Avsnitt
-
Espen Nordhus er investor i selskapet Norsk Kjernekraft, som arbeider for Ä fÄ bygget kjernekraftverk i Norge.
I denne podcasten forteller han at debattklimaet rundt det grÞnne skiftet og energipolitikken vÄr er i endring. NÄ er det blitt mer greit Ä snakke om billig energi og forsyningssikkerhet enn hva det har vÊrt tidligere, erfarer Nordhus.
â Man kan ikke bare bytte ut fossile brennstoffer over natta, og det har folk begynt Ă„ forstĂ„.
Ole AsbjÞrn Ness skyter inn: «vi har faktisk en virkelighet vi mÄ forholde oss til».
Klimaaktivistenes lÞfter om billig og god energifosyning fra sol og vind fÄr totalslakt i denne podcasten. Skal vi ha billig, stabil og klimavennlig energi, mÄ vi satse pÄ kjernekraft, slÄr Espen Nordhus fast.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Om mindre enn 30 dager tar Trump over som president. Formelt.. for i praksis synes allerede USA Ă„ bli styrt ut fra Mar-a-Lago.SĂ„ hva skjer i verden nĂ„?LurĂ„s siterer Trumps egen opplevelse av at alle nĂ„ vil vĂŠre "hans venn". I motsetning til den fĂžrste perioden. I og utenfor USA har man normalisert Trump og det han stĂ„r for. Hele den politiske og kulturelle aksen har skiftet til hĂžyre.Ole AsbjĂžrn Ness trekker opp fire temaer for samtalen.For det fĂžrste MidtĂžsten. â Assads fall i Syria endrer det meste, mener LurĂ„s.Og knapt noen kunne forutse at han ville falle sĂ„ raskt. HĂŠren besto av 200.000 mann, opprĂžrerne var fĂŠrre enn 40.000. Men Assads styrker var en papirstyrke viste det seg. Moral pĂ„ bunn.NĂ„ er Irans "motstandsakse" mot Israel bare en skygge av seg selv. Det er ikke geografisk kontinuitet til Hezbollah i Libanon, som i seg selv er kraftig svekket av israelske angrep.Det er Ă„pent hva som skjer videre i Syria. Stabilitet er neppe det mest sannynlige. Men utvikling og utfall i Syria er langt viktigere for regionale og internasjonale aktĂžrer enn palestinernes "sak".â Det gir Netanyahu og Israel friere tĂžyler i Gaza og pĂ„ Vestbredden, sier LurĂ„s.Muligheten for ytterligere israelske angrep mot iranske atomanlegg er ogsĂ„ Ăžkt. Trump er mer tilbĂžyelig til Ă„ gi grĂžnt lĂžs og den nĂždvendige, dyptrengende ammunisjonen.Ukraina er det andre temaet pĂ„ agendaen.Trump sa pĂ„ en pressekonferanse denne uken at Ukraina blir vanskeligere Ă„ fĂ„ ordnet enn MidtĂžsten.Det er en god ting at han er realistisk pĂ„ utfordringene, mener LurĂ„s. Ness nevner at norske politikere overbyr hverandre om Ă„ sende penger dit. Er det fornuftig fra et norsk realpolitisk perspektiv Ă„ holde krigen i gang og blĂž Russland for menn i kampklar alder? spekulerer/spĂžr Ness.Denne pĂ„fĂžlgende diskusjonen bĂžr du hĂžre i sin helhet i selve podden.Om konkurransen mellom Kina og USA er det enighet om at det var en tabbe av USA Ă„ hjelpe Kina inn i verdensĂžkonomien pĂ„ 1980-tallet og frem. NĂ„ har de blitt en rival om globalt hegemoni.Men gjort er gjort.LurĂ„s er optimistisk pĂ„ at Trumps pragmatiske og ikke-ideologiske tilnĂŠrming er gunstig med tanke pĂ„ Ă„ holde rivaliseringen pĂ„ et sĂ„ lavt bluss som mulig mellom de to gigantene.Til sist er det utenriksminister Espen Barth Eide som er temaet. Ness mener han fremstĂ„r som en byrde for Norge og er langt ute med sin ideologisk baserte kritikk av spesielt Israel.LurĂ„s sier Barth Eide har vĂŠrt en del av den utenrikspolitiske eliten i Norge siden 1990-tallet, pĂ„ en tid da svĂŠrt mange tenkte som ham. Problemet er at verden har beveget seg videre, men det ser ikke ut som Barth Eide har gjort det.Han fremstĂ„r derfor som en anakronisme.LurĂ„s mener Barth Eide ikke kommer til Ă„ vĂŠre sĂŠrlig kompatibel med Trumps folk, og at det beste er om StĂžre bytter ham ut fĂžr 20. januar.Men det er ikke sannsynlig.Dette er bare et kortformat av samtalen. Den bĂžr lyttes til i sin helhet.
