Avsnitt
-
Minervas redaktør Nils August Andresen er også Russland-kjenner. I dagens utgave av podkasten Ness, tar han til orde for at Norge bør spille en større rolle for Ukraina.
– Norge kan for eksempel si til Storbritannia: Hvis dere stiller med 100 milliarder kroner, da stiller vi med det samme. Per innbygger så vil vi da bidra mye mer enn Storbritannia, og det vil kunne gjøre en forskjell.
– Vil ikke det kunne føre til at Russland straffer Norge?
– Norge har allerede en konflikt med Russland om Ukraina. Vi kan ikke late som om vi ikke er i konflikt. I Utenriksdepartementet så er det alltid en strategi om at Norge skal ligge midt i NATO, men gitt de mulighetene vi har til å spille en rolle nå, og hvor viktig dette er for Norge, så tror jeg det ville være riktig å være litt mer offensive nå, sier Nils August Andresen.
I dagens podkast går han grundig gjennom om vi fortsatt kan stole på artikkel 5, NATO-traktatens punkt om at et angrep på ett land er å anse som et angrep på alle, men også på om hva han mener mulighetene for europeisk alenegang er viktig.
Han er imidlertid ikke enig med VGs kommentaravdeling som nå samstemt hevder at Norge bør melde seg hurtigst mulig inn i EU og at det kommende stortingsvalget bør bli et EU-valg.
– Jeg er for EU-medlemskap, men jeg heller til at Bjørgulv Braanen, Klassekampens tidligere redaktør, har rett her. Vi må skynde oss langsomt, og før det er blitt tydelig flertall i befolkningen for EU, tror jeg at det er for tidlig å starte en debatt om norsk EU-medlemskap igjen.
-
Søndag var det toppmøte i London mellom Zelenskyj og 19 andre statsledere, i hovedsak fra EU. Det bel annonsert at Ukraina og Europa vil komme opp med sin egen fredsplan, som de vil legge frem for USA.
Storbritannias statsminister Keir Starmer annonserte på ny at en "koalisjon av villige" kunne sende soldater til Ukraina som ledd i en sikkerhetsgaranti.
Men hva inebærer egentlig en sikkerhetsgaranti?
Det diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness i denne podkasten. Lurås mener europeiske ledere ikke ser ut til å forstå at en sikkerhetsgaranti er en annen måte å uttrykke Natos artikkel 5 på, og at det er uakseptabel for Russland.
– Russlands krav var og er nøytralitet for Ukraina, sier han.
Ukraina vil aldri akseptere formelt at de mister territorium og de vil være revansjistiske overfor Russland, sier han. Og de vil "kunne oppmuntres" av en sikkerhetsgaranti.
Lurås mener europeiske ledere har overbevist seg så mye om at Ukraina er de gode og Russland de slemme at de ikke ser at de kan bli dratt med i en konflikt mellom folkegruppere som hater hverandre ved å gi garanti til den ene parten.
Lurås mener videre at initiativet fra Starmer og Macron sammen med Zelenskyj vil bli en gjentakelse av krav som ikke er realistisk grunnlag for en våpenhvile og at det kan stikke kjepper i hjulene for Trumps forsøk i så måte.
Dermed kan det skje at Trump simpelthen sier at Ukraina og Europa for holde på alene, mens USA normaliserer forholdet til Russland uavhengig av om kampene fortsetter.
På podkasten diskuterer Ness og Lurås også hvordan det kan komme til å se ut.
Ness peker videre på at Jonas Gahr Støre har uttalt seg balansert og vektlagt viktigheten av å ha med USA på det Europa nå gjør i forhold til Ukraina. Ness mener det er "beroligende".
Også Lurås setter Støre opp som en positiv kontrast til andre i så måte, og nevner spesielt Erna Solberg som en "hodeløs politiker".
-
Saknas det avsnitt?
-
Høyre faller som en stein på meningsmålingene, det kan være litt fordi Torbjørn Røe-Isaksen valgte pressen fremfor politikken.
Hvis Høyre hadde hatt et lederalternativ, ville Erna Solberg kanskje blitt vraket på det kommende landsmøtet. En av dem som da ville vært aktuell valgte pressen fremfor politikken. Gitt hvor elendig Høyre gjør det om dagen, angrer han kanskje ikke på det.
