Avsnitt

  • – Kan vĂŠre bra med litt uforutsigbarhet under Trump – med Geir HĂ„gen Karlsen

    – Kan være bra med litt uforutsigbarhet under Trump – med Geir Hågen Karlsen

    · Ness

    Geir HÄgen Karlsen (57) har mange Är som offiser i Forsvaret og som hovedlÊrer pÄ Forsvarets hÞyskole. Siden 2024 har han hatt stilling som kommunikasjonsrÄdgiver i Geelmuyden Kiese.

    Karlsen mener krigen i Ukraina har vÊrt mer eller mindre frosset fast siden hÞsten 2022. Det er mindre enn 1 prosent av territoriet som har skiftet t il russiske hender de siste mÄnedene. Og det til en kostnad av 1500 russiske soldater som blir drept eller hardt skadd hver dag.

    Kombinasjonen av skyttergraver, minefelt og barriere samt masse droner i luften gjÞr fremrykninger enormt vanskelig og kostbare. PÄ tross av at det skjer rask utvikling nÄr det gjelder autonome dronesystemer med bruk av AI ser ikke Karlsen noen utsikt gjennombrudd for noen parter.

    Krig avgjĂžres i siste instans av politisk vilje, sier Karlsen. Og til tross for at Vesten besitter mange ganger den industrielle og Ăžkonomiske kapasiteten til Russland, mangler vi vilje til Ă„ mobilisere.

    Men den viljen har de i Russland.

    Karlsen mener Vesten kan opprettholde dagens nivÄ pÄ stÞtten til Ukraina i lang tid, og at det er verdt investeringen og vil vÊre nok til at Russland ikke vinner totalt.

    Gitt stillstanden tror Karlsen at en vÄpenhvile er mulig Ä forestille seg som noe Donald Trump kan gi sporen til. Trumps uforutsigbarhet kan gi mulighet til Ä kaste brikken om pÄ nytt fra den fastlÄste situasjonen som har oppstÄtt.

    Karlsen advarer imidlertid om at det kan ta en god stund Ä fÄ pÄ plass.

    Det man i sÄ fall kan se for seg er at man blir enig om Ä trekke tunge vÄpensystemer vekk fra frontlinjen og kanskje fÄr en demilitarisert sone.

    Formelt vil man ikke bli enige om stort mer enn militĂŠre avtaler. Det vil ikke vĂŠre snakk om noen anerkjennelse av at territoriene avgis fra Ukraina.

    Karlsen nevner Øst-Tyskland og Korea som eksempler pÄ praktiske lÞsninger som ikke fant noen de jure lÞsning, og der man simpelthen lar tiden gÄ og se om nye muligheter for lÞsninger oppstÄr.

    Israel-Iran

    Karlsen mener Israel har vist seg teknologisk overlegne og allerede har slÄtt ut Irans luftforsvar. Netanyahu er fristet til Ä forsÞke Ä slÄ ut de sentrale elementene av Irans atomvÄpenprogram.

    Men disse ligger dypt i bakken og under tykke lag av betong. Karlsen tror det vil kreve amerikansk hjelp, i form av avanserte missiler som kan trenge ned for Ă„ ta det ut.

    Karlsen mener det er uklart hvor langt Trump er villig til Ä gÄ for Ä involvere USA. Igjen er det snakk om uforutsigbarhet.

    Trump er ikke glad i krig, mener Karlsen, men samtidig har han uttalt seg i klare ordelag om at Irans atomvÄpenprogram er uakseptabelt.

    Kina

    Karlsen mener Kina og USA har tatt grep det siste Äret for Ä etablere kanaler for Ä avverge misforstÄelser rundt Taiwan eller SÞr-Kina-havet. Men situasjonen er spent.

    Likevel mener Karlsen at ingen av partene Ăžnsker militĂŠr konflikt. Kina er en aktĂžr som Ăžnsker stabilitet mener han. BĂ„de internasjonal og internt. De sliter Ăžkonomisk og Ăžnsker ikke hendelser internasjonalt som setter handel og forsyninger i fare.

    Han mener videre at en invasjon av Taiwan er ekstremt vanskelig for Kina og uten garanti for Ă„ lykkes.

    Det fremkommer en rekke andre interessante betraktninger i denne samtalen.

    Geir HÄgen Karlsen avslutter med Ä si at han er relativt optimistisk pÄ fremtiden. Det er ingen overdreven alarmisme i hans budskap og den geopolitiske utviklingen.

    Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.

  • Hva er KrFs verdier, og hva skiller partiet fra resten av hĂžyresiden? med Hadle Bjuland

    Hva er KrFs verdier, og hva skiller partiet fra resten av høyresiden? med Hadle Bjuland

    · Ness

    Ness med Hadle Rasmus Bjuland: – De unge nĂ„ fĂžler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor sĂžker vi rammer.

    Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om fÞrsteplassen pÄ KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken.

    Han mener det er HÞyre og FrP som er KrFs naturlige politiske fÞlgesvenner. NÄr det gjelder Venstre mener han de stÄr svÊrt langt unna hverandre pÄ en rekke sentrale omrÄder, inkludert verdispÞrsmÄl.

    – Venstre har "singelpolitikk" og Ăžnsker Ă„ legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjĂžre det mer attraktivt for familier og de som Ăžnsker barn, er Bjulands budskap.

    OgsÄ nÄr det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han.

    Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig.

    KrFU-lederen mener de har medvind for tiden.

    – Sakene vĂ„re, verdiene vĂ„re har med appell nĂ„ enn fĂžr, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille pĂ„ lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stĂ„tt for».