-
Saknas det avsnitt?
-
Fredag kveld kjĂžrte en 50 Ă„r gammel mann med opprinnelse fra Saudi-Arabia inn i en menneskemengde pĂ„ et julemarked vest for Berlin. To er drept og 15 kritisk skadd.PĂ„ sosiale medier pekte mange pĂ„ islamisme som motiv.Men etterhvert har det kommet fram at mannen, som kom til Tyskland i 2006 og fikk asyl i 2016 har blitt en kritiker av islam.Ole AsbjĂžrn Ness var en av dem som var ute og pekte pĂ„ islam, ironisk omtalt som "fredens religion" som det ideologiske grunlaget for handlingen.â Her er det bare Ă„ innrĂžmme at reptilhjernen min tok kraftig feil, sier Ness om sin egen forhastede kommentering pĂ„ X.Men islamister har tidligere angrepet julemarkeder i Tyskland. Det er ikke "unaturlig" at folk tok til tastaturet, eller gir de et bilde av sine egne fordommer?Hva vet vi om mannen bak, Taleb Al Abdulmohsen, og hvordan kommer nyheten om hans bakgrunn til Ă„ spille seg ut pĂ„ sosiale medier?HĂžr diskusjonen mellom Ness og iNyheters redaktĂžr, Helge LurĂ„s.LurĂ„s sier det er en meget spesiell sak der han tror omstendigheten kommer til Ă„ sette i gang en rekke konspirasjonsteorier om at det hele var iscenesatt for Ă„ diskretirere islam- og innvandringskritikere og hĂžyresiden.Men LurĂ„s tror mentale forhold og psykiatri hos gjerningspersonen er en mer sannsynlig forklaring.
-
Det er borgerkrig i Arbeiderpartiet, og soleklart borgerlig flertall pĂ„ alle meningsmĂ„linger, men seieren ikke gitt, advarer Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita.â Mange jeg snakker med i nĂŠringslivet er helt overbevist om at den rĂždgrĂžnne regjeringens dager er talte. De kan vĂŠre for seierssikre, sier Kristin Clemet.I den ferske utgaven av podkasten NESS gĂ„r Kristin Clemet, tidligere statsrĂ„d, og en av de fremste arkitektene av borgerlige samarbeid, gjennom Ă„rsakene til Frps himmelferd, regjeringens upopularitet, og hvordan hun tror valgkampen vil utvikle seg fremover.I over en time gir hun oss et dypdykk i hvorfor HĂžyre setter borgerlig samarbeid nesten over alt, hvordan og hvorfor Venstre har flyttet seg i innvandringspolitikken, om FrP har vĂŠrt gjennom en runde i vaskemaskinen til pr-byrĂ„et First House, og om Krf og Venstre vil klare sperregrensen?I en time gir hun deg et dypdykk i den politiske situasjonen. Men betyr en borgerlig regjering at offentlige utgifter vil bli mer fornuftige? â Nei, frykter Clemet. HĂžr hvorfor her.