– Jeg skal ikke gi Høyre noe råd om hva de skal gjøre nå, sier Torbjørn Røe-Isaksen, tidliere Unge Høyre-leder og statsråd for Høyre, nå politisk redaktør i E24. En av få i partiet Høyre som kalte seg konservativ uten å løpe til med med begrepet liberal i tillegg.
I dagens utgave av podkasten Ness gjør han det likevel.
Allerede i 2023 skrev Røe-Isaksen en bok hvor han blant annet predikerte at Donald Trump ville bli president igjen.
– Vi må prøve å forstå hvor Trump kommer ifra, og hvorfor den voldsomme optimismen vi 89ere hadde slo så feil, forklarer Røe-Isaksen.
-
Fredag kveld hadde verken Ness eller Lurås fått sett hele den 40 minutter lange seansen i det ovale kontor for sin «hastepodkast» om temaet. Nå har begge sett hele pressestreffet.
Og de er like uenige som sist.
Lurås mener Zelenskyj «belærte» Trump om Putin og krigens betydning på en måte som var høyst upassende å gjøre foran åpent kamera. Lurås mener videre Trump faktisk utviste tålmodighet, lenge.
Ness på sin side mener Trump og JD Vance var «bøller» som behandlet en «helt» som Zelenskyj på en svært kritikkverdig måte.
Lurås mener nettopp synet man har på hhv Zelenskyj og Trump bestemmer hvordan man leser situasjonen i Det hvite hus. «Den er helt bestemmende,» sier han og peker på den store kontrasten i bedømmelse i kommentarfelt, i sosiale medier og mellom europeiske ledere og Trumps støttespillere i USA.
Folk er i psykose og blodtåke på alle sider.
Lurås mener Zelenskyjs fortelling i Det hvite hus om at ukrainerne kjemper en kamp for hele Europa og at etter Ukraina, kommer Putin til å fortsette angrepet videre, ikke holder analytisk.
Putin gjorde det allerede i 2007 klart at nei betydde nei når det gjaldt Ukraina i Nato. Kravene fra Putin er det han har sagt: Nøytralitet for Ukraina, ikke primært å inkorporerer territorium.
Ness er uenig.
Ness peker videre på forskjellen i måten Trump ga utvetydig støtte til beskyttelse av Polen, men mindre forpliktelse da han ble spurt om de baltiske landene.
Da kommer diskusjonen inn på den situasjonen som oppstår når man skal gi garantier til en av partene der to eller flere folkegrupper hater hverandre, slik situasjonen er mellom baltere og russere, ukrainere og russere, og polakker og russere.
Europeiske ledere gir full støtte til Zelenskyj etter opptrinnet i Det hvite hus. Lurås mener man fra europeisk side lar «propaganda være policy» noe som ikke er bærekraftig.
Trump har bestemt seg for at krigen skal avsluttes og det er ingenting europeerne på egenhånd kan gjøre for å hindre det.
Trump kan legge press på hvert europeisk land hvis de mot hans vilje oppfordrer Zelenskyj til å fortsette krigen og gjør ham i stand til det.
Samtalen mellom Ness og Lurås reflekterer en uenighet om hva som bør styre vestlig utenrikspolitikk, med Ness som «idealist» og Lurås som «realist».
Hvis du vil se hva sunn redaksjonell uenighet om sentrale spørsmål og hvordan den kan diskuteres åpent og sivilisert i praksis, bør man får med seg denne podkasten.
-
– Ikke fortell oss hva vi skal føle. Det er respektløst, sa Trump til Zelenskyj foran pressen i Det hvite hus før det egentlige møtet skulle starte.
Det ble to minutter med munnhuggeri. Så ble hele møtet avlyst og Trump skrev på Truth Social at Zelenskyj kunne komme tilbake når han var klar for fred.
– Det er helt krise for Ukraina, sier Helge Lurås i et intervju med Ole Asbjørn Ness umiddelbart etterpå.
Lurås mener Zelenskyj burde gjort som andre leder på besøk de siste dagene (Macron og Starmer) og smiske med Trump foran kameraene og heller ta konfrontasjonene bak lukkede dører.
– Ukraina er helt avhengig av USA for å fortsette denne krigen mot Ukraina. Og Trump bestemmer i USA. Og Trump tåler ikke fornærmelser.
Ness på sin side mener det var Vance og Trump som var bøllene og at "Zelenskyj fikk ikke engang snakke ut"
Lurås mener Zelenskyj kan forstås på et menneskelig plan.