    Han mener de unge nÄ «reagerer pÄ det politisk korrekte» og at mens KrF fÞr fikk kritikk for Ä vÊre «for konservative» sÄ er det nÄ «blitt et alternativ».

    Som et eksempel trekker han frem kjÞnnsdebatten, som det for fem Är siden var «veldig vanskelig Ä snakke om» bÄde nÄr det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjÞnn».

    – I dag opplever jeg at det er mye lettere for Ă„ KrF Ă„ vĂŠre tydelig pĂ„ disse spĂžrsmĂ„lene, for eksempel Ă„ si at det bare finnes to kjĂžnn, sier Bjuland.

    Han viser til debatten i Stortinget nÄ om Ä innfÞre et tredje juridisk kjÞnn og sier det er biologien som mÄ bestemme ogsÄ det juridiske.

    – Det er bare to kjĂžnn, slĂ„r KrFU-lederen fast.

    Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget pÄ som et «stÞdig fundament i en urolig tid med krig i Europa».

    Og nettopp sÞken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nÄ og noe som forklarer hÞyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, ogsÄ for krig, og for fÞrste gang pÄ lenge er de ikke trygge pÄ at de fÄr det Þkonomisk bedre enn foreldregenerasjonen.

    I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man sĂžker til rĂžttene, det som har virket fĂžr.

    Familien

    Bjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bĂŠrebjelke. Det er familien som skal gi den primĂŠre stĂžtte og trygghet.

    – Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du stĂ„r ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter:

    – Men du har en familie rundt deg der flest mulig lþsninger skal finnes.

    Han er ogsÄ bekymret for at fÞdselstallene stuper og mener KrFs politikk er et svar pÄ dette.

    – VĂ„r jobb som politikere skal jo ikke vĂŠre Ă„ gjĂžre det lettere Ă„ vĂŠre single, men Ă„ gjĂžre det mer attraktivt Ă„ fĂ„ bo sammen, stifte familie og fĂ„ barn, sier Bjuland med henvisning til Venstres utspill om bedre «singelpolitikk».

    NÄr det gjelder unge norske menns relative store stÞtte til Trump pÄ 47 prosent pÄ en mÄling, tror Bjuland det mye handler om en motreaksjon til politisk korrekthet og den svartmalingen som har vÊrt av Trump som de unge rett og slett finner for unyansert.

    Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.

  • Saknas det avsnitt?

    Klicka här för att uppdatera flödet manuellt.

  • Hva mener FpU-lederen egentlig om Donald Trump? Og hvorfor er ungdommen blitt sĂ„ hĂžyrevridd? med Simen Velle

    Hva mener FpU-lederen egentlig om Donald Trump? Og hvorfor er ungdommen blitt så høyrevridd? med Simen Velle

    · Ness

    Lederen for Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle (23), er gjest pÄ episode 20 av podcasten Ness.

    De siste mÄnedene har Fremskrittspartiet gjort flere knallgode mÄlinger. Hos bÄde VG, TV 2 og Nettavisen er de blitt mÄlt til Norges stÞrste parti. Spesielt unge menn driver veksten i oppslutningen, noe som kan sees i sammenheng med et godt skolevalg i 2023 hvor FpU ble nest stÞrst med 19,5 prosent, like bak Unge HÞyre som fikk 21,9 prosent.

    Blant unge velgere mellom 18 og 29 Är har FpU nÄ 37 prosent oppslutning, pÄpeker Velle, med henvisning til en mÄling som nylig ble lagt frem pÄ NRK. PÄ spÞrsmÄl om hvorfor ungdommen er blitt sÄ hÞyreorientert, svarer Velle at ungdommen alltid har vÊrt opposisjonell og at venstresiden nÄ fÄr kjenne sin besÞkstid.

    – Samtidig sĂ„ er nok mange unge veldig lei av en klimabevegelse som har gĂ„tt litt for langt, og en kjĂžnnsdebatt som har blitt kapret av radikale stemmer, sier ungdomspartilederen.

    For mindre enn to uker siden, var det presidentvalg i USA. Simen Velle har tidligere kommet ut og sagt at han foretrekker Kamala Harris over Donald Trump, til tross for at hun befinner seg pÄ den amerikanske venstresiden.

    – Hvorfor det? Synes du ikke Trump er litt kul? spþr Ness.

    – Jeg vil si det slik: Jeg synes det ville vĂŠrt vanskelig Ă„ stemme demokratene i USA, og det handler om politikk. Men jeg ville ogsĂ„ hatt det vanskelig med Ă„ stemme pĂ„ Trump, og det handler om person, forklarer Velle.

    Han understreker at Trump ikke er Hitler slik man kan fÄ inntrykk av i mediene, men at der likevel er mange problemer med retorikken hans og tidligere atferd.

    – En annen ting som bekymrer meg, er det som skjer pĂ„ abortpolitikken i USA. Jeg er liberal og stĂžtter kvinners rett til Ă„ ta abort, og jeg mener det er best om dette blir avgjort nasjonalt, sier Velle.

    I likhet med Trump, stÞtter FpU-lederen en strengere innvandringspolitikk. Han pÄpeker at vi tidligere har importert vitenskapsfolk og forskere, mens innvandring i dag handler om Ä importere fattigdom.

    – Jeg har ingen problem med Ă„ forstĂ„ at individer sĂžker seg til et bedre liv i et bedre land. Men det er 100 millioner flyktninger i verden i dag. Da kan vi ikke hjelpe de ved Ă„ hente de inn til Norge. Det er ikke bĂŠrekraftig.

    Velle mener samtidig at innvandring frem til i dag har hatt en netto positiv innflytelse pÄ Norge. Dette er imidlertid en trend som ser ut til Ä snu, erfarer han.

