Avsnitt
-
Hele kommentariatet er enige om at Høyre er i krise. Men da Nils August Andresen tar frem tallene, peker de et helt annet sted.
Andresen er ansvarlig redaktør i Minerva, den borgerlige dagsavisen som har gjort det til en kunst å tenke høyt om høyresidens dilemmaer. Han har fulgt partiet tett gjennom Erna-årene, valgnederlaget og inn i den nye ledelsen under Ine Eriksen Søreide. Og han åpner med å snu fortellingen på hodet: Høyre har faktisk gått frem siden valget, og snittmålingen — gjennomsnittet av alle meningsmålingene — ligger godt over 16 prosent. Hvis noe parti er i fritt fall, mener han, er det Arbeiderpartiet. Men det narrativet finnes nesten ikke.
Hvorfor snakker da alle om krise i Høyre? Andresens svar er ubehagelig: Det handler ikke om tallene, men om en frykt for at Høyre for alltid skal bli lillebror på borgerlig side — at det nye Høyre, altså Fremskrittspartiet, overtar rollen som det brede folkepartiet, slik vi har sett i land etter land i Europa. Tallene gir frykten næring: i 2023 målte Høyre 30 prosent og Fremskrittspartiet 14 — i dag er forholdet snudd.
Herfra tegner han kartet over partiets indre fløyer, fra liberal pragmatisme til den systemkritiske vreden som vokste frem etter nederlaget: kravet om at Høyre måtte slutte å være «systemtro» — for lojal mot rådende politikk på energi, innvandring og klima. Underveis tar samtalen uventede svinger — om hvordan humoren har skiftet side i norsk politikk, om offerfortellingenes politiske makt, og om ett enkelt regnestykke som kan gjøre Arbeiderpartiet langt mer nervøse for et Høyre-comeback enn for et FRP-comeback.
Spørsmålet henger igjen episoden gjennom: Er krisen ekte eller innbilt? Og finnes det en vei tilbake for partiet som en gang eide den borgerlige siden — eller har det gamle Høyre allerede tapt for det nye?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
En krig drepte Irans øverste leder, stengte Hormuz — verdens viktigste oljepassasje — og sendte nordsjøoljen over hundre dollar fatet. Fire måneder senere handles brent lavere enn dagen før krigen brøt ut. Som om ingenting hadde skjedd.Energianalytiker og forvalter Trond Omdal i Pensum mener markedet tar grundig feil. På én enkelt dag strømmet det faktisk mer olje fra Gulfen enn før krigen — men lagrene er rekordlave, raffineriene halter, og toppsesongen er i anmarsj. Prisen er satt som om 1,2 milliarder fat aldri forsvant. Hva skjer når regnestykket innhentes?Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), tidligere offiser og en sentral stemme i det eksiliranske miljøet, ser et annet paradoks. USA vant alle slag — den øverste lederen er død, anleggene knust. Likevel, hevder han, kan supermakten ha tapt det strategiske spillet. For slik Farahmand leser det, blunket Trump: mistet nerven da en amerikansk pilot var nær ved å bli tatt til fange foran et valg. Et USA som ikke orker å stå i det, sender et signal til Gulf-allierte, til Moskva og Beijing om at Vestens utholdenhet er en bløff.Stedfortrederne, hevder han, ble aldri bygget for å verne Iran, men for å holde et grep om verdenshandelens årer. Den som rår over stredet, kan presse Vesten til nesten hva som helst.Utholdenhet — evnen til å bære krigens skitt over tid — binder samtalen sammen, og Farahmand mener Vesten har mistet den. Samtidig hevder en omstridt artikkel i Foreign Affairs at et nytt, teknokratisk Iran kan bli en farligere fiende enn det religiøse. Farahmand er sterkt uenig, og forklarer hvorfor.Hva betyr det at atomvåpen verner et regime ikke bare mot fienden, men mot sitt eget folk? Og hvorfor faller bensinprisen mens Hormuz ulmer?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Saknas det avsnitt?
-
Tidligere førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem, ble et omstridt navn etter at han uttalte seg om et brutalt dobbeltdrap i Trondheim i 2018. Siden fulgte NTNU-saken, Filter Nyheter, PFU, advokater, avskjedssak og forlik.
I denne episoden forteller Eikrem sin versjon av hva som skjedde – og hvordan han opplevde å bli en offentlig kontroversfigur.