– Biden-administrasjonen dyttet Ukraina inn i denne krigen med sin insistering på at Russland ikke kunne legge ned veto mot Nato-medlemsskap. Og Bidens folk overtalte Zelenskyj til å kjempe videre da han var nær ved en avtale med Putin om i imøtekomme krav om nøytralitet, sier Lurås med henvisning til forhandlingene i Istanbul.
Nå føler Zelenskyj seg forrrådt da han blir bedt av det samme landet (USA) om å søke fred på mye dårligere betingelser enn da og etter hundretusenvis av døde og skadde.
Lurås tviler på om Zelenskyj kan fortsette lenge som president etter dette.
– Man må kunne forvente at han bevarer besinnelsen nå så mye står på spill.
Hvordan dette påvirker en eventuell våpenhvile, er det vanskelig å konkludere om.
-
I dagens utgave av podkasten Ness tar Johnny Hesthammer et heidundrende oppgjør med Ness, og beskriver også detalj de bøllete metodene som aktører som Fornybar Norge og Norsk Industri bruker i energidebatten.
– Kjernekraft vil komme, det er bare et spørsmål om tid, sier Jonny Hasthammer.
Han er en av få som kan skryte av suksess både som gründer og professor. Inn i offentligheten stormet han for fullt med selskapet Norsk Kjernekraft AS som siden stiftelsen har ligget i strid med Norsk Industri, Fornybar Norge og energipolitikerne til både Høyre og Arbeiderpartiet.
– Jeg har lært the hard way hvordan pølser og politikk blir til, og det er ikke lekkert, sier Jonny Hesthammer om den lobbykrigen han plutselig befant seg i.
Han er imidlertid sikrere enn noensinne på at kjernekraft blir en del av den fremtidige energiforsyningen i Norge.
– Kjernekraft er det eneste som kan gi stabil energi, lavere priser og bevare natur over tid. Det skjønner de store teknologiselskapene som Microsoft, Nvidia, Amazon og Google, folk flest i Norge, og stadig flere politikere oppsummerer Jonny Hesthammer.
For ordens skyld opplyser vi om at Ole Asbjørn Ness en gang hadde et konsulentoppdrag for Norsk Kjernekraft AS. Hvordan det var å ha den angivelige brølapen som konsulent, er noe av det Hesthammer også snakker om.
-
Tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen mener at både Ukrainas og Russlands muligheter til å vinne krigen militært er minimale. Hør hele hans analyse i dagens ferske utgave av podkasten Ness.
Mange i Norge håper at mer støtte til Ukraina skal kunne tvinge frem en russiske retrett. "Norge må gjøre alt vi kan for at Ukraina vinner denne krigen," har blant annet Venstre-leder Guri Melbye sagt.
Samtalen med Geir Hågen Karlsen er som en kald bøtte vann over alle slike resonnementer.
– Hva hvis Norge gir Ukraina 1000 milliarder kroner av oljefondet, spør Ness.
– De har likevel ikke nok soldater, og de vil heller ikke kunne kjøpe det nødvendige materiellet. Dette er en utmattelseskrig. Russland har tatt drøyt 20 prosent av Ukrainas territorium, og det er helt, helt usannsynlig at Ukraina vil kunne gjenerobre dette.
Han minner om to forhold.
– Russland har fortsatt masse mennesker og mobilisere. Det eneste som kan forandre på dette, ville være et regimeskifte i Kreml. Det kan skje, men det er ingenting å satse på.
Han minner også om at Russland er en atomvakt. Heller enn å slå retrett, vil de kunne bruke atomvåpen.
Geir Hågen Karlsen lander på at det om ikke lenge vil ende med en slags våpenhvile i Ukraina.
– I først omgang en avtale om at man ikke skyter på hverandre. Men en fredsavtale, dit er det langt, langt frem, avslutter han.
-
Almir Martin er muslim og mangfoldsrådgiver og mener vi må slutte å behandle muslimer som barn som ikke tåler kritikk. Han ynger ut i dagens utgave av podkasten Ness.
Hvis du leser avisenes debattspalter, har du kanskje lagt merke til signaturen Almir Martin.
I Aftenposten dundrer han til med uttrykk som: "Organisasjoner som Islamsk Råd Norge, Muslimsk Dialognettverk og Minotenk har gjort en utilstrekkelig jobb med å forebygge negativ sosial kontroll og æreskultur."