    – Det er bra med kulturell utveksling. Men nĂ„ har vi omrĂ„der i Norge hvor innvandrere ikke lenger er minoriteter. Vi har skoler hvor de nesten kunne undervist pĂ„ arabisk. Det kan by pĂ„ utfordringer med integrering, sier Velle.

    Han forteller videre at til og med noen innvandrerungdom opplever innvandring som en utfordring. Det er tross alt innvandrere som lever tettest pÄ utfordringene som fÞlger med innvandring, pÄpeker FpU-lederen.

    Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.

  • Trump trekker USA ut av Parisavtalen, Europa tviholder pĂ„ sin egen energikurs – med TorbjĂžrn Kjus

    Trump trekker USA ut av Parisavtalen, Europa tviholder på sin egen energikurs – med Torbjørn Kjus

    · Ness

    TorbjĂžrn Kjus er sjefsĂžkonom i Aker BP og tidligere oljeanalytiker i DNB.

    «Drill baby, drill» er et slagord i valgkampen til Donald Trump, men Kjus tror det blir vanskelig Ä Þke produksjonen i USA vesentlig selv om Trump bedrer rammebetingelsen. Det er utsiktene til oljeprisen som ogsÄ mÄ vÊre pÄ plass selv om reguleringene slippe opp.

    Kjus venter er at Trump tar USA ut av Parisavtalen om reduksjon av CO2-utslipp for Ä nÄ 1,5 graders mÄlet. De siste 15 mÄnedene har temperaturen allerede ligget over mÄlet som skulle gjelde for 2100, mener Kjus.

    Han ser videre for seg at subsidiene pÄ elbiler i USA pÄ 7500 USD blir fjerne og det samme blir de Biden-innfÞrte utslippskravene for fossildrevne biler.

    Han tror Elon Musk lever godt med dette, i troen pÄ at Tesla er den beste produsenten og den som klarer seg best uten subsidier.

    Kjus peker pÄ at elbilsalget synker globalt med unntak av Kina som holder det oppe. Han tror ogsÄ scenarioene som Det internasjonale energibyrÄet (IEA) har kommet med er politisk styrt.

    – De er ikke prognoser, sier Kjus, men «Þnsker» for hvordan nullutslipp kan oppnĂ„s innen 2050.

    Han viser til at IEA i 2021 «spÄdde» at oljeforbruket skulle synke til 87 millioner fat per dag i 2024. Men faktum er at det havner rundt 102 millioner fat.

    Siden lobbyistene i Norge for Ä avslutte leting og produksjon gjerne begrunner det med at verden ikke trenger olje, er det basert pÄ feil slutning, sier Kjus. IEA kommer bare med modeller for hvordan konsumet mÄ synke for Ä oppnÄ nullutslipp, ikke hva som faktisk skjer.

    Han viser til at Kina fortsatt bygger mer oljeraffinerikapasitet.

    IEA er avhengig av finansiering fra USA og Kjus venter derfor nye politiske signaler etter Trump og dermed andre typer scenarioer.

    Energiwende

    I podkasten diskuteres ogsÄ situasjonen i Europa spesielt. Kjus forklarer at norsk olje og gass eksportert til Europa tilsvarer 3x sÄ mye TWH som all installert sol- og vind i Europa til sammen.

    Vi har ogsÄ den paradoksale situasjon at Tyskland siden 2006 har doblet den teoretiske produksjonskapasiteten (hvis alt produserer maks 24/7) i kraftproduksjonen pÄ grunn av installert sol- og vind, men at den totale produksjonen av kraft likevel er ned om lag 20 prosent.

    Årsaken er at det ikke blĂ„ser eller er sol hele tiden. Effekten fra sol er nede pĂ„ 15 prosent og pĂ„ vind 30 prosent av kapasitet. Mens det for atomkraft ligger pĂ„ ca. 81 prosent.

    NĂ„r det gjelder batterikapasitet for Ă„ ta unna for nedetid fra sol- og vind er dette ikke mer enn til Ă„ klare Europas behov i mer enn et drĂžyt minutt, sier Kjus.

    Norge

    Hvis det ikke letes og produseres fra nye felt vil norsk produksjon synke fra dagens om lag 4 millioner fat oljeekvivalenter (olje og gass) til om lag 400.000 fat i 2040. Vi kan Ăžke dette med om lag 1 million fat hvis det letes der det allerede er infrastruktur til Ă„ bygge ut.

    Men hvis det virkelig skal monne, mÄ det letes i nye omrÄder. Men fra man finner til man kan bygge ut i nye omrÄder kan det gÄ 8-10 Är. Det er lite som tyder pÄ at det vil skje.

    Kjus er ikke uenig i Ole AsbjÞrn Ness sin spÄdom om at Europa vil fortsett Ä ha verdens dyreste energi. Kjus peker pÄ at det er de samme politikerne som fortsatt har makt i Europa som har stÄtt bak dagens energi- og klimapolitikk. Han tror en eventuell endring i dette fra at velgerne har fÄtt nok, til nye politikere kommer til, vil ta mange Är.

    I mellomtiden kjÞrer Europa videre pÄ dagens kurs.

    Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.

  • Islam i Norge, Abid Raja, konservatisme, hedonisme, Israel – med Muhammed Usman Rana

    Islam i Norge, Abid Raja, konservatisme, hedonisme, Israel – med Muhammed Usman Rana

    · Ness

    DavÊrende Finansavisen-journalist Ole AsbjÞrn Ness slaktet Muhammed Usman Ranas bok «Norsk islam: hvordan elske Norge og Koranen samtidig» da den kom ut pÄ Aschehoug i 2016.