I dag er han nestleder i Norgesdemokratene. Samtalen beveger seg derfor også inn i partiets politikk, remigrasjon, norskhet, nasjonal selvråderett, Ukraina-krigen og spørsmålet om hvor grensen går mellom streng innvandringspolitikk og høyreekstremisme.
Ole Asbjørn Ness utfordrer Eikrem på de vanskeligste spørsmålene:
– Hva betyr remigrasjon i praksis?
– Skal mennesker med statsborgerskap kunne sendes ut?
– Er dette etnisk rensing?
– Hvorfor mener Eikrem at Norge må få bli Norge?
– Hva skjedde egentlig i NTNU-saken?See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Professor emeritus i skatterett Ole Gjems-Onstad er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere den nye skattekommisjonen – og han er alt annet enn imponert.
Gjems-Onstad mener rapporten bommer på Norges egentlige utfordringer: for høy offentlig pengebruk, for lite privat verdiskaping, for mange utenfor arbeidslivet og et skattesystem som gjør at eiere og gründere vurderer å flytte ut.
Han retter særlig kritikk mot forslagene om økt hytteskatt, full markedsverdsettelse av fritidsboliger, gevinstbeskatning ved hyttesalg, moms på trening og førerkort – og mener kommisjonen sporer av fra det som skulle være hovedoppgaven: å styrke norsk næringsliv.
– Det er en mislykket rapport, sier Gjems-Onstad.
I samtalen forklarer han også hvorfor formuesskatten fortsatt er hovedproblemet for mange norske eiere, hvorfor han frykter en skjult gründerflukt, og hvorfor Norge etter hans syn må tenke langt mer offensivt om kunstig intelligens, forskning og skatteinsentiver.
Temaer i episoden:
Skattekommisjonen og forsøket på et bredt skatteforlik Formuesskatt, exitskatt og utflytting til Sveits Hvorfor unge gründere kan flytte før selskapene blir verdifulle Forslaget om kraftig økt hytteskatt Offentlig pengebruk og Norges svake private verdiskaping Uføretrygd, utenforskap og arbeidslinjen Kunstig intelligens, USA og Europas teknologiske etterslep Eldrebølgen og behovet for nye skatteordninger for hjelp i hjemmet FrPs mulighet til å bli et tydeligere næringslivspartiSee omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness to profilerte samfunnsstemmer som også deler en dyp fascinasjon for sjakk: Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge, tidligere SV-nestleder og forfatter av en bok om sjakkens kulturhistorie, og Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen.
Det som begynner som en sommersamtale om energi, religion og politikk, blir raskt en reise gjennom sjakkens dramatiske historie.
Hva slags sjakkspillere er Solhjell og Selbekk? Hvorfor ble Bobby Fischer mot Boris Spassky et symbol på den kalde krigen? Hva gjorde Garry Kasparovs tap mot Deep Blue så historisk? Og hvordan er det mulig at lille Norge har fostret verdens beste sjakkspiller i Magnus Carlsen?
Samtalen handler om sjakk som krig, kunst, vitenskap og meditasjon – men også om menneskets kamp mot maskinen, kunstig intelligens, politikk, religion og hvorfor mennesker fortsatt fascineres mer av feilbarlige sjakkspillere enn perfekte datamaskiner.
Solhjell og Selbekk diskuterer også Magnus Carlsens ekstreme vinnerinstinkt, sjakkens rolle i Sovjetunionen, Kasparovs politiske liv, og hva sjakk kan lære oss om strategi, konsentrasjon og livet selv.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I vinter satte Jarand Rystad og analytikerne hans én overskrift på årets store energikonferanse: overflod. Verden hadde to millioner fat for mye olje – hver eneste dag. To uker senere stengte Hormus. Stredet der nær en femtedel av all verdens olje passerer, lå lukket i månedsvis. IEA kalte det det verste tilbudssjokket noensinne. Markedet ventet resesjon og ragnarok.
Det kom aldri. Prisen krøp knapt oppover, og pekte hele veien ned mot det man egentlig hadde fryktet. En verden som allerede svømmer i energi, tåler selv historiens største avbrudd.
