Avsnitt
-
HÞyre faller som en stein pÄ meningsmÄlingene, det kan vÊre litt fordi TorbjÞrn RÞe-Isaksen valgte pressen fremfor politikken.
Hvis HÞyre hadde hatt et lederalternativ, ville Erna Solberg kanskje blitt vraket pÄ det kommende landsmÞtet. En av dem som da ville vÊrt aktuell valgte pressen fremfor politikken. Gitt hvor elendig HÞyre gjÞr det om dagen, angrer han kanskje ikke pÄ det.
â Jeg skal ikke gi HĂžyre noe rĂ„d om hva de skal gjĂžre nĂ„, sier TorbjĂžrn RĂže-Isaksen, tidliere Unge HĂžyre-leder og statsrĂ„d for HĂžyre, nĂ„ politisk redaktĂžr i E24. En av fĂ„ i partiet HĂžyre som kalte seg konservativ uten Ă„ lĂžpe til med med begrepet liberal i tillegg.
I dagens utgave av podkasten Ness gjĂžr han det likevel.
Allerede i 2023 skrev RĂže-Isaksen en bok hvor han blant annet predikerte at Donald Trump ville bli president igjen.
â Vi mĂ„ prĂžve Ă„ forstĂ„ hvor Trump kommer ifra, og hvorfor den voldsomme optimismen vi 89ere hadde slo sĂ„ feil, forklarer RĂže-Isaksen.
-
Fredag kveld hadde verken Ness eller LurÄs fÄtt sett hele den 40 minutter lange seansen i det ovale kontor for sin «hastepodkast» om temaet. NÄ har begge sett hele pressestreffet.
Og de er like uenige som sist.
LurÄs mener Zelenskyj «belÊrte» Trump om Putin og krigens betydning pÄ en mÄte som var hÞyst upassende Ä gjÞre foran Äpent kamera. LurÄs mener videre Trump faktisk utviste tÄlmodighet, lenge.
Ness pÄ sin side mener Trump og JD Vance var «bÞller» som behandlet en «helt» som Zelenskyj pÄ en svÊrt kritikkverdig mÄte.
LurÄs mener nettopp synet man har pÄ hhv Zelenskyj og Trump bestemmer hvordan man leser situasjonen i Det hvite hus. «Den er helt bestemmende,» sier han og peker pÄ den store kontrasten i bedÞmmelse i kommentarfelt, i sosiale medier og mellom europeiske ledere og Trumps stÞttespillere i USA.
Folk er i psykose og blodtÄke pÄ alle sider.
LurÄs mener Zelenskyjs fortelling i Det hvite hus om at ukrainerne kjemper en kamp for hele Europa og at etter Ukraina, kommer Putin til Ä fortsette angrepet videre, ikke holder analytisk.
Putin gjorde det allerede i 2007 klart at nei betydde nei nÄr det gjaldt Ukraina i Nato. Kravene fra Putin er det han har sagt: NÞytralitet for Ukraina, ikke primÊrt Ä inkorporerer territorium.
Ness er uenig.
Ness peker videre pÄ forskjellen i mÄten Trump ga utvetydig stÞtte til beskyttelse av Polen, men mindre forpliktelse da han ble spurt om de baltiske landene.
Da kommer diskusjonen inn pÄ den situasjonen som oppstÄr nÄr man skal gi garantier til en av partene der to eller flere folkegrupper hater hverandre, slik situasjonen er mellom baltere og russere, ukrainere og russere, og polakker og russere.
Europeiske ledere gir full stÞtte til Zelenskyj etter opptrinnet i Det hvite hus. LurÄs mener man fra europeisk side lar «propaganda vÊre policy» noe som ikke er bÊrekraftig.
Trump har bestemt seg for at krigen skal avsluttes og det er ingenting europeerne pÄ egenhÄnd kan gjÞre for Ä hindre det.
Trump kan legge press pÄ hvert europeisk land hvis de mot hans vilje oppfordrer Zelenskyj til Ä fortsette krigen og gjÞr ham i stand til det.
Samtalen mellom Ness og LurÄs reflekterer en uenighet om hva som bÞr styre vestlig utenrikspolitikk, med Ness som «idealist» og LurÄs som «realist».
Hvis du vil se hva sunn redaksjonell uenighet om sentrale spÞrsmÄl og hvordan den kan diskuteres Äpent og sivilisert i praksis, bÞr man fÄr med seg denne podkasten.
-
Saknas det avsnitt?
-
â Ikke fortell oss hva vi skal fĂžle. Det er respektlĂžst, sa Trump til Zelenskyj foran pressen i Det hvite hus fĂžr det egentlige mĂžtet skulle starte.
Det ble to minutter med munnhuggeri. SÄ ble hele mÞtet avlyst og Trump skrev pÄ Truth Social at Zelenskyj kunne komme tilbake nÄr han var klar for fred.
