Avsnitt
-
Det er ganske nĂžyaktig 2 Ă„r siden vi kom med en oppdatering pĂ„ denne podcasten. Det var i november 2019. Rune og jeg har hatt lite kontakt, men vi treffes av og til ved tilfeldigheter. I lĂžpet av de siste ukene har jeg likevel deltatt pĂ„ et par gudstjenester i regi av Ăstsida Frikirke, og det har vĂŠrt noen fine opplevelser med mange hyggelige mennesker. Grunnen til at vi nĂ„ mĂžtes til ny debatt, er pĂ„ grunn av Runes engasjement som foreleser ved NLA mediehĂžyskolen i Kristiansand. Denne skolen ligger bare noen hundre meter fra der jeg bor, og Rune lurte pĂ„ om jeg kunne komme innom for en kjapp diskusjon om tro og tvil som ledd i undervisningen. Ved studiestedet i Kristiansand tilbys bachelorgrader i journalistikk, informasjons- og kommunikasjonsarbeid, interkulturell kommunikasjon og kommunikasjon og livssyn, samt en engelsksprĂ„klig mastergrad i global journalistikk, og det er selvfĂžlgelig i faget kommunikasjon og livssyn at Rune og jeg skal demonstrere meningsbrytninger med litt temperatur, men ogsĂ„ med interesse og respekt pĂ„ tvers av livssyn og overbevisninger. Jeg er redd for at vi havnet i det samme kaninhullet som vanlig, men vi legger likevel ut episoden for Ă„ holde litt liv i Pastoren & Psykologen. Velkommen til en ny debatt sammen med studentene pĂ„ NLA mediehĂžgskole Gimlekollen. Det er torsdag 18. november rett etter lunsj. Det kalles av og til for Anakonda-timen, og da mĂ„ vi skru opp temperaturen litt for at folk ikke skal sovne. Jeg hĂ„per vi klarte det.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Denne gangen er vi pÄ besÞk ved Gimlekollen MediehÞyskole. Hilde Kristin DahlstrÞm er avdelingsleder for journalistikk, medier og kommunikasjon, og hun tok kontakt med fÞlgende spÞrsmÄl:
«Hei dere! Jeg har ansvar for et emne som heter Journalistikk og livssyn pÄ journalistutdanningen. I den forbindelse lurte jeg pÄ om dere kunne tenke dere Ä komme pÄ besÞk for Ä fortelle om podcasten som dere lager sammen?»
Vi takket ja til invitasjonen, og den 19. november 2019 kl. 14.15 sitter vi foran en engasjert klasse for Ă„ snakke om denne podcasten.
PÄ forhÄnd hadde vi fÄtt en lang liste med spÞrsmÄl fra Hilde Kristin. Hun vill gjerne at vi skulle reflektere rundt fÞlgende problemstillinger:
Hvorfor startet dere podcasten Pastoren & Psykologen?Hvilke tema tar dere opp? Hvorfor disse?Utgangspunktet er at dere er uenige â har ulike meninger og svar pĂ„ livets store spĂžrsmĂ„l. Blir dere uvenner av Ă„ lage denne podcasten? Blir dere pĂ„virket av hverandre? Endrer mening underveisâŠ?Hvordan vil dere beskrive deres egen tro?Hvordan jobber dere med episodene?Hvilke tilbakemeldinger fĂ„r dere?Hvordan har podcasten endret seg fra dere startet til nĂ„? (tema og form)Hvor opptatt opplever dere at folk egentlig er av de store spĂžrsmĂ„lene om livet? Er det viktig/spiller det noen rolle om folk reflekterer over dette? Mer eller mindre interesse for de store spĂžrsmĂ„lene?Dere liker tydeligvis disse temaene: hvordan kan man gjĂžre slike tema mer interessante for folk?Har dere tips til fremtidige journalister som Ăžnsker Ă„ lage gode, viktige, interessante og underholdende saker om temaet livssyn?Jeg er ikke sikker pĂ„ om vi klarte Ă„ svare pĂ„ alt dette, men det er spĂžrsmĂ„l jeg har tenkt mye mer pĂ„ enn det jeg klarer Ă„ uttrykke i dagens episode. Det viktigste spĂžrsmĂ„let er kanskje hvorfor man skal snakke med mennesker som tenker annerledes. Hvorfor skal man bruke tid pĂ„ uenigheter? Jeg har jo skrevet en hel bok som er bygd opp omkring denne typen uenigheter, og i innledningen til boken, som altsĂ„ heter «Psykologens Journal», har jeg noen tanker, en hypotese og et hĂ„p om «uenighetens verdi». «Psykologens Journal» er ogsĂ„ et dypt personlig prosjekt, og fĂžr vi gĂ„r til dagens samtale, vil jeg lese et veldig kort utdrag som setter scenen for spĂžrsmĂ„l rundt verdien av meningsmotstand.
«For Ä vÊre Êrlig begynte jeg dette prosjektet som en tvilende ateist med undertrykte spirituelle tilbÞyeligheter. Jeg vil legge til at jeg er psykolog, nysgjerrig, begeistret for filosofi, interessert i religion, grublende og langt over middels redd for Ä dÞ. Jeg er dessuten svÊrt redd for at livet skal vise seg Ä vÊre meningslÞst. Denne kombinasjonen av mentale tilbÞyeligheter har gitt meg perioder med eksistensiell angst. Innerst inne hÄper jeg at det finnes en Gud og en hÞyere mening. Jeg hÄper at det finnes en universell kraft som vil overvinne det onde pÄ sikt. Som psykolog tolker jeg mine hÄpefulle Þnsker som en fornektelse av livets realiteter. En gud som ser meg, vil meg vel og setter opp noen spilleregler som gir livet innhold og mening fra vugge til grav, hadde vÊrt fantastisk, men psykologen i meg mener at det er bedre Ä erkjenne virkeligheten slik den er, fremfor Ä hvile i komfortable fantasier. Ateisten i meg legger til at det er bÄde naivt og irrasjonelt Ä tro pÄ Gud. PÄ en annen side viser det seg at opp mot 80 % av jordens befolkning tror pÄ en eller annen form for guddommelig dimensjon. Kan det vÊre noe jeg har oversett?