Få kan forklare hvorfor bedre enn Rystad. Han bygget Rystad Energy fra bunnen til et globalt analysehus som har kartlagt hvert eneste olje- og gassfelt på kloden – og som nå teller serverracks i datasentre for å forutsi morgendagens kraftbalanse. Han tar oss gjennom hele bildet: villhestene av midtøstenolje som står klare til å løpe, skiferrevolusjonen i Argentina, og gassoverskuddet som venter rundt 2030.
Men den virkelige vendingen tar han med seg hjem fra solkonferansen i München, der 100 000 mennesker nettopp møttes. Hans budskap: i hele den østlige halvkule – Europa, Afrika, Midtøsten, Asia – er sol, vind og batterier nå billigere enn kull. Long duration storage, batterier som holder på strømmen i opptil 150 timer, er blitt lønnsomt. Kina leder. Men India bygger nå mer solkraft på ett år enn all norsk vannkraft til sammen.
Rystads påstand er like enkel som den er ubehagelig: oljealderen tar ikke slutt fordi vi går tom for olje. Vi har nok i hundre år. Den tar slutt av en helt annen grunn.
Hva betyr det for Europas industri, for norsk kraft – og for de hundrevis av milliardene som nå pumpes inn i kjernekraft og datasentre? Svaret hans er kontant. Og det vil provosere.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I norsk politikk skal alt regnes på. Forsvaret får langtidsplaner med kostnader tiår frem i tid. Skatt, samferdsel, innvandring – alt veies mot kroner og konsekvens. Med ett unntak. Det finnes ett felt der den som tar frem kalkulatoren, blir møtt som festbrems – ja, nesten som et dårlig menneske.
Tor-Mikkel Wara kjenner det rommet. Den tidligere justisministeren er tilbake på Stortinget for Fremskrittspartiet etter tre tiår, satt av partiet til å jobbe med klima, miljø og energi. Men Wara er også filosof, med mastergrad i etikk – og derfra stiller han diagnosen: dette er sinnelagsetikkens seier over konsekvensetikken. Konsekvensetikken dømmer en handling etter resultatene den gir; sinnelagsetikken etter hvor god du føler deg mens du handler. På Stortinget, hevder han, er det følelsen som vinner.
Wara tar oss gjennom regnestykkene ingen vil gjøre. Målet om 70 prosent kutt innen 2035, etter at tretti år har gitt fjorten. De 30 milliardene til et brasiliansk regnskogfond der verken verdipapirer, gjeld eller tilbakebetaling er avklart. En kompensasjonspolitikk han kaller en evighetsmaskin, der staten først skaper problemet og så løser det. Og tallene som forsvinner i stillhet: et europeisk ekspertutvalg som fant at det å tilpasse seg klimaendringene koster forbløffende lite – at velstanden vokser nesten like mye uansett.
For hvis trusselen virkelig er på linje med en fullskala atomkrig, slik en norsk klimaminister har beskrevet den – hvorfor tåler den da ikke ett eneste regneark? Wara mener venstresiden har mistet noe avgjørende underveis. Hva det er – og hvem som til slutt er den snille i klasserommet – svarer han selv på i episoden.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Professor emeritus og immunolog Stig Frøland er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om mennesket og mikrobene – fra tarmfloraens betydning for kroppen til noen av historiens mest dødelige sykdommer.
Frøland er lege, infeksjonsekspert og forfatter av boken Mennesket og mikrobene. I denne episoden forklarer han hvordan bakterier og virus har formet menneskets historie: kopper, syfilis, aids, pest og moderne pandemier.
Han forteller også den sterke historien om en norsk familie som senere viste seg å være blant de første veldokumenterte aids-tilfellene, og beskriver frykten, stigmaet og uvissheten som preget de første årene av aids-epidemien.
Mot slutten av samtalen advarer Frøland om biologiske våpen. Han trekker frem Japans brutale biovåpenprogram under andre verdenskrig, mangelen på rettsoppgjør etter krigen, og hvordan moderne bioteknologi og droner kan gjøre trusselen større i dag.
– I dag mener jeg trusselen fra biovåpen er større enn noensinne, sier Frøland.
Temaer i episoden:
– Mikrobene vi lever med – og hvorfor de også er våre venner
– Hvordan mennesket først forsto smitte og infeksjoner
– Kopper, syfilis og sykdommene som endret verdenshistorien
– Aids-tragedien i Norge og Frølands egne erfaringer
– Japans enhet 731 og de grusomme menneskeforsøkene
– Hvorfor biologiske våpen fortsatt er en undervurdert trussel
– Droner, bioteknologi og fremtidens smittefare
– Covid-opphavet: naturlig smitte eller laboratorieulykke?See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Astrid Hauge Rambøl fra Manifest Analyse forlot Skattekommisjonen kort tid før rapporten skulle legges frem.
