Avsnitt
-
Hva gjĂžr en dommer â og hva gjĂžr en rettsmekler? Nylig var det Ă„pent hus i HĂžyesterett, lagmannsretten og tingretten pĂ„ «Rettens dag». Foran et nysgjerrig rettssalspublikum i Borgarting spurte Anine lagdommerne Ingvild Mestad og Frode Elgesem om hva som preger dommerrollen og hvem som egentlig fĂ„r dommerhverdagen til Ă„ gĂ„ rundt. Ingvild forklarer ogsĂ„ hva rettsmekling er, og hvorfor det ofte er et ganske smart alternativ til en ankeforhandling. Visste du at nesten 80% av sakene som mekles i Borgarting blir forlikt?
Rettens dag | Norges domstoler
European Day of Justice - European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ)
Borgarting arsmelding-2023.pdf
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Du har kanskje hĂžrt om at det finnes utredere i HĂžyesterett â men visste du at ogsĂ„ Borgarting lagmannsrett har en egen utredningsenhet? Hvem jobber der, og hvor mange er de? Hvorfor trenger en domstol utredere, egentlig? Hvilke sakstyper og spĂžrsmĂ„l utredes, og hvordan samarbeider utredere og dommere? Hva skal til for Ă„ vĂŠre en god utreder â og er det kanskje noe for deg? Anine har mange spĂžrsmĂ„l, men leder for utredningsenheten Kjetil Jahre Daae har heldigvis stĂ„lkontroll og langt flere svar. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Saknas det avsnitt?
-
Over halvparten av sakene i lagmannsretten er straffesaker. I mange av dem er det sÄ mange som syv dommere. Men det er ogsÄ mange aktÞrer. Hvordan ser domstolen ut fra deres side av dommerbordet? To faste aktÞrer i straffesakene er aktor, som fÞrer saken for pÄtalemyndigheten, ogsÄ kjent som staten, og forsvareren, som skal forsvare tiltalte mot anklagene om Ä ha gjort noe straffbart. Hvordan jobber de? Hva er deres oppgaver? Hva liker de best og dÄrligst? Er det noen forskjell pÄ Ä jobbe med straffesaker i tingretten og lagmannsretten? Anine spÞr, Aud Kinsarvik GravÄs og John Christian Elden svarer - og Forsvarets russiskkurs og forsvarets jussiskkurs gÄr opp i en hÞyere enhet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til tiende sesong av Takk&lov! Anine har vÊrt konstituert dommer i Borgarting i ni mÄneder, og nedkommer denne hÞsten med en nyhet: En egen temasesong om domstolene. I denne episoden deler hun noen tanker om fÞrste- og andreinntrykket av lagmannsretten, og om sÊrtrekk ved dommertilvÊrelsen som ikke foregÄr i lÄnte fjÊr, men tidvis i lÄnte klÊr. Vi fÄr hÞre om noen av de dyktige gjestene som kommer for Ä besvare Anines mange spÞrsmÄl i hÞstens episoder. Blant dem: En liveepisode! Hvis du vil vÊre publikum, og i tillegg se Borgarting lagmannsrett fra innsiden, kom gjerne pÄ besÞk pÄ Rettens dag, lÞrdag 26. oktober.