Gjennom denne prosessen beveger jeg meg i ulike retninger, og kanskje er dette et forsÞk pÄ Ä skrive seg ut av de konfliktene som ligger til grunn for min indre uro. Med denne boken Þnsker jeg ikke Ä misjonere for et bestemt perspektiv. Jeg vil derimot gjÞre et Êrlig forsÞk pÄ Ä trenge inn i livets dilemmaer fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Jeg setter ikke ateisme opp mot religion for Ä utrope en vinner, men for Ä undersÞke en hypotese om at meningsforskjeller kan hjelpe oss til Ä trenge dypere inn i vanskelige spÞrsmÄl. Teisme versus ateisme gir denne boken sin dramaturgi, og hensikten er Ä utforske livets mest intrikate spÞrsmÄl.»
Uenighet kan gi en slags dramatisk nerve som gir denne podcasten - Pastoren & Psykologen- en viss dynamikk, men denne typen dynamikk kan ogsÄ bli trettende og utmattende. Her er det en hÄrfin balanse. Ellers hÄper jeg jo ogsÄ at uenighet kan hjelpe oss Ä grave dypere ned i livets store spÞrsmÄl, og selv om ikke Rune eller jeg endrer synspunkt pÄ en fundamentale mÄte, har vi begge beveget oss i denne prosessen, og vi hÄper at vi har ansporet lytterne til Ä sette de store spÞrsmÄlene pÄ agendaen. Uenighet kan ofte ende i krangel, og da er det sjeldent at man lÊrer noe vesentlig, men krangling har absolutt en viss underholdningsverdi. Pastoren og Psykologen tilstreber vel Ä bidra med underholdning, men vi har ogsÄ ambisjoner om Ä lÊre noe nytt. Det er i dette spenningsfeltet vi hele tiden beveger oss.
Denne episoden foregÄr altsÄ pÄ Gimlekollen MediehÞyskole. Denne skolen ligger bare et steinkast fra der jeg bor, sÄ jeg fÞlte at jeg var bÄde pÄ hjemmebane og bortebane pÄ samme tid - en fÞlelse jeg ofte har her pÄ SÞrlandet generelt sett.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Saknas det avsnitt?
-
Noen forstÄr vÄr tids meningslÞshet som et resultat av sekularisering. NÄr livet mister sin Ändelige overbygning, stÄr mennesket alene tilbake pÄ en tilfeldig planet i universet, blottet for mening. Er livet meningslÞst uten troen pÄ Gud?
Denne gangen har vi vÊrt Ä pÄ en folkehÞyskole utenfor Kristiansand. Skolen ligger pÄ Dvergsnestangen og har en rekke linjer og fag knyttet opp mot sport, vann, dyr og friluftsliv. Skolen har ogsÄ en kristen profil, men det er absolutt ingen krav om religiÞs tilhÞrighet for Ä melde seg opp. Rune Tobiassen og meg selv var invitert for Ä spille inn en episode av Pastoren og Psykologen med eleven som publikum. De ville at vi skulle snakke om meningen med livet, og vi gjorde et helhjertet forsÞk. Det er mandag 28. oktober rett etter lunsj. Publikum er unge mennesker, og jeg er litt usikker pÄ om vi klarte Ä justere oss inn mot publikum, eller om vi ble sÄ opptatt av Ä debattere meningen med livet at vi glemte salen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi fortsetter samtalen fra forrige uke ved Ä legge ut pÄ den «moralske motorveien». SpÞrsmÄlet er om moral betinger en Gud. MÄ vi ha en utenforstÄende lovgiver for Ä finne ankerfeste for vÄre moralske fÞringer. Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner pÄ underveis, blir moral en litt flyktig stÞrrelse. Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drÞfter menneskers atferd pÄ den sÄkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjÞr hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn pÄ moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral mÄ vÊre forankret i noe stÞrre enn menneskers tilfeldige tilbÞyeligheter.
Moralfilosofi er et stort tema fullt av intrikate dilemmaer. I diskusjon med troende mennesker koker det ofte ned til to posisjoner: Det ene er moralsk objektivitet, og det andre er moralsk relativitet. Moralsk objektivitet er troen pÄ at moralske verdier og plikter er virkelige og bindende. Det vil si at moralske fÞringer er tuftet pÄ objektive lover gitt oss av en overnaturlig kraft, og da vanligvis Gud. Moralen er noe som er forankret utenfor oss selv, og det er denne posisjonen de fleste troende tilhÞrer. Moralsk objektivitet er ogsÄ bakteppet for teorien om menneskets syndige natur. NÄr vi mennesker gjÞr noe moralsk forkastelig, begÄr vi ikke bare en urett mot hverandre, men ogsÄ mot Gud, vÄr skaper.
Ateisten vil ofte helle mot moralsk relativitet. Det finnes imidlertid ogsÄ en del forsÞk pÄ Ä etablere objektive moralske verdier uten Ä pÄberope seg Gud, noe Sam Harris prÞver seg pÄ i boken The Moral Landscape, men de fleste tro- ende jeg kjenner, mener at disse forsÞkene har mislykkes. Jeg er ikke sÄ sikker.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Leif-Egil Reve er med oss, og han vil tilbake til spÞrsmÄlet om hvorfor det er noe fremfor ingenting. Jeg pÄstÄr at verden muligens er av en helt annen beskaffenhet enn vi tror, at vi kanskje misforstÄr tid, eller at tid er en illusjon, eller at verden rett og slett er et avansert dataspill som noen i en annen dimensjon har programmert for moro skyld.
FÞr vi gÄr i gang med dagens tema, skal jeg kort introdusere argumentet som pÄstÄr at verden muligens er en datasimulering. Det var ogsÄ et tema jeg funderte mye pÄ nÄr jeg skrev «Psykologens journal», og det er en tematikk som for alvor ble introdusert av den svenske filosofen Nick Bostrom i 2003. Da fÄr du et kort utdrag fra «Psykologens journal» og tanker om en verden i «Matrix-stil».
