Avsnitt

  • I denne episoden snakker vi med en KS-rådgiver, en NHO-direktør og en ordfører, som alle brenner for et mer inkluderende arbeidsliv.

    Gustav Weiberg-Aurdal, spesialrådgiver i KS, har gått foran og tatt initiativ til å samle kommuner, NAV og næringsliv i Akershus, Buskerud og Østfold. Kristian Enger, regiondirektør i NHO Viken Oslo, er også er opptatt av at næringslivet og kommunene er avhengig av hverandre. Vi snakker også med ordfører Magnus Arnesen i Sarpsborg kommune, hvor de har gått fra prat til praksis.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • KS jobber aktivt med klart språk i kommuner og fylkeskommuner, og nå er turen kommet til politiske saksframlegg.

    En rapport Menon Economics og NTB Arkitekst har laget for KS viser at kvaliteten på politiske saksframlegg kan bli mye bedre grunnlag for politisk debatt i folkevalgte organer og lokalsamfunnet. Er klart språk løsningen? Vi spør Vidar Lynghammar i NTB Arkitekst

    Og vi har med spesialrådgiver Marianne Bugge Nordberg, som forteller om hvordan KS har fulgt opp rapporten.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Saknas det avsnitt?

    Klicka här för att uppdatera flödet manuellt.

  • I NOU-en Den nye velferdskommunen peker innovasjons- og samskapingsutvalget på at vi må tenke på tjenester som noe kommunen gjør alene – og heller begynne å løse oppgavene sammen med flere.

    Vi snakker med utvalgsleder Kjell Erik Ullmann Øie om utfordringene, mulighetene og løsningene. Øie er nå pensjonist, men har lang fartstid i politikken og ideell sektor. Han er utdannet sykepleier og har vært statssekretær i henholdsvis Barne- og familie-departementet og Helse- og omsorgsdepartementet. 

    Øie er opptatt av at det gjøres mye godt allerede, men at både volum og tempo må opp. Kunnskapsgrunnlaget ligger der allerede, så nå er det bare å gjøre jobben! I rapporten presenterer de tre grep for å lykkes. 

    En NOU kommunene har drømt om

    Ordfører i Nordre Follo, Cecilie Pind, er blant dem som trykker rapporten til sitt bryst. Hun kaller "Den nye velferdskommunen" en NOU som kommuner har drømt om. I podkasten spør vi hvorfor hun er så begeistret?

    Nordre Follo har jobbet aktivt med å koble mennesker og oppgaver på nye måter sammen med teknologiselskapet Nyby. Startsskuddet var framtidseksperimentet "Sammen 2035". 

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Natt til fredag 29. mai ble det enighet i årets kommuneoppgjør. Vi snakker med arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, om hva årets oppgjør innebærer.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Mange av barna som trenger fosterhjem, har omfattende behov. De kan ha helseutfordringer, traumer eller behov for tett oppfølging. For disse kan spesialiserte fosterhjem være avgjørende. Det er fosterhjem som får ekstra faglig støtte og oppfølging, og som er særlig tilrettelagt for barn med større omsorgsbehov.

    En ny rapport fra Menon Economics, utarbeidet på oppdrag fra blant andre KS og Virke, viser at dette tilbudet gir betydelig samfunnsøkonomisk verdi. Ifølge rapporten gir én krone investert over fire kroner tilbake til samfunnet. Til tross for dokumenterte gevinster, peker både rapporten og aktører i feltet på en bekymringsfull utvikling: Det er vanskeligere å få tilgang til spesialiserte fosterhjem. 

    I denne episoden spør vi hvorfor, hvordan spesialiserte fosterhjem skiller seg fra vanlige fosterhjem og hva som skal til for at det blir et mer tilgjengelig tilbud for barn som trenger det. Vi snakker med Gro Sannes, spesialrådgiver i KS. 

    En av aktørene som jobber med spesialiserte fosterhjem, er Brusetkollen. De jobber blant annet med å rekruttere familier som kan tilby forsterkede fosterhjem til barn og unge med større behov. Brusetkollen tilbyr blant annet faglig støtte, veiledning og oppfølging til familiene. Vi snakker med Elin Flatebø, institusjonssjef, om hva som gjør denne jobben så krevende, og hva hun tenker om funnene i rapporten. 