â Det er helt krise for Ukraina, sier Helge LurĂ„s i et intervju med Ole AsbjĂžrn Ness umiddelbart etterpĂ„.
LurÄs mener Zelenskyj burde gjort som andre leder pÄ besÞk de siste dagene (Macron og Starmer) og smiske med Trump foran kameraene og heller ta konfrontasjonene bak lukkede dÞrer.
â Ukraina er helt avhengig av USA for Ă„ fortsette denne krigen mot Ukraina. Og Trump bestemmer i USA. Og Trump tĂ„ler ikke fornĂŠrmelser.
Ness pÄ sin side mener det var Vance og Trump som var bÞllene og at "Zelenskyj fikk ikke engang snakke ut"
LurÄs mener Zelenskyj kan forstÄs pÄ et menneskelig plan.
â Biden-administrasjonen dyttet Ukraina inn i denne krigen med sin insistering pĂ„ at Russland ikke kunne legge ned veto mot Nato-medlemsskap. Og Bidens folk overtalte Zelenskyj til Ă„ kjempe videre da han var nĂŠr ved en avtale med Putin om i imĂžtekomme krav om nĂžytralitet, sier LurĂ„s med henvisning til forhandlingene i Istanbul.
NÄ fÞler Zelenskyj seg forrrÄdt da han blir bedt av det samme landet (USA) om Ä sÞke fred pÄ mye dÄrligere betingelser enn da og etter hundretusenvis av dÞde og skadde.
LurÄs tviler pÄ om Zelenskyj kan fortsette lenge som president etter dette.
â Man mĂ„ kunne forvente at han bevarer besinnelsen nĂ„ sĂ„ mye stĂ„r pĂ„ spill.
Hvordan dette pÄvirker en eventuell vÄpenhvile, er det vanskelig Ä konkludere om.
-
I dagens utgave av podkasten Ness tar Johnny Hesthammer et heidundrende oppgjÞr med Ness, og beskriver ogsÄ detalj de bÞllete metodene som aktÞrer som Fornybar Norge og Norsk Industri bruker i energidebatten.
â Kjernekraft vil komme, det er bare et spĂžrsmĂ„l om tid, sier Jonny Hasthammer.
Han er en av fĂ„ som kan skryte av suksess bĂ„de som grĂŒnder og professor. Inn i offentligheten stormet han for fullt med selskapet Norsk Kjernekraft AS som siden stiftelsen har ligget i strid med Norsk Industri, Fornybar Norge og energipolitikerne til bĂ„de HĂžyre og Arbeiderpartiet.
â Jeg har lĂŠrt the hard way hvordan pĂžlser og politikk blir til, og det er ikke lekkert, sier Jonny Hesthammer om den lobbykrigen han plutselig befant seg i.
Han er imidlertid sikrere enn noensinne pÄ at kjernekraft blir en del av den fremtidige energiforsyningen i Norge.
â Kjernekraft er det eneste som kan gi stabil energi, lavere priser og bevare natur over tid. Det skjĂžnner de store teknologiselskapene som Microsoft, Nvidia, Amazon og Google, folk flest i Norge, og stadig flere politikere oppsummerer Jonny Hesthammer.
For ordens skyld opplyser vi om at Ole AsbjÞrn Ness en gang hadde et konsulentoppdrag for Norsk Kjernekraft AS. Hvordan det var Ä ha den angivelige brÞlapen som konsulent, er noe av det Hesthammer ogsÄ snakker om.
-
Tidligere oberstlÞytnant Geir HÄgen Karlsen mener at bÄde Ukrainas og Russlands muligheter til Ä vinne krigen militÊrt er minimale. HÞr hele hans analyse i dagens ferske utgave av podkasten Ness.
Mange i Norge hÄper at mer stÞtte til Ukraina skal kunne tvinge frem en russiske retrett. "Norge mÄ gjÞre alt vi kan for at Ukraina vinner denne krigen," har blant annet Venstre-leder Guri Melbye sagt.
Samtalen med Geir HĂ„gen Karlsen er som en kald bĂžtte vann over alle slike resonnementer.
â Hva hvis Norge gir Ukraina 1000 milliarder kroner av oljefondet, spĂžr Ness.
â De har likevel ikke nok soldater, og de vil heller ikke kunne kjĂžpe det nĂždvendige materiellet. Dette er en utmattelseskrig. Russland har tatt drĂžyt 20 prosent av Ukrainas territorium, og det er helt, helt usannsynlig at Ukraina vil kunne gjenerobre dette.
Han minner om to forhold.
â Russland har fortsatt masse mennesker og mobilisere. Det eneste som kan forandre pĂ„ dette, ville vĂŠre et regimeskifte i Kreml. Det kan skje, men det er ingenting Ă„ satse pĂ„.
