nye loven – og hvilke konsekvenser det kan få både i Storbritannia og Europa om den blir vedtatt.

    Rettssaken om lovligheten av Rwanda-avtalen blir trolig avgjort ila juli.

    Lenker:

    Lovforslaget: Bill of Rights Bill

  • Amerikansk Høyesterett har slått fast at kvinner ikke har rett på selvbestemt abort i USA. Hvordan kom de til dette resultatet når en slik rettighet har fulgt av grunnlovstolkingen de siste 49 årene? Og hva er konsekvensene av dommen?

    Forfatter og redaktør i Fagbokforlaget, Marius Gulbranson Nordby, forteller i denne episoden alt om den nye avgjørelsen fra USAs øverste domstol, hvordan man kom dit og hva som vil skje videre. I tillegg ser vi på abortrettighetene i Norge. Det er satt ned et abortutvalg som skal vurdere reglene i abortloven – hva går det ut på? Og er abortrettighetene til kvinner trygge i Norge?

    Lenker:

    Avgjørelsen om abort fra USA: Dopps v. Jackson Woman Health Organizations

    Reglene om abort i Norge: Abortloven

     Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

  • Det er snart sommer, men først skal vi oppsummere junis viktigste juss-saker!

    En fange rømte fra fengsel, et barn som ble dømt til forvaring for drap skulle kanskje aldri ha fått fengselsstraff i det hele tatt og politiet har fått kritikk for håndteringen av Kongsberg-saken. I tillegg har PST-sjefen gått av som følge av en sak om ulovlig våpenbesittelse.

    Merete Smith fra Advokatforeningen og Sindre Granly Meldalen fra Presseforbundet er tilbake i studio og forteller om disse sakene. I tillegg gir vi siste nytt fra Høyesterett og snakker om den britiske regjeringens beslutning om å utvise Assange.

    Denne episoden ble spilt inn før angrepet ved London Pub i Oslo (innspilling 23.6). Våre tanker går til de berørte og det skeive miljøet. Jusspodden vil se mer på denne saken etter sommeren.

    Høyesteretts avgjørelse i VG-saken: HR-2022-1113-A

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

  • Det har vært store aksjoner fra miljøorganisasjoner for å forhindre planlagte utslipp i Førdefjorden. I det siste har det stadig kommet meldinger om at biltrafikk har blitt stoppet av klimaaksjonister i ulike byer i Norge, og Extincion Rebellion limte seg fast i Stortinget i mai.

    Klimademonstrantene får store bøter, men påberoper seg nødrett. Nå varsler de også søksmål mot staten i Førdefjord-saken.

    Bryter politiet aktivistenes rett til ytrings-og demonstrasjonsfrihet når de gir dem store bøter? Er sivil ulydighet på vegne av jordkloden nødrett?

    Vidar Strømme er fagdirektør i NIM og ekspert på ytringsfrihet og demonstrasjonsfrihet. Han forteller hva som er reglene for sivil ulydighet og demonstrasjonsfrihet og hvordan Høyesterett og Menneskerettighetsdomstolen vurderer disse spørsmålene.

    Dommer vi snakker om i episoden:

    Hindre trafikk i rushtiden (Høyesterett): HR-2022-981-A

    Miljødirekoratsak (Tingretten): TOSLO-2020-149887

    Ski i Bogstadveien(Tingretten): TOSLO-2020-177571

     

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

  • Det er 50 år siden avkriminalisering av forbud mot homofile, den såkalte homoparagrafen i straffeloven.

    Hvordan har rettighetsvernet til skeive utviklet seg og hva er status i dag? Har homofile, lesbiske, bifile og transpersoner et tilstrekkelig vern mot diskriminering?

    I denne episoden feirer Jusspodden Pride ved å se på rettighetsvernet til skeive i Norge. Anniken Sørlie er postdoktor ved Det juridiske fakultet i Oslo og ekspert på LHBTQIA-rettigheter og likestillings- og diskrimineringsvern. Hun forteller hva homoparagrafen gikk ut på og hvordan rettighetsvernet har utviklet seg siden den gang. Anniken og Marianne diskuterer også utfordringer og hva som gjenstår for at vernet og rettigheter skal bli ivaretatt.

    Jusspodden har sett på ulike temaer knyttet til skeives rettigheter tidligere:

    Episode 71 om konverteringsterapi

    Episode 95 om juridisk kjønn og en tredje kjønnskategori

    I episode 76 om utviklingen i Øst-Europa forteller også Amnestys generalsekretær om skeives rettigheter under press i Polen og Ungarn

    I episode 89 om seksuell trakassering ser vi nærmere på diskrimineringsreglene, hva du kan gjøre om du opplever diskriminering og hvordan Diskrimineringsnemda fungerer

    Gratulerer med Pride-måned!