I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forklarer hun hvorfor hun valgte å trekke seg, hvorfor hun mener kommisjonen legger opp til store skattelettelser for de rikeste, og hvorfor hun mener dette vil øke ulikheten i Norge.
Rambøl forsvarer formuesskatten, men åpner også for at den kan gjøres mer progressiv og at gründere og småbedrifter kan skjermes bedre. Ness utfordrer henne på kapitalflukt, gründere, verdiskaping, USA-modellen, innvandring og spørsmålet om man kan skattlegge seg til velstand.
Samtalen beveger seg også inn på større spørsmål: Hvor farlig er ulikhet? Får de rikeste for mye makt? Trenger Norge mer skatt for å møte eldrebølgen? Og er den nordiske modellen fortsatt sterk nok til å kombinere høy velstand med små forskjeller?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
USA og Iran har inngått en intensjonsavtale som Donald Trump forsøker å fremstille som en seier. Men er avtalen egentlig et tegn på at USA har mistet grepet i Midtøsten?
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness forvalter og energiekspert Trond Omdal og redaktør Helge Lurås til en ny samtale om krigen mellom USA, Iran og Israel – og om det avgjørende spørsmålet: Hvem kontrollerer Hormuzstredet?
Omdal mener avtalen ligner en iransk ønskeliste, og peker på at Trump først og fremst trenger lavere oljepris og ro frem mot mellomvalget. Lurås mener avtalen kan leses som en amerikansk kapitulasjon, der Iran har fått et kraftig pressmiddel mot både USA og Israel.
Samtalen handler blant annet om:
– Hvorfor Hormuzstredet er Irans viktigste kort
– Hvorfor Israel føler seg forrådt av Trump
– Om USA lenger har kapasitet og appetitt til en ny storkrig i Midtøsten
– Hvordan oljeprisen kan utvikle seg
– Om avtalen kan bli stående – eller bryte sammen i Genève
– Hva dette sier om amerikansk hegemoni og maktprojeksjonEr dette starten på en ny maktbalanse i Midtøsten – eller bare en midlertidig pause før neste eskalering?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
FrP-leder Sylvi Listhaug er gjest hos iNyheters Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Arbeiderpartiets fall, FrPs fremgang, Jonas Gahr Støre, innvandring, sløsing, klimapolitikk, medienes makt og hva FrP lærte av forrige regjeringsperiode.
Listhaug mener Arbeiderpartiet har mistet kontakten med vanlige folks liv, og at stadig flere velgere gjennomskuer prioriteringene i norsk politikk.
Hun peker på høye matpriser, renter, avgifter, helsevesen, eldreomsorg, politi, skole, bistand, havvind og innvandring som eksempler på områder der hun mener Norge trenger en ny kurs.
I samtalen forteller hun også om Sverige-turen i 2017, hvorfor hun fortsatt mener Norge må lære av svenske tilstander, og hvorfor hun mener andre partier har nærmet seg FrPs innvandringspolitikk.
Listhaug snakker også om sosiale medier, YouTube og alternative medier, og sier at NRK og VG ikke lenger kan styre dagsordenen slik de gjorde før.
– NRK, VG og disse mediene her kan ikke styre dagsordenen helt lenger, sier Listhaug.
Hun forteller også hva FrP lærte av tiden i regjering med Høyre, Venstre og KrF, og hvorfor partiet etter hennes syn vil stille langt bedre forberedt neste gang.
Dette er en samtale om et mulig politisk maktskifte i Norge – og om FrPs ambisjon om å bli det nye folkepartiet.
00:00 Intro: Sylvi Listhaug hos Ole Asbjørn Ness
01:39 Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets fall
07:00 Hvorfor mister Ap grepet om velgerne?
10:17 «Løgner»-debatten og Arbeiderpartiets angrep på FrP
15:44 Helse, eldreomsorg, skole og politiets ressurser
18:28 Sosiale medier, alternative medier og sløsedebatten
21:48 Hva vil FrP gjøre i regjering?
