Avsnitt
-
Cluster B-personlighetsforstyrrelser, som inkluderer dramatiserende (histrionisk), narsissistisk, borderline (emosjonelt ustabil) og antisosial personlighetsforstyrrelse, representerer en gruppe psykiatriske diagnoser preget av overdreven emosjonalitet, dramatisering, og utfordringer med mellommenneskelige relasjoner. Psykodynamiske forstÄelsesmodeller tilbyr unike perspektiver pÄ disse forstyrrelsene ved Ä fokusere pÄ de underliggende psykologiske prosessene, tidlige erfaringer og mellommenneskelige relasjoner.
I denne episoden skal jeg fokusere pÄ histrionisk personlighet. Det blir utgangspunktet for episoden fordi denne kategorien av symptomer beskriver mennesker med lite kontakt til sitt indre liv. De mangler en fÞlelse av sammenheng og identitet, og derfor henter de sin fÞlelse av eksistens og verdi i andres blikk. For en person som opplever seg selv som tom, eller egentlig ikke er sÊrlig godt kjent med sitt psykologiske liv, er veien Ä gÄ innover for Ä bli et helere menneske. Og nok en gang er det denne veien innover i oss selv som jeg vil forsÞke Ä fÞlge. Jeg vil bevege meg fra mennesket pÄ oveflaten, eller det overfladiske menneske, og ende opp i menneske pÄ tur i sitt ubevisste sjelsliv for Ä oppdage sine uerkjente sider pÄ godt og vondt.
Velkommen til en ny episode her pÄ SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Dybdepsykologi, et begrep fÞrst formulert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, fokuserer pÄ utforskning av de dypere lagene av det ubevisste sinnet og hvordan disse pÄvirker vÄre tanker, fÞlelser og atferd. Jungs teori om arketyper og drÞmmetydning representerer sentrale elementer i dybdepsykologien og tilbyr unike innsikter med hensyn til selvutvikling og personlig vekst. Denne episoden utforsker hvordan disse konseptene kan anvendes som selvhjelpsverktÞy for Ä fremme psykologisk innsikt og personlig transformasjon. Det dreier seg om Ä etablere en relasjon til seg selv, ogsÄ de sidene som er avvist og befinner seg i skyggen av vÄr bevissthet. Det kan vÊre en skremmende og utfordrende prosess, men ogsÄ svÊrt interessant. Ofte er drÞmmene kongeveien til de dypere lagene i vÄr egen bevissthet, og dermed er det kanskje drÞmmene vi mÄ konsultere for Ä finne veien til en dypere forstÄelse av oss selv.
Velkommen til en ny episode her pÄ SinnSyn!
Dybdepsykologi og Selvutforskning
Dybdepsykologi postulerer at det ubevisste inneholder bĂ„de personlige og kollektive elementer. Det personlige ubevisste bestĂ„r av glemte eller undertrykte minner og erfaringer, mens det kollektive ubevisste inneholder arketyper â universelle, medfĂždte modeller av mennesker, atferd og erfaringer som deles av menneskeheten. Arketyper fungerer som psykologiske instinkter og bilder som former menneskets oppfĂžrsel og opplevelser.
Arketyper som Speil for SelvforstÄelse
Arketyper som Anima/Animus, Skyggen, Persona og Selvet, tilbyr et rammeverk for selvforstÄelse og utvikling. For eksempel representerer Skyggen de delene av oss selv vi nekter Ä anerkjenne eller akseptere. Ved Ä utforske og integrere skyggeaspektene av vÄr personlighet, kan vi oppnÄ stÞrre helhet og balanse. Anima og Animus representerer, henholdsvis, det feminine aspektet i menn og det maskuline aspektet i kvinner, og tilbyr innsikt i hvordan vi relaterer oss til det motsatte kjÞnn, bÄde eksternt og internt. Det kan ogsÄ fortelle oss noe om hvilke krefter som styrer vÄre holdninger og verdier. En ubalanse mellom det maskuline og det feminine fÞrer nesten alltid til en form for symptom, rigiditet i personlighet eller ufleksibel livsfÞrsel. Det maskuline er opptatt av makt, status og selvstendighet, og problemet dukker opp i relasjoner. Fokus pÄ egen status kan underminere empati for andre, og man ender opp alene som kongen pÄ haugen, men man er der helt alene, og den stÞrste driveren i veldig mange sykdomsbilder er ensomhet. Hvis man har tippet over i det feminine, er man ofte nÊrt knyttet til andre, men kan oppleve seg av avhengig av denne tilknytningen. FÞlelsen av Ä stÄ trygt pÄ egne ben, stÄ opp for seg selv, sette tydelige grenser og ta valg basert pÄ fornuft og kalkulasjon kan bli en utfordringer. I den grad vi opplever noen av disse symptomene, kan det peke mot en manglende integrasjon og Anima og Animus, slik Jung forstÄr denne psykologiske symbolikken.
Ved Ä integrere dybdepsykologiske praksiser i hverdagen, kan vi navigere livets utfordringer med stÞrre visdom og klarhet. Selv har jeg begynt Ä notere ned drÞmmer, og jeg mater drÞmmene inn i den kunstneriske AI generatoren som heter DALL-E. Den lager en illustrasjon av drÞmmene mine, og selv om den ikke nÞdvendigvis treffer spikeren pÄ hodet hver gang, vil ofte visualisering av egne drÞmmer gi meg nye assosiasjoner til nattens dypdykk, og sÄnn sett mener jeg at moderne teknologi kan fungere pÄ en positiv mÄte, ogsÄ med hensyn til en psykologisk tradisjon man absolutt ikke assosiere med moderne teknologi.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Saknas det avsnitt?
-
De fleste episoder her pÄ Sinnsyn handler om Ä lodde dybden i den menneskelige syke. Denne episoden er ikke et unntak. Nok en gang skal vi tilstrebe Ä kaste nytt lys over menneskers indre liv og vise vei innover i den mÞrke skogen. Skogen spiller ogsÄ en rolle i dagens episode, bÄde som metafor pÄ det ubevisste sjelslivet, men ogsÄ i rent bokstavlig forstand hva angÄr menneskets forhold til naturen som en kilde til mental helse.
