Spelade
-
Det er travelt i rommet som alltid, så på tide med et oppsamlingsheat. Vi snakker om inderne som landet nær Månens sydpol (sånn sirkus) og hva de oppdaget der. Webb har funnet karbondioksid på Europa og OSIRIS-REx har levert asteroideprøver til Jorda, begge deler kan si noe om liv i solsystemet. Og så er det Starship da. Hva er status for neste oppskytning nå som US Fish and WIldlife er på saken?
-
For førti år siden snakket romnerder også om å kolonisere verdensrommet. Målet den gang var ikke Mars, men Langrange-punktene nær Månen. Inspirasjonen var boka "The High Frontier", der fysikeren Gerard O'Neill skrev at enorme romstasjoner var bedre mål for bosetning enn menneskefiendtlige kloder. I dag er O'Neill-koloniene glemt, men var de egentlig mer urealistiske enn Elon Musks planer om en millionby på Mars i 2050?
-
Vi snakker med forskningsformidler og astronom Vegard Rekaa om hvorfor vi fremdeles trenger teleskop når nettet renner over av spektakulære NASA-bilder. Det skal også handle om lysforurensing og Nord-Europas største astronomiske anlegg som kan bli treningssenter for astronauter.
-
Romkapsel har fløyet i 200 episoder. Tilfeldighetene ville ha det til at det hele ble feiret med publikum på Eldorado i Oslo. Nima Shahinian tok med seg en ekte Sokol romdrakt og kastet glans over feiringen. Hør hva som skjer i hans elleville romprosjekt, hvordan russerne smugler vodka opp til ISS og om det mulige blodbadet i en Crew Dragon, når Nima og mannskapet skal til verdensrommet! Gratulerer med 200, kjære Ørevenn!
-
Han er vår tids Wernher von Braun, på godt og vondt. En innovativ leder som har revolusjonert romfarten, men også en plaget mann som ikke kan la være å skape bråk rundt seg selv. Vi snakker om Falcon 9 og Starship, drømmen om Mars og hvordan Elon Musk ble en knallhard leder som stolt erklærer at han ikke eier empati.
-
1. juli ble ESAs romteleskop Euclid sendt avgårde til Webb-teleskopets nabolag. Oppdraget er å kartlegge milliarder av galakser for bl.a. å forstå hvordan stoff er fordelt i rommet, hva mørk materie og mørk energi egentlig er og hvor godt vi forstår tyngdekraften. Vi snakker om hva som skiller Euclid fra Webb, hva Hans forventer å lære av Euclid-dataene og hvordan Norge fikk en sentral plass i prosjektet.
-
Sommerens solsystem-spesial trigget spørrelysten der ute, og vi svarer etter beste evne. Kan vi utnytte ressursene i kometer til brennstoff osv? Hvordan ble komet Tempel-1 påvirket av Deep Impact-kollisjonen? Og burde vi ikke finne på noe gøy til neste års Asteroid Day (som ingen av oss hadde hørt om før spørsmålet tikka inn...)?
-
Rombransjen tar aldri fri, i juli ble romteleskopet Euclid ble skutt opp og er nå nabo av Webb-teleskopet. På Starbase jobber man som gale med å rekke Elon Musks tidsfrister, og du kan endelig få kjøpt Starlink på Clas Ohlson. Og joda, vi er også innom UAP/UFO-høringene i Washington i sommer. Og neida, du vinner ingen premie for å gjette hva vi syns om den forestillingen.
-
Kun en romsonde - Voyager 2 - har fløyet forbi Uranus og Neptun. Så å si all detaljkunnskap om disse planetene og månesystemene deres stammer altså fra 1986 og 1989. Ditto for Pluto: Kun New Horizons har passert denne iskloden, det skjedde i 2015. Felles for disse passasjene er at de viser langt mer aktivitet på islagte overflater enn forskerne trodde på forhånd.
-
Jo lenger ut i Solsystemet vi kommer, jo lengre blir det mellom drammene. Saturn er blitt besøkt av fire romsonder, tre fløy forbi (Pioneer 11 og Voyager 1 og 2) og en gikk inn i bane. Den siste var til gjengjeld legendarisk. Cassini kretset rundt Saturn i 13 år, kartla måner og ringer i detalj og sendte ESA-sonden Huygens ned til månen Titan i 2005. 18 år seinere har vi ennå ikke klart å gjøre noe tilsvarende.