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Dette er fortsettelsen av samtalen vi hadde i forrige episode. Da diskuterte vi hvorvidt Bibelens fortellinger skal betraktes som myter eller beskrivelser av faktiske forhold. Denne gangen stiller jeg spÞrsmÄlstegn ved den delen av religionsforsvaret som argumenterer for at Jesus stod opp fra de dÞde basert pÄ vitneobservasjoner. Som psykolog stoler jeg ikke pÄ vitnesobservasjoner. I parterapi hÞrer jeg to medlemmer av samme familie beskrive én situasjon pÄ vidt forskjellige mÄter. Sannheten er subjektiv, og vi konstruerer hele tiden vÄre egne varianter av sannheten. Derfor synes jeg det er vanskelig Ä legge lit til argumenter som legitimerer Jesus oppstandelse basert pÄ hvor mange mennesker som pÄstod at de sÄ ham etter hans dÞd. Jeg Þnsker ikke Ä vÊre diskriminerende ovenfor mennesker som levde for 2000 Är siden, men jeg vÄger likevel Ä pÄstÄ at de manglet en del kunnskap og hadde mindre kompetanse pÄ kritisk tenkning.
I psykologien har man i moderne tid forstÄtt at menneskets hukommelse er en skrÞpelig anordning. Det er lett Ä huske feil og det er tusenvis av faktorer som kan pÄvirke vÄr hukommelse og gjengivelse av en gitt situasjon. Vitneobservasjoner er sjelden et godt grunnlag for Ä dÞmme i en rettsak, simpelthen fordi hukommelsen vÄr er dÄrlig og stadig under pÄvirkning. Jeg har selv snakket om dette under en pÄstand om at mennesket har to hoder.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
JomfrufĂždsel, oppstandelse, mirakler og Noahs Ark er blant ingrediensene i bibelen. Det er fantastiske historier, men er de sanne? Som vanlig er vi uenige.
Nok en gang har vi besÞk av Leif Egil Reve. I dagens episode har jeg en spesiell agenda. Jeg lurer pÄ om gamle myter, som innholdsmessig ligner historiene om Jesus, svekker de bibelske fortellingene. Det viser seg at mange av de mest legendariske fortellingene og forestillingene om Jesus liv og virke er fortalt i lignende varianter om andre person fÞr Jesus tid. Ateisten vil si at en del av bibelen kan ligne en kopi av myter datert fÞr Kristus. Er det en fellende innsigelse? Er det et problem for de kristne?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Psykolog-ateisten og pastoren har blitt venner, men de krangler ukentlig om livets store spÞrsmÄl. Hva fÄr de ut av dette? Hva kan du fÄ ut av dette? I dagens episode reflekterer vi over oss selv.
Dagens episode blir litt annerledes. Vi har fĂ„tt besĂžk av Karl Almedal som skriver for den kristne avisen Dagen. Det er en hyggelig fyr som er interessert i hvorfor Rune Tobiassen og meg selv startet denne podcasten. Det er et godt spĂžrsmĂ„l. I dagens episode reflekterer vi litt over oss selv sammen med Karl Almedal. Hvorfor mĂžtes en ateist og en pastor for Ă„ snakke om livets store spĂžrsmĂ„l? Er mĂ„let vĂ„rt Ă„ overbevise hverandre? Ănsker vi Ă„ lĂŠre av hverandre? Hva kan vi eventuelt lĂŠre? For meg er det interessant Ă„ tenke gjennom hvorfor man bĂžr gĂ„ i dialog med meningsmotstandere. Jeg synes ogsĂ„ det er interessant Ă„ skape en arena hvor man kan ta opp temaer som stikker dypere enn vĂŠr og vind. For Ă„ etablere en arena for livets vanskeligste spĂžrsmĂ„l, mĂ„ man i fĂžrste omgang unngĂ„ hĂžylytt krangling. NĂ„r mennesker mener veldig forskjellige ting om forholdsvis livsviktige spĂžrsmĂ„l, er det lett at den emosjonelle temperaturen Ăžker i samtalen. Dersom det koker over, vinner man ingenting annet enn en Ăždelagt relasjon. Rune og jeg forsĂžker Ă„ unngĂ„ denne fella. Samtidig mĂ„ vi tĂžrre Ă„ vĂŠre uenige. Vi mĂ„ tĂžrre Ă„ utfordre hverandre, selv om utfordringene kanskje skaper et visst mellommenneskelig ubehag. MĂ„let med denne podcasten er Ă„ finne en god balanse mellom vennskap og mot til Ă„ ta en utfordrende samtale. Det er veldig mange eksempler pĂ„ at teister og ateister diskuterer sĂ„ fillene fyker, og det kommer det sjelden noe godt ut av, med mindre man synes det er gĂžy Ă„ hĂžre folk krangle. Det har kanskje en viss underholdningsverdi, og dermed skrur vi op den fĂžlelsesmessige temperaturen i denne podcasten fra tid til annen, men vi blir alltid venner fĂžr vi leger oss. Det er et godt prinsipp mange har lĂŠrt seg allerede som barn.
