Avsnitt
-
Verdens beste helsevesen. Verdens beste helse. Verdens friskeste arbeidsstyrke. Men allikevel verdens høyeste sykefravær. Noe henger - som de sier - ikke på greip.
Om dette vil jeg høre forskning og fakta, så langt vi har det. Ikke politiske argumenter. Dette er nemlig et av de temaene som drives for mye av følelser og ideologi. Vi gjør helt klart noe galt når hver norsking er borte fra jobb 6 hele arbeidsuker i året, og stasen koster staten 61 milliarder for hver gang vi krysser nyttår. Og noe av dette "galt" virker å være et noe slepphendt forhold til empiri.
Så jeg ropte på professor og forsker Arnstein Mykletun. Om du er litt samfunnsengasjert har du sett ham på Debatten. Men her får han snakke i mer dybde. Og tro meg, det er nok tematikk og kunnskap her til å fylle to og en halv time med interessant stoff. Så bli med for å høre om Arnsteins 4 1/2 paradigmer.
Vi snakker om hvorfor kvinner er så mye mer sykemeldt enn menn. Utglinding av normer. Politikere som dårlige forbilder når de sykemelder seg fordi ting blir litt trist. Om vi påvirker hverandre til å bli syke. Og mye mer snacks.
Men først litt om mitt imposter syndrome... -
Sverige. Det fornuftige idolet som ble en nevrotisk pasient. 60.000 mennesker i eller tilknyttet kriminelle og ofte klanbaserte nettverk. En segregering andre europeiske land bare kan drømme om. Og et offentlig og institusjonelt system som nå infiltreres av mennesker som vil landet vondt. Godt hjulpet av et landsdekkende markedsfrislipp hvor viktige institusjoner er til salgs, også for kriminelle nettverk.
Alt dette og mer kan og bør du lese om i Ivar Hippes nye bok, Sverige 2024; Beretninger om et land i krise.
Jeg har tidligere sagt at Sverige er som en slags "dead man walking", og boken Ivar har skrevet gjør meg ikke noe særlig mer optimistisk. Han kom innom for å snakke om den en times tid. Timen er vel brukt tid, og boken er vel verdt å lese. -
Saknas det avsnitt?
-
Er Trump en fascist?
Diskusjonen går høyt rundt vanntank, over vinglass og i podcaststudioer. Her legger Jan Arild Snoen og jeg imidlertid debatten død, og reiser en gravstøtte med det rette begrepet som inskripsjon. Men inskripsjonen er holdbar som sand i vannkanten. Folk og politiske situasjoner forandrer seg jo over tid. Akkurat som Trump har gjort og vil fortsette å gjøre.
Vi kommer frem til en enighet. Men først må vi sutre litt om hvor vanskelig det er å forholde seg til redigerte medier. -
Abid Raja har nettopp gitt ut en god bok om sine opplevelser med sin muslimske familie i diverse land i Europa. Det var en blandet opplevelse. Og vel tilbake i Norge fikk han seg noen negative overraskelser.
Hvordan havnet vi i en situasjon hvor drømmen om det multikulturelle Europa er i ferd med å rakne i flere land? Hva kan gjøres feil og hva kan gjøres riktig? Og kanskje viktigst av alt: hvordan kan vi føre en fornuftig samtale om det hele.
Vi prater om dette etter at jeg har klaget litt om brillene mine, og vi har etablert at Abid er høyere enn meg. -
We have just seen ugly scenes of rioting in England. It got to the point of attempted mass murder when rioters tried to set ablaze a hotel used for refugees. The TV reports were dramatic, and the riots got the negative attention they deserved.
But behind all this are a whooping 60% of the English public who supports demonstrations on the topic of immigration and crime, as long as they are peaceful. Those are the people I wanted to talk to Paul Embry about. Why this sentiment, and why so many?
My frustrations about this kind of coverage is explained at the start of the podcast, and it`s something the demonstration happy Left should understand.
Enjoy the episode. -
Diskusjonen om kjønn går høyt og vilt igjen, denne gang i sportslig kontekst. Hvem er kvinne, hvem er mann, og hvem skal kunne bokse mot hverandre? Mange er plutselig veldig skråsikre og kunnskapsrike. Men få er faktisk i stand til å bidra med konkret og trygg kunnskap.