     

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Mengden hets og trusler politikere – særlig unge – må tåle i dag, opprører mange, men hva gjør vi egentlig med det? For å belyse disse spørsmålene har vi invitert Anders Ravik Jupskås. Han er statsviter og leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

    Jupskås har forsket på høyreekstremisme, polarisering og radikalisering, og på hvordan digitale plattformer påvirker det offentlige ordskiftet. Vi spør også styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, hva lokalpolitikere forteller henne om egne erfaringer – og hvordan hun selv har opplevd hets og trusler på kroppen.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I kommuneproposisjonen legger regjeringen økonomiske rammer for kommunesektoren og følger opp noe fra kommunekommisjonen - men ikke nok, mener KS. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran og KS' styreleder Gunn Marit Helgesen er gjester i ukas episode av "Der livet leves". 

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vi er fire måneder inn i Totalforsvarsåret 2026. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

    For kommunene skjer det viktigste til høsten. Da oppfordres alle kommuner til å delta i «Norge øver». I juni kommer scenarier til disse diskusjonsøvelsene – og også en veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om kommunenes rolle i alvorlige kriser og krig.

    Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen oppfordrer alle kommuner og fylkeskommuner og svarer på viktige utfordringer fra KS og kommunesektoren.

    Ett ønske fra kommuner og fylkeskommuner er å bli tettere involvert i felles øvelser med Forsvaret og andre statlige virksomheter, for å avklare ansvar og roller. Nordland fylkeskommune deltok i den store Nato-øvelsen Cold Respons tidligere i år. Fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø forteller om erfaringene derfra.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Stadig flere elever har bekymringsfullt høyt skolefravær. Det skjer i Norge og flere andre vestlige land. I denne podkast-episoden spør vi hva kommuner og den enkelte skole kan gjøre.

    De fleste skoleledere og -eiere opplever at skolefraværet øker, særlig i grunnskolen. Fraværet oppfattes også som mer alvorlig og komplekst enn tidligere.

    Årsaker til fravær er sammensatt, og gjerne med flere faktorer som spiller sammen. Det som er sikkert er at konsekvensene for eleven og deres familie er store, men det er også et alvorlig samfunnsproblem.

    Hva handler skolefraværet egentlig om?

    For å forstå litt mer av hva skolefraværet egentlig handler om snakker vi med Maren-Johanne Nordby, seniorrådgiver i Statped sørøst. Hun har jobbet med elever med alvorlig skolefravær i en årrekke. Ofte har de som blir henvist til Statped nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser, eller psykisk sykdom.

    Nordby er også med på å utarbeide nye nasjonale retningslinjer for bekymringsfullt skolefravær. Retningslinjene publiseres 31. mai.

    Kristiansand kommune: Skoleporten

    I 2025 mottok Statsforvalteren i Agder 76 meldinger om utrygt skolemiljø. I flere av sakene hadde elevene høyt og langvarig skolefravær. Statsforvalteren minnet kommunen og den enkelte skole på deres plikt til å sørge for at elever med fravær blir fulgt opp. Men hvor langt strekker skolens ansvar seg, og hva kan gjøres?

    Kristiansand kommune har etablert et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom skole, kommune, ABUP, PPT og Statped. «Skoleporten» er etablert på Tinntjønn ungdomsskole, og vi snakker med rektor Jarle Langeland, som har mer enn 10 års erfaring med å ta imot elever med bekymringsfullt fravær.

    Suksesskriteriene? Å etablere et tilbud for hele familien, og ikke bare den enkelte elev. Lytte til familien og lag et individuelt opplegg som passer den enkelte. Og ta den tiden det tar og begynn i det små.

    Lørenskog kommune: Fraværsteamet

    I 2019 etablerte Lørenskog kommune et eget fraværsteam, som gir hjelp til elever i grunnskolen som har bekymringsfullt fravær. Teamet jobber i tett samarbeid med elev, foresatte og skole for økt skoleoppmøte. 

    Her jobber ansatte fra ulike tjenester i kommunen (barneverntjenesten, forebyggende psykisk helse (FPH), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten).