Den Äpenbare uenigheten mellom ateisten og den troende er spÞrsmÄlet om Guds eksistens, men konflikten stikker altsÄ dypere enn som sÄ. Det mest spennende ved disse to livsperspektivene er at de tvinger seg frem rundt livets mest sentrale spÞrsmÄl. Trenger vi en Gud for Ä skape mening i livet? Hva er ondskap? Hvordan bedÞmme i forhold som angÄr moral og etikk? Er det et liv etter dÞden? Har vi fri vilje? Fungerer bÞnn, eller er det en variant av placeboeffekten? Hvor kommer vi fra, og hvor skal vi hen? Hvordan startet det hele? Hvordan styres vÄre livsprosjekter av vÄre tankemÞnstre? Hvor gÄr grensen mellom normal og gal, sannheter og vrangforestillinger? Vil utviklingen av kunstig intelligens og «guddommelig teknologi» utkonkurrere den bibelske Gud? Hva skjer med menneskets tro, motivasjon, Ändelige behov og psykiske helse hvis maskiner har utrangert oss pÄ alle omrÄder? Det finnes utrolig mange spennende spÞrsmÄl, og vi vil forsÞke Ä sette dem pÄ agendaen i denne podcasten. VÄt fordel er at vi ofte mener ulike ting om disse spÞrsmÄlene, og vÄrt hÄp er at denne meningsforskjellen kan ta oss dypere inn i materien, snarere enn at det bare kulminerer i krangling.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi har besÞk av Leif Egil Reve. Han jobber som ungdomsleder for en menighet rett utenfor Kristiansand, han studerer filosofi og han er en utrolig hyggelig fyr. Dette er andre del av samtalen hvor vi fokuserer pÄ argumenter for Ä tro pÄ Gud. SpÞrsmÄlet er egentlig om det finnes bevis for Ä tro pÄ Guds eksistens. Som vanlig kommer vi pÄ ingen mÄte i mÄl. I forrige episode diskutert vi fÞrst og fremst hvorfor universet eksisterer og hvordan det kan ha seg at det oppstod i utgangspunktet. Dersom vi godtar at noen eller noe har skapt dette universet, sÄ kan ikke dette noe eller noen selv vÊre en del av universet, og da havner vi pÄ en vag antakelse om at det finnes ett eller annet metafysisk som ligger bak vÄr eksistens. Jeg er ikke overbevist om dette, men Rune og Leif Egil er overbeviste. Dernest er de ogsÄ overbeviste om at det er Kristendommen som har den beste forklaringen pÄ dette allmektige fenomenet som ligger bak vÄr eksistens - AltsÄ Gud. I denne episoden fortsetter vi samtalen, og ett av spÞrsmÄlene som duker opp er hvorvidt det finnes Ún eller flere veier til det Ändelige. Er det slik at det kun er Jesus som er veien, lsannheten og livet, eller kan det hende at alle de store visdomstradisjonene representerer veier til det Ändelige, og hva er nÄ egentlig det Ändelige vi er pÄ vei mot. SpÞrsmÄlene er mange, og vi baler videre pÄ den uransakelige veien mot mer innsikt, og heldigvis med kyndig hjelp fra Leif Egil Reve.
De som har hÞrt litt pÄ denne podcasten, vet at jeg har skrevet en bok om mitt mÞte med kristendom. Jeg er en skeptiker og ateist, eller en agnostiker, men jeg forsÞker virkelig Ä komme til bunns i en del av de pÄstandene som verserer om menneskets eksistensielle betingelser. Boken heter «Psykologens journal», og den kom ut pÄ hÞsten 2018. Du kan fÄ med deg boklanseringen i episode 11her pÄ «pastoren og psykologen».
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det er 2. mai og jeg parkerer utenfor kontoret til Rune Tobiassen. I dag har vi en gjest pÄ besÞk, og det var virkelig en fin opplevelse. Det er Leif Egil Reve. Han jobber med ungdommer og kristen tro. Han er tidligere ateist, frem til han var 18 Är, men deretter begynte han for alvor Ä undersÞke muligheten for at det finnes noe mer som overgÄr den naturalistiske verdensorden. Han kommer til tro, og etter mange Är med studier og undersÞkelse konkluderer han med at det er den kristne troen som bebor den mest plausible forstÄelsen av Gud. Leif Egil studerer i tillegg filosofi ved universitetet i Agder, og det gjÞr ham til en fantastisk sparringspartner og samtalepartner i spÞrsmÄl som angÄr tro og tvil. I dagens episode snakker vi mye om gode argumenter for Ä tro pÄ Gud. Planen var Ä gÄ gjennom mange av de vanligste argumentene for kristen tro, men vi blir dvelende lenge ved ett av de mest grunnleggende spÞrsmÄlene, nemlig hvorfor vi og universet i det hele tatt eksisterer. Det er det klassiske spÞrsmÄlet om hvorfor det er noe fremfor ingenting. Dette er et velkjent problem, men viktig Ä tenke over. Shopenhauer har sagt at de som ikke er interesserte i spÞrsmÄlet om eksistensens opprinnelse, er mentalt tilbakestÄende. Det er kanskje en litt vÄgal pÄstand, men det kommer jo ogsÄ fra en av historiens mest dystre filosofer. Uansett er vi i alle fall enige i at det er interessant Ä snakke om hvordan allting oppstod, og spÞrsmÄlet er sÄledes om denne typen problemstillinger gir oss gode grunner til Ä tro pÄ Gud.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Denne episoden er en direkte fortsettelse av den forrige. Vi begynte med mitt behov for Ä bevege oss vekk fra enhver form for bokstavelig fortolkning av bibelen, mens Rune forsvarer at mye av det som stÄr i bibelen er metaforer, men en del av det har ogsÄ skjedd i virkeligheten, og her klarer vi ikke Ä enes. I denne episoden fortsetter vi Ä smÄkrangle litt rundt denne tematikken, men vi berÞrer som vanlig en del andre omrÄder underveis. Blant annet snakker vi kort om genredigering og Downs syndrom. Det er i alle fall ikke en veldig enkel tematikk, men en tematikk jeg har skrevet mye om i «Psykologens Journal». Jeg har forsÞkt med biologiske argumenter mot Gud flere ganger tidligere, men de har ikke rokket ved kristne menneskers tro. Som innledning til dagens episode vil jeg lese et lite utdrag fra «Psykologens Journal» hvor jeg drÞfter ny bioteknologi og faren for at vi blir sÄ kompetente at vi kan bÄde skape og redigere mennesker slik vi mÄtte Þnske. I sÄ fall nÊrmer vi oss muligheter som tidligere var forbeholdt Gud. Er det et problem?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi mÞtes pÄ kontoret til Rune Tobiassen. Det er lenge siden vi har spilt inn en episode av Pastoren og Psykologen, bortsett fra arrangementene pÄ HÄndverkeren og Universitetet. Det var fint Ä komme igang igjen, og vi snakke i munn pÄ hverandre i nesten to timer. I denne episoden publiseres fÞrste del av samtalen. Deretter fÄr du andre del om cirka 14 dager. Denne gangen vil jeg ogsÄ innlede med et slags psykologisk-filosofisk innspill som handler om at mennesker mÄ fylle livet sitt med en form for innhold som gir mening. I «Psykologens journal», altsÄ boken jeg skrev i forbindelse med mitt «religiÞse eksperiment», kaller jeg det for livsspill. Faktum er at det finnes mange typer livsspill, og noen av dem er sannsynligvis bedre enn andre. Religion har tradisjonelt sett vÊrt et viktig og dyptgripende livsspill som har forsynt mennesker med bÄde dybde og mening, men jeg hevder at dette spillet trenger en oppdatering. Rune er litt enig og litt uenig. Vi diskuterer det lenge, men jeg er usikker pÄ om vi egentlig kommer noe nÊrmere hverandre.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Du kan ha en demon i hodet som forvrenger alt du opplever. Dermed er det grunn til Ä tvile pÄ alt, ogsÄ det vi tror om Gud, Jesus og forfatterne av Bibelen. Det er Sondres pÄstand, og den mÞter mye motstand live pÄ UIA.