For Ä se seg selv i et klarere lys, bÞr man vÊre i bevegelse. Klare tanker oppstÄr under den Äpne himmelen i naturlige omgivelser. Og det er ikke tilfeldig at Aristoteles tok med seg elever pÄ vandring for Ä lufte nye ideer og diskutere livets mysterier. Nietzsche skriver i Ecce Homo at man bÞr gÄ minst Ätte timer om dagen og aldri stole pÄ en tanke som oppstÄr nÄr man sitter stille innendÞrs.
I dag tilbringer vi 21,5 av dĂžgnets 24 timer innendĂžrs, og vi sitter stille 62 prosent av dagen, ifĂžlge helsedirektoratet. Det viser seg at folk som sitter i fengsel er mer i kontakt med naturen fordi de har krav pĂ„ en time om dagen, enn folk som ikke sitter i fengsel, sĂ„ vi er altsĂ„ mye inne og vi er mye i ro. For myeâŠ
Hva gjÞr dette med den klare tanken, innsikten vi eventuelt har eller ikke har i oss selv, og vÄr mentale helse generelt sett? Det er blant spÞrsmÄlene som lÞftes i dagens episode, og jeg hÄper at du hÞrer pÄ denne episoden nÄr du gÄr eller beveger deg, gjerne i det fri. Velkommen til en ny episode her pÄ Sinnsyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I Þstlige visdomstradisjoner, spesielt innenfor buddhismen og visse former for hinduisme, blir forholdet mellom tanker ("tanke") og tenkning ("tenkning") ofte forstÄtt pÄ en mÄte som skiller seg fra vestlige psykologiske forstÄelser. Rent grammatisk kan vi se at tanker er et substantiv, mens tenkning er et verb. Tanker er noe som oppstÄr i hodet, enten vi vil eller ikke, men grubling pÄ de tankene som oppstÄr regnes som en mer aktiv handling. I den Þstlige psykologien er det Ä tenke pÄ tanker, og spesielt grubling pÄ tanker, roten til mesteparten av menneskers lidelse. Jeg vil pÄstÄ at det ogsÄ utgjÞr over 90 % av problematikken til de menneskene jeg mÞter i lÞpet av en arbeidsdag pÄ poliklinikken. Hvorfor det er sÄ skadelig Ä tenke, blir hovedtema i dagens episode.
Men fÞrst vil jeg redegjÞre litt mer rundt forskjellen pÄ en tanke og tenkning.
Tanke (en enkeltstÄende tanke):
En "tanke" refererer til en enkel ide, forestilling, eller mental representasjon som oppstÄr i sinnet.Tanker ses som flyktige og spontane. De kommer og gÄr og er ofte et produkt av hjernens naturlige aktivitet.I Þstlige tradisjoner anerkjennes det at tanker i seg selv er nÞytrale og ikke nÞdvendigvis problematiske.Tenkning (prosessen med Ä tenke):
"Tenkning" refererer til den mentale prosessen hvor man engasjerer seg aktivt med tanker, utvikler dem, dveler ved dem, eller analyserer dem.Tenkning involverer ofte en bevisst eller ubevisst innsats for Ä utvide, manipulere, eller fastholde bestemte tanker.I Þstlige visdomstradisjoner kan denne prosessen med tenkning betraktes som en potensiell kilde til lidelse. Dette skyldes at tenkning kan fÞre til overidentifikasjon med tanker, noe som igjen kan skape tilknytning, misforstÄelse og fÞlelsesmessig ubalanse.Hvorfor Tenkning Kan FÞre til Lidelse:
Ăstlige tradisjoner som buddhismen lĂŠrer at mye av menneskelig lidelse (som angst, misnĂžye og sinne) stammer fra mĂ„ten vi tenker pĂ„ og tolker vĂ„re opplevelser.Vedvarende og uhemmet tenkning, spesielt av den grublende eller bekymringsfulle sorten, kan skape en syklus av mental og fĂžlelsesmessig uro.Det er ogsĂ„ en tendens til Ă„ tro at vĂ„re tanker er en absolutt representasjon av virkeligheten, noe som kan lede til feiloppfatninger og lidelse.Ăstlig TilnĂŠrming til Tanker og Tenkning:
Ăstlige visdomstradisjoner fremmer ofte praksiser som mindfulness og meditasjon, som er rettet mot Ă„ observere tanker uten Ă„ dĂžmme dem eller bli fanget av dem.MĂ„let er Ă„ utvikle en bevissthet om at tanker er forbigĂ„ende og ikke en endelig refleksjon av hvem vi er eller hvordan virkeligheten nĂždvendigvis er.Ved Ă„ kultivere en slik distanse til vĂ„re tanker, og ved Ă„ redusere uhemmet tenkning, kan man oppnĂ„ stĂžrre mental ro og frihet fra lidelse.Konklusjon:
I Þstlige visdomstradisjoner er skillet mellom enkeltstÄende tanker og prosessen med tenkning viktig for Ä forstÄ og hÄndtere menneskelig lidelse. Mens tanker i seg selv er en naturlig og nÞytral del av menneskelig erfaring, kan uhensiktsmessig eller overdreven tenkning fÞre til psykologisk ubalanse og lidelse. Praksiser som meditasjon og mindfulness kan bidra til Ä skape en sunn distanse til vÄre tanker og redusere deres innflytelse pÄ vÄr fÞlelsesmessige tilstand. Det blir ogsÄ hovedtematikken i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det viser seg at de 26 stÞrste bÞrsene i verden pÄvirkes av vÊr og fÞreforhold. Hvordan kan det ha seg? Det er observert en ganske stabil sammenheng mellom sol og godt vÊre pÄ morgenen, og aktiviteten pÄ bÞrsen i det samme omrÄdet. Trolig er deler av sammenhengen som fÞlger: Sol gjÞr mennesker mer oppstemte og avstedkommer mer positive fÞlelser, noe som igjen pÄvirker mentaliteten og den menneskelige aktiviteten som ligger bak strÞmmen av milliardene som beveger seg gjennom de store bÞrsene. Poenget er egentlig at mennesker ofte styres mer av fÞlelser enn vi liker Ä tro.