    Vi snakker med koordinator Nina Dalby om hvordan fraværsteamet fungerer, og hva slags erfaringer teamet har gjort seg om hvorfor skolefraværet øker.

     

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Norske kommuner står midt i et historisk teknologisk veivalg. Nye elektroniske pasientjournalsystemer skal bidra til bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og mer bærekraftige helse‑ og omsorgstjenester i årene som kommer.

    Samtidig er dette blant de største og mest krevende digitale investeringene kommunene har gjort på mange år. Det er både kostbare og komplekse prosjekter. Gevinstene tas ikke ut over natten, men på sikt handler det både om bedre tjenester, økt effektivitet, bedre beslutningsgrunnlag og tryggere pasientforløp. 

    Gjester i ukens episode: Terje Wistner, avdelingsdirektør for eHelse i KS, Monica Simone Johannessen, leder for e-helseavdelingen i Bodø kommune, Marte Walstad, kommunalsjef for medisinske tjenester og faglig leder for primærhelsetjenesten i Helseplattformen, og Line Kristoffersen, rådgiver i Helseplattformen

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Forhandlingene i tariffoppgjøret i kommunesektoren er i gang. KS forhandler som arbeidsgiverorganisasjonen på vegne av alle kommuner og fylkeskommuner – unntatt Oslo - med de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden i kommunesektoren – LO, Unio, YS og Akademikerne.

    Fristen for å bli enige er 30. april. Eventuell mekling starter 7. mai, med frist 28. mai.

    Etter at denne episoden ble spilt inn, er det blitt meklingsløsning i frontfaget i industrien. Lønnsveksten i frontfaget er anslått til 4,4 prosent.

    Følg tariffoppgjøret i kommunesektoren på ks.no.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Forrige uke lanserte KS en ny og videreutviklet versjon av Utenfor‑regnskapet. Regnskapet viser hvilke kostnader som følger når unge havner i varig utenforskap – og hva samfunnet kan spare dersom flere fullfører utdanning og kommer i jobb.

    Utenfor‑regnskapet synliggjør kostnader knyttet til blant annet trygd, helse‑ og omsorgstjenester og tapt verdiskaping. Samtidig viser det hvilke gevinster som kan hentes ved målrettede tiltak tidlig i livsløpet.

    Når en ungdom havner i varig utenforskap, er det ofte kommunene som betaler regningen – i form av sosialhjelp, oppfølging og helse‑ og omsorgstjenester. Samtidig er det også i kommunene mye av løsningen ligger. 

    Gir kommuner et kunnskapsgrunnlag

    Vi snakker med Une Tangen, seniorrådgiver i KS, som har vært sentral i utviklingen av utenfor‑regnskapet, og som internt ofte omtales som «utenfor‑regnskapets mor».

    – Det nye med denne versjonen er at vi har videreutviklet metodikken og inkludert flere målgrupper, sier hun.

    Hun understreker at utenfor‑regnskapet ikke gir én fasit, men et kunnskapsgrunnlag.

    – Vi har manglet tall som viser konsekvensene over et helt livsløp. Nå kan kommuner i større grad bruke regnskapet til å vurdere hvor det lønner seg å sette inn innsatsen – både faglig og økonomisk.

    Inn i jobb

    Inn i jobb er et KS‑prosjekt som hjelper kommuner, i samarbeid med Nav og fylkeskommunene, med å få unge mellom 16 og 30 år som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, inn i kommunale jobber.

    Blant kommunene som deltar, er Fredrikstad kommune.

    Inn i jobb er et KS‑prosjekt som hjelper kommuner, i samarbeid med Nav og fylkeskommunene, med å få unge mellom 16 og 30 år som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, inn i kommunale jobber.

    Blant kommunene som deltar, er Fredrikstad kommune. Vi snakker med Ingar Løkkeberg Jansen, fagansvarlig for prosjektet i Fredrikstad, og en av deltakerne, som i dag er i jobb.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kommuner i Rogaland og Vestland prøver å løse de store utfordringene sammen i omstillingsnettverk som KS og Statsforvalteren samarbeider om. For et drøyt år siden startet KS Vestland opp et nettverk for å gi støtte til kommuner som var i gang med omstillingsprosjekt. Nå skal et nytt nettverk, som også omfatter Rogaland, i gang.