26:42 Klimapolitikk, reguleringer og dyrere veibygging
29:26 Innvandring, Sverige og integrering
39:49 FrPs regjeringserfaring og veien mot 2029See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom i Landkreditt, Christian Anton Smedshaug, til en bred samtale om verdensøkonomien etter Hormuz-krisen, krigen i Ukraina, koronapandemien og den nye geopolitiske virkeligheten.
Smedshaug mener vi er på vei inn i en geoøkonomisk verden, der produksjon, energi, forsyningslinjer, råvarer, industri og beredskap igjen blir avgjørende for staters makt og handlefrihet.
Hva skjer når vi ikke lenger kan ta globale verdikjeder for gitt? Hvor sårbart er Norge dersom diesel, flybensin eller andre kritiske produkter blir mangelvare? Og har Europa satset feil når kontinentet har trodd at reguleringer og grønne ambisjoner skulle gi industrielt forsprang?
Samtalen handler også om Kina som verdens industrielle stormakt, USAs forsøk på å bygge opp egen produksjon, Europas svake forsvarsevne og Norges strategiske plassering i Nord-Atlanteren.
Smedshaug advarer mot at Europa i for stor grad har styrt etter gode hensikter fremfor faktiske resultater – og mener Norge må tenke langt mer konkret om beredskap, industri og nasjonale interesser i årene som kommer.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Hva er egentlig sløsing med offentlige penger – og når er det bare politisk uenighet?
I denne episoden møtes Morgan Alangeh, samfunnsøkonom og rådgiver i Tankesmien Agenda, og Are Søberg, bedre kjent som Sløseriombudsmannen, til samtale hos Ole Asbjørn Ness.
Søberg mener det finnes store summer å spare i offentlig pengebruk før man begynner å snakke om kutt i lærere, sykepleiere og velferdstjenester. Han peker på blant annet klima, bistand, byråkrati, samferdsel, havvind og kultur som områder der staten bør stille langt strengere spørsmål om hva man faktisk får igjen for pengene.
Alangeh mener på sin side at Sløseriombudsmannen gjør en viktig jobb, men advarer mot at sløseri-begrepet blir for bredt. Dersom alt man politisk er uenig i kalles sløsing, mister begrepet kraft, mener han. Han etterlyser et tydeligere skille mellom ren sløsing, ineffektiv pengebruk og legitime politiske verdivalg.
Debatten handler også om formuesskatt, oljefondet, havvind, skolekrisen, kulturbudsjetter, eldrebølge, pensjon, arbeidskraft og hvorfor staten bruker stadig mer penger uten at folk nødvendigvis opplever at velferden blir bedre.
Hvor går grensen mellom nødvendig offentlig pengebruk og politisk sløsing? Og kan venstresiden og høyresiden egentlig bli enige om mer enn de tror?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
De skarpeste Pride-kritikerne i denne episoden kommer ikke fra bedehuset. Det er en lesbisk kunstner og en bifil filosof — og de mener regnbueflagget har sluttet å bety frigjøring.
Samtidskunstner Tonje Gjevjon har i årevis tatt til motmæle mot en bevegelse hun selv en gang tilhørte. Filosof Margrethe Voll Storaas forsvarte nettopp doktorgraden sin og forsker på det hun kaller manipulerende språk. Sammen med en programleder som i år lar flagget bli liggende i skuffen, reiser de et ubehagelig spørsmål: Hva om kampen for kjønnsidentitet undergraver selve grunnlaget homokampen ble vunnet på?
Storaas' anklage er filosofisk og kald. Hun beskriver «conceptual engineering» — en akademisk øvelse der man beholder ordet, men bytter ut hva det viser til. Tenk deg at «flaske» plutselig betyr noe annet, mens selve lyden består. Nøyaktig dette, hevder hun, har skjedd med ordet kjønn: fra noe kroppslig til en indre følelse, smuglet inn som en trojansk hest, uten at folk flest merket byttet.
Så kommer vendingen politikerne har oversett. Gjevjon og Storaas insisterer på at kjønnsidentitet ikke er et tillegg til biologisk kjønn. Det er en erstatning. Stemmer det, faller hele toleransemodellen vi har bygget — og da er ikke spørsmålet om hvem som skal på hvilket toalett trivielt, men avgjørende.