    Siden har de sparret mye pÄ X, ikke minst over krigen i Gaza. Der Ness er selverklÊrt Israel-venn er Rana (39) av den oppfatning at det foregÄr et folkemord fra Israel mot palestinerne i Gaza. Tross alt takket Rana ja til invitasjonen om Ä komme pÄ podkast hos Ness pÄ iNyheter. Rana mener konservativ islam er noe annet enn bokstavtro islam.

    Koranen er Allahs ord, det kommer man ikke bort fra, men ordene mÄ og skal fortolkes inn i den tid de erfares i, mener han og viser til etablert islamsk praksis. Rana mener muslimer i Norge gradvis blir mer tolerante overfor vestlige verdier. Han kjenner seg ikke igjen i de beskrivelsene Abid Raja kommer med i sin siste bok. Rana mener det ikke er store forskjeller pÄ det Raja nÄ skriver og det Hege Storhaug skrevi boken «Islam, den 11. landeplage» i 2015.

    Usman Rana ser paralleller og felles verdier blant kristne og andre «hvite» konservative og deler av den muslimske befolkningen i Vesten. Han indikerer ogsÄ at islam, slik han mener har skjedd tidligere, kan vÊre med Ä revitalisere et dekadent, hedonistisk Vesten som ikke fÄr barn nok. Han viser til utviklingen i Italia under Meloni og til Polen og Ungarn som eksempler der tradisjonelle verdier vinner frem.

    Den siste halvdelen av samtalen mellom Ness og Rana dreier seg om situasjonen i MidtÞsten. Rana mener jÞdene i sin tid, selv om han anerkjenner at mindre bosettinger av jÞder alltid hadde eksistert der, stjal landet fra de arabiske innbyggerne. Han peker pÄ ekstreme krefter i den israelske regjeringen som han mener Þnsker Ä utfÞre et folkemord i Gaza for Ä skape et Stor-Israel.

    Ness pÄ sin side kritiserer den politiske kulturen blant palestinerne og deres sympatisÞrer og roser Israels demokrati og ytringsfrihet. Han er ikke enig at i Israels krigfÞring i Gaza kan kalles folkemord. For Ness er antisemittisme dypt forankret og preger ogsÄ synet pÄ Israel.

    Rana mener pÄ sin side at anti-sionisme ikke skal forveksles med antisemittisme, og at hÞyresiden med dette prÞver seg pÄ en form for kanselleringskultur som minner om det som skjer fra woke-aktivister. Rana og Ness er dypt uenige om sÄ vel historiske fakta som situasjonen per i dag. Men diskusjonen er rasjonell og fÞres sivilisert.

    Det er Ness’ lengste podkast sĂ„ langt. Og de to kunne holdt pĂ„ mye lenger.

    Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.

  • – Bra for demokratiet at Trump vant – med Helge LurĂ„s

    – Bra for demokratiet at Trump vant – med Helge Lurås

    · Ness

    Trump vant over Kamala Harris. I Europa er elitene redde. Men hvorfor? Hva har vi Ă„ frykte?

    I denne episoden har Ole AsbjÞrn Ness invitert inn iNyheters redaktÞr Helge LurÄs for Ä diskutere de sikkerhetspolitiske implikasjonene av at Trump vant. LurÄs ser i hovedsak fordeler med det. Selv forkonflikten i Ukraina.

    Trump er pragmatisk, han er ikkebundet opp i sosialiserte fiendebilder. Og han forstÄr at et land trenger grensersamt en Þkonomi som ikke baserer seg pÄ grÞnne luftslott. Og hva med pÄstandene om at Trump er fascist?

    – Elitenes frustrasjoner er at Trump snakker direkte til vanlige folk, og har fĂ„tt deres stĂžtte, sier LurĂ„s, og legger til:

    – At Trump vant er en seier for demokratiet, repliserer Ness. Her vil du fĂ„ hĂžre analyser du normalt sett ikke «utsettes for» i norske medier.

  • Slik kutter vi 100 milliarder fra offentlig pengebruk – med SlĂžseriombudsmannen Are SĂžberg

    Slik kutter vi 100 milliarder fra offentlig pengebruk – med Sløseriombudsmannen Are Søberg

    · Ness

    SlĂžseriombudsmannen Are SĂžberg har nylig feiret 10 Ă„rs jubileum av hans Facebook-side, hvor han har tiltrukket seg over 100.000 fĂžlgere ved Ă„ publisere innlegg som stort sett handler om norske politikeres slĂžsing av skattepenger.

    PÄ Ole AsbjÞrn Ness' podcast sier SÞberg at Norge er et land hvor offentlig sektor stadig Þker, og hvor utviklingen gÄr i feil retning uansett om det er HÞyre eller Arbeiderpartiet som styrer.

    – Du kan sammenligne den stadige veksten i statens pengebruk med en buss som konstant akselerer. Se for deg at Jonas Gahr StĂžre Ăžker farten med 50 kmt, mens Erna Solberg sier "dette er alt for fort", fĂžr hun tar over fĂžrersetet for sĂ„ Ă„ Ăžke farten med ytterligere 30 kmt, for sĂ„ Ă„ skryte av at hun Ăžkte farten mindre enn StĂžre.

    For Ä finne en lÞsning pÄ den evige offentlige veksten, spÞr Ness hva SÞberg ville gjort om han fikk styre landet.

    – Se for deg at du er statssekretér og du skal kutte 100 milliarder kroner fra offentlig sektor i en regjering med Hþyre og FrP. Hvordan ville du gjort det?

    – Vel, fĂžrst kan man jo halvere bistanden ved Ă„ kutte 30 milliarder. Alt pĂ„ havvind kan ogsĂ„ kuttes, som blir 60 milliarder gjennom en regjeringsperiode. Vi kan og droppe alt av nye fremtidige absurde prosjekter, sier SĂžberg.