I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten Ä tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men sÄ vil jeg videre i kunsten Ä tenke med fokus pÄ alle tankefeilene vi mennesker gÄr i.
Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan vÊre mer eller mindre gode til Ä tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid trene opp, og dagens episode blir en ny mental treningsÞkt. Denne gangen skal vi se pÄ en rekke elementer som pÄvirker tenkningen vÄr pÄ en mÄte som skaper forvirring, mental svaksynthet og haltende kognitive prosesser. For Ä tenke godt bÞr vi kjenne til alle fallgruvene som forstyrrer tenkningen vÄr, og det blir tema i dagens episode. Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Evnen til Ă„ tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. MĂ„ten vi tenker pĂ„ et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemĂžnster som forvalter informasjon pĂ„ en ganske bestemt og sedvanlig mĂ„te. MĂ„ten vi tenker pĂ„ er noe som gĂ„r av seg selv, og pĂ„ den mĂ„ten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemĂžnster som ikke alltid lĂžser vanskelige oppgaver pĂ„ den beste mĂ„ten. Evnen til Ă„ tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i fĂžlge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller âlateral tenkningâ som er en metode for problemlĂžsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsĂžker Ă„ sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien pĂ„ nye mĂ„ter. De Bono sine ideer kan ligne pĂ„ en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete Ăžvelser man kan gjĂžre for Ă„ bli mer kreativ og bedre pĂ„ Ă„ tenke klart. Det vil si at man trener pĂ„ Ă„ bruke hjernen pĂ„ nye mĂ„ter for Ă„ unngĂ„ Ă„ tenke i klisjeer. Lateral tenkning er altsĂ„ litt uortodokse strategier for finne kreative lĂžsninger som normalt sett ville bli ignorert av vanlig logikk.
Jeg har vÊrt innom Edward de Bono tidligere her pÄ SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike mÄter Ä tenke pÄ?
Akkurat som en god fotballspiller mÄ trene pÄ teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforstÄelse og sÄ videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for Ä bli en bedre tenker.
Det er kanskje ikke sÄ vanlig Ä se pÄ tenkning som en ferdighet vi kan trene pÄ, men nÄr vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til Ä tenke, og noen som ikke er fullt sÄ habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe pÄ en fotballbane Ä gjÞre. Det er ikke sÄ farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjÞre. Men det Ä vÊre dÄrlig pÄ tenking kan fÄ store konsekvenser.
Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til Ä tenke, men noen tenker kun pÄ en mÄte, noe som gjÞr dem gode pÄ akkurat denne tenkemÄten, mens andre mÄter Ä tenke pÄ er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener pÄ langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt pÄ et fotballag. En tenker som bare tenker pÄ en mÄte, fÄr like store problemer i livet som lang-skyteren fÄr i en faktisk fotballkamp.
Med denne innledningen vil jeg Þnske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor mÄlet er Ä lÊre Ä tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til Ä tenke bredere og dypere pÄ et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mÞrke Ärstiden? Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvordan skal vi tilbringe livene vÄre?
Det er et stort spÞrsmÄl.
La oss gjÞre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene vÄre?
OK, det er fortsatt mye Ă„ vikle hodet rundt, selv om det gjĂžr det litt lettere.
Men la oss fokusere enda mer pÄ dette.
La oss forestille oss at livet er et spill. à kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriÞst. Det betyr bare at det vi gjÞr innebÊrer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mÄl og forskjellige trofeer: KjÊrlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og sÄ videre.
SÄ hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vÄrt akkurat nÄ?
For Ä vÊre helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill».
Vi bruker livet pÄ Ä spille dem.
PÄ denne mÄten er det spillene vi vier livene vÄre til. SÄ egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss ogsÄ, sÄ rart det enn kan hÞres ut.
Tross alt mÄ vi alle gjÞre noe med livene vÄre. Vi har begrenset med tid og energi, men vi mÄ bruke dette pÄ noe. Vi mÄ "leke" noe. Vi har ikke noe valg. Selv om det er sofasurfing og smÄgodt vi bruker dagene pÄ, kan det fortsatt karakteriseres som et spill. à slappe av pÄ sofaen med sÞtsaker dreier segt om et spill hvor mÄlet er nytelse. Det er bra Ä nyte livet, men hvis det er det eneste livsspillet vi engasjerer oss i, kan det fÄ ganske store og ubehagelige konsekvenser.
Trikset, ser det ut til, ligger i Ä bestemme hvilke spill vi skal investere i og vie livet til. Vi vil alltid ha en del problemer i et vanlig liv, og livet gÄr liksom ut pÄ Ä lÞse problemer. Dermed er det viktig Ä konsentrere seg om problemer som er verdt Ä lÞse.
Hvis du lykkes i et bestemt spill, fÄr du en viss type trofé. Hvis du ikke lykkes i spillet, fÄr du ikke et trofé - Enkelt og greit.
Noen ganger er trofeet verdt innsatsen det tar Ä vinne. Du kan vinne en diskusjon, og trofeet er status og berÞmmelse, men kanskje du vinner over en god venn som nÄ misliker deg og fÞler seg underlegen. Det er ikke alltid at trofeene vi tilkjemper oss er verdt det. Derfor er det ogsÄ en interessant Þvelse Ä gjÞre i eget liv: Hva er trofeet jeg jager? Og er det verdt innsatsen?
Noen ganger er det tilsynelatende ikke verdt det. Det ser ut til Ä vÊre noen tilfeller nÄr en person spiller et spill, investerer mye tid, energi, blod, svette og tÄrer for Ä vinne et bestemt spill. NÄr spillet er ferdig og de stÄr der med trofeet i hÄnden, tenker de: "Er det det? Er dette alt?»