    Omstillingsnettverkene ser ikke bare på økonomi, men også på de store demografiske endringene som vil gi færre i yrkesaktiv alder, færre barn og unge og mange flere eldre. Endringer i skolestruktur og i organiseringen av helse- og omsorgstjenestene er temaer.

    På KS Vestlands strategikonferanse fikk «Der livet leves» høre mer om nettverket fra Frode Kyrkjebø, daglig leder i KS Vestland.

    Vi snakket også med Jenny Følling, ordfører i Sunnfjord kommune, som har vært med i det første nettverket, og Martin Kulild, rådmann i Voss herad, som ser fram til å delta i det nye.

     

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Denne uka arrangerte KS sine toppmøter for kommunedirektører og for ordførere.

    I denne episoden av «Der livet leves» kan du som satt i salen på toppmøtene få et gjenhør med noen av dem som stod på scenen. Du som ikke var der, kan få en gratis kortversjon.   

    Beredskap var den røde tråden på det kommunalpolitiske toppmøtet.

    Vi spør statsminister Jonas Gahr Støre hva som er hans viktigste budskap til kommuner og fylkeskommuner.

    Vi spør lokalstyreleder Terje Aunevik om demokratisk og militær beredskap på Svalbard.

    Og vi spør KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen om valgløftet lokale folkevalgte gir om et godt debattklima.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Etter flere magre år, ble 2024 et av tidenes verste kriseår for kommuneøkonomien. Driftsresultatet i kommuner og fylkeskommuner gikk i minus. 

    Nå er resultatene snudd fra minus til pluss. Det skyldes både ekstra inntekter fra Stortinget og egen innsats med økonomistyring og omstilling av tjenestene.

    Det viser KS’ ferske regnskapsundersøkelse, som rundt 250 kommuner har besvart.

    Les mer om undersøkelsen her

    Vi skal få høre mer om hva undersøkelsen viser fra KS’ kommuneøkonomer Sigmund Engdal og avdelingsdirektør Rune Bye. KS' styreleder Gunn Marit Helgesen ser 2025-resultatene i et politisk perspektiv. Og Ørjan Raknes Forthun, kommunedirektør i Askøy fra 2024, forteller hva som ligger bak tallene ute i kommunene. 

     

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Tilliten til både politikere, diplomater og kongehuset i Norge har fått seg et skudd for baugen med avsløringene om tette forbindelser til overgriperen Jeffrey Epstein. Hvordan kan kommunene ruste seg?  

    Tor Dølvik, spesialrådgiver fra Transparency International Norge, er vår gjest. Bare dager etter nye avsløringer om overgriperen Jeffery Epstein ble han intervjuet av Dagsrevyen. Hva sier han nå om hvordan saken har preget debatten om åpenhet og korrupsjon? Og har egentlig saken noen parallell til norske kommuner og fylkeskommuner i det hele tatt? 

    Dølvik er også medlem av Kommunesektorens etikkutvalg, som skal gi råd og anbefalinger til kommuner og fylkeskommuner om spørsmål knyttet til etikk og antikorrupsjon. Hva slags anbefalinger gir utvalget om hva lokalt folkevalgte særlig må være oppmerksomme på når det gjelder habilitet, påvirkning og gråsoner? 

    Stortinget diskuter høylytt konsekvenser og tiltak. Er det på tide med et lobbyregister for for å få større åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politikerne nasjonalt? Vi snakker med Lise Selnes, tidligere ordfører, politiker fra Arbeiderpartiet og nå medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Arbeiderpartiet har snudd og støtter nå en utredning av et lobbyregister på Stortinget, noe som sikrer flertall for forslaget sammen med Venstre, MDG, Rødt, SV, KrF og Sp.

    Flere kommuner har allerede i årevis forsøkt å innføre et lobbyregister, men uten å lykkes. Vi snakker med ordfører i Trondheim, Erling Moe (V), som tok initiativ til et register allerede i 2017. Vi spør hva som har vært så krevende med å få dette på plass, og hvilke råd han har til andre som ønsker større åpenhet om hvem som påvirker hvem i lokalpolitikken. 