    Ness skyter inn at det i dag brukes 1883 milliarder pÄ folketrygden. Han foreslÄr at alle budsjettpostene kuttes med 10 prosent, noe som ville frisluppet 190 milliarder kroner.

    – Ja, og ikke glem veiprosjektene. Her brukes det ogsĂ„ mye. Derfor bĂžr vi unngĂ„ Ă„ starte nye store prosjekter, legger SĂžberg til.

    Ness og SÞberg sier seg enig i at en effektivisering av Norge kunne gjort landet vÄrt til en "deilig havn" for verdiskapere som jages ut av hjemlandene sine, som for eksempel Tyskland som nÄ ser en industridÞd.

    Avslutningsvis understreker Ness at det er veldig enkle grep som skal til for Ä fÄ slutt pÄ trenden med at de som skaper og jobber flytter ut av landet, og innvandrere som koster dyrt strÞmmer inn til landet.

    Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.

  • đŸ—Łïž Rant: Hvorfor norsk energipolitikk er galskap pĂ„ 5 minutter

    đŸ—Łïž Rant: Hvorfor norsk energipolitikk er galskap på 5 minutter

    · Ness

    Ole AsbjÞrn Ness er oppgitt over at verken Arbeiderpartiet eller HÞyre forstÄr selvmotsigelsene i norsk energipolitikk.

    I en fem minutter lang video forklarer han politikernes plan, som Ness mener er et pyramidespill.

    Vi skal ha billig kraft, samtidig som vi skal eksportere kraft til Europa. Derfor vil vi produsere mer kraft i Norge, men den skal vÊre grÞnn og mÄ derfor subsidieres.

    – Det blir litt som Ă„ si at Norge skal selge gull til en mye lavere pris enn den internasjonale markedsprisen, samtidig som vi skal selge gull til resten av verden, sier Ness i sin «rant», og fortsetter:

    – Dette er et pyramidespill. Og nĂ„r er det et pyramidespill raser sammen? Jo, nĂ„r du ikke lenger finner en stĂžrre tulling til Ă„ betale for deg. I dette tilfellet er det ikke en norsk pyramide, men en europeisk pyramide.

    Ole AsbjÞrn Ness frykter at dersom vi fÄr regjeringsskifte etter valget neste Är, sÄ vil vi fÄ en energiminister fra HÞyre som skjÞnner like lite som energiminister Terje Aasland (Ap).

    – Hva er lĂžsningen? Vi fĂ„r bare hĂ„pe at norske politikere jobber veldig tregt, og at det kommer et energipolitisk gjennombrudd i utlandet.

  • Presidentvalget i USA – med Kristian Tonning Riise

    Presidentvalget i USA – med Kristian Tonning Riise

    · Ness

    iNyheters featureredaktĂžr Ole AsbjĂžrn Ness har sett Joe Rogans tre timer lange intervju med Donald Trump, og sitter igjen med Ă„ fĂžle seg imponert over den republikanske presidentkandidaten.

    Ness har hentet inn tidligere Unge HÞyre-leder Kristian Tonning Riise for Ä fÄ svar pÄ spÞrsmÄl om amerikansk politikk og Donald Trump som kandidat.

    Tirsdag er det bare en uke igjen til valget 5. november.

    Riise sier at de nÄ ser ut til Ä vÊre et myntkast om Donald Trump eller motkandidaten Kamala Harris kommer til Ä vinne valget.

    – Amerikanerne har bestemt seg. NĂ„ handler det bare om hvem av kandidatene som fĂ„r flest av sine stĂžttespillere ut av huset for Ă„ stemme pĂ„ valgdagen, sier han.

    Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.

  • Hvordan er det Ă„ vĂŠre jĂžde i Norge i dag? – med Henrik Beckheim

    Hvordan er det å være jøde i Norge i dag? – med Henrik Beckheim

    · Ness

    Det befinner seg rundt 1500 jÞder i Norge. De tilhÞrer en av de minste minoritetene i Norge. Blant dem, er podcasteren Henrik Beckheim. Han er gjest pÄ podcasten Ness, hvor han forteller om hvordan det er Ä vÊre jÞde i Norge etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor.

    Etter drÞyt et Är med krig i MidtÞsten som fÞlge av 7. oktober, kjemper den jÞdiske staten Israel pÄ flere fronter mot islamistiske terrorgrupper og ayatollaene i Iran.

    I Norge, har antisemittiske holdninger blitt mer utbredt, spesielt blant muslimer.

    Henrik Beckheim opplever selv at det er blitt vanskeligere Ă„ snakke om konflikten i MidtĂžsten.

    – Jeg har mistet bĂ„de venner og relasjoner med familie. Jeg har ogsĂ„ fĂ„tt trusler og hatefulle meldinger. "Jeg skulle Ăžnske Hitler hadde fullfĂžrt jobben," er et eksempel. SĂ„ det kan vĂŠre ensomt Ă„ stĂžtte Israels forsvarskrig, sier han.

    Podcasteren hÄper relasjonen mellom Norge og Israel blir bedre fremover, og at vi kan fÄ en hÞyreorientert regjering etter valget med politikere som er mer tydelig pÄ at antisemittisme ikke hÞrer hjemme i Norge.

    Henrik Beckheim har sin egen podcast som kan sees pÄ YouTube, hvor han har drÞyt 4000 abonnenter. Han dekker samfunn, politikk, kultur, vitenskap og mer.