Kanskje en del spill lurer oss til Ä investere mye, men trofeet er ganske lite attraktiv nÄr det kommer til et stykke. Av den grunn kan det virke som om det er ganske viktig for oss Ä velge livssoill med omhu, og nettopp det er tematikken for dagens episode her pÄ SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Nissen pÄ lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rÞmme fra en ondskapsfull nisse. SÄ han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gÄrden. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg pÄ flyttelasset (han kunne gjÞre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prÞver Ä flykte fra problemene sine, men ikke klarer det.
I psykologi tenker man pÄ lignende vis at man ikke kan rÞmme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men sÄ lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen.
I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstÄr nissen som er med pÄ lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs fÞlelser og psykiske forsvarsmekanismer.
Velkommen til en ny episode av SinnSyn!
AvslutningTakk for fÞlge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en sÄkalt moden forsvarsmekanisme.
Personer som hovedsakelig hÄndterer livets utfordringer pÄ en moden mÄte, vil ogsÄ ha evnen til Ä kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger pÄ en konstruktiv mÄte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er fÞlelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke Þdelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter Ä dukke opp i en voldsom eksplosjon pÄ grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kÞ utenfor et utested eller i kassa pÄ Rema. Denne typen sinne blir derimot hÄndtert pÄ en mÄte som virker styrkende og positivt pÄ personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende fÞlelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en fÞlelse som kan brukes for Ä skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne vÊre en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.
Det innvendes at dette ogsÄ hÞres ut som en mÄte Ä tilpasse seg pÄ, altsÄ ikke vÊre autentisk og oppriktig med egne fÞlelser, men snarere maskere fÞlelsen i en mer produktiv aktivitet.
Jeg mener imidlertid at vÄrt ubevisste liv bebor en rekke drivkrefter som kan drifte vÄre smÄ og store livsprosjekter.
Jeg synes kanskje det ligner energiforvaltning i fysisk forstand. Man kan ikke lade telefonen sin i en foss. For Ä bruke energien i fossefallet mÄ man omforme den til strÞm, og fÞrst da kan den gi smarttelefonen nÞdvendig energi. Jeg tror at vi pÄ samme mÄte er et slags lokalt «Norges energi» i oss selv hvor vi mÄ fÄ tilgang pÄ drivkreftene, men omforme energien slik at den bli brukbar til det formÄlet vi investerer i.
Og det var kanskje en del av hovedpoenget i dagens episode. Jeg var innom psykisk forsvar, nissen som er med pÄ lasset og forholdet mellom fornuft og fÞlelser. Takk for fÞlge og velkommen tilbake i neste episode!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Mennesket bestĂ„r av en ulĂžselig forbindelse mellom kropp og psyke. Vi er dessuten sosialt konstruert pĂ„ den mĂ„ten at vi âblir oss selvâ i mĂžte med andre mennesker. I tillegg formes vi i tett kontakt med den kulturen og det sosioĂžkonomiske systemet vi fĂždes inn i. Med andre ord blir vi mennesker som fĂžlge av vĂ„re evolusjonsmessige tilpasninger, biologiske disposisjoner, evne til Ă„ integrere og tolke informasjon, tilknytning til omsorgspersoner, samfunnets kulturelle klima og samfunnets kollektive organisasjonsstrukturer og sannsynligvis mye mer. Det er ingen overdrivelse Ă„ si at vi er resultatet av en kompleks utviklingslinje.
NÄr mennesket Þnsker Ä utvikle seg selv, er det derfor vanskelig Ä vite hvor man skal ha sitt fokus. Dersom man Þnsker en generell utvikling mot mer energi, overskudd og balanse, holder det ikke Ä konsentrere seg om kun én utviklingspraksis. Forskning viser at en konstruktiv og selvutviklende bevegelse hos mennesket handler om Ä utÞve flere ulike selvutviklingspraksiser pÄ en gang. I denne episoden forsÞker jeg Ä understÞtte denne pÄstanden, samt peke pÄ et knippe ulike strategier som til sammen kan representere et solid utgangspunkt for personlig vekst.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Konseptet «Holding the Tension of the Opposites» er sentralt i Carl Gustav Jungs dybdepsykologi og representerer en grunnleggende prosess i individuasjon, det vil si prosessen der et individ utvikler sitt autentiske selv. Dette konseptet innebĂŠrer evnen til Ă„ tĂ„le, holde og integrere motstridende fĂžlelser, ideer eller impulser uten Ă„ nĂždvendigvis handle umiddelbart for Ă„ lĂžse konflikten. I jungiansk forstand er dette en sentral mekanisme i arbeidet med Ă„ integrere vĂ„r «skygge» â de delene av oss selv som vi undertrykker eller fornekter.
Skyggen representerer aspekter av personligheten som er i konflikt med vÄrt bevisste selvbilde og som derfor forblir ubevisste. à «holde spenningen mellom motsetninger» krever at vi erkjenner og mÞter disse undertrykte aspektene uten Ä reagere impulsivt. I stedet for Ä projisere vÄr skygge pÄ andre eller forsÞke Ä unngÄ den, lÊrer vi Ä romme de motstridende fÞlelsene og kreftene i oss selv. Dette arbeidet er krevende, men gir dyp innsikt og psykologisk vekst.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sinne er en viktig fÞlelse. Sinne forteller oss noe om egne grenser, og disse grensene mÄ vi formidle til andre. Hvis ikke vi tegner tydelig opp egne grenser, blir relasjonene vÄre uklare og potensielt sett smertefulle. Uten tydelighet pÄ egne grenser fra begge parter, blir det umulig Ä vÊre seg selv med senkede skuldre - sammen med andre. Derfor er sinne en fÞlelse som er helt nÞdvendig for Ä lage gode fellesskap, men det er ikke alltid slik vi tenker om sinne.
Ofte assosierer vi sinne med vold og utagering, og her gjemmer det seg muligens en gedigen misforstÄelse: Sinne er en fÞlelse, men aggresjon er en handling. Vi kan ikke velge vÄre fÞlelser, men vi kan velge vÄre handlinger. FÞlelser bÞr ikke vÊre forbudte eller uakseptable, da de er viktige signaler vi mÄ konsultere i mÞte med livet, men utagerende oppfÞrsel mÄ vi tilstrebe Ä dempe da det er Þdeleggende for vÄre relasjoner og fellesskapet.