     

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Mange kommuner samarbeider tettere for å løse viktige velferdsoppgaver godt og effektivt. KS trapper opp støtten. Noen kommuner har satt i gang sammenslåingsprosesser. Andre velger tettere og mer forpliktende samarbeid som løsning.

    Med økende knapphet på både arbeidskraft og penger, så tvinger det seg fram tettere samarbeid om store og viktige velferdstjenester. Det har KS fått laget en utredning om, som vi skal høre mer om.

    Les utredningen her

    KS lanserer mandag 23. februar en ny temaside på sine nettsider om interkommunalt samarbeid og eierstyring.

    Les mer her   

    Vi skal også få høre mer om samarbeidet mellom fire kommuner i Vestre Varanger – Tana, Båtsfjord, Berlevåg og Nesseby – som har pågått siden 2021. 

    I Indre Namdal skal de fire kommunene Grong, Lierne, Namsskogan og Røyrvik i gang med et forsøk med felles legetjeneste.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • KS har vist at Norge, gjennom å endre en tilsynelatende liten definisjon i norsk forskrift, kan dempe deler av konsekvensene av EUs nye avløpsdirektiv. Det kan gi milliardbesparelser for kommunene – samtidig som kravene til god vannkvalitet ivaretas.

    Forrige uke møtte KS Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, der EUs avløpsdirektiv stod på agendaen. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, er tydelig på at handlingsrommet som ligger i avløpsdirektivet må brukes. 

    Kari Sofie Bjørnsen fra Høyre og Ole Herman Sveian fra Senterpartiet sitter begge i Energi- og klimakomitéen på Stortinget. Hva slags tanker gjør de seg etter møtet med KS om avløpsdirektivet? 

    Og hva med regjeringen? De sier de vil innføre direktivet, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til de pågående forhandlingene i EU. Vi har snakket med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om hva regjeringen vet – og ikke vet – akkurat nå. Han har et budskap til ordførere og kommunedirektører helt til slutt.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Flere kommuner vurderer nå sammenslåing som en del av løsningen på sine utfordringer med mangel på penger og arbeidskraft.

    Sist torsdag signerte ordførerne i Gjøvik, Østre og Vestre Toten en intensjonsavtale om sammenslåing - etter to år med utredninger og diskusjoner. 

    Les mer på nettsiden for sammenslåingen

    Helt nord i Innlandet har Lesja og Dovre startet en prosess for sammenslåing.

    Kommunekommisjonen sier i sin første utredning at større kommuner har bedre forutsetninger for å bruke ressurser og tilby tjenester effektivt, og for å drive godt omstillingsarbeid. I sin neste utredning skal kommisjonen se på hvordan staten kan gjøre det lettere for kommuner å slå seg sammen eller samarbeide tettere – blant annet gjennom økonomiske insentiver.

    Også generalistkommuneutvalget var krystallklare i sine anbefalinger i 2023: Hvis alle kommuner skal klare å løse alle sine oppgaver, må mange slå seg sammen og bli større. De etterlyste en aktiv statlig politikk for å stimulere til det.

     

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Regjeringen har foreslått å innføre en ny integreringsstønad med faste satser, som skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte for flyktninger de første fem årene etter bosetting. Det stilles også krav om aktivitetsplikt for å motta stønaden. Målet er å få flere flyktninger i jobb – men vil tiltakene treffe?


    Vi spør arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng selv hvilke konsekvenser hun mener forslaget vil få, og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, om hva som er KS’ sin første reaksjon. 

    Press på tjenestene

    Kommunene har de siste årene tatt imot et historisk høyt antall flyktninger, særlig etter krigen i Ukraina. Det har gitt økte sosialkostnader, press på tjenestene og det er stor mangel på boliger. Samtidig ligger sysselsettingen blant flyktninger fortsatt på rundt 50 prosent – langt under resten av befolkningen. I sum gjør dette at flere kommuner nå varsler at de ikke kan ta imot så mange som IMDi ber om.

    For å forstå hvordan forslagene treffer hverdagen ute i kommunene – har vi også med kommunedirektør i Lillestrøm, Bjørn Gudbjørgsrud.

    Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt forslaget om en ny integreringsstønad på høring. Høringsfristen er 23. april 2026.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.