-
â Kutt de fĂžkkingskablene, fĂždselsraten mĂ„ opp, Norge skal aldri bli noe Libanon, utenlandskablene skulle aldri vĂŠrt bygd, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum og slipper seg helt lĂžs i podkasten Ness.Det hagler med kontroversielle meldinger fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Vedum lover blant at Norge aldri skal fĂžre en slapp innvandringspolitikk slik at Norge begynner Ă„ minne om Libanon, og han skryter av at SP er mye strengere enn Frp mot kvoteflyktninger, og hva gjelder strĂžmprissjokket sier han at hvis han fortsatt hadde vĂŠrt i opposisjon sĂ„ ville Vedum ha sagt akkurat det samme som Ăystein Stray Spetalen: Kutt de fĂžkkings kablene.â Frp er veldig flink til Ă„ prate om streng innvandringspolitikk, men justisminister Mehl har strammet inn mye mer enn justisminister Sylvi Listhaug gjorde, understreker han.Men problemet var en arv fra Erna Solberg og Fremskrittspoartiet, og Senterpartiet har gjort sĂ„ godt de kan sammen med Arbeiderpartiet understreker han.I podkasten er Vedum veldig tydelig pĂ„ de store utfordringene fremover: Norge mĂ„ ha kontroll pĂ„ nasjonale ressurser, men han mener at Senterpartiet fĂ„tt til sĂ„ godt de kunne med Arbeiderpartiet.â Husk at med HĂžyre ville det vĂŠrt enda flere utenlandskabler.Han er enig at de norske fĂždselstallene mĂ„ lĂžftes, og vil ha en streng innvandringspolitikk.Er han med pĂ„ et innvandringsforlig og et forlik om olje- og gasspolitikken mellom regjeringen og HĂžyre? Svaret pĂ„ det fĂ„r du hvis du hĂžrer hele den spennende podkasten som sprenger rammene for enhver Dax18 eller Debatten sending.
-
SjefĂžkonom i Sparbank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, avlyser rentekutt fra Norges Bank torsdag. â Norsk Ăžkonomi har store underliggende problemer.I den ferske utgaven av podkasten Ness tar hun et knallhardt oppgjĂžr med den Ăžkonomiske politikken som fĂžres i Norge.â Politikerne ser kun pĂ„ det kortsiktige bildet og lager budsjetter fra Ă„r til Ă„r. USA raser fra Europa og Norge, men i Norge trĂžster vi oss med at vi tross alt har et digert oljefond.Sant nok tror hun at det kanskje blir en marginal reallĂžnnsĂžkning til neste Ă„r, men det mĂ„ ikke skygge for det store bildet, og det er at Norge har enormt med problemer: â En gang var Norge et mini-Sveits. Et trygt og stabilt land, hvor man gjerne flyttet pengene sine. NĂ„ er Norge blitt et land hvor pengene rĂžmmer fra.Ă rsakene til at det skjer er mange: â Vi har hĂžye skatter og stor offentlig sektor, men fĂ„ tror at vĂ„r offentlige sektor er mye bedre. Vi har ikke brukt oljepengene til det vi sa vi skulle gjĂžre, lavere skatter og produktive investeringer, istedenfor blĂ„ser vi opp offentlig sekor, og hver gang en offentlig ansatt fĂ„r hĂžyere lĂžnn for Ă„ gjĂžre samme jobb, sĂ„ fremstĂ„r det i statstikken som Ăžkt produktivitet.To felter hun spesielt trekker frem er eierbeskatning og utdanningssystemet: â Vi bygger ikke eiermiljĂžer som kan utvikle de nye selskapene, og vi har et skolesystem som er veldig dyrt, men som gir oss veldig dĂ„rlige resultater.HĂžr hele den knusende analysen i podkasten Ness.
-
De to eks-statsrÄdene Ingvild Kjerkol (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) drÞmmer om gasskraftverk, strengere innvandringspolitikk, og mener at Tysklands energipolitik er klinkokos.
I kveldens nye episode av podcasten 'Ness' lĂŠrer de tre at de er enige om mye, og leker med tanken om Ă„ etablere et parti sammen.
â "Realitetspartiet" skal meisle ut reelle lĂžsninger pĂ„ reelle problemer! sier Kjerkol.
Borten Moe tilfÞyer at det mÄtte blitt et viktig fokus for partiet Ä forenkle offentlig sektor og byrÄkratiet. NÄr systemet bir for stort, tregt og uforstÄelig, sÄ mister folk tillit.