I et innlegg i Minerva beskriver han i klartekst de økonomiske utfordringene innvandring fører med seg: "sosialhjelpen til innvandrere har økt drastisk, med en 70 prosent økning i mottagere mellom 2009 og 2019. Denne trenden har fortsatt. Samtidig har andelen mottakere blant norskfødte gått ned."
I dagens podkast får vi et dypdykk inn i Almir Martins hode. Han er selv muslimsk, flyktning fra Makedonia, men han nekter å la seg plassere i en offerrolle, og han mener at integreringen går helt feil vei.
– Jeg slåss imot de lave forventningers rasisme, sier han.
-
– Tyskland befinner seg i en vanskelig situasjon, og det tyske valget gjør ikke nødvendige forandringer enklere, sier Christian Anton Smedshaug.
I dagens ferske utgave av podkasten Ness analyserer Christian Anton Smedshaug, forfatter av flere bøker om Europas problemer, leder for analyseselskapet Agri Analyse AS og medlem av EØS-utvalget gir her sin vurdering av konsekvensene av det tyske valget.
For det første beskriver han et Tyskland som er meget splittet.
– Øst-Tyskland gikk for Afd, Vest-Tyskland for CDU/CSU, dessuten ser man at mange unge gikk til De Grønne, men især det ytterliggående venstrepartiet Die Linke.
Han mener at hele den tyske modellen nå harker og har alvorlige problemer.
– Demografien er voldsomt utfordrende, eldrebølgen slår nå innover landet knallhard. Andelen innvandrere er høy, og integreringsutfordringene store. Samtidig har den gamle modellen med billige innsatsfaktorer fra Kina og Russland som man konverterer til avanserte industriprodukter for eksport, slått fallitt.
Umiddelbart har han vanskelig for å se hvordan Tyskland skal komme seg ut av situasjonen, og enda vanskeligere er det å si hva dette vil bety for Norge.
Høre hele den dystopiske samtalen om "Europas nye syke mann" Tyskland.
-
Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim er "Stortingets James Bond" ifølge Ole Asbjørn Ness.
-
Hvis livet er en konkurranse om å ha den kuleste CVen, da vinner Svein Harald Øygard. Han har vært sentralbanksjef på Island, statssekretær i Finansdepartementet, partner i McKinsey, og har gjort en kule som oljeinvestor.
– Martin Bech-Holte har skrevet dette tiårets viktigste debattbok. Da jeg leste boken da fikk jeg det ene eureka-øyeblikket etter det andre, sier Svein Harald Øygard.
Eureka er gresk for "jeg har det" og er hva Arkimedes skal ha ytret da da han steg ned i badekaret og forstod at ppdriftskraften er like stor som tyngden av den fortrengte væskemengden.
– Jeg ikk hele fem, seks slike opplevelser da jeg leste boken, det er det ikke mange bøker som gir, sier Svein-Harald Øygard.
De fem eurokaøyblikkene han trekker frem er:
Offentlig pengebruk har økt voldsomt, uten at tjenestene er blitt mye bedre. Oljefondet utgjør maksimalt 10 prosent av formuen til Norge. Det viktigte er hva vi gjør med de øvrige nitte prosentene. Bruker vi oljefondet til å gjøre dumme ting, da taper vi fort mer enn hele oljefondet. Inntektsstrømmen fra oljefondet er allerede bundet opp. Kronekursen har falt, det gjør husholdningene fattigere, men staten, NHO, LO og oljefondet "tjener" på det, selv om husholdningene reelt blir fattigere. Det har skjedd en politisering av norsk økonomi. For mange blir opptatt av å få et sugerør, og ikke å skape bedrifter og ekte verdiskapning.Samtalen er nesten to timer lang, og Svein Harald Øygard forteller også i detalj om hvorfor Kina er på et produktivitetsmessig hamsterhjul, og hvordan det var å bli sentralbanksjef på Island midt under finanskrisen.
-
Kinesiske forskere har oppdaget et nytt flaggermus-koronavirus som kan infisere mennesker på samme måte som COVID-19, ifølge South China Morning Post.
Viruset, som tilhører en ny linje av HKU5-koronaviruset, ble først identifisert i japanske dvergflaggermus i Hongkong.
Studien ble gjennomført av forskere ved Guangzhou Laboratory, Guangzhou Academy of Sciences, Wuhan University og Wuhan Institute of Virology. De advarer om at viruset kan smitte fra dyr til mennesker siden det bruker samme reseptor som COVID-19-viruset.