Han minner ogsÄ om at Russland er en atomvakt. Heller enn Ä slÄ retrett, vil de kunne bruke atomvÄpen.
Geir HÄgen Karlsen lander pÄ at det om ikke lenge vil ende med en slags vÄpenhvile i Ukraina.
â I fĂžrst omgang en avtale om at man ikke skyter pĂ„ hverandre. Men en fredsavtale, dit er det langt, langt frem, avslutter han.
-
Almir Martin er muslim og mangfoldsrÄdgiver og mener vi mÄ slutte Ä behandle muslimer som barn som ikke tÄler kritikk. Han ynger ut i dagens utgave av podkasten Ness.
Hvis du leser avisenes debattspalter, har du kanskje lagt merke til signaturen Almir Martin.
I Aftenposten dundrer han til med uttrykk som: "Organisasjoner som Islamsk RĂ„d Norge, Muslimsk Dialognettverk og Minotenk har gjort en utilstrekkelig jobb med Ă„ forebygge negativ sosial kontroll og ĂŠreskultur."
I et innlegg i Minerva beskriver han i klartekst de Þkonomiske utfordringene innvandring fÞrer med seg: "sosialhjelpen til innvandrere har Þkt drastisk, med en 70 prosent Þkning i mottagere mellom 2009 og 2019. Denne trenden har fortsatt. Samtidig har andelen mottakere blant norskfÞdte gÄtt ned."
I dagens podkast fÄr vi et dypdykk inn i Almir Martins hode. Han er selv muslimsk, flyktning fra Makedonia, men han nekter Ä la seg plassere i en offerrolle, og han mener at integreringen gÄr helt feil vei.
â Jeg slĂ„ss imot de lave forventningers rasisme, sier han.
-
â Tyskland befinner seg i en vanskelig situasjon, og det tyske valget gjĂžr ikke nĂždvendige forandringer enklere, sier Christian Anton Smedshaug.
I dagens ferske utgave av podkasten Ness analyserer Christian Anton Smedshaug, forfatter av flere bĂžker om Europas problemer, leder for analyseselskapet Agri Analyse AS og medlem av EĂS-utvalget gir her sin vurdering av konsekvensene av det tyske valget.
For det fĂžrste beskriver han et Tyskland som er meget splittet.
â Ăst-Tyskland gikk for Afd, Vest-Tyskland for CDU/CSU, dessuten ser man at mange unge gikk til De GrĂžnne, men isĂŠr det ytterliggĂ„ende venstrepartiet Die Linke.
Han mener at hele den tyske modellen nÄ harker og har alvorlige problemer.
â Demografien er voldsomt utfordrende, eldrebĂžlgen slĂ„r nĂ„ innover landet knallhard. Andelen innvandrere er hĂžy, og integreringsutfordringene store. Samtidig har den gamle modellen med billige innsatsfaktorer fra Kina og Russland som man konverterer til avanserte industriprodukter for eksport, slĂ„tt fallitt.
Umiddelbart har han vanskelig for Ă„ se hvordan Tyskland skal komme seg ut av situasjonen, og enda vanskeligere er det Ă„ si hva dette vil bety for Norge.
HĂžre hele den dystopiske samtalen om "Europas nye syke mann" Tyskland.
-
HĂžyre-politiker BĂ„rd Ludvig Thorheim er "Stortingets James Bond" ifĂžlge Ole AsbjĂžrn Ness.
-
Hvis livet er en konkurranse om Ă„ ha den kuleste CVen, da vinner Svein Harald Ăygard. Han har vĂŠrt sentralbanksjef pĂ„ Island, statssekretĂŠr i Finansdepartementet, partner i McKinsey, og har gjort en kule som oljeinvestor.
â Martin Bech-Holte har skrevet dette tiĂ„rets viktigste debattbok. Da jeg leste boken da fikk jeg det ene eureka-Ăžyeblikket etter det andre, sier Svein Harald Ăygard.
Eureka er gresk for "jeg har det" og er hva Arkimedes skal ha ytret da da han steg ned i badekaret og forstod at ppdriftskraften er like stor som tyngden av den fortrengte vĂŠskemengden.
â Jeg ikk hele fem, seks slike opplevelser da jeg leste boken, det er det ikke mange bĂžker som gir, sier Svein-Harald Ăygard.