-
MDG-politiker Eivind TrĂŠdal tar et voldsomt oppgjĂžr med iNyheters feature redaktĂžr, Ole AsbjĂžrn Ness' og hans bĂžllete tone pĂ„ X, Trump-stĂžtte og bagatellisering av klimatrusselen.â Jeg har blitt mildere og mer saklig, mens pĂ„ sosiale medier blir du verre og verre, Ness, hevder Eivind TrĂŠdal som reagerer pĂ„ Ă„ ha blitt kalt soyboy som griner over valget.Han tar et oppgjĂžr med det han kaller det reaksjonĂŠre instinktet, hvor man polariserer, og mener at din fiendes fiende er din venn.Eivind TrĂŠdal er 4. kandidat til stortinget for MiljĂžpartiet De GrĂžnn, og gruppeleder for MDG i Oslo bystyre. Det er isĂŠr to standpunkter hos Ness som fĂ„r blodet til Ă„ koke hos TrĂŠdal.Det fĂžrste er at Ness stĂžttet Trump ved presidentvalget.â Trump er farlig for Norge, farlig for Europa, og en mulig trussel mot demokratiet i USA, hevder TrĂŠdal.Dessuten mener han at Ness bagatelliserer og nekter Ă„ ta innover seg hvor alvorlige klimatrusselen er.â Mennesker som Ness kaller seg for realister, men med en gang det kommer til klimatrusselen sĂ„ nekter dere plutselig Ă„ ta realitetene og vitenskapen innover dere.Han mener det er pĂ„ overtid Ă„ vĂ„kne opp.KlimaĂžkningene er her allerede, konsekvensene vil bli svĂŠrt alvorlige, og alt du gjĂžr er Ă„ bagatellisere det hele, hevder TrĂŠdal.
-
Ap-veteranen Trond Giske gjorde nylig comeback i politikken da han ble valgt som fÞrstekandidat pÄ Stortingslista for flykeslaget i SÞr-TrÞndelag.
Mandag var han pÄ besÞk hos iNyheters studio og gjestet podcasten til Ole AsbjÞrn Ness, hvor de to snakket om velgerflukten fra Arbeiderpartiet, den norske skolen, energipolitikk og fremtiden til partileder Jonas Gahr StÞre.
-
NTNUs superforsker Jonas Kristiansen NĂžland og den eneste energipolitikeren i Norge som kan regne, Kjell Erik Eilertsen, endevender DNVs ferske rapport om energiomstillingen i Norge i rykende fersk episode av podkasten Ness.Det finnes knapt en merkevaret som har stĂžrre tyng og mer soliditet enn Det Norske Veritas. Men da iNyheteres featureredaktĂžr Ole AsbjĂžrn Ness leste rapporten hvor de beskriver Norges mest sannsynlige energifremtid frem mot 2050â, konkluderte han med at den var batshit crazy.â Jeg inviterte DNV til podkast, men de hadde dessverre ikke anledning, men jeg ble sittende med en underlig fĂžlelse etter Ă„ ha lest rapporten deres: Enten sĂ„ er DNV helsprĂž, klinkokos gale som leverer en prognose om fremtiden som de vet mĂ„ vĂŠre feil, eller sĂ„ er det jeg som er helsprĂž.Noe av det som provoserer Ness finner man i grafen fremover. Der spĂ„r f.eks. DNV at Norge "mest sannsynlig" i lĂžpet av 26 Ă„r skal bygge opp hydrogenproduksjon som vil kreve 49 med TWh i Ă„ret, eller omlag 1/3 av dagens kraftproduksjon.Ness ler seg fillete av den spĂ„dommen.For Ă„ vurdere om det er Ness som er sprĂž eller DNVs Energy Transition Outlook Norway 2024 som var sprĂž, eller begge, hentet Ness inn fĂžrsteamanuensis Jonas Kristiansen NĂžland og MBA og sivilingeniĂžr, Kjell Erik Eilertsen, energipolitisk talsperson for INP, til en samtale om rapporten.Da gikk det en kule varmt.SĂ„ varmt gikk det for Ness at han etterpĂ„ kom pĂ„ et nytt ord for Ă„ stemple den virksomheten som gale «rapportskrivere» som DNV bedriver:â De holder pĂ„ med samfunnsĂžkonomisk kriminalitet. De skal bygge ut masse ulĂžnnsom kraft produksjon som skal brukes av ulĂžnnsomme «grĂžnne» fjaseprosjekter, og sĂ„ skal Norge i tillegg eksportere enorme mengder strĂžm. Det er helsprĂžtt, sier Ness.Om Kristiansen og Eilertsen gĂ„r like langt som Ness, det fĂ„r dere vite ved Ă„ lytte til podkasten.DNV fikk lytte til podkasten fĂžr publisering, de har dessuten stĂ„ende tilbud om Ă„ stille til podkast selv. De sendte fĂžlgende tilsvar:«Vi er glade for at vĂ„re analyser av den norske energiomstillingen engasjerer. Rapporten