  • I Hongkong renner demokratiet som sand ut av hendene på befolkningen, mens Kina strammer grepet mer og mer. Generalsektretæren i Amnesty, John Peder Egenæs, er tilbake i studio for å fortelle om hva som skjer og hvilken rolle jussen har i dette.

    John Peder og Marianne diskuterer situasjonen i Hongkong, konsekvensene av Sikkerhetsloven, hvilke menneskerettigheter som brytes og hva som kan gjøres.

    Dette er episode 2 om Kina. I episode 74 ser Jusspodden på hva Uighurene blir utsatt for i Kina og masseovervåkningen landet har begynt med.

     

    Jusspodden sponses av Lovdata.

  • Opprullingen av Arne Treholt som spion er den mest berømte saken om spionasje i Norge. Men det er ikke den eneste.

    Spionasje er verdens nest eldste yrke. Og alle land driver med det, også Norge.

    Vi fikk nylig en ny lov om Etteretningstjenesten, og de siste årene har det vært rullet opp flere spionasje-saker.

    Frode Berg ble avslørt og arrestert for spionasje i Russland, og i 2020 ble en mann arrestert på Villa Paradiso, mistenkt for spionasje.

    Hvordan rekrutteres egentlig spioner, og hva er det man vil oppnå?

    I denne episoden handler det om hysj hysj-tjenestene – og sakene. Karsten Friis er seniorforsker på NUPI og ekspert på sikkerhet og forsvar. Karsten forteller om ulike former for spionasje, i tillegg til at han og Marianne diskuterer spionasje-sakene og skandalen i Dansk etterretning.

    Bestemmelsene om spionasje står i straffeloven §§121-127.

    Til info er lenken til Lovdatas åpne sider. Lovdata er Jusspoddens sponsor.

  • Jusspodden feirer 100 episoder og i denne bonus-episoden inviteres du inn bak kulissene i Jusspodden. I denne episoden snus alt på hodet når  Kjetil Kolsrud tar over programlederjobben og Marianne er intervjuobjektet. Marianne letter på sløret og forteller både om en alvorlig ulykke,  som var årsaken til at Jusspodden så dagens lys, og hennes flaueste øyeblikk så langt i karrieren.


  • Jusspodden oppsummerer mai sammen med Kjetil Kolsrud (redaktør i Rett24) og Gro Nystuen (assisterende direktør i NIM)!

    Krigsforbrytelser i Ukraina, Kongsberg-drapene og Jehovas vitner. Jusspodden feirer 100 episoder med å formidle viktig juss som lyd på øret.

    Jehovas vitner ekskluderte en kvinne fordi de mente hun hadde begått seksuell umoral. Det innebærer at hun mistet kontakten med sine voksne barn. Nå har Høyesterett sett på saken. Kjetil og Gro forteller hva dommerne kom frem til og om dommen er problematisk.

    Den første rettssaken om krigsforbrytelser i Ukraina startet opp i midten av mai. En 21 år gammel soldat er tiltalt for å drepe en ubevæpnet sivil mann i 60-årene. Hva sier krigens folkerett – og kan Ukraina sikre en rettferdig rettsprosess mens de fortsatt er midt i en krig mot Russland? 

    Kongsberg-rettssaken mot mannen som er tiltalt for 5 drap og 11 drapsforsøk startet 18.mai. Det er en av de første sakene som avgjøres etter at reglene om skyldevne og tilregnelighet er endret. Hvilke konsekvenser kan det få for saken? 

    Dette er noen av temaene Jusspodden tar opp fra en begivenhetsrik måned. I tillegg følger programleder Marianne Reinertsen opp faste spalter med føljetonger som denne måneden handler om utlevering til Polen, rus og advokatstreik. Episoden avsluttes med litt «juss-snacks», hvor noen av de mer sensasjonelle sakene fra mai trekkes frem. 

    Vil du gå dypere inn i materien kan du lese:

    Høyesteretts avgjørelse om Jehovas vitner (HR-2022-883-A) her

    Regelen om tilregnelighet i straffeloven (strl § 20) her

    Dommen om utlevering til Polen (HR-2022-863-A) her

    Til info er lenkene til Lovdatas åpne sider. Lovdata er Jusspoddens sponsor.

    Tidligere episoder med mer info om temaene vi snakker om her:

    Om Ukraina og krigsforbrytelser:  episode 88 og 90

    Om Polen i episode 76 og om utlevering i 78 og 87

    Advokataksjonen: 78 og 87

    Rus: episode 36, 54, 67, 79 og 96

    Har du saker du har lyst til å høre mer om? Ta kontakt med Jusspodden på Instagram eller Facebook!