Barn mÄ lÊre Ä skille mellom det de fÞler og det de gjÞr, men ogsÄ voksne kan trenge litt sorteringshjelp. Sinne er en fÞlelse, mens aggresjon er en handling. Vi vil ikke at barn skal utagere, bite, klype eller lugge, men vi vil at de skal ha fÞlelser. Her er det en viktig distinksjon vi mÄ ha med oss i mÞte med barn og barneoppdragelse.
Vi veksler ofte mellom skam, som holder fÞlelsen tilbake (jeg er ikke sint!) og selvpromoterende skamlÞshet (jeg gir blaffen i alle andre). FÄ fÞlelser skaper like sterk ambivalens i oss som sinne; det er som om vi drives til ytterpunktene og ikke helt finner ut hva vi skal gjÞre med sinnet nÄr det river og sliter i oss.
Hvis vi ikke lytter til fÞlelsen av sinne nÄr noen trÄkker over vÄre grenser, men aviser fÞlelsen totalt, blir vi ofte stÄende tilbake med en sterk fÞlelse av avmakt og likegyldighet. à vÊre sint er Ä bry seg, bÄde om seg selv og ikke minst relasjonen til den andre.
Vi kan alltid velge Ă„ ikke vĂŠre verbalt eller fysisk voldelige, men vi kan ikke velge bort det som automatisk skjer i kroppen nĂ„r vi blir sinte. Hvis vi tror det, blir fĂžlelseslivet vĂ„rt fort skamfullt â og noe vi holder skjult.
Vi er redd for sinne fordi vi tror det gjĂžr oss aggressive. Paradoksalt nok er det ofte motsatt. NĂ„r vi aksepterer at fĂžlelsene finnes i oss, selv om vi ikke liker dem, slipper vi Ă„ la oss diktere av dem.
Hvis vi unnviker alle vonde fÞlelser, vil den emosjonelle menyen vÄr bli smal og unyansert. Det er kun noen fÞlelser som er «lovlige» Ä ha og bare visse handlinger som er aksepterte. Uten Ä tenke oss sÊrlig om tyr vi til det vi har lÊrt er greit. Dette skriver Cecilie Benneche i en artikkel pÄ psykologisk.no.
Videre skriver hun at vi kan dekke over sinnet med smil eller grÄt, vi kan opptre omsorgsfullt, avlede med humor eller ta oss en lÞpetur for Ä fÄ ut litt damp. Og sÄ kan vi paradoksalt nok dekke over sinnet ved Ä utagere med verbal eller fysisk vold. Dette er forvirrende: Vi tror sinne og voldelig utagering er en og samme ting, og skjÞnner ikke at utageringen bare fjerner oss fra fÞlelsen vÄr.
Aggresjon er lett Ă„ ty til fordi det er et sprĂ„k alle forstĂ„r. Og det er sĂ„ effektivt at det er spesielt velegnet som dekkoperasjon for alle andre fĂžlelser. I noen familier er sinne den eneste fĂžlelsen som er akseptert, og da vil uttrykket bli aggressivt selv om man egentlig er trist eller skamfull. Alle fĂžlelser tolkes som sinne â og lĂžses med vold eller verbale ydmykelser. Det er et svĂŠrt uheldig miljĂž Ă„ vokse opp i.
Det er mye Ä si om sinne versus aggresjon, noe sm ogsÄ er hovedtema i dagens episode her pÄ SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi kan forutse fremtiden og forbered oss pÄ mulige utfordringer pÄ bakgrunn av ting vi har opplevd tidligere. Vi har tilgang til bÄde fortid og fremtid, og det har en Äpenbar overlevelsesverdi. Imidlertid kan denne fordelen bli en hemsko for oss mennesker, og det skjer nÄr vi setter oss fast i fortiden eller lever anspent i nÄtiden fordi vi frykter utsikten mot fremtiden. Mange mennesker bruker mye av livet pÄ Ä grue seg til situasjoner som aldri inntreffer, eller katastrofer som aldri skjer. Andre angrer pÄ ting de har gjort tidligere i livet, og istedenfor Ä forsone seg med fortiden, lever de med massiv selvkritikk og skyldfÞlelse i Ärevis. Med andre ord kan fortid og fremtid forstyrrer livet vÄrt her og nÄ, og det blir tema i dages episode.
Jeg skal ogsÄ ha litt fokus pÄ sÄkalt flink-pike-syndrom. Det synes Ä vÊre en mentalitet som ogsÄ forstyrrer vÄr mulighet til Ä leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjÞr at mennesker aldri fÞler seg gode nok. Man skal prestere pÄ alle omrÄder i livet, og gjerne pÄ en plettfri mÄte. Livet blir en kamp om Ä vÊre gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for Ä ikke strekke til eller prestere under den skyhÞye standarden vi har fÄtt servert av perfeksjonssamfunnet.
De som sliter med alt for Ăžye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver
⹠Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av Ä utfÞre sine oppgaver pÄ en god mÄte, og imÞtekomme andres forventninger.
⹠Man anstrenger seg hardt for Ä fremstÄ som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for Ä akseptere at de ikke alltid kan fÄ til ting, eller Ä mestre alt.
⹠Hverdagen er svÊrt travel, fylt med mÞter og avtaler og gjÞremÄl. Man forsÞker Ä rekke alt, og gjÞre alle fornÞyde. Vanskelig for Ä prioritere eller velge bort gjÞremÄl og oppgaver.
âą Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for Ă„ sette grenser og si nei til andre.
⹠Vanskelig for Ä slappe av, eller Ä vÊre uvirksom. Sterk trang til hele tiden Ä bruke tiden pÄ noe konkret.
âą Man anstrenger seg for alltid Ă„ fremstĂ„ som positiv, hjelpsom og i godt humĂžr. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ânegativeâ fĂžlelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med Ă„ uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer.
Vanlige fÞlelsesmessige kjennetegn pÄ flink pike-syndrom er:
⹠Problemer med Ä hÄndtere nederlag og skuffelse pÄ en sunn mÄte. Ender opp med Ä kritisere seg selv og miste selvtilliten nÄr ting ikke gÄr som planlagt. Ofte rammet av dÄrlig samvittighet.