De fem eurokaĂžyblikkene han trekker frem er:
Offentlig pengebruk har Ăžkt voldsomt, uten at tjenestene er blitt mye bedre. Oljefondet utgjĂžr maksimalt 10 prosent av formuen til Norge. Det viktigte er hva vi gjĂžr med de Ăžvrige nitte prosentene. Bruker vi oljefondet til Ă„ gjĂžre dumme ting, da taper vi fort mer enn hele oljefondet. InntektsstrĂžmmen fra oljefondet er allerede bundet opp. Kronekursen har falt, det gjĂžr husholdningene fattigere, men staten, NHO, LO og oljefondet "tjener" pĂ„ det, selv om husholdningene reelt blir fattigere. Det har skjedd en politisering av norsk Ăžkonomi. For mange blir opptatt av Ă„ fĂ„ et sugerĂžr, og ikke Ă„ skape bedrifter og ekte verdiskapning.Samtalen er nesten to timer lang, og Svein Harald Ăygard forteller ogsĂ„ i detalj om hvorfor Kina er pĂ„ et produktivitetsmessig hamsterhjul, og hvordan det var Ă„ bli sentralbanksjef pĂ„ Island midt under finanskrisen.
-
Kinesiske forskere har oppdaget et nytt flaggermus-koronavirus som kan infisere mennesker pÄ samme mÄte som COVID-19, ifÞlge South China Morning Post.
Viruset, som tilhĂžrer en ny linje av HKU5-koronaviruset, ble fĂžrst identifisert i japanske dvergflaggermus i Hongkong.
Studien ble gjennomfĂžrt av forskere ved Guangzhou Laboratory, Guangzhou Academy of Sciences, Wuhan University og Wuhan Institute of Virology. De advarer om at viruset kan smitte fra dyr til mennesker siden det bruker samme reseptor som COVID-19-viruset.
Forskerne isolerte viruset fra flaggermusprĂžver og fant at det kunne infisere menneskelige celler.
"Flaggermus-merbecovirus utgjĂžr en hĂžy risiko for spredning til mennesker, enten gjennom direkte smitte eller via mellomverter," advarer de. Det nye viruset, HKU5-CoV-2, har ifĂžlge studien et bredere spekter av vertsdyr og en Ăžkt evne til Ă„ smitte mellom arter.
Til tross for funnene understreker virologer at det ikke er grunn til panikk. Risikoen for at HKU5-CoV-2 skal spre seg blant mennesker bÞr ikke overdrives, men ekspertene pÄpeker at videre overvÄking av viruset er nÞdvendig for Ä vurdere eventuelle farer.
-
HĂžyre-politiker Mahmoud Farahmand vil ha en strengere innvandringspolitikk, og ikke minst en diskusjon om hva slags innvandrere Norge skal tiltrekke seg.
I denne episoden av podcasten Ness forteller Farahmand om en fersk rapport fra SSB som kaster lys pÄ at Þkende ulikhet i Norge i svÊrt stor grad kan kobles til innvandring. Derfor mener han at vi mÄ bremse opp innvandringen til Norge, og at vi mÄ vÊre Êrlige pÄ at det etterlatte inntrykket i befolkningen neppe er at HÞyre har vÊrt strenge nok de siste Ärene.
â Det vi snakker alt for lite om, er hvilke typer innvandrere Norge tiltrekker seg. Hvorfor er det slik at de som er hĂžyt utdannet tenker at Norge ikke er riktig land Ă„ reise til? Jeg mener det henger sammen med at vi har et hĂžyt skattenivĂ„ og at det finnes andre land, som USA og Frankrike, hvor man heller ville reist om man er en ressurssterk innvandrer.
HÞyre-mannen forklarer videre at USA ser ut til Ä ha vÊrt mye flinkere enn Norge pÄ Ä plukke ut de innvandrerne man Þnsker seg.
â Men under Erna har vi blitt mer mĂ„lrettet pĂ„ hvem vi skal ta imot, hevder Farahmand.
â Men hva med islam? Har religionen noe Ă„ bety for dĂ„rlig integrering? spĂžr Ness.
â Vel, til den grad islam har noe Ă„ bety, tror jeg det henger sammen med at man i religiĂžse miljĂžer Ăžnsker Ă„ holde medlemmene sine inne i miljĂžet. Det kan hindre nĂždvendig omgang med nordmenn og hindre integrering.
Ness og Farahmand sier seg enig i at utviklingen vi har sett de siste Ärene, ikke kan fortsette i 20 Är til. Derfor mÄ vi se pÄ hva andre land gjÞr for Ä lykkes, og at vi mÄ stille krav som mÄ etterkommes.
â Med StĂžre vil det ikke skje mye, tror jeg, for han ser verden pĂ„ en helt annen mĂ„te. Noe som ble klart da han var i MĂŒnchen for noen dager siden, sier HĂžyre-politikeren.
Her ser Ness sitt snitt og konfronterer Farahmand pĂ„ den mye omtalte og kontroversielle talen fra USAs visepresident J.D. Vance i MĂŒnchen, som fikk mange europeiske ledere til Ă„ reagere, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr StĂžre.
â Det virket som at Vance kunne snakket kinesisk og StĂžre ville forstĂ„tt mer, sier Ness.
