Spelade
-
E-mail: [email protected]
For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/14-sykdom-kultur-og-samfunn/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
What is an illness? A defect of some kind? Is it merely biological or is there a more social aspect to it as well? In this episode, we will examine illness as a part of a social construction. Some diseases are especially imprinted with cultural meaning that does not derive from nature itself. Cancer is evil, diabetes type II is gluttonous and HIV/AIDS is sinful etc. This has a direct impact on those dealing with the illness and also on political issues, policy and financial support.
Hva er en sykdom? Man kan si at det er en defekt av et eller annet slag. Det er noe som er feil som gjør at man er syk, man føler seg dårlig, og potensielt, så kan det være skadelig. Hvor kommer det fra? Ofte bakterier eller virus. Likevel er det mye som tyder på at sykdom også er en del av en sosial konstruksjon. Sykdommer blir til i en kultur og et samfunn som får definere hva som er et friskt menneske, og hva en sykdom vil si. Sosial konstruksjonisme er et konsept som betegner hvordan fenomen som blir oppfattet som naturlige, men egentlig er påvirket av kulturelle og historiske faktorer.
Et eksempel på dette er hvordan vi beskriver en sykdom som kreft. Kreft er ondt, og noe man ikke har kontroll over. Alle kan få kreft. På den andre siden finner vi sykdommer som er forbundet med overvekt, som diabetes type II. I disse tilfellene skylder vi kanskje oftere på den som er syk som lever et dårlig liv som fører til slike sykdommer. Dette påvirker hvordan personen oppfatter sykdommen, seg selv, og også om de søker hjelp.
Det finnes flere slike stigmatiserte sykdommer, sykdommer som man gjerne ble sett ned på hvis man hadde. HIV/AIDS er et godt eksempel som mange på 80-tallet forbandt med LGBTQ miljøet. Et annet eksempel er epilepsi som plutselig kan få anfall. For noen kan det være vanskeligere å leve med sigmaen enn det er å håndtere anfallene. Gjerne leter folk med epilepsi etter trygge steder rundt omkring som de kan ha et anfall. I tillegg kan sykdommen ha konsekvenser for livene deres. For eksempel kan det hindre dem i å ta førerkortet, de kan ikke kjøre. Det kan også gjøre det vanskeligere å få seg en jobb.
-
Epost: [email protected]
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/43-advent/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Tenn lys (sang): https://www.youtube.com/watch?v=EA0tJCaLAc8&ab_channel=KirkensN%C3%B8dhjelp
Luciasangen: https://www.youtube.com/watch?v=TJ_dKMDxq4I&ab_channel=Pudding-TV
Nå går vi inn i adventstida her i Norge. Advent er ei kristen høytid som markerer begynnelsen av ventetida fram til julaften. Advent varer i fire uker fram til jul og begynner alltid på en søndag. Det betyr at advent kan starte på en dag mellom 27. november og 3. desember. Med advent begynner også kirkeåret. Kirkeåret er en kalender som viser alle de kristne feiringene som den Norske Kirka feirer. I år, 2020, starta advent 29. november. I Norge er jula en av de viktigste høytidene i løpet av året. Det er kanskje den viktigste høytida. Advent er ventetida før dette. Her i Norge har vi noen faste tradisjoner i adventstida. I dag tenkte jeg vi kunne se litt nærmere på ventetida før jul.
Hva betyr advent? Advent kommer fra latin: Adventus Redemptoris eller Adventus Domini. Det betyr «frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». «Frelseren» eller «Herren» betyr i denne sammenhengen Jesus. Advent er en del av ei kristen feiring og det latinske navnet viser at det er en svært gammel feiring. Navnet kommer fra den katolske kirka, men det har overlevd reformasjonen i Norge. Reformasjonen var da Norge gikk fra katolisismen til den Lutherske reformerte kristendommen. I dag er det mange som ikke tenker på advent som en kristen høytid, men ser på det som en viktig norsk høytid. Likevel er det ikke bare i Norge at man markerer advent. Markere advent vil si at man har noen faste markeringer for høytida. Også andre steder i verden feirer de advent.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/47-samisk/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i svært lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen år. Historisk har samane først og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem frå Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg på over fem millionar, så er det ikkje så mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I følgje ei myte skal den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre frå 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Snøfrid.
Samane er altså ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norrøn-snakkande i sør. Men kvar kom samane frå? Samane utvandra frå Volga-regionen i Russland for mange tusen år sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Språket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk språk. Finsk-ugrisk er ein språkfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder altså at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med språk som finsk, estisk og ungarsk som også er finsk-ugriske språk.
Likevel er ikkje samisk berre eit språk. Samisk er ei gruppe av språk som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er altså ikkje ulike dialekter av same språk, men forskjellige språk. I alt er det ti samiske språk. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske språk og austsamiske språk. Dei vestsamiskespråka er nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk språk. Andre austsamiskespråk er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske språka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har døydd ut her i landet.
Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk språk. Det vil seie at det finnes omtrent 30 000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som også kan skriva samisk. Dei samiske språka er altså veldig små språk. Nordsamisk er det største samiske språket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg å få undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk også læra å lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som språk. Når ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det største samiske språket. Likevel er det viktig å huska på at det også finnes andre samiske språk.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim. Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen.
Trondheim ligger 63,4° nord. Det er nesten like langt nord som hovedstaden på Island, Reykjavik, eller hovedstaden på Grønland, Nuuk. Dette er lenger nord enn Anchorage i Alaska. Trondheim ligger altså langt nord. Likevel er det ikke så kaldt i byen. Somrene er midle med gjennomsnittstemperaturer på ca. 12-14 grader. På vinteren pleier det å være gjennomsnittstemperaturer på 0 til -3 grader. Snøen pleier ofte å ligge fra ca. november til mars. Det er derimot kaldere oppe ved sidene av Trondheim enn nede ved sentrum.
Trondheim ligger nemlig nedi et dalføre. Dette vil si at bysenteret ligger mellom to daler. På den ene sida har man bymarka, et skogs- og naturområde med veldig fine muligheter til å gå på ski på vinteren. Noen av de beste skiløperne i Norge og i verden har vært med i Byåsen skiklubb. Det er altså mange fra Trondheim som er gode på ski. På den andre sida av byen, Estendstadmarka, er det også mye natur og skog. Her er det også mulighet til å gå på ski. I Trondheim er det altså veldig fine muligheter til å gå i naturen. Naturen i Trondheim er ikke like spektakulær som i Bergen. Likevel er det veldig fint. Det er ikke alle byer som har så mye natur så nærme bysentrum.