I denne episoden gjester vi skeptiker uka pÄ Universitetet i Agder i regi av Laget som er et kristent studentsamfunn. Vi skal spille inn en episode av «Pastoren og Psykologen» med publikum i salen. Det er lenge siden Rune og jeg har snakket sammen, og jeg merker at det er lenge siden jeg har tenkt sÄ inngÄende pÄ spÞrsmÄl om tro og tvil. Jeg er med andre ord litt «rusten», og jeg merker at hodet blir litt tomt i lÞpet av denne seansen. Det var uansett hyggelig Ä bli invitert, og etter samtalen ble jeg kjent med flere engasjerte mennesker i Laget, og da fikk jeg blÄst nytt liv i min interesse for livets store spÞrsmÄl og ikke minst hva vi skal tro om vÄr plass og vÄr forstÄelse av den verden vi bebor. Jeg havner etterhvert i en posisjon hvor jeg ikke tror pÄ noe som helst, og det begrunner jeg med en tro pÄ Descartes Demoner. Jeg vil starte dagens episode med en kort innledning om Descartes hentet fra «Psykologens Journal». Det er den boken jeg skrev parallellt med mine samtaler med pastor Rune Tobiassen, og det er den boken som beskriver mitt mÞte med religion.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
10. oktober 2018 arrangerte Cappelen Damm og jeg boklansering for «psykologens journal». Dette er den boken jeg alltid har Þnsket Ä skrive. Det er en personlig bok hvor jeg blottlegger min tvil, min usikkerhet og min nesten desperate nysgjerrighet rundt livets store spÞrsmÄl. Hva er meningen med livet? Hva skjer nÄr vi dÞr? Finnes det en Gud? Kan ny teknologi utrangere menneskene? Det er veldig mange store spÞrsmÄl som mangler svar, og i den grad det finnes noe svar, sÄ er de som regel sÄ Äpne og kompliserte at de fÞrst og fremst bidrar med flere ubesvarte spÞrsmÄl. Min mÄte Ä utforske livets mest intrikate spÞrsmÄl pÄ, har vÊrt i mÞte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Psykologens journal er en bok hvor psykolog-ateisten, altsÄ meg selv, tar med meg all min tvil inn i menigheter for Ä se om samtaler med religiÞse mennesker kan ta meg dypere ned i vÄre mest grunnleggende eksistensielle vilkÄr. Denne boken har blitt det mest spennende og mest utfordrende jeg har gjort i mitt yrkesaktive liv.
2. september 2018 ble «Psykologens journal» sluppet ut i butikkene, og dersom du er interessert, hÄper jeg at du klikker deg inn pÄ linken her for Ä skaffe deg et eksemplar. Her pÄ siden fÄr du boken til best pris med gratis frakt og rask levering. Psykologens journal er ikke en bok som skal misjonere for verken kristendom eller ateisme, men en bok hvor jeg gjÞr mitt beste forsÞk pÄ Ä trenge inn i livets mysterier i mÞte med kloke mennesker som tror at det finnes en Gud. Med andre ord hÄper jeg at dette er en bok for bÄde troende og ikke troende, og kanskje til om med for agnostikere som ikke vet hva de skal tro og ignostikere som i utgangspunktet ikke tenker sÄ mye over livets underfundigheter.
I denne episoden av Pastoren & Psykologen skal du fÄ vÊre med pÄ boklansering.
En viktig del av prosessen bak «Psykologens Journal» er mine samtaler med Rune Tobiassen. Han var ogsÄ med meg pÄ boklansering, noe jeg satte stor pris pÄ. Vi hadde leid HÄndverkeren i Kristiansand Sentrum, og allerede en time fÞr arrangementet stod det lang kÞ utenfor lokalet. Egentlig var det kun plass til 200 mennesker, men de presset inn nÊrmere 300. Det var utrolig gÞy at sÄ mange tok turen for Ä fÄ med seg boklanseringen, og jeg vil benytte anledningen til Ä takke alle som kom.
Jeg vil ogsÄ takke alle som fÞlger Pastoren & Psykologen. Vi har hatt en lang pause, men nÄ har vi planlagt i alle fall 7 nye episoder, sannsynligvis én ny episode hver 14. dag. I slutten av mars 2019 skal vi blant annet til UIA og samtale pÄ noe som heter for skeptikeruka. Det vil altsÄ si at Rune Tobiassen og meg selv er tilbake og blÄser liv i Pastoren & Psykologen, og hvis du er en person som synes at det er bra, sÄ kan du hjelpe oss pÄ en ganske konkret mÄte. Du kan anbefale podcasten til venner og bekjente, dele den i sosiale medier og best av alt; gi den tilbakemeldinger i iTunes. Gode skussmÄl i iTunes gjÞr at vi rykker opp pÄ listen, blir mer synlige og forhÄpentligvis kan vi pÄ den mÄten nÄ ut til flere lyttere som dveler i spenningsfeltet mellom tro og tvil.
Takk til alle som allerede har git oss stjerner i iTunes, og tusen takk til alle dere som nÄ har tenkt til Ä gjÞre det. Anbefalinger og tilbakemeldinger hjelper vÄrt prosjekt, som altsÄ handler om Ä stimulere interesse for filosofi, psykologi, teologi og nysgjerrighet rundt livets mest sentrale spÞrsmÄl. Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen, og velkommen til boklansering pÄ HÄndverkeren i Kristiansand sentrum, en mÞrk oktoberkveld i 2018.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Pascal var en fransk matematiker, fysiker og filosof som tenkte mye pÄ midten av 1600-tallet. Han har ogsÄ et argument som hevder at alle rasjonelle mennesker bÞr tro pÄ Gud for sikkerhetsskyld.