Underveis er de to rykende uenige med hverandre. De lander på hvert sitt svar om hvem som egentlig skal slippe inn hvor. Og ingen av dem vil love at dette ender godt.
For hva skjer når en minoritet selv får makt — og nekter å bli målt med samme alen som all annen makt?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Den 3. desember i fjor lå en 18-åring og blødde på et fortau i Southampton. Henry Novak, regnskapsstudent, var nettopp knivstukket. Broren til gjerningsmannen ringte politiet og meldte fra om et rasistisk angrep. Politiet kom — og pågrep offeret. Slik åpner Ole Asbjørn Ness en samtale om et land der noe grunnleggende ser ut til å ha forskjøvet seg.
Gjesten hans, Kathrine Jebsen Moore, er journalist i Document.no, utflyttet nordmann og mangeårig Edinburgh-borger som oppdrar fire barn midt i samfunnet hun beskriver. Hun varsler ikke et sammenbrudd som kommer. Hun beskriver ett som pågår — lenge umerkelig, nå plutselig fort.
Tallene Ness legger på bordet er ubehagelige uansett hvor man står politisk. Nær én million innvandrere på ett år, i et land på 70 millioner. Bare halvparten av muslimske innvandrere i arbeid. BNP per innbygger som har stått stille siden finanskrisen i 2008, mens statsgjelden nærmer seg hele økonomien og rentene koster mer enn forsvaret. Et fødselstall på 1,41. Medianalderen er 40 år; for landets muslimer 27. Og forskeren Matt Goodwins anslag om at hvite briter er i mindretall innen 2063 — et tall som forutsetter mye, men som stadig færre tør uttale.
For det er nettopp det å uttale det som er blitt risikabelt, hevder Jebsen Moore. I 2023 ble over 12 000 mennesker pågrepet for noe de hadde skrevet på nett. Du risikerer strengere straff for stygge ord enn for å slå ned en mann på gaten. Tommy Robinson sitter inne igjen. Masken faller, sier hun — men den som peker på det, betaler.
Hun avslutter med en spådom om sommeren som venter, og med ett spørsmål hun stiller seg selv: ville hun valgt å slå seg ned i Storbritannia om hun var ung i dag?
Det er svaret hennes som gjør resten umulig å la ligge.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I november 1989 sang en hel verden om fred. Muren var falt, kommunismen hadde tapt, og Francis Fukuyama erklærte at historien var slutt — fra nå skulle alle land bli liberale demokratier. Bare én mann så det stikk motsatte i de samme bildene: når et imperium raser sammen, oppstår det et tomrom. Og tomrom fylles ikke med fred. De fylles med krig.
Pål Steigan (f. 1949) var en av arkitektene bak den norske ml-bevegelsen, medstifter av AKP og Rød Valgallianse — partiet som siden ble Rødt — og mannen bak steigan.no. I del 2 av denne samtalen følger vi ham fra Berlinmurens fall til i dag, gjennom en analyse han kaller horror vacui: redselen for det tomme rom. Da Sovjetunionen brast, hevder han, brast også Jalta-avtalen som hadde delt Europa i fred siden 1945 — og da Jugoslavia ble partert, brast selveste Versailles-traktaten fra 1918. Resultatet av to verdenskriger kom i spill på én gang.
Påstanden hans er like enkel som den er ubehagelig: den tredje verdenskrigen er allerede i gang. Den begynte kanskje i 1991, kanskje i 2001 — vi vet ikke ennå, fordi kriger først får navn i ettertid. Den store krigen het ikke «første verdenskrig» mens den pågikk, og trettiårskrigen fikk navnet sitt først tretti år etter.
Underveis snur Steigan blikket hjemover. Europa er tapt, mener han — EU bare den siste i rekken av forsøk på å gjenreise Romerriket. Og fredsnasjonen Norge? Verdens største kapitaleier, eier av 1,5 prosent av alle verdens aksjer, og dermed noe ganske annet enn den uskyldige utkanten vi liker å tro vi er.
Har han rett? Eller ser en gammel marxist mønstre der det bare finnes kaos? Hør del 2 — og bestem selv hvilken krig vi egentlig lever i.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Mandag faller dommen i årets mest omtalte sak. Hva finner tingretten Marius Borg Høiby skyldig i, og hva blir straffen.