  • Er det blitt vanskeligere Ă„ stĂžtte Israel? – med Nils August Andresen

    Er det blitt vanskeligere å støtte Israel? – med Nils August Andresen

    · Ness

    Ole AsbjĂžrn Ness og Minerva-redaktĂžr Nils August Andresen (45) setter seg ned for Ă„ diskutere konflikten i MidtĂžsten, etter at de to klinsjet i et kommentarfelt pĂ„ Facebook pĂ„ bakgrunn av et meningsinnlegg fra Andresen hvor han skriver at det er blitt vanskeligere Ă„ stĂžtte Israels krigfĂžring mot Hamas.Andresen sympatiserer med israelernes bekymringer for egen sikkerhet, men har vansker med Ă„ stĂžtte Israel fordi han ikke ser at landet har noen langsiktig strategi for de palestinske omrĂ„dene.– Det er ikke slik at alt Israel gjĂžr er galt, men vi trenger Ă„ se en strategi. Det kan godt hende at det kommer, men det gjenstĂ„r Ă„ se, sier Minerva-redaktĂžren.Ness svarer med at han tror det ligger en strategi til grunn fra israelsk side, men at det kan vĂŠre at Norge rett og slett bare ikke liker den.Finnes det noen samarbeidspartnere for Israel Ă„ finne fred med?Hvilke geografiske omrĂ„der er det partene krever rett til, og hvorfor?Er Israel-venner litt for begeistret over angrep i Gaza og Libanon?Hva er Benjamin Netanyahus strategi, og rettferdiggjĂžr den 50.000 tapte menneskeliv?Hvilken rolle har Iran i konflikten?Dette er noen av spĂžrsmĂ„lene som tas opp i podcasten.

    Andresen er en Þkonomisk historiker som har vÊrt ansvarlig redaktÞr i det konservative tidsskriftet Minerva siden 2009. Han er utdannet Þkonomisk historiker fra Universitetet i Oslo og London School of Economics. Han har ogsÄ gÄtt Forsvarets russiskkurs, ifÞlge Wikipedia.

  • Historien om Arbeiderpartiets fall – med JĂžrgen Gilbrant og Steinar Suvatne

    Historien om Arbeiderpartiets fall – med Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne

    · Ness

    Boken «Partiet» er knallbra, sier Ole AsbjÞrn Ness, iNyheters featureredaktÞr. Den viser to motstridende historier. Den fÞrste historien er historien om Arbeiderpartiets fall fra et folkeparti til Ä snart Ä ha blitt som alle andre partier, et sted under 20 prosent oppslutning, og med Jonas Gahr StÞre som en meget upopulÊr statsminister. Men den forteller ogsÄ en historien om en famlende, flinkis som blir gitt partiledervervet nÊrmest i gave fra Jens Stoltenberg, men som mens oppslutningen raser, fester grepet om partiet og fÄr full kontroll.

    Vingle-Jonas og tÄkefyrsten blir til Machiavelli-Jonas.

    I boken er det tre svĂŠrt oppsiktsvekkende nyheter som har forstyrret i mediestĂžyen.

    For det fÞrste sÄ var Trond Giskes fall mer maktkamp, og mindre #Metoo enn det som ble fremstilt i mediene. Den fÞrste som tok affÊre mot ham var hans rival Hadia Tajik. og Jonas Gahr StÞre omtalte de fÞrste varslene som oppdiktede.

    For det andre sÄ tok Raymond Johansen, den gang byrÄdsleder, nÄ sjef for Norsk Folkehjelp, initiativ til Ä velte Jonas Gahr StÞre som partileder et drÞyt halvÄr fÞr valget i 2021. KuppforsÞket ble slÄtt ned, ikke minst siden fagbevegelsen fryktet at det kunne ende med Hadia Tadjik som leder.

    For det tredje sÄ viser boken at StÞre er blitt en erfaren maktspiller. Han kvitter seg med selv nÊre allierte nÄr han finner det opportunt, Anniken Huitfeldt er et eksempel, og nÄ er han suveren som leder, inntil Arbeiderpartiet gÄr pÄ et valgnederlag i 2025.

  • Statsbudsjettet skaper bekymringer i markedet – med Elisabeth Holvik

    Statsbudsjettet skaper bekymringer i markedet – med Elisabeth Holvik

    · Ness

    Det norske markedet fremstÄr som et dÄrlig sted Ä drive nÊringsvirksomhet nÄr man ser pÄ regjeringens statsbudsjett for neste Är. Det er inntrykket investorene sitter igjen med, ifÞlge Elisabeth Holvik, Þkonom i Sparebank 1.

    Holvik er gjest i ellevte episode av podcasten Ness. Hun forteller at formuesskatten og exit-skatten spesielt skaper dystre fremtidsutsikter for verdiskapere i Norge.

    Ness og Holvik reagerer pÄ at regjeringen ikke tar kapitalflukten ut av Norge pÄ alvor, etter at flere titalls rike nordmenn og verdiskapere har flyttet ut de siste Ärene. Mange av dem til Sveits, og flere viser direkte til skattepolitikken i Norge.

    Sparebank 1-Ăžkonomen sier statsbudsjettet bekrefter frykten for en "hollandsk syke" i Norge. Dette er et begrep som beskriver avindustrialisering som fĂžlge av eksport av naturressurser.

    – Norge, i motsetning til USA og Kina, er ikke gode pĂ„ langsiktig strategi. Vi mangler kompetanse innenfor en rekke felt, men dette blir ikke fulgt opp i statsbudsjettene. Det er lite strategisk som skjer i forbindelse med de utfordringene vi vet kommer, sier Holvik i podcasten.

    Hun mener dette skaper rammer for nÊringslivet som investorer ikke kan stole pÄ.

  • "Helsemafiaens" snusforbud kan være helseskadelig – med Markus Lindblad

    · Ness

    Nettbutikken Snuslageret.no kan bli skvist ut av landet om politikerne fÄr viljen sin. Det kan i verste fall ha en helseskadelig effekt pÄ befolkningen, frykter Markus Lindblad, sjef for selskapet.