Pascal mener altsÄ at en rasjonell person burde leve som om Gud eksisterer Ä forsÞke og tro pÄ Gud. Hvis Gud egentlig ikke eksisterer, vil en slik person ikke tape sÄ mye pÄ det. Kanskje har vedkommende forsaket enkelte gleder, litt ekstra luksus eller lignende, men ikke noe av vesentlig verdi. Motsatt vil en person som ikke tror pÄ Gud, og det viser seg at Gud faktisk eksisterer, ha veldig mye Ä tape. Denne personen risikerer liv i evig fortapelse. Dermed er det lurt Ä tro for sikkerhetsskyld. PÄ overflaten kan dette argumentet virke logisk, men Sondre mener at det ikke bare er Ä tro fordi det fungerer som en slags (evig)livsforsikring. Rune er enig, og vi snakker om utfordringer i troen.
Denne episoden er ogsÄ andre del av forrige samtale hvor vi blant annet snakket om kristne sjarlataner og Jan Hanvold. Vi nevner ham i denne episoden ogsÄ, men som vanlig har vi sklidd ut av tema og havner i alt fra problemer med Ä tro til Nick Bostroms hypotese, som sier at vi lever i en simulering!
Vi vil ogsÄ benytte anledningene til Ä takke alle som har gitt oss tilbakemeldinger og gode skussmÄl pÄ ulike plattformer. For deg som liker denne podcasten, er det veldig hyggelig om du gidder Ä rate oss i iTunes. For at vi skal nÄ ut til flest mulig, er vurderinger i iTunes helt avgjÞrende. Takk til de som allerede har vurdert oss, og takk til de som har tenkt til Ä gjÞre det.
Har du spÞrsmÄl eller innspill til oss, sÄ kan du sende disse til [email protected]. Det er ikke sikkert vi klarer Ä respondere pÄ alle eposter, men vi leser dem alle sammen. Vi er ogsÄ litt i forkant med innspillinger av episoder, og derfor kan det hende at vi ikke rekker Ä ta for oss ditt innspill fÞr lengre ut i denne serien om tro og tvil. Men er du tÄlmodig, skal vi forsÞke Ä ta for oss sÄ mange innspill som mulig. Sannsynligvis samler vi opp en del kommentarer, og sÄ lager vi en egen episode hvor vi bare diskuterer innspill eller spÞrsmÄl fra lytterne.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jeg visste at min makker, Pastor Rune Tobiassen, var sterk motstander av det som kalles for «herlighetsteologi». Jeg sendte ham et klipp av Jan Hanvold og spurte om vi kunne snakke om det i dagens episode. Rune hadde ikke sett klippet, og han svarte straks pÄ sms: «ER DET MULIG! Vi kan godt snakke om det, men her tror jeg vi er helt enige». Dagens episode starter altsÄ ut med en kort samtale om Jan Hanvold og Visjon Norge. Rune vil helst ikke uttale seg sÄ mye om ting han ikke er helt sikker pÄ, men i denne episode vil jeg legge ved et klipp av Hanvolds innsamlingseskapader, og pÄ bakgrunn av et sÄ makabert opptrinn, mener jeg det er lov til Ä uttale seg.
Det var ogsĂ„ en dokumentaren om âpengepredikantenâ Jan Hanvold pĂ„ NRK Brennpunkt i oktober 2016. Dokumentaren viser hvordan Hanvold, som blant annet driver den kristne TV-kanalen Visjon Norge, siden 2001 har samlet inn 1 milliard kroner. Disse pengene skal angivelig gĂ„ til gode formĂ„l, hjelpearbeid og misjonering, men dokumentaren mener Ă„ avslĂžre at Hanvold selv er styrtrik og eier eiendommer for millionbelĂžp. BokfĂžringen hans virker bĂ„de kreativ og suspekt, og det viser seg at denne mannen som regel sitter pĂ„ begge sider av bordet, noe som gjĂžr ham i stand til Ă„ ta ut millioner i ytelse. Han opptrer som bĂ„de utleier og leietaker, arbeidsgiver og arbeidstaker i en og samme sak, og pĂ„ den mĂ„ten kan han sĂžrge for egennyttig kontroll pĂ„ pengene som strĂžmmer inn fra publikum som ser pĂ„ Visjon Norge. Det er vanskelig Ă„ vurder de faktiske forholdene i saken, men man trenger ikke vĂŠre spesielt god menneskekjenner for Ă„ se at Hanvold fremstĂ„r som bĂ„de manipulerende og grisk. Forestillingene pĂ„ Visjon Norge er usmakelige, og de fremstĂ„r som et eneste stort innsamlingsprosjekt fundert pĂ„ hyklerske premisser. Det er sĂ„ tydelig at de som ser pĂ„ blir lovet et bedre liv, Guds nĂ„de og en plass i himmelrike, men at disse godene er betinget av hvor mye penger de gir. Ofte er det de som har minst og lever i vanskelige kĂ„r som gir mest til denne mangemillionĂŠren. I et skamlĂžst klipp fra sendingene pĂ„ Visjon Norge kan man hĂžre den grĂ„dige pastoren synge en kristen sang hvor han lager egne vers underveis. Klippet kan du hĂžre i begynnelsen av denne episoden.
Hanvold synger om at folk skal gi ham sine penger, mens medhjelperne i studio ler hjertelig og klapper takten. Hele seansen ligner pÄ en innsamlingsaksjon hvor Jan Hanvold ber til Gud og takker for at han lar sine finansengler virke i Visjon Norge. I neste setning setter han de sÄkalte finansenglene opp mot Mammons engler som visstnok forsÞker Ä holde pengene tilbake. Mammon er et ord som brukes i Bibelen om jordisk gods eller om en tankegang som setter materiell rikdom hÞyt, og Hanvold poengterer at en gnien seer sannsynligvis er infisert av Mammon og dermed kommer uheldig ut i det guddommelige regnskapet. Hanvold selger billetter til et godt liv pÄ vegne av Gud, og denne businessen gjÞr ham styrtrik.