Farahmand mener statsministerens reaksjon er forstĂ„elig. Han pĂ„peker at StĂžre og kollegene hans som var pĂ„ plass i MĂŒnchen har samme bakgrunn, at de har gĂ„tt pĂ„ de samme skolene, og at de har vĂŠrt i politikken i en mannsalder.
â Jeg ser at StĂžre virkelig sliter med Ă„ forstĂ„ disse problemene Vance snakker om. Ytringsfrihet for eksempel, hva har StĂžre gjort pĂ„ dette feltet? Hva gjorde han mot Selbekk i karikaturstriden for eksempel? StĂžre bryr seg rett og slett ikke om det her. Han har jo aldri beklaget seg en gang. Da skjĂžnner man rett og slett ikke hva som foregĂ„r, sier han.
Farahmand fĂžler seg skuffet, og sier at han selv og andre innvandrere har kommet til Norge for Ă„ leve i vestlige demokratier med demokratiske verdier som ytringsfrihet. Men dagens politikere kjemper ikke frem disse verdiene.
â Vi har en statsminister som ikke vil forsvare ytringsfriheten, og det har vi sett gang pĂ„ gang. Det gjĂžr meg skuffet, sier HĂžyre-politikeren.
Han mener at vi er spesielt sÄrbare for dÄrlig innvandringspolitikk nÄr vi selv ikke er trygge pÄ vÄre egne verdier.
â Hva er egentlig norske verdier, og vestlige verdier? Dette har vi kranglet om i mange Ă„r. Og nĂ„r vi ikke er sikre pĂ„ hva vi holder kjĂŠrt, sĂ„ blir det enda vanskeligere for nyankomne Ă„ bli trygge pĂ„ det. De tenker "hva er det her for noe?"
I andre halvdel av podcasten gÄr Ness og Farahmand og inn pÄ forsvar, Nato og krigen i Ukraina.
-
Donald Trump forhandler direkte med Russland om fred i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har sagt at han ikke vil akseptere noen avtale der Ukraina ikke sitter ved bordet. Europeiske ledere er ogsÄ i harnisk over Ä ikke bli konsultert.
Tirsdag og onsdag denne uke har det spisset seg ytterligere til. Donald Trump gikk i en pressekonferanse vekk fra tidligere retorikk fra vestlig side om at Putin hadde alt ansvar for krigen.
â Det jeg hĂžrte i dag, var «à , vi ble ikke invitert». Vel, dere har vĂŠrt der i tre Ă„r⊠Dere burde aldri ha startet den. Dere kunne ha inngĂ„tt en avtale, sa Trump om kritikken fra Zelenskyj.
I en uttalelse i Kyiv slo Zelenskyj tilbake.
"Dessverre lever president Trump â jeg har stor respekt for ham som leder av en nasjon som vi har stor respekt for, det amerikanske folket som alltid stĂžtter oss â dessverre i dette desinformasjonsrommet," sa Zelenskyj ifĂžlge CNN.
I et intervju i helgen sa Zelenskyj at Trump "Ăžnsker Ă„ gjĂžre Putin til lags"
I denne korte podkasten snakker Ness og LurÄs om hva konsekvensene kan bli av at Zelenskyj kritiserer Trump.
LurÄs mener det er helt "veldig overraskende at Zelenskyj ikke klarer Ä moderere seg" og at han provoserer USAs president pÄ denne mÄten nÄr faktum er at Ukraina "har vÊrt helt avhengig av amerikansk militÊr og Þkonomisk stÞtte".
Med i dragsuget kan ogsÄ hele USAs garanti i Natos artikkel 5 gÄ, mener LurÄs som er sterkt kritisk til Zelenskyj og europeiske lederes mÄte Ä hÄndtere Trumps forhandlinger med Russland pÄ.
â Jeg vet ikke om Zelenskyj i det hele tatt tenker pĂ„ konsekvensene, sier LurĂ„s og peker pĂ„ at Trumps personlighet tilsier at han ikke "like Ă„ bli fornĂŠrmet".
At disse fornÊrmelsene kommer fra et land som er "fullstendig avhengig at USA militÊrt, det kommer ikke Trump til Ä ta lett pÄ", sier LurÄs.
â NĂ„ er det pĂ„ tide at europeiske ledere forteller Zelenskyj og det reelle styrkeforholdet og hvor avhengide de er av USA.
Etter at podkasten ble spilt inn spisset det seg ytterligere til. I en post pÄ Truth Soscial kalte Trump president Zelenskyj for en "diktator".
"Zelenskyj har gjort en forferdelig jobb, landet hans er knust, og MILLIONER har unĂždvendig mistet livet," skriver Trump.
-
Under tirsdagens NRK Debatten var det hĂžy temperatur mellom iNyheters Ole AsbjĂžrn Ness og Audun Lysbakken. Utgangspunktet var talen JD Vance holdt fredag i forrige uke under sikkerhetskonferansen i MĂŒnchen der han refset europeiske ledere.