dere viser til beskriver DNVs syn pĂ„ den mest sannsynlige utviklingen av Norges energifremtid. Funnene i rapporten er basert pĂ„ vĂ„r globale fremskrivningsmodell for verdens energisystem, og dette er funn vi er glade for at fĂ„r oppmerksomhet. At noen ikke er enige i og debatterer vĂ„re analyser synes vi er helt fint. Vi Ăžnsker Ă„ understreke at rapporten er utarbeidet av vĂ„rt forskningsteam med innspill fra en ekstern ekspertgruppe fra energisektoren, og at DNV er en formĂ„lsdrevet stiftelse uten eiere eller aksjonĂŠrer. DNV bruker 5 prosent av Ă„rlig omsetning til forskning og utvikling, som inkluderer vĂ„re Energy Transition Outlook rapporter. Med vennlig hilsen, Per Busk Christiansen, Kommunikasjonssjef i DNV.»Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„ YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
I en rykende fersk utgave av podkasten Ness gir historiker Hans Olav Lahlum, og JĂžrgen Gilbrant og Steinar Suvatne, forfatterrne av suksessboken Partiet, deg alt om den pĂ„gĂ„ende maktkampen i Arbeiderpartiet.â Jonas Gahr StĂžre tror han har mye stĂžrre stĂžtte enn det han har, sier JĂžrgen Gilbrant.Historiker Hans Olav Lahlum trekker frem at hele fire ganger tidligere har en sittende statsminister fra Arbeiderpartiet blitt utfordret, men han tror at hele prosessen kan trekke ut i tid frem mot landsmĂžtet i april.IfĂžlge Suvatne og Gilbrant er det en stor krets av ledende tillitsvalgte som lenge har arbeidet for Ă„ fĂ„ byttet ut Jonas Gahr StĂžre med Tonje Brenna. Planen var Ă„ fĂ„ StĂžre til Ă„ trekke seg, men sĂ„ ble alt lekket for tidlig.â Men hvis de mener at det er smart Ă„ bytte ut Jonas Gahr StĂžre med unge og relativt uerfarne Tonje Brenna, da mĂ„ vel mange i Arbeiderpartiet vĂŠre drittlei StĂžre pĂ„ veldig mange omrĂ„der samtidig, spĂžr Ness.Svarene fĂ„r du i podkasten.Uansett: NĂ„ ruller maktkampen.HĂžr hva Hans Olav Lahlum, historiker som har skrevet biografier om bl.a. Haakon Lie og Reiulf Steen, og Partiet forfatterne JĂžrgen Gilbrant og Steinar Suvatne kommer frem til.â Siste setning i boka vĂ„r viser seg Ă„ vĂŠre riktig: Arbeiderpartiet er maktkamp, sier JĂžrgen Gilbrant.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„ YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Sunniva Rose er en norsk fysiker ansatt som kommunikasjonsdirektÞr i Norsk Kjernekraft. Hun har PhD i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo hvor hun har forsket pÄ bruk av thorium i kjernekraftverk. Men det er skilsmissen hennes som er tema i denne podcasten.
Samme dag som Russland lanserte sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ble Sunniva singel. Eks-mannen ville skille seg fordi han ikke "fĂžlte noe lenger".
Fysikeren som hovedsaklig har markert seg i den norske samfunnsdebatten som forkjemper for kjernekraft, forteller i denne podcasten om hvordan hun reagerte og hÄndterte skilsmissen.
Samtalen med Ole AsbjÞrn Ness sporer sÄ over til de psykologiske og naturlige mekanismene i parforholdet.
â Ikke bli en rotte i parforholdet, skrev Sunniva i et innlegg pĂ„ Facebook etter hun ble skilt. Derfor har vi tatt en lang prat om kjĂŠrlighet, parforhold og Vestens fremtid. Jaggu hadde kjernefysikeren mye si om dĂ©t og, skriver Ness om den nye podcasten.
Sunniva Rose er ogsÄ kjent for sin rosablogg, hvor hun skriver om kjernefysikk, forskingsformidling, klÊr, mote, interiÞr og datterens oppvekst. Rose er ogsÄ jevnlig deltaker i forskerpanelet i programposten «Abels tÄrn» i radioprogrammet Ekko pÄ NRK P2. I 2020 ga hun ut boka Vi er stjernestÞv - kjernefysikk for folk flest.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Etter en dramatisk nominasjonskamp, fikk Trond Giske fÞrsteplassen pÄ lista til TrÞndelag Ap lÞrdag, og har med det sikret seg plass pÄ Stortinget.