Jeg vil nevne at denne innledningen stÄr pÄ min regning. Jeg kan ikke garanterer for at Rune ville sagt det pÄ samme mÄte. Jeg kan imidlertid garantere at Rune over hodet ikke har noe til overs for denne typen herlighetsteologi. I dagens episode starter vi altsÄ ut med en kort samtale om pengepredikanten, fÞr vi sklir over i andre tilfeldige temaer som opptar oss der og da.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen. Denne episoden er egentlig slutten pÄ den forrige. Tema er Sannhet og hvordan vi kan vite at noe er sant. PÄ sett og vis handler det ogsÄ om forholdet mellom religion og vitenskap. Innenfor religion mener man Ä finne noen absolutte sannheter. Det kalles av og til for sannhet med stor S. Vitenskapen sitt prosjekt er ikke fullt sÄ vidlÞftig. Den vitenskapelige undersÞkelse og metode fÞrer til en litt annen form for sannhet. Det er sannheten om faktiske forhold. Det er sannheten om tingene slik de er, uavhengig av hvordan jeg skulle Þnske at de var. I mange tilfeller representerer dette delvise eller midlertidige sannheter, i motsetning til absolutte sannheter. NÄr man avdekker nye fakta, risikerer man at forklaringer som virker innlysende i dag, mister sin kraft i morgen. Dermed kan man si at vitenskapelige sannheter er utilfredsstillende i den forstand at de ikke avdekker evigvarende sannheter.
Innenfor en del spirituelle tradisjoner snakker man ofte om absolutt sannhet og relativ sannhet. Platon snakket om en idéverden og en sanseverden hvor ideer var uforanderlige og substanser var foranderlige. Naturvitenskapen forholder seg til den substansielle virkeligheten og dermed opererer den med relativ sannhet. Med andre ord fremskaffer den ikke sannheter med stor S.
Det er ogsÄ et annet element som gjÞr at vi kommer til Ä oppleve vitenskapen som utilstrekkelig. Selv om vitenskapen gjÞr store fremskritt hele tiden, kommer den liksom ikke til bunns i de forholdene vi virkelig vil vite noe om. Det ser alltid ut til Ä vÊre noe mer man mÄ undersÞke. Hver gang vi oppdager noe nytt, etterlates vi samtidig med nye spÞrsmÄl. Vi mÄ hele tiden plÞye ny mark og undersÞke mer for Ä utvide vÄr forstÄelse. Det betyr at vitenskapen verken gir oss evige sannheter eller endelige sannheter.
Religion tilfredsstiller derimot vÄrt iboende Þnske om endelige svar. PÄ sitt beste er den religiÞse versjonen av sannhet bÄde evig og fullkommen. Den religiÞse oppdagelsesreisende har ingen store overraskelser i vente. Alt som kan vites er det allerede noen som vet, kanskje er det ennÄ uvisst for den nyfrelste, men de eldre og lÊrde sitter pÄ kunnskapen. De oppdagelsene man kan gjÞre pÄ en spirituell reise er eventuelt av en mer personlig karakter. Man kan fÞlge sporene til Ändelige ledere og oppnÄ tilsvarende Äpenbaringer. PÄ den mÄten fÄr man selv en stÞrre forstÄelse eller opplevelse av det som allerede er kjent for de innvidde.
I tillegg forteller religiÞse tekster til en viss grad om hvordan verden henger sammen. Samtidig som det legges fÞringer for hvordan vi skal oppfÞre oss i lyset av de religiÞse kjensgjerningene. Religion har altsÄ et innebygd moralsk og etisk kodeverk, noe vitenskapen ikke har.
Rune og Sondre er enige om at enkelte ting mÄ vÊre sant. Gud kan ikke eksistere og ikke eksistere pÄ samme tid. Sondre er imidlertid skeptisk til sannheter med stor S. Selv om Gud eksisterer, vil Sondre pÄstÄ at man umulig kan vite om det som stÄr i bibelen er sant. Sondre vil helst at man kan velge Ä tro pÄ Gud eller ikke, men at alle er enige om at det som stÄr i bibelen er menneskelige fortlokninger som er like flykte og usikre som alt annet. Dersom Gud finnes, mener Sondre at han har mange ulike ansikter avhengig av hvem som fortolker ham. Gud kan gÄ fra Ä vÊre en mann med hvitt skjegg til en langt mer abstrakt stÞrrelse etterhvert som mennesket modnes. Dermed vil alle vÄre fortolkninger av Gud, hva han mener om hvordan vi skal leve, hva vi skal spise, hvem vi skal ha sex med og hvordan vi skal oppfÞre oss, pÄ ingen mÄte presentere sannheter med stor S. Det er kun temporÊre menneskelige fortolkninger som kommer til Ä endre seg pÄ lik linje med mye annet vi mener Ä vite noe om. Her er det litt usikkert om Rune og Sondre er enige. Kanskje kommer det frem i samtalen, eller kanskje ikke.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av pastoren og psykologen. Rune har skrevet en kronikk i Fedrelandsvennen som toleranse. Det blir ogsÄ utgangspunktet for dagens samtale. Her er hovedpoengene i Runes artikkel:
âToleranse er blitt en selvfĂžlge for oss i dag, men kan det hende at vi tolererer oss i hjel? Med det mener jeg at vi ikke vĂ„ger Ă„ vĂŠre uenige, fordi vi er redd for Ă„ bli oppfattet som intolerante. Toleransebegrepet har endret seg de senere Ă„rene. Det eneste tolerante Ă„ si i dag, er at alt er like sant. Enhver er salig i sin egen tro. Dersom man sier at man har funnet Sannheten med stor S, er man intolerant overfor andre, siden man indirekte sier at de andre tar feil. Men dette er ikke rett forstĂ„else av «toleranse». Toleranse er, i fĂžlge Store Norske Leksikon, «anerkjennelse av andres rett til Ă„ mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til Ă„ leve i samsvar med sine meninger.» Wikipedia utfyller: «Det klassiske uttrykket for en slik toleranseholdning er tillagt den franske filosofen Voltaire (1694-1778) som skal ha sagt: «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil dĂžden for din rett til Ă„ si det du sier.»