Forskerne isolerte viruset fra flaggermusprøver og fant at det kunne infisere menneskelige celler.
"Flaggermus-merbecovirus utgjør en høy risiko for spredning til mennesker, enten gjennom direkte smitte eller via mellomverter," advarer de. Det nye viruset, HKU5-CoV-2, har ifølge studien et bredere spekter av vertsdyr og en økt evne til å smitte mellom arter.
Til tross for funnene understreker virologer at det ikke er grunn til panikk. Risikoen for at HKU5-CoV-2 skal spre seg blant mennesker bør ikke overdrives, men ekspertene påpeker at videre overvåking av viruset er nødvendig for å vurdere eventuelle farer.
-
Høyre-politiker Mahmoud Farahmand vil ha en strengere innvandringspolitikk, og ikke minst en diskusjon om hva slags innvandrere Norge skal tiltrekke seg.
I denne episoden av podcasten Ness forteller Farahmand om en fersk rapport fra SSB som kaster lys på at økende ulikhet i Norge i svært stor grad kan kobles til innvandring. Derfor mener han at vi må bremse opp innvandringen til Norge, og at vi må være ærlige på at det etterlatte inntrykket i befolkningen neppe er at Høyre har vært strenge nok de siste årene.
– Det vi snakker alt for lite om, er hvilke typer innvandrere Norge tiltrekker seg. Hvorfor er det slik at de som er høyt utdannet tenker at Norge ikke er riktig land å reise til? Jeg mener det henger sammen med at vi har et høyt skattenivå og at det finnes andre land, som USA og Frankrike, hvor man heller ville reist om man er en ressurssterk innvandrer.
Høyre-mannen forklarer videre at USA ser ut til å ha vært mye flinkere enn Norge på å plukke ut de innvandrerne man ønsker seg.
– Men under Erna har vi blitt mer målrettet på hvem vi skal ta imot, hevder Farahmand.
– Men hva med islam? Har religionen noe å bety for dårlig integrering? spør Ness.
– Vel, til den grad islam har noe å bety, tror jeg det henger sammen med at man i religiøse miljøer ønsker å holde medlemmene sine inne i miljøet. Det kan hindre nødvendig omgang med nordmenn og hindre integrering.
Ness og Farahmand sier seg enig i at utviklingen vi har sett de siste årene, ikke kan fortsette i 20 år til. Derfor må vi se på hva andre land gjør for å lykkes, og at vi må stille krav som må etterkommes.
– Med Støre vil det ikke skje mye, tror jeg, for han ser verden på en helt annen måte. Noe som ble klart da han var i München for noen dager siden, sier Høyre-politikeren.
Her ser Ness sitt snitt og konfronterer Farahmand på den mye omtalte og kontroversielle talen fra USAs visepresident J.D. Vance i München, som fikk mange europeiske ledere til å reagere, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre.
– Det virket som at Vance kunne snakket kinesisk og Støre ville forstått mer, sier Ness.
Farahmand mener statsministerens reaksjon er forståelig. Han påpeker at Støre og kollegene hans som var på plass i München har samme bakgrunn, at de har gått på de samme skolene, og at de har vært i politikken i en mannsalder.
– Jeg ser at Støre virkelig sliter med å forstå disse problemene Vance snakker om. Ytringsfrihet for eksempel, hva har Støre gjort på dette feltet? Hva gjorde han mot Selbekk i karikaturstriden for eksempel? Støre bryr seg rett og slett ikke om det her. Han har jo aldri beklaget seg en gang. Da skjønner man rett og slett ikke hva som foregår, sier han.
Farahmand føler seg skuffet, og sier at han selv og andre innvandrere har kommet til Norge for å leve i vestlige demokratier med demokratiske verdier som ytringsfrihet. Men dagens politikere kjemper ikke frem disse verdiene.
– Vi har en statsminister som ikke vil forsvare ytringsfriheten, og det har vi sett gang på gang. Det gjør meg skuffet, sier Høyre-politikeren.
Han mener at vi er spesielt sårbare for dårlig innvandringspolitikk når vi selv ikke er trygge på våre egne verdier.
– Hva er egentlig norske verdier, og vestlige verdier? Dette har vi kranglet om i mange år. Og når vi ikke er sikre på hva vi holder kjært, så blir det enda vanskeligere for nyankomne å bli trygge på det. De tenker "hva er det her for noe?"