⹠Man er plaget av uro, rastlÞshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnÞye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forÄrsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.
Da har jeg satt scenen for dagens episode her pÄ SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
âJeg kan ikke leve med meg selvâŠâ
Denne setningen ble et viktig vendepunkt for den spirituelle veilederen Eckhart Tolle. I en tilstand av dyp fortvilelse, etter en vanskelig oppvekst og flere Ă„r med depresjon og fĂžlelsesmessig ubehag, begynte han Ă„ nĂŠrme seg selvmordet. âJeg kan ikke leve med meg selvâŠâ var setningen som langsomt ble et slags mantra i Tolles trĂžsteslĂžse sinnelag. Men heldigvis oppdaget han at det var noe merkelig med denne setningen. Det var som om âJegâ og âMegâ fremsto som to forskjellige personligheter eller instanser i hans indre liv. Hvem er denne âJegâ som ikke orker og leve meg âMegâ, ble et spĂžrsmĂ„l som Tolle brukte mye tid pĂ„. Er jeg to personer? NĂ„r jeg ikke orker Ă„ leve mer pĂ„ grunn av all min smerte, hvem er det jeg egentlig vil ta livet av? Slike gĂ„tefulle spekulasjoner ble Eckhart Tolle sin redning. Det ble ogsĂ„ inngangsporten til en dyp innsikt som endret hele hans liv.
Til ettertanke
Hva var det egentlig Eckhart Tolle innsĂ„? Hva Ă„penbarte seg i setningen som dukket opp i hans fortvilte sinnelag? «Jeg kan ikke leve med meg selvâŠÂ«.
Hvem er hvem av âjegâ og âmegââŠ?!
NÄr vi er fanget av vÄre tanker og fÞlelser, blir vi bundet til livet pÄ en anstrengende mÄte. Eckhart Tolle oppdaget at det var sitt eget Ego han ikke orket Ä leve med. Han ville pÄ sett og vis ta livet av sine negative tankemÞnstre, men da er ikke selvmordet en god lÞsning. Veien ut av lidelsen handlet om Ä skifte fokus. Det handlet om Ä lÞsrive seg fra sin sammenfiltrede identitet med tanker og fÞlelser, og finne indre ro i en stÞrre eller dypere (selv)bevissthet.
I dagens episode snakker jeg om evnen til metakognitiv bevissthet - altsÄ evnen til Ä kaste et observerende blikk pÄ sine egne mentale prosesser. Hvis ikke du evner Ä se ditt eget sinn (SinnSyn), sliter du med den dunkleste formen for svaksynthet - Man blir «psykisk svaksynt».
Hvis du etter dagens episode lar deg inspirere av mulighetene for en litt stÞrre «avstand» til deg selv, og et liv som i stÞrre grad er fritatt fra Egoets anstrengende innflytelse, anbefaler jeg deg selvfÞlgelig Ä laste ned SinnSyn-appen - Mitt mentale treningsstudio - hvor du finner en rekke praktiske Þvelser, meditative programmer og andre psykologiske teknikker og tips for trene mentale muskler og ble mer mentalt fri og fleksibel. Appen er gratis Ä laste ned. Du kan bruke den uten Ä abonnere, men hvis du abonnerer, fÄr du tilgang til masse ekstramaterialet og due er med pÄ Ä stÞtte dette prosjektet, som dypest sett handler om Ä spre kunnskap og interesse for menneskets mentale liv til sÄ mange som mulig.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Kan ensomhet gjÞre oss syke? Er det en forbindelse mellom vÄr evne til Ä vise fÞlelser, helse og utvikling av sykdom? Vi vet i dag at fÞlgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv spiller en sentral rolle i utviklingen av en rekke sykdommer, men det er ikke alltid at behandlingsapparatet inntar et sÄ bredt perspektiv pÄ sykdom, noe som fÞrer til en form for reduksjonisme i systemet som sÞrger for en general mangel pÄ helhet i vÄr kollektive forstÄelse av helse.
Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man egentlig lenge har visst - at det er en sammenheng mellom fÞlelser og fysisk helse. I boken «NÄr kroppen sier nei» gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon pÄ at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av - vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for Ä takle livet i nÄtiden. Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver Gabor Maté hvordan krenkelse av integritet kan fÞre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor. Bindeleddet mellom levd liv, traumer, omsorgssvikt, neglisjering og andre psykiske belastninger og menneskets fysiske immunforsvar og somatiske helse, er veldokumentert, og som regel er kronisk stress og oversvÞmmelse av stresshormoner som kortisol en vesentlig del av forklaringen. For mye kortisol over lengre tid hemmer blant annet immunforsvaret og gjÞr oss mer sÄrbare for en rekke sykdommer.
Gabor Matés vei til et mer helhetlig liv og en mer helhetlig forstÄelse av menneske handler i sum om at vi selv mÄ anerkjenne vÄrt egenverd som menneske. Det gjÞr vi ved Ä bearbeide den bagasjen vi bÊrer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forÄrsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens alvorlig sykdom. I boken, som altsÄ heter «NÄr kroppen sier nei», gir han oss nyttige verktÞy i mÞte med oss selv, sykdom, livskriser og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til Ä knytte seg til andre mennesker. Dette er den korte oppsummeringen av boken til Gabor Maté, og det er denne boken som danner utgangspunktet for dagens episode her pÄ SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Snille og selvoppofrende mennesker er gode til Ä tilpasse seg, men det gÄr ofte pÄ bekostning av autensitet.