â Europa er i store problemer, og Lysbakken er redd for polariseringen som nĂ„ vokser frem pĂ„ grunn av politiske eliter som har sovet i timen. Lysbakken sov selv da han var statsrĂ„d, og nĂ„r ting nĂ„ gĂ„r ille, stempler han alle andre for «nazister», sa Ness.
Lysbakken mente det hele utartet til en «barnehage».
Det ble lite snakk om Vances pÄstander om Europa. Lysbakken mente Vance tale inneholdt et «ekstremt nivÄ» av hykleri.
â Det blir som Ă„ hĂžre en pyroman holde et foredrag om brannsikkerhet. Vi ville ikke sagt «ja, kanskje han har noen gode poeng?» Vi ville sagt det var absurd at han fikk holde et slikt foredrag, sa Lysbakken.
Dagen etter forteller Ole AsbjÞrn Ness om sin opplevelse av Debatten. Han mener stemplet fra venstresiden av meningsmotstandere som nazister og fascister mÄ opphÞre og at «jeg finner meg ikke i Ä fÄ rollen som fascist».
â Lysbakken ville knytte meg til en bĂžtte med hat og lĂžgn gjennom 6. januar, sier Ness.
Han er «lei av den typen debattteknikk fra venstrevridde kÞdder».
Ness forsvarer sin pÄpekning av Lysbakkens tidligere stÞtte til Venezuelas sterke mann, sosialisten Hugo Chavez.
Ness mener videre at NRKs programledere lot Lysbakken «holde pÄ» og at han selv derfor mÄtte slÄ tilbake.
â Jeg forsto at dette er et typisk NRK «shitshow» der jeg skal vĂŠre representanten for «fascistene».
â Da tenkte jeg: Det finner jeg meg ikke i.
Ness mener han vant kampen 2-1.
Men om han blir invitert tilbake til NRK er han usikker pÄ.
Det bryr han seg imidlertid lite om.
-
Ingen har slÄss mer for ytringsfriheten enn VebjÞrn Selbekk. Men Dagens ansvarlige redaktÞr ser ikke lyst pÄ utviklingen og hÞr hele hans argumentasjon i dagens utgave av podkasten Ness.
Utviklingen for ytringsfriheten gÄr i feil retning, hevder VebjÞrn Selbekk.
â Satt pĂ„ spissen: I Sverige sĂ„ blir du nĂ„ enten drept hvis du brenner koranen, eller sĂ„ blir du straffedĂžmt for det.
Selbekk ble rikskjendis under karikaturstriden i 2006, den gang Jonas Gahr StÞre var utenriksminister, og forsÞkte Ä mildne de islamistiske ulvene ved Ä kaste VebjÞrn Selbekk til dem. I likhet med en rekke andre medier hadde nemlig Selbekks avis trykket faksimiler av de sÄkalte «Muhammed-karikaturene.»
Selbekk ramser opp i fleng mennesker som har lidd fordi de er blitt ansett som Ä kritisere islam: Salman Rushdie, William Nygaard, Theo van Kogh, terrorangrepet pÄ Charlie Hebdo. Lytt til hele den fascinerende samtalen mer.
-
Etter J.D. Vance sin historiske tale raser debatten. Helge LurÄs mener Europa styrer mot krig, kanskje atomkrig med Russland. Ole AsbjÞrn Ness mener en mafiaoso som Putin kun forstÄr makt, men dessverre har ikke Europa makt.
Debatten har rast etter J.D. Vance sin historiske tale i MĂŒnchen fredag, og i dagens utkast av podkasten Ness raser debatten ogsĂ„ mellom ansvarlig redaktĂžr LurĂ„s og featureredaktĂžr Ness. LurĂ„s mener Ness gir uttrykk for gjengse holdninger som kan fĂžre til krig med Russland, Ness sammenligner Putins Russland med en sykkel: Hvis Russland ikke ekspanderer, sĂ„ velter de.
â I verste fall kan effekten av alt dette bli at artikkel 5, bestemmelsen om at et angrep pĂ„ ett land, er som Ă„ regne pĂ„ et angrep pĂ„ alle landene, ikke lenger gjelder. Det er USA som er garantisten for artikkel 5, og kanske de nĂ„ ikke lenger vil komme til Ă„ fĂžlge opp den, sier Helge LurĂ„s.
I talen sier Vance blant annet: "Jeg tror dypt og inderlig at det ikke finnes sikkerhet hvis man frykter stemmene, meningene og samvittigheten til sitt eget folk. Europa stĂ„r overfor mange utfordringer. Men den krisen dette kontinentet stĂ„r overfor akkurat nĂ„ â krisen jeg tror vi alle stĂ„r overfor sammen â er en vi selv har skapt. Hvis du lĂžper i frykt for dine egne velgere, er det ingenting Amerika kan gjĂžre for deg."