Hør Ness og Lurås kommentere.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden snakker Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås om en verden i rask endring: SpaceX, Elon Musk, kunstig intelligens, roboter, droneteknologi, Ukraina-krigen, Iran, Israel – og hvorfor Norge og Europa ser ut til å henge etter.
Er SpaceX bare en ekstremt overpriset teknologiboble, eller et forvarsel om en ny økonomi bygget på satellitter, AI og global infrastruktur?
Ness mener Norge diskuterer gårsdagens løsninger mens verden beveger seg inn i en ny teknologisk tidsalder. Hvorfor snakker norske politikere mest om eldrebølgen og flere helsearbeidere, når humanoide roboter snart kan bli en del av løsningen? Og hvorfor diskuterer vi Nordlandsbanen midt i en kommende mobilitetsrevolusjon?
Lurås peker på at Ukraina-krigen allerede viser hvordan fremtidens kriger kan bli seende ut: droner, software, produksjonskapasitet og raske teknologiske tilpasninger. Han stiller spørsmål ved om Norge virkelig lærer av krigen – eller om vi fortsatt investerer tungt i våpensystemer som kan være på vei ut.
De rekker også innom den mulige USA-Iran-avtalen, Israels rolle, krigen i Ukraina, Europas teknologiske avhengighet av USA og Kina, norsk forsvarspolitikk, Høyres fremtid – og hvorfor definisjonsmakten ikke lenger ligger hos myndigheter, skoleverk og etablerte medier.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden er Michael Tetzschner gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om dansk politikk – og om hva Norge kan lære av Danmark.
Hvorfor har Danmark klart å føre en langt strammere innvandringspolitikk enn Norge, også under sosialdemokratisk ledelse? Hva forklarer Mette Frederiksens politiske suksess? Og hvorfor fremstår dansk økonomisk politikk ofte mer disiplinert enn den norske?
Tetzschner peker på oljefondets betydning for norsk politisk kultur, og mener det har skapt en usunn forventning om at staten alltid kan betale regningen. I Danmark, sier han, er politikerne i større grad tvunget til å vise hvor pengene skal komme fra.
Samtalen handler også om Lars Løkke Rasmussen, Venstres sammenbrudd, EU og Schengen, Den europeiske menneskerettsdomstolen, dynamisk fortolkning av menneskerettigheter, LO og Arbeiderpartiet – og hvorfor Danmark på flere områder fremstår mer realistisk enn Norge.
– Man kan ikke vente på at staten kommer og redder en hele tiden, sier Tetzschner.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Den 12. juni børsnoteres SpaceX på Nasdaq til rundt 1 750 milliarder dollar — den største noteringen i finanshistorien, større enn Saudi Aramco, større enn alt som har vært. Likevel gikk selskapet med milliardtap i fjor, og prislappen tilsvarer over hundre ganger årsomsetningen.
Du kjøper et løfte. Men hvilket løfte — og er det verdt prisen? Audun Wickstrand Iversen vet hvor han skal lete etter svaret. Som porteføljeforvalter i DNB, med fondene Disruptive Muligheter og Future Waves, jakter han selskapene som rir de største teknologiske skiftene. Før det var han en av landets fremste teleanalytikere.
Få nordmenn forstår skjæringspunktet mellom raketter, satellitt-internett og kapital bedre enn ham.Og nettopp der ligger gåten. SpaceX er egentlig tre selskaper i ett: en rakettprodusent, et globalt teleselskap — Starlink, som faktisk tjener pengene — og, etter fusjonen med xAI, et AI-selskap med Grok på laget. Markedet betaler for Mars. Men det er Starlink som betaler regningen. Iversen lever av avkastning på egenkapital og nøktern kapitalallokering. Nå ber markedet ham godta milliardtap, en prising der selv Tesla ser billig ut, og en visjon om en million mennesker på en fremmed planet. Tiårets kjøp — eller toppen av en eufori som bare venter på å sprekke?Han trekker linjene fra Falcon 9 til Starship, fra abonnenttall til byer på Mars. Han forklarer hva indeksfondene tvinges til å kjøpe den dagen aksjen slippes inn i Nasdaq 100 — milliarder i automatiske kjøp, enten forvalterne vil eller ei. Og han lander på et svar de færreste tør si høyt. Aksjen prises i kveld. Den handles i morgen. Du har omtrent ett døgn på å forstå hva verden er i ferd med å kjøpe.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
- Visa fler