I 2018 valgte han Ä trekke seg fra flere posisjoner i partiet etter anklager om seksuell trakassering som kom i forbindelse med «Me Too-debatten». Giske benektet anklagene, men tok likevel selvkritikk for at han hadde oppfÞrt seg upassende overfor enkelte unge kvinner i partiet. I 2020 trakk han seg fra politikken og stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 2021.
Journalist JĂžrgen Gilbrandt og forfatter Elin ĂrjasĂŠter setter seg ned for en prat med Ole AsbjĂžrn Ness for Ă„ diskutere Giskes comeback til politikken.
Har Ap-profilen fÄtt sin straff?
Hvordan var nominasjonsprosessen som ledet til at Giske fikk fÞrsteplass pÄ stortingslista?
Og hvor alvorlige var anklagene mot Giske?
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Ingrid Liland (34) er nestleder i MiljĂžpartiet de GrĂžnne (MDG). Hun har besĂžkt "lĂžvens hule" for Ă„ snakke med Ole AsbjĂžrn Ness om et lite utvalg av de mange sakene de er uenig om.
Hva er egentlig kjÞnn? For Ness er det enkelt. Det er definert utelukkende av biologien. Liland mener derimot at biologi er lite interessant. For henne er kjÞnnsidentitet tungtveiende, og hun vil gjerne se et Norge med en lav terskel for at alle skal fÄ vÊre seg selv, uten at vi deler mennesker inn i trange kjÞnnsroller.
Skal Ness fÄ lov Ä fortsette Ä spise kjÞtt? Eller vil MDG tvinge ham til Ä spise vegetarburger om de fÄr makt? Liland kan betrygge alle kjÞttspisere om at partiet hennes ikke vil forby kjÞtt, men at det er naturlig for politikere Ä blande seg inn i matvaner og Ä forsÞke Ä pÄvirke hva folk spiser.
MDG er ett av de fÄ stortingspartiene som vil legalisere hasj. I andre vestlige land eksperimenteres det nÄ med bÄde avkriminalisering og hasj. For Liland er det viktig Ä gÄ i en mer liberal retning fordi hun opplever at dagens ruspolitikk ikke fungerer.
â I dag kan en 14-Ă„ring fĂ„ tak i cannabis eller kokain uten at noen sjekker legitimasjon, eller at noen regulerer innholdet i stoffet, sier MDG-nestlederen.
â Du tror det illegale markedet forsvinner om vi fĂ„r disse stoffene inn pĂ„ polet? spĂžr Ness.
â Ja. PĂ„ samme mĂ„te som at vinmonopolet tidligere har tatt knekken pĂ„ ulovlig alkoholsalg i Norge, betrygger Ingrid Liland.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Forfatter Elin ĂrjasĂŠter er krystallklar pĂ„ at kong Harald bĂžr bli Norges siste konge. Men hun blir rasende pĂ„ Ole AsbjĂžrn Ness da han synes synd pĂ„ Marius Borg HĂžiby og Ari Behn.
-
Senterparti-politiker Ola Borten Moe har svippet innom studioet til Ole AsbjĂžrn Ness, hvor de snakket om oljenĂŠringen, Europas forsvarsevne i fremtiden, offentlig slĂžsing og Borten Moes regjerings-exit.
Han gikk av som forsknings- og hÞyere utdanningsminister i StÞre-regjeringen i 2023. Etter det har Sp-politikeren profilert seg som en kritiker av subsidier og stort offentlig forbruk. Kritikk fra bekjente som frykter han brenner broer ved Ä gÄ imot regjeringen han tidligere satt i selv, blir avvist. I februar kritiserte han sine tidligere regjeringskollegaer for Ä "kaste penger ut av vinduet".
Kritikken var rettet mot regjeringens klimamÄl om Ä redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Det skal skje innen 2030. AltsÄ om seks Är.
â Staten er dĂ„rlig pĂ„ Ă„ plukke vinnere, men taperne er veldig flinke til Ă„ finne staten, sier han i denne podcasten med Ness.
Venstresidens lunkne holdning til olje- og gassnÊringen er han ogsÄ skeptisk til. Borten Moe mener Norge mÄ fortsette med olje og gass sÄ lenge det er lÞnnsomt.
â Vi er en grunnrentenasjon, og sikker verdens dyreste samfunn i drift. Uten olje og gass blir det trist her.
Sp-profilen mener Norge fÞrst mÄ over pÄ en eller flere nye energiformer fÞr vi kan slutte med olje.