Hva vil dette bety for Ukraina?
Det vil komme en vÄpenhvile, men hva slags fred vil det vÊre snakk om?
LurÄs mener at mange nÄ overdriver den militÊre trusselen Russland utgjÞr.
â Russland blir smĂ„ bĂ„de Ăžkonomisk og demografisk mot Europa. Dette fiendebildet som mange nĂ„ tegner opp av Russland, medfĂžrer rett og slett ikke riktighet. Det er ikke i russuske interesser Ă„ fĂžre krig hverken mot EU-land eller Norge, mener LurĂ„s.
Ness er pÄ sin side livredd blitt.
â Sett fra Vilnius, Riga, Tallinn eller Warszawa sĂ„ tror jeg denne trusselen oppfattes og er hĂžyst reell.
Uenighetene gÄr dypt og om mangt i iNyheters redaksjon i denne saken. LurÄs frykter at NessŽsine standpunkter i ytterste konsekvens kan lede til krig med en atommakt, mens Ness mener at Ä ikke stÄ opp imot en som Putin kan bli mye verre pÄ sikt.
Det begge er enige om er at Europa har store interne problemer som gjÞr at muligheten for kraftfull respons er fÄ.
Eller for Ä si det med visepresident Vance: "Og av alle presserende utfordringer nasjonene her stÄr overfor, tror jeg ingenting er mer akutt enn masseinnvandring. I dag er nesten én av fem personer som bor i dette landet, flyttet hit fra utlandet. Det er selvfÞlgelig en rekordhÞy andel. Og tallet er lignende i USA, ogsÄ en rekord. Antallet innvandrere som kom til EU fra land utenfor EU, ble fordoblet mellom 2021 og 2022. Og selvfÞlgelig har det Þkt betydelig siden.
Situasjonen oppsto ikke i et vakuum. Det er resultatet av en rekke bevisste beslutninger tatt av politikere over hele kontinentet og andre steder i verden gjennom et tiĂ„r. Vi sĂ„ konsekvensene av disse beslutningene i gĂ„r, her i denne byen. Og jeg kan ikke nevne det uten Ă„ tenke pĂ„ de forferdelige ofrene som fikk en vakker vinterdag i MĂŒnchen Ăždelagt. VĂ„re tanker og bĂžnner er med dem og vil forbli med dem. Men hvorfor skjedde dette i utgangspunktet?"
-
Den fÞrste podkasten med Tor Mikkel Wara ble sÄ bra, at Ness raskt ville ha ham pÄ igjen. I dagens podkast snakker Wara ikke minst om behovet for at Oslo skal gÄ bra.
â Oslo er en verdiskapningsmotor for hele Norge. Andelen offentlige ansatte er lavest i Oslo. Hvis Oslo fungerer dĂ„rlig, da vil hele Norge tape, sier han blant annet.
I hele den herlige samtalen berÞrer de Trump, Jens Stoltenberg, Gaza og ogsÄ vanskelighetene i HÞyre.
Dessuten er han tydelig pÄ at selv om HÞyre og Frp regjering kanskje er blitt mindre sannsynlig med Jens Stoltenbergs tilbakevending til politikken, sÄ er han glad for Ä fÄ Stoltenberg tilbake.
â At en sĂ„ flink mann stiller seg til tjeneste igjen, det er bra for landet. Han vil bli en mye bedre finansminister enn det Trygve Slagsvold Vedum var, og da mĂ„ jeg som nordmann glede meg over det, selv om vĂ„re muligheter i valget kanskje er noe redusert.
-
Mye av Norge har sittet fjetret foran TV-skjermene og fulgt familien Nerdrum. Den geniale komponisten Marcus Paus er musikken svar pÄ Odd Nerdrum, mener Ness.I dagens utgave av podkasten Ness forsÞker vi noe helt nytt. Inspirert av NRKs TV-serie om familien Nerdrum stilte vi oss spÞrsmÄlet om det fantes andre kunstnere som hadde slÄss mot de institusjonaliserte skolene og skapt noe eget. Innenfor musikken finnes det en slik: Komponisten Marcus Paus.Marcus Paus er sÞnn til den avdÞde og elskede visesangeren Ole Paus, men spÄdommen vÄr er at en dag vil Ole Paus bli husket fÞrst og fremst som far til Marcus Paus. Han er Norges fremste nÄlevende komponist, by far, mener vi.Som ingen andre norske komponister holder Marcus Paus melodiene og tradisjonene i hevd innenfor komposisjonsfaget samtidig som han er nyskapende. Hans musikk er vakker og dyp, og man mÄ tilbake til SÊverud eller Grieg for Ä finne en norsk komponist som er i samme klasse, mener vi. Dessuten er han kun 45 Är gammel.I dagens podkast mÞter han Ness til en samtale om klassisk musikk, om forfÞlgelsen han opplevde fra en tidligere professor, om faren, om Sjostakovitsj, Ravel og John Williams og om alt mulig annet.