En ganske enkel og god oppsummering av den mest essensielle konflikten i et menneskeliv, handler om forholdet mellom tilknytning (tilpasning) og autensitet. PÄ den ene siden mÄ vi ta hensyn til egne behov, kjenne oss selv, sette adekvate grenser, fÞlge vÄre interesser og forankre vÄrt engasjement i en indre drivkraft. Noen ganger er disse behovene pÄ kollisjonskurs med vÄrt behov for Ä tilpasse oss og hÞre til i fellesskapet. Noen mennesker er veldig opptatt av Ä passe inn. De undertrykker negative fÞlelser, overdriver positive fÞlelser for Ä fremstÄ som blide og sosiale, de er selvoppofrende, gjÞr andre til lags, er veldig opptatt av Ä bli likt, veldig redde for Ä bli avviste og dermed har de hovedfokus pÄ tilpasning. Det undergraver egne behov for Ä prioritere tilhÞrighet og tilpasning fremfor autensitet. Denne typen mennesker fremstÄr ofte som svÊrt hyggelige, medgjÞrlige og de holder agg og selvhevdelse pÄ bÞnnhÞrlig avstand. I det sosiale er de lette Ä ha med Ä gjÞre, men prisen de betaler er ofte mangel pÄ autensitet. I slike tilfeller viser det seg at snille mennesker er mer tilbÞyelige til Ä utvikle en rekke sykdommer, spesielt autoimmune sykdommer. De er snille og gode, men blir syke av det. Det er en litt urettferdig kjensgjerning som lege og professor, Gabor Maté, har vÊrt opptatt av i mange Är. Det blir ogsÄ tema for dagens episode her pÄ SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Viljestyrke er energien bak selvkontroll. NÄr vi forsÞker Ä ikke handle pÄ en impuls, holde ut i noe som er kjedelig, gjÞre noe som er tungt eller fortsette en oppgave som virker uoverkommelig eller vanskelig, bruker vi viljestyrke. Denne kraften er ganske parallell til muskelstyrke. Med sterke muskler har vi mye Ä gi, mens svakere muskler blir fortere utmattet. Men alle muskler blir utmattet etterhvert uansett. Poenget er at viljestyrke er en begrenset ressurs. Vi har den, men nÄr den brukes mye mÄ den restituere og vi har mindre Ä gi over en viss periode.
Dersom vi ikke liker jobben vÄr, men tvinger oss avsted hver morgen, kan det tenkes at hele dagen er driftet av ren viljestyrke. I sÄ fall er det trolig at vi har lite Ä gi pÄ ettermiddagen, noe som gjÞr at vi for eksempel lett blir utÄlmodig ovenfor barna, krangler med ektefelle om trivialiteter, ikke fÄr gjort huslige gjÞremÄl og henfaller til dÄrlige og usunne vaner. Det krever en vis mengde viljestyrke Ä ikke spise den potetgullposen i skapet, og det krever en viss mengde energi Ä overse ektefellens uvaner.
I dagens samfunn rapporterer mange at de er slitene, ukonsentrerte og irritable. En hypotese er at med en mobiltelefon i lomma mÄ vi kontinuerlig bruke viljestyrke-ressurser for Ä motstÄ fristelsen til Ä se pÄ den. Vi sitter i en lunsj, er fristet til Ä sjekke siste push-varsel, men klarer Ä motstÄ fristelsen. Det er greit nok at vi klarte Ä la mobil vÊre under en lunsj med gode venner, men kanskje vi brukte opp en del viljestyrke som vi hadde trengt senere pÄ dagen. Kanskje vi egentlig har satt oss i en slags kontinuerlig fristelse ovenfor mobiltelefonen som gjÞr at vi omtrent midt pÄ dagen gÄr tom for viljestyrke. Vi fÄr for lite tid til restitusjon fordi mobilen er med hele dagen, og symptomene er slitenhet, mangel pÄ konsentrasjon, problemer med Ä holde ut og fokusere i hverdagen og andre symptomer som ligner de du finner hvis du googler: «Har jeg ADHD?».
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
PÄ psykologisk.no skriver Jenny Marie Baksaas om begrepet «flyt». Det er en tilstand hvor du er oppslukt av det du gjÞr, i ett med oppgaven, uten forstyrrelser fra selvkritikk eller gnagende selvbevissthet.
Du ser pÄ klokka. Plutselig har dagen passert, uten at du har tenkt over det. Du har helt glemt Ä spise, for du merket ikke at du var sulten.
Noen tror at flyt handler om Ä gÄ med strÞmmen, finne minste motstands vei og minst mulig friksjon. Det er en misforstÄelse. Flyt kan oppleves som lett, men som regel er veldig hard innsats involvert.
Det oppstÄr gjerne i en situasjon hvor du bruker alle dine evner pÄ en oppgave som er akkurat passe krevende. Det er en situasjon hvor du bruker mye ressurser fordi oppgaven ligger i en slags sone for nÊrmeste utvikling. Selv om det er krevende, blir du ikke utmattet av denne typen aktiviteter, men snarere vitalisert. Man blir selvforglemmende tilstede i aktiviteten.
Man kan tenke at man ogsÄ vil oppleve en type flyt nÄr man gjÞr enklere oppgaven, og det kan sikkert forekomme, men over tid vil for enkle oppgaver gÄ over til Ä bli kjedelige, mens for vanskelige oppgaver gjÞr oss motlÞse. Derfor er flytaktiviteter alltid i grensen for hva vi har evner til, og dermed ogsÄ en sone for vekst og utvikling.
â Hva skjer egentlig i hjernen under flyt?
â I hjernen frigjĂžres mange ulike nevrotransmittere, blant annet adrenalin, som gir Ăžkt konsentrasjon og aktivering av hjernens belĂžnningssystemer. Vi ser ogsĂ„ at aktiviteten i prefrontal cortex stilner. Det er omrĂ„det i hjernen som er aktivt nĂ„r du bekymrer deg for hvordan du ser ut eller lurer pĂ„ hva du skal bli nĂ„r du blir stor.
I flytmodus jobber vi mer med det limbiske systemet, altsÄ den dyriske reptilhjernen.
â Det oppleves veldig godt for mennesket â det Ă„ fĂ„ litt fri fra grubling og seg selv. Kanskje man kan betrakte det som en ferie fra seg selv.