I andre halvdel av podcasten går Ness og Farahmand og inn på forsvar, Nato og krigen i Ukraina.
-
Donald Trump forhandler direkte med Russland om fred i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har sagt at han ikke vil akseptere noen avtale der Ukraina ikke sitter ved bordet. Europeiske ledere er også i harnisk over å ikke bli konsultert.
Tirsdag og onsdag denne uke har det spisset seg ytterligere til. Donald Trump gikk i en pressekonferanse vekk fra tidligere retorikk fra vestlig side om at Putin hadde alt ansvar for krigen.
– Det jeg hørte i dag, var «Å, vi ble ikke invitert». Vel, dere har vært der i tre år… Dere burde aldri ha startet den. Dere kunne ha inngått en avtale, sa Trump om kritikken fra Zelenskyj.
I en uttalelse i Kyiv slo Zelenskyj tilbake.
"Dessverre lever president Trump – jeg har stor respekt for ham som leder av en nasjon som vi har stor respekt for, det amerikanske folket som alltid støtter oss – dessverre i dette desinformasjonsrommet," sa Zelenskyj ifølge CNN.
I et intervju i helgen sa Zelenskyj at Trump "ønsker å gjøre Putin til lags"
I denne korte podkasten snakker Ness og Lurås om hva konsekvensene kan bli av at Zelenskyj kritiserer Trump.
Lurås mener det er helt "veldig overraskende at Zelenskyj ikke klarer å moderere seg" og at han provoserer USAs president på denne måten når faktum er at Ukraina "har vært helt avhengig av amerikansk militær og økonomisk støtte".
Med i dragsuget kan også hele USAs garanti i Natos artikkel 5 gå, mener Lurås som er sterkt kritisk til Zelenskyj og europeiske lederes måte å håndtere Trumps forhandlinger med Russland på.
– Jeg vet ikke om Zelenskyj i det hele tatt tenker på konsekvensene, sier Lurås og peker på at Trumps personlighet tilsier at han ikke "like å bli fornærmet".
At disse fornærmelsene kommer fra et land som er "fullstendig avhengig at USA militært, det kommer ikke Trump til å ta lett på", sier Lurås.
– Nå er det på tide at europeiske ledere forteller Zelenskyj og det reelle styrkeforholdet og hvor avhengide de er av USA.
Etter at podkasten ble spilt inn spisset det seg ytterligere til. I en post på Truth Soscial kalte Trump president Zelenskyj for en "diktator".
"Zelenskyj har gjort en forferdelig jobb, landet hans er knust, og MILLIONER har unødvendig mistet livet," skriver Trump.
-
Under tirsdagens NRK Debatten var det høy temperatur mellom iNyheters Ole Asbjørn Ness og Audun Lysbakken. Utgangspunktet var talen JD Vance holdt fredag i forrige uke under sikkerhetskonferansen i München der han refset europeiske ledere.
– Europa er i store problemer, og Lysbakken er redd for polariseringen som nå vokser frem på grunn av politiske eliter som har sovet i timen. Lysbakken sov selv da han var statsråd, og når ting nå går ille, stempler han alle andre for «nazister», sa Ness.
Lysbakken mente det hele utartet til en «barnehage».
Det ble lite snakk om Vances påstander om Europa. Lysbakken mente Vance tale inneholdt et «ekstremt nivå» av hykleri.
– Det blir som å høre en pyroman holde et foredrag om brannsikkerhet. Vi ville ikke sagt «ja, kanskje han har noen gode poeng?» Vi ville sagt det var absurd at han fikk holde et slikt foredrag, sa Lysbakken.
Dagen etter forteller Ole Asbjørn Ness om sin opplevelse av Debatten. Han mener stemplet fra venstresiden av meningsmotstandere som nazister og fascister må opphøre og at «jeg finner meg ikke i å få rollen som fascist».
– Lysbakken ville knytte meg til en bøtte med hat og løgn gjennom 6. januar, sier Ness.
Han er «lei av den typen debattteknikk fra venstrevridde kødder».
Ness forsvarer sin påpekning av Lysbakkens tidligere støtte til Venezuelas sterke mann, sosialisten Hugo Chavez.
Ness mener videre at NRKs programledere lot Lysbakken «holde på» og at han selv derfor måtte slå tilbake.
– Jeg forsto at dette er et typisk NRK «shitshow» der jeg skal være representanten for «fascistene».