Rettens dag
Dommerkappereform 1
Dommerkappereform 2
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvor gÄr grensen mellom demokratiforvitrende kneblingsforsÞk og demokratifundamental meningsmotbÞr? Hva er forskjellen pÄ en Viktig KontrÊr Stemme⹠og en edgelord? BÞr vi skrote begrepet "woke"? Det som for Nietzsche er Hinsides godt og ondt, er for Danby Choi Grunnloven § 100. Anine fikk med seg den lille prinsen som ingen kunne kansellere til sesongavslutning om ytringsfrihet og ytringskultur, og sikret seg slik en real cut av lytternes sommerbonus. Takk&lov - og pÄ gjenhÞr til hÞsten!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Du har kanskje ikke tenkt pÄ Grunnloven som en samfunnskontrakt fÞr - men det er jo det den er: Det er der det stÄr hvem som skal lage lover og vedta skatter, og hvordan? Hvem som bestemmer om vi skal gÄ til krig? Hvordan makten skal vÊre fordelt, og hvem som skal vokte, tja, politikerne - og, ikke minst - hvilke rettigheter vi borgere skal ha igjen. Nylig diskuterte kontroll- og konstitusjonskomitéen hvordan vi skal skrive om Grunnloven, hvis det trengs. Anine tenker hÞyt om opp- og nedsider med dagens grunnlovsendringsprosedyre - og de forslagene som nÄ ligger pÄ bordet. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det siste tiĂ„ret har hets, hat, polarisering og hardere debattklima fĂ„tt mye oppmerksomhet. Deltagelse i det JĂŒrgen Habermas kaller «den ville offentlighet» kan vĂŠre sĂ„ krevende at det sammenlignes med krig: folk «skyter med skarpt», man «gĂ„r i skyttergravene», det er «bakholdsangrep» og vi kan fĂ„ «helt granatsjokk». BĂžr vi, i tillegg til Ă„ prĂžve Ă„ stanse de som hetser, ogsĂ„ gruble pĂ„ hvordan vi andre skal hĂ„ndtere den ville offentligheten? Hvis vi ikke gjĂžr det, blir det jo ikke noe demokrati. Noen er i krig pĂ„ ordentlig. Hvordan trener de pĂ„ Ă„ tĂ„le den? Anine fĂ„r kloke og morsomme forsvarshemmeligheter fra selveste nestoren pĂ„ militĂŠr (og menneskelig) tĂ„letrening, psykiater og tidligere sjef for Forsvarets sanitet, Jon Reichelt. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
NÄr Dagbladets bokspalte ringer, kan man la ChatGPT svare. OgsÄ i domstolene kan det vÊre fristende Ä la KI ta over krevende oppgaver. Ikke Ä utÞve godt judisium, kanskje - i alle fall ikke pÄ en stund ennÄ, men andre ting. Som Ä lage en god oversikt over alle relevante rettskilder, for eksempel. Og fremstille sakens faktum. Og foreslÄ erstatnings- og straffutmÄling. Og overbooke rettssaler. Skremmende fremtidsrettet? Definitivt. Anine har derfor fÄtt med seg en representant for fremtiden, UiB-student Petter Hermansen, som skriver oppgave om bruk av KI til bevissortering. Takk&lov!
NOU 2020: 11 - fire Ă„r gammel rettshistorie om KI i domstolene.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Skottland vedtok en ny hatytringslov 1. april. Hatytringer er ingen spÞk. Det er ikke loven heller, men J.K. Rowling har twitret frem at loven definitivt kan - og bÞr - spÞkes med likevel. I Danmark ble en dansk-iraker nylig dÞmt etter den danske hatytringsloven - for rasistiske vitser. BÞr man dÞmmes for humor som Äpenbart er ment Ä vÊre humor? Anine tenker hÞyt om opp- og nedsider ved hatytringsparagrafer - og hvor lite egnet de er til Ä hÄndtere den formen for kunst som humor er - om den nÄ er god eller dÄrlig. Takk&lov!
Den skotske loven: https://www.legislation.gov.uk/asp/2021/14/contents
Den danske dommen: https://domsdatabasen.dk/#sag/4941/5957
Dansk historietime: Kriminelle vitser: https://www.weekendavisen.dk/samfund/kriminelle-vitser
Rasmus Paludans teatergruppe: https://www.dr.dk/nyheder/politik/paludan-stifter-teatertrup-komme-uden-om-koranlov
Alex Iversen om J.K. Rowlings "trolling": https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6ekRr/den-skotske-hatloven-og-jk-rowlings-mesterklasse-i-trolling
Om klagestormen mot den skotske loven: https://www.theguardian.com/uk-news/2024/apr/10/complaints-police-scotland-hate-crime-law
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Endelig russetid! Om du er russ selv, engstelig forelder eller bare en ordinÊr, ergerlig borger: VÄrens vakreste eventyr byr fort pÄ en og annen utfordring. For denne bekymrings- og grenselÞse tilvÊrelsen man som russ befinner seg i, en stakket stund i livet, den er kanskje ikke helt det likevel? Kan det tenkes at ogsÄ russen mÄ forholde seg til noen regler? Hvilke er i sÄ fall det? Anine har fÄtt med seg Nils Kristian Lie til Ä tegne og forklare noen av de viktigste knutene russetiden kan gi pÄ trÄden, evt. pÄ rullebladet. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Striden mellom vindkraftutbyggerne pÄ Fosen og reindriftssamene fant pÄ lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra Ä mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fÄtt med seg Gro Nystuen til Ä tegne og forklare hva som nÄ skjer pÄ Fosen og hvilke ringvirkninger saken har hatt - og kan fÄ. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig hÞring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva gÄr forslagene ut pÄ, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde Är kan vÊre med pÄ Ä bestemme hva som skal stÄ i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da mÄtte du enten lest Grunnloven veldig nÞye - eller fulgt mine skriblerier i Dagens NÊringsliv. Hva er det som gjÞr at fundamentale forslag om maktutÞvelse er sÄ uinteressante for vÄr maktkritiske fjerde statsmakt? Anine spÞrger kun, hennes kall er ei at svare, dette er tross alt en aleneepisode.
Domstolskommisjonens utredning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1
Rapporten om endringer av grunnlovsendringsprosedyren https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf
Fra Rett24s utmerkede dekning:
- mange samstemte jurister med rÄd til politikerne: https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven
- politikere med skepsis til samstemte jurister: https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang
- Ragna Aarlis hjertesukk over den fjerde statsmakts domstolsinsomia (med videre lenker til den lille debatten som har vĂŠrt) https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet
Anines tidligere tanker om
- Partienes bidrag til medienes rungende gjesp: https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/
- Farene ved "court packing" - eller "rettsstapping", som heldigvis ikke er et norsk ord: https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485
- Domstoler, mergenerelt: https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
HĂžyesterettsdommer Kristin Normann gĂ„r av denne vĂ„ren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over PĂ„ enkelte felter, sĂŠrlig seksuallovbruddene, er den brede skjĂžnnsmessige tilnĂŠrmingen til straffutmĂ„ling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjĂžr dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dĂžmmende makt? Hvordan bĂžr man egentlig tenke om straffenivĂ„et for de sĂ„kalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «vĂ„r tids justismord», som for tiden er diskutert ogsĂ„ i Morgenbladet av vĂ„re venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann sĂŠrlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og AmbulansesjĂ„fĂžrsaken fra 2014 â og Lillian, som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom.
Krigsforbrytersaken: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter
AmbulansesjÄfÞrsaken: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404
Se ogsÄ: Wilhelm Matheson, «Lar HÞyesterett muligheten gÄ fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift til Geir Woxholth, Gyldendal 2023
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull pĂ„ den gedigne bekreftelsesfellen politi, pĂ„tale og nesten dommerne befinner seg i, ved Ă„ pĂ„vise at det som stakk hull pĂ„ avdĂžde i Vinterhaven ikke kunne ha vĂŠrt tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det mĂ„tte ha vĂŠrt en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du â men neida: I motsetning til i vĂ„re naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjĂžr at tidskritiske saker hĂ„ndteres likt â eller hĂ„ndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette â og hvor er rettssikkerheten? Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er bĂ„de dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
ICJ har Ă„pnet sak mot Israel, for Ă„ vurdere SĂžr-Afrikas anklager om folkemord pĂ„ palestinerne pĂ„ Gaza. Den skal ogsĂ„ behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebĂŠrer det at ICJ gjĂžr dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt â men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det var en gang, for over hundre Är siden, en desemberdag i Kristiania, at en sÊrlig embetsmannsaktig juleinnspurt fant sted. Johan Castberg og Francis Hagerup diskuterte voldsforherligelse sÄ heftig at odelsthingspresidenten hadde bemerkninger, men ogsÄ sÄ presist at argumentene deres kunne fortelles og forherliges den dag i dag.
Av alle ugreie ytringer, er de som forherliger, hyller eller «billiger» vold som allerede er utfĂžrt blant de mest kronglete Ă„ regulere rettslig. Det syntes i alle fall Castberg i 1901. Og vĂ„re lovgivere i stigende takt ut over 2000-tallet. VĂ„rt forbud ble derfor opphevet. I Danmark er billigelse av terror stadig. Etter hĂžstens propalestinske demonstrasjoner er flere nĂ„ anmeldt og tiltalt for dette. Hvilke oppsider og nedsider er det ved slike forbud â historisk og i dag?
Anine grubler takk&lov alene om dette grimme temaet. Og har hun ikke sluttet, ja sÄ grubler hun vel ennÄ.
Lenker:
Odelstingsforhandlingene [1], 11. desember 1901, om § 140
Ot. prp. nr. 8 (2007-2008), [2] om at forherligelsesalternativet ikke viderefĂžres.
Dansk straffelov § 136 [3]
SpÞrsmÄl [4] til Danmarks utenriksminister om straffeforfÞlgning av bl.a. terrorbilligelse.
To lenker for Lovdata Pro-abonnenter:
Kjell V. Andorsen, «Om straffbar oppvigling [5]», TfR 1990 s- 485-549
LB-2014-49903 (Islamistleder [6])
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva klinger vel mer av jul enn grublinger pÄ om godartet sparkesykkelkidnapping, NRK-besittelse, annammet hjemmekontor pÄ IKEA og privat reklamasjonsovervÄkning egentlig stÄr seg rettslig? Norges stÞrste podkast lÄnte ut Erlend MÞrch, sÄ Anine kunne fÄ Þye pÄ noen av de spÞrsmÄlene jurister burde stilt, men som selv de mest kreative av dem ikke har kommet pÄ. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Bilder kan si mer enn tusen ord â ogsĂ„ om ditt privatliv. Tanken om at vi mĂ„ kunne bestemme over egne bilder har vĂŠrt helt sentral for utviklingen av retten til privatliv. Den er ikke mindre aktuell nĂ„, nĂ„r bilder og videoer fyller stadig mer av hverdagene vĂ„re gjennom sosiale medier. Hva nĂ„r det er barn i bildet? Hvordan skal foreldrene best forvalte privatlivet deres? Og hva hvis foreldrenes behov for Ă„ ytre seg med bilder krasjer med barnas behov for privatliv? Hvordan forvalte barnas rettigheter til barnas beste? Anine fĂ„r heldigvis svar pĂ„ alt av sin strĂ„lende, veldig folkelige dobbeltkollega Kirsten, som for tiden skriver doktorgrad om barns rett til privatliv i en digital hverdag.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I denne episoden fÄr vi ringrevtips og -triks om kontraktsrett av Anines flunkende nye kollega Sverre. Ikke om hvordan man kan skrive kontrakter, men om hvordan man kan skrive OM kontrakter. PÄ eksamen! I tillegg til jurister og ikke-jurister er det nemlig noen flere som lytter til Takk og lov, takk og lov: Fremtiden. Denne episoden er tilegnet dem - aka den delen av fremtiden som skal ha kontraktsrett til eksamen. Og alle andre som lurer pÄ hvordan det er, eller mimrer tilbake til hvordan det var, Ä streve med slikt.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Anine tenker hĂžyt om et argument som dukker opp fra tid til annen: at ord er vold. Er de det? Siden Takk&lov er en jusspodd, er svaret selvsagt «det kommer an pÄ». Forholdet mellom harde ord og harde handlinger er sentralt i ytringsfrihetens historie. «The pen is mightier than the sword», heter det â det kan jo tyde pĂ„ at ord kan vĂŠre ganske kraftige saker. Men «sticks and stones may break my bones, but words will never hurt me» - sĂ„ kraften deres er i alle fallâŠannerledes? Rettslig kan faktisk ord vĂŠre vold, men de er det som oftest ikke. Det betyr imidlertid ikke at man ikke bĂžr bruke dem med omhu. Slik de fleste av oss heldigvis gjĂžr, det meste av tiden. Takk&lov.
Gro Nystuens kronikk: Gro Nystuen: Religionsfriheten er ikke overflĂždig â VĂ„rt Land (vl.no)
VĂŠr Varsomplakaten: VĂŠr Varsom-plakaten - Presse.no
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Visa fler