-
Vi snakker om Pioneer 10 og 11, de første sondene til å forlate det indre Solsystemet og sette kurs mot stjernene. Så kommer vi ikke unna Galileo-sonden, som gav oss mesteparten av kunnskapen om Jupiter-månene vi nå bruker til å planlegge fremtidige ferder. Som at Europa viser tydelige tegn på å ha et hav under isskorpa si.
-
Neste stopp på ferden utover er Venus, "helvetesplaneten" som er innhyllet i et teppe av kvelende varm CO2-gass. Vi har allerede snakket om Venera-programmet til sovjeterne, så i dag skal det handle om hvordan romsonder utforsket en planet som alltid er overskyet. Radarsonden Magellan ble et gjennombrudd for kunnskapen vår om Venus' overflate.
-
På oppfordring fra dere skal vi denne sommeren ta en tur gjennom Solsystemet og se på hvordan romsonder har forandret vårt syn på planeter og smålegemer. Vi arbeider oss utover fra Sola, så første stopp blir Merkur og sondene Mariner 10, Messenger og BepiColombo.
-
For 50 år siden sendte NASA opp en romstasjon skrudd sammen av deler fra kansellerte måneferder. I løpet av månedene stasjonen var i drift la astronautene mye av grunnlaget for det som gjøres på ISS idag. Det viktigste instrumentet på Skylab var solteleskopet ATM, som ble avgjørende for norsk romforskning. Pål forteller den ukjente historien om hvordan erfaringene med ATM ble en brekkstang for å få Norge inn i ESA.
-
Pål Brekke er tilbake i studio for å kommentere NASA-panelet som nylig presenterte resultatet av en gjennomgang av mer enn 800 UAP/UFO-observasjoner. Ingen av observasjonene peker i retning av romskip, men NASA har en rekke konkrete forslag til å hvordan vi skal løse gåten.
-
Bitcoin-millardæren Jed McCaleb har lansert Haven-1, en romstasjon som skal opp med Falcon 9 i 2025 og tilby 30 dager lange opphold for forskere og romturister. Utgangspunktet er nøkternt: Kjent teknologi og alt betalt av McCaleb selv. Så... tar det litt av. Om ti år skal kjempestasjoner sendt opp med Starship spinne rundt Jorda, på 2040-tallet skal de sendes ut i hele Solsystemet. McCaleb vil bosette 232 billioner mennesker i rommet, og plutselig virker Musks millionby på Mars ganske stusselig.
-
Etter ti år med iskaldt romkappløp bestemte supermaktene seg for å prøve noe annet, og resultatet ble Apollo-Soyuz Test Project. I flere år trente astronauter og kosmonauter i hverandres romsentre og lærte seg hverandres språk og arbeidsmetoder. 17. juli 1975 sto Tom Stafford og Aleksej Leonov for det første amerikansk-sovjetiske håndtrykket i rommet, og ideen om romfart som et felles fredsprosjekt ble lansert for TV-seere verden over.
-
Denne episoden har mange etterspurt. Det skal handle om det sovjetiske Venera-programmet, som fra 1960-tallet sendte mer enn et dusin sonder til Venus. Venera er kjent for å ha tatt de eneste bildene av overflaten til helvetesplaneten, men det var et variert og kreativt romprogram som til denne dag ikke er blitt overgått av NASA og ESA.
-
Det er hjemme alene-fest i kapselen, og det handler om JUICE. Norsk Romsenters Pål Brekke har nylig kommet hjem fra kolonien, hvor han overvar oppskytningen av den enorme romsonden. Også fikk han luftet bunaden på fin fin fest i New York. Romkapsels "Prinicipal Investigator" Eirik Newth er borte. Nils Johan tilbyr en fattig trøst.
-
Vi har en dagen derpå-prat om den første oppskytningen av Starship fra Boca Chica, som endte slik nesten alle Starship-tester har endt. Hva var det egentlig vi så den 20. april, hvorfor gikk det som det gikk og hva betyr det for det videre testprogrammet?
- Visa fler