– Da tenkte jeg: Det finner jeg meg ikke i.
Ness mener han vant kampen 2-1.
Men om han blir invitert tilbake til NRK er han usikker på.
Det bryr han seg imidlertid lite om.
-
Ingen har slåss mer for ytringsfriheten enn Vebjørn Selbekk. Men Dagens ansvarlige redaktør ser ikke lyst på utviklingen og hør hele hans argumentasjon i dagens utgave av podkasten Ness.
Utviklingen for ytringsfriheten går i feil retning, hevder Vebjørn Selbekk.
– Satt på spissen: I Sverige så blir du nå enten drept hvis du brenner koranen, eller så blir du straffedømt for det.
Selbekk ble rikskjendis under karikaturstriden i 2006, den gang Jonas Gahr Støre var utenriksminister, og forsøkte å mildne de islamistiske ulvene ved å kaste Vebjørn Selbekk til dem. I likhet med en rekke andre medier hadde nemlig Selbekks avis trykket faksimiler av de såkalte «Muhammed-karikaturene.»
Selbekk ramser opp i fleng mennesker som har lidd fordi de er blitt ansett som å kritisere islam: Salman Rushdie, William Nygaard, Theo van Kogh, terrorangrepet på Charlie Hebdo. Lytt til hele den fascinerende samtalen mer.
-
Etter J.D. Vance sin historiske tale raser debatten. Helge Lurås mener Europa styrer mot krig, kanskje atomkrig med Russland. Ole Asbjørn Ness mener en mafiaoso som Putin kun forstår makt, men dessverre har ikke Europa makt.
Debatten har rast etter J.D. Vance sin historiske tale i München fredag, og i dagens utkast av podkasten Ness raser debatten også mellom ansvarlig redaktør Lurås og featureredaktør Ness. Lurås mener Ness gir uttrykk for gjengse holdninger som kan føre til krig med Russland, Ness sammenligner Putins Russland med en sykkel: Hvis Russland ikke ekspanderer, så velter de.
– I verste fall kan effekten av alt dette bli at artikkel 5, bestemmelsen om at et angrep på ett land, er som å regne på et angrep på alle landene, ikke lenger gjelder. Det er USA som er garantisten for artikkel 5, og kanske de nå ikke lenger vil komme til å følge opp den, sier Helge Lurås.
I talen sier Vance blant annet: "Jeg tror dypt og inderlig at det ikke finnes sikkerhet hvis man frykter stemmene, meningene og samvittigheten til sitt eget folk. Europa står overfor mange utfordringer. Men den krisen dette kontinentet står overfor akkurat nå – krisen jeg tror vi alle står overfor sammen – er en vi selv har skapt. Hvis du løper i frykt for dine egne velgere, er det ingenting Amerika kan gjøre for deg."
Hva vil dette bety for Ukraina?
Det vil komme en våpenhvile, men hva slags fred vil det være snakk om?
Lurås mener at mange nå overdriver den militære trusselen Russland utgjør.
– Russland blir små både økonomisk og demografisk mot Europa. Dette fiendebildet som mange nå tegner opp av Russland, medfører rett og slett ikke riktighet. Det er ikke i russuske interesser å føre krig hverken mot EU-land eller Norge, mener Lurås.
Ness er på sin side livredd blitt.
– Sett fra Vilnius, Riga, Tallinn eller Warszawa så tror jeg denne trusselen oppfattes og er høyst reell.
Uenighetene går dypt og om mangt i iNyheters redaksjon i denne saken. Lurås frykter at Ness´sine standpunkter i ytterste konsekvens kan lede til krig med en atommakt, mens Ness mener at å ikke stå opp imot en som Putin kan bli mye verre på sikt.
Det begge er enige om er at Europa har store interne problemer som gjør at muligheten for kraftfull respons er få.
Eller for å si det med visepresident Vance: "Og av alle presserende utfordringer nasjonene her står overfor, tror jeg ingenting er mer akutt enn masseinnvandring. I dag er nesten én av fem personer som bor i dette landet, flyttet hit fra utlandet. Det er selvfølgelig en rekordhøy andel. Og tallet er lignende i USA, også en rekord. Antallet innvandrere som kom til EU fra land utenfor EU, ble fordoblet mellom 2021 og 2022. Og selvfølgelig har det økt betydelig siden.