Selvbevisstheten er en egenskap som gjÞr oss oppmerksomme pÄ oss selv og hvordan vi fremstÄr. Det gjÞr oss i stand til Ä tilpasse oss i det sosiale fellesskapet, men overdreven selvbevissthet kan bli en byrde. Som regel er en forhÞyet og ustoppelig selvbevissthet forbundet med blant annet sosial angst og en tvilende livsfÞrsel full av grubling og mental drÞvtygging. Flyt stÄr som regel i motsetning til dette. Det er en modus uten grubling og dermed fullstendig tilstedevÊrelse uten et mentalt kommentatorspor i bakgrunnen.
Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi utviklet teorien om «flow» allerede i 1965. Han lot seg fascinere av den transelignende tilstanden kunstnerne sÄ ut til Ä vÊre i, nÄr de henga seg totalt til arbeidet.
Senere studerte han fenomenet ogsÄ hos andre grupper, som fjellklatrere, sjakkspillere og musikere. Han oppdaget at folk verden over, pÄ tvers av alder og yrke, beskrev lignende opplevelser av Ä vÊre i det som han etter hvert kalte flytsonen. Flyt er menneskets viktigste kilde til lykke, ifÞlge professoren.
Og siden denne flytsonen er forbundet med vitalitet, god livskvalitet, kreativitet og tilstedevÊrelse, er det det verdt et dypdykk i flytsonen psykologi her pÄ SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
De fleste er litt selvkritiske og tvilende i mÞte med livets utfordringer, men mestrer likevel tilvÊrelsen. NÄr vi fÞler at andre ser oss som mer kompetente enn vi fÞler oss, oppstÄr det sÄkalte bedrager-syndromet.
Mange personer med suksess har uttrykt at de fÞler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslÞrt". Dette kalles bedragersyndromet og kan vÊre til hinder bÄde pÄ jobb og privat.
Bedragersyndromet er rett og slett fÞlelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta Êren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes pÄ grunn av flaks, eller at de pÄ sett og vis har lurt andre til Ä tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man gÄr rundt med en frykt for Ä bli avslÞrt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivÄ.
Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i lĂžpet av livet. De som presterer veldig hĂžyt har ofte en hĂžyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av hĂžyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende fĂžlelse av Ă„ vĂŠre en bedrager.
Dette er altsÄ et vanlig fenomen, og de er tuftet pÄ en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjÞr at vi legger mere til alt som kan gÄ galt fordi det er viktigere Ä vite om mulige feilskjÊr og problemer enn Ä fokusere pÄ det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vÄrt selvbilde ogsÄ, og dermed oppstÄr det en forskjell mellom hva vi fÞler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som fÞler at de er falske og lurer verden til Ä tro at de er kompetente, veldig ofte er svÊrt kompetente.
Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersĂžke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vĂŠre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Det skal handle om forholdet mellom selvbilde, selvtillit og selvfÞlelse. Jeg skal ha spesielt fokus pÄ selvbilde, og som et utgangspunkt kan vi, i trÄd med en del teorier pÄ omrÄdet, anta at selvbildet bestÄr av tre komponenter:
Hvordan du oppfatter deg selv Hvordan du tror andre oppfatter deg Hvordan du selv Þnsker Ä vÊreGodt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv Þnsker Ä vÊre ikke er i samsvar med hvordan du- eller andre oppfatter deg, og denne avstanden i oppfattelsene blir stor, vil dette gÄ negativt utover selvbilde.
Andre mennesker kan misoppfatte oss, sÄ det er en komponent som kanskje ikke alltid er sÄ lett Ä ta eierskap til, men forholdet mellom hvordan vi Þnsker Ä vÊre og hvordan vi faktisk er, kan vi tilstrebe Ä koordinere. Her kan vi snakke om integritet. Det vil si at vi med stor grad av integritet kan bygge et godt selvbilde, nettopp fordi integritet handler om at det er samsvar mellom det jeg uttrykker og slik jeg har det pÄ innsiden. Jeg sier ikke «ja» nÄr jeg egentlig mener «nei». Det er det likevel mange som gjÞr, ofte fordi de er redde for Ä skuffe andre.
à ha integritet betyr at vi er mer gjennomsiktige og autentiske. Vi oppfÞrer oss i trÄd med slik vi fÞler oss pÄ innsiden. Vi prÞver ikke Ä skjule oss selv bak ulike sosiale masker, men fremstÄr som oppriktige. Oppriktige mennesker er det lettere Ä knytte seg til og lettere Ä stole pÄ. Derfor kan det hende at svaret pÄ mange psykologiske og relasjonelle utfordringer kan spores til begrepet integritet. Det skal vi utforske videre i dagens episode.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
SelvfÞlelse er et omdiskutert begrep, og et begrep som florerer i selvhjelps-litteraturen. Det er et vell av definisjoner og raske veiledere for Ä oppnÄ bedre selvfÞlelse, men hva vet vi egentlig om dette psykologiske konseptet? Vi hÞrer om selvfÞlelse hele tiden, men ville du klart Ä definere det?
Kort sagt kan man kanskje pÄstÄ at selvfÞlelse er bevissthetens immunsystem; det gir styrke, motstand og evnen til Ä vokse. Vi trenger kroppens immunforsvar for Ä bekjempe bakterier og virus, og vi trenger psykens immunforsvar for Ä hÄndtere livets vanskeligheter.
Fordi selvfÞlelsen er sÄpass viktig for vÄr psyke, er det verdt Ä se nÊrmere pÄ tema, og jeg vil angripe tematikken ved Ä bryte den ned til seks komponenter.
Innledningsvis vil jeg pĂ„stĂ„ at selvfĂžlelse i bunn og grunn er et konsept som omfavner en ganske enkel kjensgjerning eller idĂ© â vi har alle rett til Ă„ eksistere. Av dette fĂžlger det at god selvfĂžlelse gjĂžr at vi hevder denne retten og tar skritt for Ă„ oppnĂ„ den. PĂ„ den annen side, nĂ„r vi lar vĂ„r rett til Ă„ eksistere overstyres, har vi lav selvfĂžlelse. Med det utgangspunktet kan vi dykke videre ned i fenomenet og utforske de ulike bestanddelene i god selvfĂžlelse. Velkommen skal du vĂŠre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Visa fler