â Da vi gikk fra hest til bil var det jo ikke slik at vi skjĂžt hestene fĂžrst fĂžr vi fant opp personbilen.
Offentlig slÞsing engasjerer ogsÄ Borten Moe. Han mener det er oppsiktsvekkende at regjeringskvartalet kan koste oss svimlende 60 milliarder kroner. Men de enorme kostnadene i offentlig sektor, som ved bygging av det nye regjeringskvartalet, tror han ikke vil kunne senkes fÞr folket kjenner at byrden blir for tung til Ä bÊre. FÞrst nÄr det skjer vil vi finne oss i at feil skjer av og til, og at ingen systemer er perfekt.
Ola Borten Moe sier og i podcasten at han ikke tror Europa vil klare Ă„ bli en like stor garantist for trygghet med et sterkt forsvar som USA. Denne rollen vil Amerikanerne fortsatt ha, all den tid vi ser at det er over atlanteren det finnes innovasjon og vekst.
â Jeg sĂ„ en meme pĂ„ nettet som forklarer dagens situasjon veldig godt. Der stod det: "Amerika innvorer, Europa regulerer, Kina replikerer".
PÄ spÞrsmÄl fra Ness om demografiske endringer, med tanke pÄ rekordlave fÞdselstall og hÞy fremmedkulturell innvandring, svarer Sp-profilen at statistikkene nÄ viser at vi gÄr et "veldig annerledes" samfunn i mÞte. Dette er bekymringsfullt, mener han.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Geir HÄgen Karlsen (57) har mange Är som offiser i Forsvaret og som hovedlÊrer pÄ Forsvarets hÞyskole. Siden 2024 har han hatt stilling som kommunikasjonsrÄdgiver i Geelmuyden Kiese.
Karlsen mener krigen i Ukraina har vÊrt mer eller mindre frosset fast siden hÞsten 2022. Det er mindre enn 1 prosent av territoriet som har skiftet t il russiske hender de siste mÄnedene. Og det til en kostnad av 1500 russiske soldater som blir drept eller hardt skadd hver dag.
Kombinasjonen av skyttergraver, minefelt og barriere samt masse droner i luften gjÞr fremrykninger enormt vanskelig og kostbare. PÄ tross av at det skjer rask utvikling nÄr det gjelder autonome dronesystemer med bruk av AI ser ikke Karlsen noen utsikt gjennombrudd for noen parter.
Krig avgjĂžres i siste instans av politisk vilje, sier Karlsen. Og til tross for at Vesten besitter mange ganger den industrielle og Ăžkonomiske kapasiteten til Russland, mangler vi vilje til Ă„ mobilisere.
Men den viljen har de i Russland.
Karlsen mener Vesten kan opprettholde dagens nivÄ pÄ stÞtten til Ukraina i lang tid, og at det er verdt investeringen og vil vÊre nok til at Russland ikke vinner totalt.
Gitt stillstanden tror Karlsen at en vÄpenhvile er mulig Ä forestille seg som noe Donald Trump kan gi sporen til. Trumps uforutsigbarhet kan gi mulighet til Ä kaste brikken om pÄ nytt fra den fastlÄste situasjonen som har oppstÄtt.
Karlsen advarer imidlertid om at det kan ta en god stund Ä fÄ pÄ plass.
Det man i sÄ fall kan se for seg er at man blir enig om Ä trekke tunge vÄpensystemer vekk fra frontlinjen og kanskje fÄr en demilitarisert sone.
Formelt vil man ikke bli enige om stort mer enn militĂŠre avtaler. Det vil ikke vĂŠre snakk om noen anerkjennelse av at territoriene avgis fra Ukraina.
Karlsen nevner Ăst-Tyskland og Korea som eksempler pĂ„ praktiske lĂžsninger som ikke fant noen de jure lĂžsning, og der man simpelthen lar tiden gĂ„ og se om nye muligheter for lĂžsninger oppstĂ„r.
Israel-Iran
Karlsen mener Israel har vist seg teknologisk overlegne og allerede har slÄtt ut Irans luftforsvar. Netanyahu er fristet til Ä forsÞke Ä slÄ ut de sentrale elementene av Irans atomvÄpenprogram.
Men disse ligger dypt i bakken og under tykke lag av betong. Karlsen tror det vil kreve amerikansk hjelp, i form av avanserte missiler som kan trenge ned for Ă„ ta det ut.
