Avsnitt
-
Har du lyst til å bli mekler i konfliktrådet? I denne episoden blir du med på meklerkurs. Du får et innblikk i hva opplæringen går ut. Som mekler skal du ikke redde verden eller finne løsninger, men bistå dem som trenger å løse egne konflikter. Hva er de største utfordringene? Når blir det vanskelig? Erfaringer formidles gjennom instruktørene Berit Hagen og Kjersti Lilloe-Olsen – samt tre av deltakerne på kurset. Meklere oppnevnes for fire år av gangen.
-
Hvordan fungerer SLT-modellen? Hvordan jobber en av landets 180 SLT-koordinatorer for å sikre at ressurser som finnes lokalt i kommunene som politi, frivillig sektor og næringsliv blir mer samkjørt og målrettet? Knut Skedsmo (Sfk) og Indira Derviskadic (SLT-koordinator) gir eksempler på at tverrfaglig samarbeid kan virke i kampen mot radikalisering, rusmisbruk og annet. Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) har det nasjonale ansvaret for faglig oppfølging og støtte til SLT-samarbeidet i kommunene.
-
Saknas det avsnitt?
-
Mange tror at de som sitter i fengselet er tøffe lovbrytere uten følelser, mens ansatte som møter de straffedømte hver dag kan fortelle om dårlig samvittighet, anger og skam over det de har påført andre. Gjennom konfliktrådet kan de få bistand til å møte dem de har noe uoppgjort med. I denne episoden forteller fengselsinspektør Ellen Aanesland og Nina Solberg fra Konfliktrådet i Agder hvilke behov innsatte kan ha og hvordan et møte tilrettelegges.
-
Mette Lunne møtte han som drepte pappaen hennes da hun var liten. Fra år med hat og sinne, forandret mye seg for Mette etter at hun gjennom Konfliktrådet møtte drapsmannen. I ettertid har Mette tatt et oppgjør med kritiske røster som mener hun ikke skulle ha gjort det. Mekler Ethel Fjellbakk Wright har tilrettelagt flere møter mellom voldutøvere, drapsmenn og de pårørende. Hun kjenner igjen Mettes følelser.
-
Livet på hytta ble ikke slik de hadde forstilt seg. To hytteeiere forteller om sine konflikter med hyttenaboen. I stedet for å hente krefter, tappes kreftene når de oppholder seg på feriestedet samme helg som dem i nabohytta. Ane Kathrine Tragethon i Konfliktrådet har mange eksempler der hytteidyll er blitt til konflikt og krangel, samt råd om hvordan få tilbake hyttedrømmen om fred og hygge.
-
Det er ingen «soft» behandling å få straffesaken sin til Konfliktrådet. Å treffe den du har forulempet og høre hvilke konsekvenser du har forårsaket for andre, er mye tøffere enn mange andre straffereaksjoner. Det sier Wenche Reme Mosvold fra politiet – Konfliktrådets viktigste samarbeidspartner. Konfliktrådsleder Helge Bie Riber stadfester at det er de modige som samtykker til å møtes ansikt til ansikt.
-
Til konfliktrådet kommer du ikke med juridiske paragrafer. Du tar med deg konflikten til meklingsmøtet og gjennom dialogen kan du og motparten finne fram til en løsning begge kan godta. Kirsti Kolle Grøndal, tidligere statsråd og stortingspolitiker, er en av landets ca. 600 konfliktrådsmeklere som bidrar til det. Svein Roppestad har tatt ut mange meklere til vervet, og vet hvilke personlige egenskaper som er viktig i meklerrollen. Konfliktrådene i Norge trenger stadig nye meklere.
-
Hva skjer hvis vi lager «sosiale murer» i stedet for fengselsmurer rundt ungdom som har begått alvorlig kriminalitet? Samuel er snart ferdig med tre års ungdomsstraff der kravene har vært skolegang, fritidsaktiviteter, oppholdsforbud og innetider. Samuel tror alternativet hadde vært et dårlig liv med stoff og gjengmiljø. Ungdomskoordinator Ellen Oliver har sammen med et oppfølgingsteam fulgt opp Samuel og andre ungdommer under straffegjennomføring.
-
Mitt møte med butikktyven, er ikke et møte for å være sinna. Det er et møte for forsoning, samt å forhindre at det stjeles igjen. Det sier butikkeier Espen Skalleberg som bruker tid på meklingsmøter. Tyvene møtes ikke med « pekefingeren», de møtes med respekt for å ha tatt ansvar for en ulovlig handling. Berit Hagen forteller hvordan Konfliktrådet tilrettelegger denne type møter.
-
Er vi ekstra utsatt for å havne i konflikter når hverdagen domineres av Korona-viruset, eller fører den alvorlige situasjonen til at vi fokuserer mindre på det som har irritert oss før? Uløste konflikter påvirker helsa vår og hvordan vi har det, sier lege Gisle Roksund som kaller meklere i Konfliktrådet for helsearbeidere. Konfliktrådsleder Torhild Jensens oppfordring er å ta fatt i konflikten på et tidlig tidspunkt.
-
En hund som hopper over gjerdet til naboen og skremmer barnebarnet som er på besøk der, ender i en vond nabokonflikt. Å ikke hilse på naboen er slitsomt, så de bestemmer seg for å møtes i konfliktrådet. Lars Otto Justad forteller hvordan meklingsmøtet jobber med å gjenopprette relasjoner som igjen kan bidra til å løse konflikter.
-
Erik på 16 år er en av mange ungdommer som har fått ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Ved siden av å møte ungdommen han skadet en sein kveld, må han oppfylle en ungdomsplan med ulike krav til hverdagen. Ungdomskoordinator Maren Dyrdal Nielsen forteller om hvordan hun jobber med ungdom for å få dem til å slutte med kriminalitet. Å gjenopprette tillit til familie, system og framtida er viktige ingredienser.
-
Et helt miljø blir skadelidende når det stadig blir borte penger fra de eldre på et sykehjem. Det holder ikke med tilbakebetaling da de utro tjenerne blir tatt. Et helt miljø må repareres. Grete Stabekk foreller om prosessen ved tyveri og underslag.
-
Et ungt foreldrepar er i ferd med å skille lag. Under en krangel dytter han henne så hun blir lettere skadet. De møtes igjen i konfliktrådet. Det er ikke noe å mekle om, men mye å snakke om. Kjersti Lilloe-Olsen forteller om avtalene i saker med vold i nære relasjoner.
-
Ei jente i 9. klasse uteblir fra skolen. Årsaken er mobbing fra ei annen jente i klassen. Skolen spør om konfliktrådet kan ta saken. Helle Rånes forteller hva som skjer i meklingsrommet i mobbesaker
-
Blir du slått ned på byen en sen kveld, er voldsmannen den siste du vil møte. Eller er det nettopp han du trenger å møte? trenger du å møte han? Morten Rønne forteller hva som skjer i meklingsrommet i voldssaker.
-
Gjenopprettende prosess er betegnelsen på metoden som konfliktrådets 550 meklere bruker i møter der noen har noe uoppgjort seg imellom. Noen trenger å be om unnskyldning, andre trenger å bli trygge igjen – og alle trenger å snakke sammen. Gro Rossland forteller om metoden.
-
For deg som vil vite mer om det som skjer når noen møtes ansikt til møtes ansikt til ansikt hos konfliktrådet. Det er ikke alltid det er noe å mekle om, men det er alltid noe å snakke om. Dialogen kan gi gode løsninger, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter
