Avsnitt
-
Det er julestemning i landet vÄrt. Om fÄ dager skal vi feire Jesu fÞrste komme, det lille barnet i Betlehem - som kom for Ä frelse verden. Julefeiring er sÄ mangt. Vi har alle vÄre tradisjoner og ritualer. Noen gleder seg til julen hele hÞsten. Andre synes julen er en utfordrende tid. Vi er her i kveld for Ä snakke om denne fine hÞytiden, hva den betyr for oss som er her og om julens hovedperson, Jesus.
Bli med oss denne timen, nÄr vi skal snakke om julen!
-
I Efesterbrevet 4 fra v 11-13 kan vi lese at Gud innsatte i menighetennoen til Ä vÊre apostler, noen til profeter, noen til evangelister ognoen til hyrder og lÊrere for Ä utruste de hellige til tjeneste og for atkristi kropp skulle bygges opp. Dette var viktig for at de hellige skullenÄ fram til enheten i troen pÄ Guds sÞnn og i kjennskapet til ham blidet modne mennesket som er fullvoksent og har hele Guds fylde.Hva tenker vi om dette i vÄre menigheter og felleskap, gjaldt dettebare den fÞrste menighet, eller gjelder dette for oss som lever nÄ. Erdisse gavene og utrustningene tilgjengelige for oss som lever i dag?Hva betyr dette og hvordan kan dette se ut i praksis i dagensmoderne menigheter og i vÄre liv? Bli med oss i kveld nÄr vi tarsamtalen om den femfoldige tjenesten!
-
Saknas det avsnitt?
-
NÄ er vi godt i gang med desember, og adventstiden er over oss. SÊrlig de siste Ärene har jeg satt mer og mer pris pÄ alle julelysene som kommer opp i mÞrket. Det er litt sÄnn at jeg nÄ setter opp julelys som en liten protest mot mÞrket, og som en proklamasjon om at hÄpet lever. Evangeliet om Jesus er et lys i mÞrket.
I innledningen til Johannesevangeliet skriver forfatteren om Jesus som det «Sanne lyset» som kom til verden ogsĂ„ om lyser for hvert menneske. Lyset overvinner mĂžrket, og gjennom Jesus kan ta imot hĂ„p i alle situasjoner â Bli med nĂ„r vi tar samtalen «HĂ„p i mĂžrket».
-
NÄr vi har gitt vÄre liv til Jesus, tatt imot ham som frelser og Herre, innebÊrer dette Ä fÄ et forhold til en Gud som er Hellig og Guds à nd som er og heter Hellig à nd. Vi bekjenner, ber og lovsynger til en Hellig Gud og leser Bibelen vi kaller en hellig bok. Bibelen er skrifter fra eldgammel tid, og beskriver hellighet og det hellige som kan utfordre oss i dag. Mange sier vi mÄ forstÄ skriftenes hellighetsdefinisjoner i lys av vÄr tid, mÄ vi det eller finnes det en tidlÞs hellighet? I kveld inviterer jeg deg med i samtale om «Hellig- hva er det i 2024.» Velkommen til Samtalen.
-
Men Gud... Dette er en frase jeg er blitt veldig glad i. Noe av det jeg synes er sÄ flott med den kristne troen er at vi fÄr tro og erfare en Gud som ikke er langt borte, men som griper inn i vÄre liv og vÄre hverdager pÄ forskjellige mÄter. Det kan vÊre til frelse, til helbredelse eller pÄ andre mÄter til hjelp i vÄre liv. I apostlenes gjerninger 17 taler Paulus i Aten og erklÊrer: Gud er ikke langt borte fra en eneste av oss. Det er en sannhet som jeg nesten ikke tror vi kan overdrive. I kveld skal vi stoppe opp litt med historier og vitnesbyrd fra mennesker som har opplevd Guds inngripen pÄ forskjellige mÄter. Bli med den neste timen nÄr vi tar samtalen: Da Gud grep inn!
-
I fÞrste Petersbrev stÄr det at ei prÞvd tro er kostelig for Gud, langtmer enn forgjengelig gull. Gud har jo ikke lovet oss ett liv utenprÞvelser, men han har lovet Ä vÊre med oss alle dager, og alle slagsdager.PrÞvelser og kriser i troen er jo noe vi alle vil mÞte pÄ igjennom livet,vi vil mÞte pÄ utfordringer vi ikke forstÄr eller har vanskelig for Ägodta at Gud tillater i vÄre liv. Vi gÄr igjennom sesonger i livet hvorGud fÞles fjern og vi gÄr igjennom sesonger hvor Gud fÞles ekstranÊr. Disse erfaringene pÄvirker selvsagt Gudsrelasjonen vÄr pÄ godtog vondt. Bli med oss i kveld nÄr vi tar samtalen om kriser i troslivet!
-
Hva kan skje nÄr ett menneske i en familie bestemmer seg for Ä fÞlge Jesus? Hva betyr det Ä ha en kristen far eller mor, eller sÞsken som viser vei? Og hvordan kan vi dele troen med vÄre nÊrmeste pÄ en god mÄte?
Mange ber for sine kjĂŠre, om at de skal bli frelst.
I kveld skal du fÄ hÞre tre fantastiske historier om Guds godhet og trofasthet i familien, som jeg tror du vil bli oppmuntret av!
Bli med oss nÄr vi tar samtalen om Famlievekkelse.
-
Flere og flere stÄr fram og innrÞmmer en tro pÄ det Ändelige, en verden vi ikke ser med Þynene, men som vi mÄ forholde oss til i det usynlige. I disse innrÞmmelsene sporer en ikke alt til Guds Änd og den kristne Ändeligheten, men hÞrer elementer fra ulike religioner og livvsyn som blandes med innslag av kristent vokabular og fraser. SÄ er det ogsÄ mange som forteller sine vitnesbyrd om sin Ändelige sÞken, veien via feks New Age og til den kristne tro. Og i fortellingene hÞres kraftige advarsler til de troende om Ä vÊre pÄ vakt og ikke la seg lure av religiÞse Änders innflytelse. Men hva er hva? Hvordan kan vi vite hvis vi ikke selv har erfaringer fra alternative miljÞer? Dette skal vi snakke om i samtalen i kveld, med noen som kjenner godt til temaet « «New age og kristen tro- hva er hva?» Velkommen med.
-
FÞr Jesus reiste opp til himmelen gav han oss ett viktig oppdrag. Vi skulle fÄ vÊre hans vitnerher pÄ jorden. Vi som har fÄtt ett mÞte med Jesus har virkelig noe Ä vitne om. Tenk Ä fÄ vÊrebÊrer av de gode nyhetene evangeliet er. I en verden full av uro, frykt og hÄplÞshet kan vi fÄbringe hÄp og lys der mÞrke og elendighet rÄder. Bli med oss i kveld nÄr vi tar samtalen omhvordan vi kan dele vitnesbyrdet vÄrt og hvilken kraft det har i seg!
-
Kristen enhet, et ideal som kanskje kan sies Ä vÊre bÄde vakkert og vanskelig. Hva er vel bedre enn Ä kunne stÄ sammen, skulder til skulder i troen pÄ Jesus Kristus? Samtidig er det ikke bare klubbvirksomhet vi holder pÄ med. Det kristne fellesskapet har noe Ä melde til Norge, og til verden i 2024. Som troende stÄr vi for et livssyn, og kan nÞdvendigvis ikke stÄ inne for hva som helst. SÄ hva er egentlig grunnlaget for den kristne enheten, og hvor gÄr grensegangene for enhet. Er det blitt vanskeligere Ä navigere i kristen enhet, eller hva er utviklingen pÄ dette omrÄdet. Bli med nÄr vi tar samtalen om Enhet og Grenser.
-
PÄ mandag er det ett Är siden den skjebnetunge dagen, 7. oktober. da vÄknet Israel til nyheten om at over 1000 av deres kjÊre var drept og at det hadde skjedd et terrorangrep som var verre den de fleste kunne tenke seg. Hvordan kunne det skje? Men enda viktigere, hvordan kan vi forhindre at det skjer igjen?
Bli med oss nÄr vi sier, sammen med dere der hjemme: aldri mer 7. oktober.
-
Har du hÞrt utsagn som «det startet bare med en tanke»? Dette er uttalt bÄde av svÊrt suksessrike menensker men ogsÄ de som har gjort det svÊrt dÄrlig pÄ livsarenaen. « Det er tanken som teller» sier vi, og mener kanskje med det at den andre som ikke kjenner tankene vÄre skal tolke det i en eller annen positiv retning. Og sÄ finner vi lange lister med kurstilbud pÄ hvordan vi skal tenke og bruke tankens kraft til Ä mestre livet, helsen og framtiden. Hvordan skal vi i vÄre trosliv navigere i dette? I kveld har jeg alliert meg med erfarne og reflekterte medvandrer som vil samtale om «Tankens kraft», velkommen til Ä bli med.
-
Ordet misjon vekker nok mange ulike indre bilder i oss. Noen tenker pÄ unÄddestammer langt inne i jungelen som aldri har hÞrt evangeliet. Andre tenkerkanskje pÄ afrikanske eller asiatiske land med tusenvis av fattige mennesker,sult og store behov. Andre tenker kanskje pÄ tv og digitale plattformer hvor ennÄr store folkemengder bare med noen fÄ tastetrykk. Uansett hvilkeassosiasjoner vi har sÄ er fortsatt misjonsbefalingen like aktuell i dag. FÞr Jesusdro opp til faderen gav han oss ett viktig oppdrag som gjelder for alle oss somtror.Jesus sa ; meg er gitt all makt i himmel og pÄ jord! GÄ derfor ut og gjÞr allefolkeslag til disipler idet dere dÞper dem til faderens, sÞnnenes og den helligeÄnds navn. Og lÊrer dem Ä holde alt det jeg har befalt dere, og se, jeg er meddere alle dager inntil verdens ende!Bli med oss i kveld nÄr vi tar samtalen om misjon!
-
Nattverd er en viktig del av det kristne fellesskapet. Det er beskrevet i bibelen, og befalt av Mesteren selv. Hvor viktig er det, egentlig? Og hvordan skal det gjĂžres? Hvem skal ta nattverd, og hvem skal ikke?
I kveld har vi samlet gjester fra forskjellige kristne tradisjoner for Ä se hva vi ser forskjellig pÄ og hva vi ser likt pÄ. Kanskje vi kan lÊre noe av hverandre? Bli med oss nÄr vi tar samtalen om nattverd.
-
Gudsfrykt med nÞysomhet - det er et uttrykk som beskriver en kristen kultur inspirert av Hans Nielsen Hauge - og et slags kodeord for kristen forretningsvirksomhet, bygget pÄ kristne verdier. Men det er ogsÄ et bibelord: Det stÄr at Gudsfrykt med nÞysomhet er stor vinning! Da mÄ det vÊre noe her som du og jeg bÞr tenke pÄ, og strekke oss etter. Vi har med oss tre fine gjester i kveld. Bli med du ogsÄ, nÄr vi tar samtalen om Gudsfrykt med nÞysomhet.
-
«Kall», vi hÞrer ordet hyppig i bruk i mange ulike sammenhenger, og spesielt innen de kristne. Mange forklarer sitt engasjement for noe de brenner for som et kall. Er alle sterke kristne engasjementet kall fra Gud? StÄr det i en sÊrstilling i forhold til andre oppgaver, kan det forsvinne? Hva nÄr utÞvelsen av kallet oppleves som overtramp og skadelig? I kveld har jeg med tre gode medvandrere som vil hjelpe med Ä se litt nÊrmere pÄ «NÄr kallet trumfer». Velkommen til Samtalen.
-
Vi lever i en verden som kan vÊre krevende til tider. I samfunnet vÄrt kjenner vi at de kristneverdiene og Guds ord mÞter stÞrre og stÞrre forakt og motstand. Som kristne vet vi at vi ikkehar en kamp mot kjÞtt og blod, men mot makter og myndigheter i himmelrommet. Detfinnes en Ändelig dimensjon her, hvor striden egentlig stÄr.I Efeserbrevet 6 fra vers 13 og utover ser vi at Paulus, oppfordrer oss som er troende til Ä tapÄ oss Guds fulle rustning.Vi som har fulgt Jesus ei stund er jo kjent med disse versene, men hvordan tar vi egentlig pÄoss denne rustningen, og kan disse versene ha betydning for oss i dag?Bli med oss i kveld nÄr vi tar samtalen om Guds fulle rustning!
-
De fÞrste kristne holdt urokkelig fast pÄ apostlenes lÊre, samfunnetmed de andre troende, bÞnnene og nattverden. Disse jevnligerytmene i gudslivet deres var en viktig del av troslivet som de sattehÞyt. Flere ganger i det nye testamentet ser vi at de samles til fastebÞnner, gjerne 3 ganger daglig. Vi ser ogsÄ at sabbatsfeiring og andrekristne hÞytider er svÊrt viktig for dem. Jesus satte ofte av tid tilstillhet og bÞnn, han gikk ofte bort til et Þde sted for Ä vÊre med Gudaleine. Som kristne vet vi at felleskap og tid med Gud og andretroende er viktig, likevel er det ofte kamp pÄ Ä fÄ til gode rytmer pÄdette i vÄr travle hverdag. I dag skal vi se litt nÊrmere pÄ noen avdisse rytmene som er sÄ viktige for fellesskapet vÄrt med Gud. Blimed oss nÄr vi tar samtalen!
-
Nyhetssendinger er fulle av brutale skildringer i kraftige ord og bilder om hvor langt mennesker er villig til Ä gÄ i sin kamp for sin overbevisning. Frykt blir brukt som middel for Ä holde pÄ medlemmer og trusler om dÞd og pine om noen skulle prÞve Ä forlate den. Likevel, finner mennesker en ny og bedre vei, finner kjÊrligheten og fredens kilde og fÄr mÞte en som tilgir og leger. I kveld har jeg fÄtt med meg nye trossÞsken som er villig til Ä dele av sine liv og erfaringer, velkommen inn i Samtalen «Fra Islam til Jesus».
-
FÞr i tiden het det bibelgrupper, og de var som regel satt sammen av vennegrupper. I dag er smÄgrupper, cellegrupper eller life-grupper blitt standarden for menighetsbygging. Hvorfor driver sÄ godt som alle menigheter som vokser med dette? Og hvordan ser det ut i praksis? I kveld skal vi mÞte tre eksperter, som har mye erfaring med dette. Bli med oss, nÄr vi tar samtalen om SmÄgruppefellesskap.
- Visa fler