Karlsen mener det er uklart hvor langt Trump er villig til Ä gÄ for Ä involvere USA. Igjen er det snakk om uforutsigbarhet.
Trump er ikke glad i krig, mener Karlsen, men samtidig har han uttalt seg i klare ordelag om at Irans atomvÄpenprogram er uakseptabelt.
Kina
Karlsen mener Kina og USA har tatt grep det siste Äret for Ä etablere kanaler for Ä avverge misforstÄelser rundt Taiwan eller SÞr-Kina-havet. Men situasjonen er spent.
Likevel mener Karlsen at ingen av partene Ăžnsker militĂŠr konflikt. Kina er en aktĂžr som Ăžnsker stabilitet mener han. BĂ„de internasjonal og internt. De sliter Ăžkonomisk og Ăžnsker ikke hendelser internasjonalt som setter handel og forsyninger i fare.
Han mener videre at en invasjon av Taiwan er ekstremt vanskelig for Kina og uten garanti for Ă„ lykkes.
Det fremkommer en rekke andre interessante betraktninger i denne samtalen.
Geir HÄgen Karlsen avslutter med Ä si at han er relativt optimistisk pÄ fremtiden. Det er ingen overdreven alarmisme i hans budskap og den geopolitiske utviklingen.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Ness med Hadle Rasmus Bjuland: â De unge nĂ„ fĂžler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor sĂžker vi rammer.
Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om fÞrsteplassen pÄ KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken.
Han mener det er HÞyre og FrP som er KrFs naturlige politiske fÞlgesvenner. NÄr det gjelder Venstre mener han de stÄr svÊrt langt unna hverandre pÄ en rekke sentrale omrÄder, inkludert verdispÞrsmÄl.
â Venstre har "singelpolitikk" og Ăžnsker Ă„ legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjĂžre det mer attraktivt for familier og de som Ăžnsker barn, er Bjulands budskap.
OgsÄ nÄr det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han.
Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig.
KrFU-lederen mener de har medvind for tiden.
â Sakene vĂ„re, verdiene vĂ„re har med appell nĂ„ enn fĂžr, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille pĂ„ lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stĂ„tt for».
Han mener de unge nÄ «reagerer pÄ det politisk korrekte» og at mens KrF fÞr fikk kritikk for Ä vÊre «for konservative» sÄ er det nÄ «blitt et alternativ».
Som et eksempel trekker han frem kjÞnnsdebatten, som det for fem Är siden var «veldig vanskelig Ä snakke om» bÄde nÄr det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjÞnn».
â I dag opplever jeg at det er mye lettere for Ă„ KrF Ă„ vĂŠre tydelig pĂ„ disse spĂžrsmĂ„lene, for eksempel Ă„ si at det bare finnes to kjĂžnn, sier Bjuland.
Han viser til debatten i Stortinget nÄ om Ä innfÞre et tredje juridisk kjÞnn og sier det er biologien som mÄ bestemme ogsÄ det juridiske.
â Det er bare to kjĂžnn, slĂ„r KrFU-lederen fast.
Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget pÄ som et «stÞdig fundament i en urolig tid med krig i Europa».
Og nettopp sÞken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nÄ og noe som forklarer hÞyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, ogsÄ for krig, og for fÞrste gang pÄ lenge er de ikke trygge pÄ at de fÄr det Þkonomisk bedre enn foreldregenerasjonen.
I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man sĂžker til rĂžttene, det som har virket fĂžr.
Familien
Bjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bĂŠrebjelke. Det er familien som skal gi den primĂŠre stĂžtte og trygghet.
â Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du stĂ„r ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter:
â Men du har en familie rundt deg der flest mulig lĂžsninger skal finnes.
Han er ogsÄ bekymret for at fÞdselstallene stuper og mener KrFs politikk er et svar pÄ dette.
â VĂ„r jobb som politikere skal jo ikke vĂŠre Ă„ gjĂžre det lettere Ă„ vĂŠre single, men Ă„ gjĂžre det mer attraktivt Ă„ fĂ„ bo sammen, stifte familie og fĂ„ barn, sier Bjuland med henvisning til Venstres utspill om bedre «singelpolitikk».
NÄr det gjelder unge norske menns relative store stÞtte til Trump pÄ 47 prosent pÄ en mÄling, tror Bjuland det mye handler om en motreaksjon til politisk korrekthet og den svartmalingen som har vÊrt av Trump som de unge rett og slett finner for unyansert.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
- Visa fler