-
Den amerikanske visepresidentens tale var et historisk forsvar for ytringsfrihet, demokrati og Ă„ slippe alle stemmer til. Det budskapet velger NRK, Erna Solberg og Jonas Gahr StĂžre Ă„ forvrenge.
I dag lager Helge LurÄs og Ole AsbjÞrn Ness en spontan haste versjon av podkasten Ness. De mener at talen til J.D. Vance var et historisk forsvar for verdier som ytringsfrihet og demokrati, men politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr StÞre mener at det er han som angriper disse verdiene.
â At J.D. Vance nevner at masseinnvandring kan er en trussel mot europeisk stabilitet og demokrati, det er et budskap som gir gjenklang hos oss, men det er et budskap som det europeiske elitene i politikken, media og akademia har nektet Ă„ forholde seg til. NĂ„ mĂ„ de nok gjĂžre det.Ole AsbjĂžrn Ness reagerer pĂ„ hvordan NRK gjenga talen helt forvrengt og mener den var et godt eksempel pĂ„ hvordan NRK gjĂžr deg dummere.
Av og til fremstÄr NRK en smule sovjetisk, mener vÄre kommentatorer. Illustrasjonsbilde fra kunstig intelligens/Grok.
â Fordelen nĂ„ er at folk kan lese talen til Vance, vi har oversatt den til norsk. De kan lytte til den selv, og sĂ„ kan de sammenligne dette med gjengivelsen NRK gir. Det oppfordrer vi alle til Ă„ gjĂžre, sier Helge LurĂ„s.
â Det paradoksale her er at NRK blir eksempelet pĂ„ i hvilken grad sensuren truer ytringsfriheten i Europa, men innser det ikke selv, sier Ole AsbjĂžrn Ness.
HĂžr hele samtalen om den historiske talen i podkasten Ness.
-
AsbjÞrn Torvanger, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforsking, kommer med en beinhard dom til norsk klimapolitikk i denne podcasten. Han mener vi setter oss mÄl som ikke gir mening, og at politikken vÄr i praksis flytter utslipp fremfor Ä faktisk kutte dem.
â Utslippene vĂ„re blir bare flyttet ut i Europa nĂ„r vi slutter Ă„ fakle gass her for sĂ„ Ă„ sende den til andre land. Hele ordningen i dag med prosentbaserte mĂ„l for kutt i co2-utslipp burde vĂŠrt endret dersom vi ville ha ned de globale utslippene, sier han.
Havvind, som skulle bli det nye norske industrieventyret, har han ikke tro pÄ.
â Du kan spĂžre deg selv: Hvem vil investere sine egne penger i en kraftform som produserer minst nĂ„r vi har stĂžrst behov, og mest nĂ„r vi allerede har nok kraft?
Torvanger frykter at vi mÄ subsidiere havvindturbinene sÄ lenge de stÄr oppreist, og understreker at store offentlige investering mÄ telles med nÄr man skal regne ut kraftprisen.
â PĂ„ toppen av dette kommer ogsĂ„ systemkostnadene. NĂ„r vi ikke produserer vind- eller solkraft, sĂ„ mĂ„ nettet holdes oppe med annen kraft. Det kan vĂŠre gass eller kull. Da blir helheten av energien vĂ„r dyrere enn man sikter seg inn pĂ„ i dag.
Seniorforskeren mener ikke bare at det er feil Ă„ hevde at vindkraft er billig, men at man til og med bĂžr fire- eller femdoble kostnadsanslagene.
â For Ă„ si det rett ut, sĂ„ tror jeg det blir veldig vanskelig Ă„ nĂ„ klimamĂ„lene vi har satt oss uten Ă„ bygge ut kjernekraft. Dersom vi skal ned til nullutslipp, mĂ„ kjernekraft ogsĂ„ bygges i Norge, sier Torvanger.
Ole AsbjÞrn Ness legger til at vi kan fÄ et mye stÞrre behov for energi i fremtiden. Han mener det mÄ planlegges for allerede i dag nÄr vi utvikler fremtidens energiforsyning.
â Det er riktig, og sĂ„ mĂ„ vi ikke glemme at vi kan se industri som flytter ut til andre land med lavere energikostnader. Det er en annen dimensjon til energidebatten. For ikke Ă„ glemme at vi har en tilnĂŠrming til batteriproduksjon som en del av norsk klimapolitikk, mens vi i Europa er avhengig av Kina for verdikjedene til Ă„ produsere disse batteriene. Det kan innebĂŠre risiko, antyder Torvanger.
- Visa fler