Situasjonen oppsto ikke i et vakuum. Det er resultatet av en rekke bevisste beslutninger tatt av politikere over hele kontinentet og andre steder i verden gjennom et tiår. Vi så konsekvensene av disse beslutningene i går, her i denne byen. Og jeg kan ikke nevne det uten å tenke på de forferdelige ofrene som fikk en vakker vinterdag i München ødelagt. Våre tanker og bønner er med dem og vil forbli med dem. Men hvorfor skjedde dette i utgangspunktet?"
-
Den første podkasten med Tor Mikkel Wara ble så bra, at Ness raskt ville ha ham på igjen. I dagens podkast snakker Wara ikke minst om behovet for at Oslo skal gå bra.
– Oslo er en verdiskapningsmotor for hele Norge. Andelen offentlige ansatte er lavest i Oslo. Hvis Oslo fungerer dårlig, da vil hele Norge tape, sier han blant annet.
I hele den herlige samtalen berører de Trump, Jens Stoltenberg, Gaza og også vanskelighetene i Høyre.
Dessuten er han tydelig på at selv om Høyre og Frp regjering kanskje er blitt mindre sannsynlig med Jens Stoltenbergs tilbakevending til politikken, så er han glad for å få Stoltenberg tilbake.
– At en så flink mann stiller seg til tjeneste igjen, det er bra for landet. Han vil bli en mye bedre finansminister enn det Trygve Slagsvold Vedum var, og da må jeg som nordmann glede meg over det, selv om våre muligheter i valget kanskje er noe redusert.
-
Mye av Norge har sittet fjetret foran TV-skjermene og fulgt familien Nerdrum. Den geniale komponisten Marcus Paus er musikken svar på Odd Nerdrum, mener Ness.I dagens utgave av podkasten Ness forsøker vi noe helt nytt. Inspirert av NRKs TV-serie om familien Nerdrum stilte vi oss spørsmålet om det fantes andre kunstnere som hadde slåss mot de institusjonaliserte skolene og skapt noe eget. Innenfor musikken finnes det en slik: Komponisten Marcus Paus.Marcus Paus er sønn til den avdøde og elskede visesangeren Ole Paus, men spådommen vår er at en dag vil Ole Paus bli husket først og fremst som far til Marcus Paus. Han er Norges fremste nålevende komponist, by far, mener vi.Som ingen andre norske komponister holder Marcus Paus melodiene og tradisjonene i hevd innenfor komposisjonsfaget samtidig som han er nyskapende. Hans musikk er vakker og dyp, og man må tilbake til Sæverud eller Grieg for å finne en norsk komponist som er i samme klasse, mener vi. Dessuten er han kun 45 år gammel.I dagens podkast møter han Ness til en samtale om klassisk musikk, om forfølgelsen han opplevde fra en tidligere professor, om faren, om Sjostakovitsj, Ravel og John Williams og om alt mulig annet.
-
Den amerikanske visepresidentens tale var et historisk forsvar for ytringsfrihet, demokrati og å slippe alle stemmer til. Det budskapet velger NRK, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre å forvrenge.
I dag lager Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness en spontan haste versjon av podkasten Ness. De mener at talen til J.D. Vance var et historisk forsvar for verdier som ytringsfrihet og demokrati, men politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre mener at det er han som angriper disse verdiene.
– At J.D. Vance nevner at masseinnvandring kan er en trussel mot europeisk stabilitet og demokrati, det er et budskap som gir gjenklang hos oss, men det er et budskap som det europeiske elitene i politikken, media og akademia har nektet å forholde seg til. Nå må de nok gjøre det.Ole Asbjørn Ness reagerer på hvordan NRK gjenga talen helt forvrengt og mener den var et godt eksempel på hvordan NRK gjør deg dummere.
Av og til fremstår NRK en smule sovjetisk, mener våre kommentatorer. Illustrasjonsbilde fra kunstig intelligens/Grok.
– Fordelen nå er at folk kan lese talen til Vance, vi har oversatt den til norsk. De kan lytte til den selv, og så kan de sammenligne dette med gjengivelsen NRK gir. Det oppfordrer vi alle til å gjøre, sier Helge Lurås.
– Det paradoksale her er at NRK blir eksempelet på i hvilken grad sensuren truer ytringsfriheten i Europa, men innser det ikke selv, sier Ole Asbjørn Ness.
Hør hele samtalen om den historiske talen i podkasten Ness.
- Visa fler