    PĂ„ podcasten 'Ness', forteller Lindblad at mange bruker snus som et alternativ til andre nikotinholdige produkter, og at noen takker snusen for at de greide Ă„ slutte Ă„ rĂžyke.

    Derfor stiller han seg kritisk til forslagene om Ă„ forby alt nettsalg av rĂžyk og snus. Til tross for at det finnes politikere i alle de norske partiene som stĂžtter nettbutikkenes rett til Ă„ eksistere, erfarer Lindblad at de blir motarbeidet av andre politikere som tjener interessene til det han kaller "helsemafiaen" i Folkehelseinstituttet og Folkehelsedirektoratet. De liker nemlig ikke nettleverandĂžrer som selger snus til 50-60 kroner boksen, ifĂžlge ham-

    – NĂ„ ser vi dessuten at Arbeiderpartiet og helsemafiaen har inngĂ„tt en uhellig allianse med nĂŠringslivsorganisasjonen Virke, som representerer en rekke butikker som ikke liker at vi kan levere billigere og ferskere snus til kundene ved Ă„ utfordre deres store profittmarginer.

    Lindblad avviser argumentene fra motstanderne om at det er lettere for unge Ä fÄ tak i snus om de kan handle pÄ nett.

    – De yngste bruker ikke netthandel, de bruker dagligvare. Vi aldersverfiserer nemlig alle kundene vĂ„re. Og de som handler med oss er de som ikke har noe imot Ă„ vente pĂ„ at snusen kommer i posten. De unge vil gjerne ha snusen sin umiddelbart, og da mĂ„ de handle i butikk, sier han.

    Lindblad reager og pÄ de strenge reglene de nÄ er pÄlagt av politikerne som gjÞr at de ikke fÄr kommunisere med kunder eller gÄ ut med forskning.

    – Vi hadde masse lesere pĂ„ vĂ„re egne nettsider. Dialogen var bra, og kundene vĂ„re ville gjerne hjelpe oss og dele sine historier med politikerne. Men vi mĂ„tte stenge ned sidene vĂ„re. Og det var etter at politikerne tiet oss at de kom med forslaget om Ă„ forby salg av snus pĂ„ nett.

    Snusselgeren forteller at produktene deres ofte brukes som et alternativ til rÞyking, og at snusen pÄ denne mÄten kan ha en positiv helseeffekt.

    – Husk at bare Ă©n prosent av unge jenter i Norge rĂžyker. Men nĂ„ ser vi at rĂžykingen gĂ„r opp, forteller Lindblad, som sĂ„ kobler utviklingen til myndighetene og medienes fokus pĂ„ hvor ille det er med snus, mens ingen bryr seg om rĂžyking lenger.

    – SĂ„ i stedet for en nullvisjon pĂ„ nikotin, burde vi heller satt oss et mĂ„l om i minimere helseskadene i befolkningen mest mulig? spĂžr Ole AsbjĂžrn Ness.

    – Ja, riktig. Vi fĂ„r kanskje ikke stĂžtte fra Folkehelseinstituttet, men snakker du med de individuelle forskerne, sĂ„ vil de fortelle om de positive helseeffektene av Ă„ ta riskreduserende niktonprodukter, svarer Lindblad.

    Han legger til at rĂžyking forkortet livet til annenhver rĂžyker, samtidig som ingen dĂžr av snusing. Lindblad forteller at han selv har hĂžrt fra mange som sier de har droppet rĂžyking, fordi de har kunnet bruke snus som et alternativ.

    – Jeg erfarer og at forskerne blir tiet. SĂ„ snart de nĂŠrmer seg sannheten, blir de nektet Ă„ forske, de fĂ„r ikke delta pĂ„ seminarer, og de utsettes for et press som pĂ„virker mĂ„ten de jobber pĂ„, sier Lindblad.

    Avslutningsvis i podcasten kommer snusselgeren med en oppfordring til sine 300.000 norske kunder om Ä kontakte politikerne i partiene de stemmer pÄ, dersom de har en historie Ä fortelle om hvordan snus kan ha positive effekter pÄ samfunnet og enkeltpersoner, ogsÄ helsemessig.

  • Knuser klimamyter i

    Knuser klimamyter i "oljeboka" – med Øystein Sjølie

    · Ness

    Øystein SjÞlie er gjest i niende episode av podcasten Ness. Han er forfatter av «Oljeboka», som ser pÄ hvordan norsk olje og gass verden til et bedre sted.

    HÞyskolelektoren tar den forhatte norske oljenÊringen i forsvar, blant annet ved Ä pÄpeke hvordan nÊringen hindrer sult og fattigdom globalt. SjÞlie mener at forsÞkene pÄ Ä redusere norske utslipp vil gÄ ut over velstanden ikke bare for oss, men ogsÄ resten av verden.

    For 50 Är siden var frykten at vi skulle gÄ tom for olje. Det ble spÄdd katastrofe fra 2010 pÄ grunn av energimangel hos bÞndene. Men i dag er debatten snudd pÄ hodet, og vi spÄr dommedag pÄ grunn av for mye olje, erfarer SjÞlie.

    – I verste fall Ăžker temperaturen med rundt tre grader, og det vet vi at vi kan hĂ„ndtere, sier Ole AsbjĂžrn Ness.

    SjÞlie sier seg enig, og forteller at han ble nysgjerrig pÄ klimaproblemet da han ikke kunne forstÄ hvorfor noen fÄ graders varming skal selges som en eksistensiell krise for menneskeheten.