Toleranse betyr ikke at vi mÄ vÊre enige. Det gÄr jo ikke an Ä vÊre tolerant overfor en person man er enig med, fordi du er enig med henne. Det er ingenting Ä tolerere. Toleranse handler om at man er uenig med noen, men gir dem likevel retten til Ä mene det de mener. Jeg som pastor har ikke tenkt Ä fortelle andre hvordan de skal leve, det skal de selv velge, men er det toleranse for mitt syn? Alle skal selvfÞlgelig fÄ velge hva de selv vil tro pÄ, men det betyr ikke at alles oppfatninger er sanne. Sannheten er i dag blitt relativ, hvor hver enkelt skaper sin egen virkelighet som passer for dem. 2 + 2 = 4. Det riktige svaret ekskluderer alle andre tall. PÄ samme mÄte ekskluderer sannheten alle svar som ikke er sanne. Dette gjelder ikke bare matematikken, men ogsÄ personlig tro. Gud kan ikke bÄde finnes og ikke finnes pÄ samme tid. Enten blir man reinkarnert eller sÄ blir man det ikke. Begge deler kan ikke vÊre sant.
Finnes det noe som er objektivt sant for alle mennesker til alle tider? I dag tÞr mange ikke pÄstÄ det, for da sier man indirekte at andre tar feil.
At sannheten er relativ er blitt den nye absolutte sannheten, og man ser ikke ironien i det. Den relative sannheten pÄtvinges alle mennesker som en absolutt sannhet. Er det objektivt sant at det ikke finnes noen objektiv sannhet? Er det relativt at alt er relativt? Det blir selvmotsigende. Vi kan snakke om toleransens intoleranse. Grunnen til at vi er kommet dit, er at vi ikke kan vite helt sikkert hva som er rett.
Men konklusjonen om at alt er like sant, blir feil. Fordi vi ikke kan vite helt sikkert, trenger vi toleranse ovenfor annerledestenkende. Noen synes at mennesker ikke skal uttrykke sine personlige meninger, men er ikke klar over at de har gjort det selv, nÄr de nettopp uttrykker dette som sin personlige mening.
Kristne sier f.eks. at Jesus er eneste veien til Gud. Og hvis det er sant, kan det ikke vÊre sant bare for de kristne. Dette er ikke intolerant Ä si, sÄ lenge man ikke tvinges til Ä tro det. Hver enkelt er fri til selv Ä velge sitt livssyn og mÄ bli respektert for det. Men vit at alle religioner og livssyn gjÞr like mye krav pÄ Ä inneha sannheten, en sannhet som gjÞr krav pÄ Ä vÊre absolutt for alle, og som dermed blir like «intolerant» i sin natur.
Vi trenger et tolerant samfunn som vĂ„ger Ă„ ha ulike meninger. Dialogen trenger vi i det offentlige rom, sĂ„ vel som ved postkassestativet.â (Fedrelandsvennen, torsdag 26. oktober 2017)
Jeg er vel for sÄ vidt rimelig enig med Rune pÄ dette omrÄdet, men vi finner likevel en del ting Ä snakke om. Blant annet er vi, og spesielt jeg, litt usikre pÄ hvordan vi skal tenke om sannheter med stor S.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av pastoren & psykologen. Vi var ikke helt fornÞyd med forrige episode, men denne gangen har vi skjerpet oss litt. Hittil har vi hatt en fÞlelse av Ä snakke litt om mye, mens vi egentlig har et Þnske, og en ambisjon, om Ä vÊre mer fokuserte og gÄ litt dypere pÄ det enkelte tema. I dagens episode var vi litt bedre enn forrige gang, selv om vi ikke er helt der vi Þnsker Ä vÊre ennÄ. Vi kaller det for barnesykdommer, og hÄper at det er noe vi kan vokse av oss litt lenger ut i sesongen.
Denne gangen snakket vi om vÄre egne ambisjoner for denne podcasten og vi snakket om pÄvirkning. VÄrt livssyn er som regel noe som gjennomsyrer oss, og det pÄvirker de fleste aspekter ved livet. VÄre egne holdninger vil ogsÄ pÄvirke de menneskene som er rundt oss. Hvordan skal vi hÄndtere dette som foreldre, som fagfolk og hvordan skal det innvirke pÄ vÄr rolle i det offentlige rom. NÄr er det greit Ä mene hva, og hva er det greit Ä mene? Vi snakket ogsÄ om hvorvidt mennesker egentlig endrer livssyn og holdninger. PÄ et mer personlig plan kan vi lure pÄ om disse samtalene, mellom Rune og meg, vil pÄvirke oss? Vil det rokke ved vÄre innstillinger til livet, eller vil disse samtalene bare sÞrge for at vi finner flere argumenter for Ä ikke endre synspunkt.
Dette er komplisert, og selv om det kanskje hÞres litt kjedelig ut, sÄ syntes vi det var ganske interessant.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hei og velkommen til Pastoren og psykologen. Forrige episode var jeg nÞdt til Ä klippe i to. Vi var i ferd med Ä bevege oss inn i sÄ mange ulike temaer, at vi mistet oversikten begge to. Samtidig ble det stadig mer emosjonell temperatur i rommet, noe som heller ikke var med pÄ Ä Þke kvaliteten pÄ samtalen. Her kommer uansett andre halvdel av vÄr samtale om ondskap og Guds karaktertrekk. Er Gud virkelig god? Sondre tviler pÄ dette, og begynner dagens episode med en liste over egenskaper ved Gud som ingen vil kalle for gode. Rune tar til motmÊle og hevder at listen er ladet og unyansert, og han forsvaret at Gud er god og at Gud vil godt. Verdens faenskap stÄr pÄ menneskenes regning. Mot slutten av samtalen snakker vi ogsÄ en del om bÞnn, noe vi i alle fall ikke hadde tenkt til Ä snakke om i dag, men sÄnn er det! Nok en gang velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen.
Eller vil vi takke deg for at du hÞrte pÄ Pastoren og psykologen. Har du innspill til oss, kan du sende disse pÄ [email protected]. Hvis du liker podcasten, hÄper vi at du gir den noen stjerner i iTunes. Det vil gjÞre oss mer synlig, og prosjektet vil nÄ flere lyttere. PÄ gjenhÞr i neste episode.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Visa fler