    Forfatteren beskriver boken sin som en 350 sider lang optimistisk argumentasjon for hvorfor det er en dÄrlig idé Ä avvikle norsk oljevirksomhet, og kan enkelt oppsummeres med at klimamÄlene verden har satt seg ikke kommer til nÄs. Skal de nÄs, mÄ man lÞse de pÄ en helt annen mÄte enn man gjÞr i dag. Uansett er vi avhengig av norske olje- og gassressurser.

  • Hvor lĂžnnsomt er kjernekraft? – med Jonas Kristiansen NĂžland

    Hvor lønnsomt er kjernekraft? – med Jonas Kristiansen Nøland

    · Ness

    Energiprisene pÄ vind, sol og kjernekraft er tema i Ättende episode av podcasten Ness.

    Vi snakker med Jonas Kristiansen NĂžland, som er fĂžrsteamanuensis i energiomforming ved NTNU og har doktorgrad i teknisk fysikk fra Uppsala Universitet.

    Han har markert seg som en forkjemper av kjernekraft i den norske samfunnsdebatten de siste Ärene. NÞland mener vi skylder det til fremtidige generasjoner Ä begynne utviklingen av kjernekraft sÄ snart som mulig.

    Ness og NÞland ser i denne podcasten pÄ estimat for fremtidige energikostnader. Forskeren reagerer pÄ prognosene som viser at flytende havvind skal bli billigere, og at kjernekraft skal fortsette Ä vÊre like dyrt.

    I 2023 fikk han og en kollega offentlig kritikk av NTNU-rektor Anne Borg, etter at forskerne omtalte en rapport om kjernekraft som et «bestillingsverk».

    – De skulle legge kjernekraft dĂždt, men endte i stedet med Ă„ legge flytende havvind dĂždt, uttalte NĂžland pĂ„ en podcast hvor han diskuterte rapporten med Wolfgang Wee.

    Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.

  • Skattepolitikk, nordmenns religiĂžse forhold til likhet, HĂžyre og offentlig sektor – med Ole Gjems-Onstad

    Skattepolitikk, nordmenns religiøse forhold til likhet, Høyre og offentlig sektor – med Ole Gjems-Onstad

    · Ness

    Ole Gjems-Onstad er en norsk jurist som er professor emeritus i skatte- og avgiftsrett ved Institutt for rettsvitenskap og styring pÄ HandelshÞyskolen BI samt ved Universitetet i Oslo, Queensland University of Technology og Universitetet i Stavanger.

    I denne podcasten forteller han om problemer med formuesskatten, omfanget av offentlig sektor i Norge, og hvordan begrepet "nullskatteytere" blir brukt til Ă„ fortelle en uĂŠrlig historie om norske verdiskapere.

    Gjems-Onstad mener ytelsene i Norge er for lukrative, og at velferdsstaten vÄr ikke er bÊrekraftig. Han er bekymret over at norske politikere ikke tar skatteflukt pÄ alvor, og reagerer pÄ at Norge ikke har noen store norske selskaper knyttet til industrier utenom naturressurser.

    Skal vi klare Ä legge om kursen og rydde opp i Þkonomien, mÄ vi fÞrst greie Ä kommunisere den riktige politikken til velgerne. Juristen mener det kan vÊre utfordrende fordi velgerne foretrekker lÞfter om mer gratis ting, mens det er vanskelig Ä selge politikk som krever mer innsats og arbeid fra befolkningen.

  • Hva er en transkvinne? – med Tonje Gjevjon

    Hva er en transkvinne? – med Tonje Gjevjon

    · Ness

    Tonje Gjevjon er gjest i sjette episode av podcasten Ness. Hun er samfunnsdebattant, lesbisk og kritisk til utviklinger de siste Ă„rene i LHBT+-bevegelsen.

    Hva er en transkvinne? Hvor mange kjÞnn finnes? Hvordan skal politikere forholde seg til LHBT+-bevegelsen? Det er blant spÞrsmÄlane som blir tatt opp i denne samtalen.

  • Tar 150.000 kroner for Ă„ skrive masteroppgaver for andre – med Martin Thaulow

    Tar 150.000 kroner for å skrive masteroppgaver for andre – med Martin Thaulow

    · Ness

    Martin Thaulow (39) er gjest i femte episode av podcasten Ness.

    Han er utdannet lektor og har en mastergrad i retorikk og sprÄklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO).

    Tidligere i Är ble han intervjuet av TV 2 om at han i fjor skrev to masteroppgaver for studenter mot betaling. Han har ogsÄ gÄtt ut og kritisert antallet «bullshitgrader» som nordmenn i dag utdanner seg til.

    Saken vakte stort engasjement i aviser og sosiale medier.

    I podcasten kommer Thaulow med tips til foreldre som vil ha smarte barn. Han forteller om hvordan han lager og selger masteroppgaver til andre, hva han tenker om skjermtid for barn, og mer.

  • Finland knuser Norge! – med Sanna Sarromaa

    Finland knuser Norge! – med Sanna Sarromaa

    · Ness

    – Avskaff det degenererte kongehuset, skaff dere lĂŠrere som kan noe, et forsvar som kan forsvare dere, og en valgordning som ikke gir dere bare kjedelige, broiler politikere, og fĂ„ dere litt humor, sier Sanna Sarromaa, Norges mest kjente finne.

    Hun er journalist i Minerva, som er i rivende utvikling, men Sarromaa er ogsÄ lektor i historie. og har en doktorgrad i sosiologi.

    NĂ„ gjester hun iNyheters podkast Ness. Der blir hun utfordret til Ă„ legge til rette for en finlandifisering av Norge. Sanna Sarromaa er ikke vanskelig Ă„ be.

  • Visa fler