Så jeg ropte på professor i evolusjonsbiologi Glenn-Petter Sætre. Han har skrevet boken To Kjønn, som ramler med et voldsomt plask rett inn i kjernen av denne debatten. Det vi prøvde på var å få lirket inn relevant biologisk kunnskap i samtalen. Sport er biologisk mer enn noe annet, så det er viktig. Litt politikk, retorikk og Putin ble det også. Men ikke for mye.
Så det fungerte fint, og episoden anbefales spesielt sterkt for en del sportskommentatorer av det mer høylytte og moraliserende slaget. -
Før kalte vi det kjøttbørsen. Nå heter det Tinder.
Forsker Mads Larsen ved UiO har skapt bølger om menn, kvinner, dating, parforhold og sex. I VG renner tekstene inn. Vranglesingen er stor, og vindstyrken er høy. Men det skal jo ikke så mye til å skape bølger på dette temaet. Det er bare å si ting som er sanne men ubehagelige.
Men først: dagen før dette opptaket spurte jeg Mads om det ikke hadde vært en fordel om folk som kritiserte hans tekster, faktisk leste tekstene først. Svaret overrasket meg. Jeg gjentok det derfor i starten av dette opptaket, og det verbale svaret ble et av de beste forsvarene for en åpen ytringsflate som jeg har hørt. Samt at det inneholdt en beundringsverdig og avslappet holdning til kritikk mot egen person. Bare se så blid han er på episodebildet.
Etter det snakker vi om deprimerende fødselstall, incels, insings, Tinder, evolusjonær utvikling av kvinner og menns preferanser, hvor vi misforstår hverandre mest, og hva vi kan gjøre med det. Det ble en interessant prat, og ubehagelige ting ble sagt om store mengder mennesker med den største letthet. :-) -
For enhver tidligere student fra samfunnsvitenskap eller humaniora i Norge er det en ære og en glede å få sette seg ned med Øyvind Østerud og snakke om verdens tilstand. De aller fleste av oss har vært borti bøkene hans, og de fleste av de igjen har satt stor pris på dem. Denne samtalen var en godbit for en ivrig podcaster, og jeg er så takknemlig for at Agenda gir meg muligheten til å holde på med dette,
Vi snakker om de styrendes avstand til de styrte i vestlige demokratier, den misforståtte realismens uunngåelige tilbakekomst, oppbygningen til krigen i Ukraina og NATO`s ekspansjon, vanskelige samtaler, og at vi er ganske kjølige i vår stilling til de tre store konfliktpunktene på den den internasjonale scenen.
Dette er en ekte sommergodbit for en politikknerd. -
Hva er egentlig long Covid? Hvor mye Covid er det egentlig i denne tilstanden? Visste du at det fantes en "long spanskesyken" i 1918? Og hvorfor er det så brennbart å sette spørsmålstegn ved det?
For min del var kanskje det den mest spennende delen av denne samtalen med Professor Svenn-Erik Mamelund fra OsloMet. Han er spesialist på influensapandemier.
Men dette må du høre langt ut i episoden for å vite mer om. Frem til da snakker vi om Covidreaksjoner, politisering. spanskesyken, Russian Flue, Hong Kong-virus og pandemier som sivilisasjoners kanskje uheldigste bivirkning. Det var en spennende prat. -
Det politiske spillet i Midtøsten foregår på mange forskjellige nivåer. Og det er få forunt å ha oversikt over det. Cecilie Hellestveit er en av disse få. Å få ha en lang samtale om dette med henne er et privilegium. Jeg håper det samme kan sies om å høre på samtalen. Vi er jo alle vant til å få henne i små porsjonspakninger i diverse medier. Men man merker ikke hva som ligger der av kunnskap før hun får slippe fri med det hun vil si.
Vi snakker om det som foregår mellom Israel og Gaza, Irans rolle i det hele, hvilke tektoniske plater som er i bevegelse i området og hvordan Vesten forholder seg til det hele. Samt en del intrikate og tekniske aspekter ved internasjonal lov, som jo alltid er vanskeligere enn det virker i overskriftene.
Av og til er det virkelig en fryd å få være podcastvert for Agenda. Dette er et slikt tilfelle. -
Politifolkene Terje Bjøranger og Gunnar Svensson har skrevet en unik bok om et meget alvorlig problem. Med unik kompetanse og erfaring som grunnlag beskriver de æresrelatert kriminalitet i Norge, hva problemet består av, hvor stort det er og hva som kan gjøres med det.
Vi snakker om definisjoner, spesifikke saker, "overraskede" politikere, en klam og ødeleggende berøringsangst samt et krav om en bok til. Dagen etter at dette opptaket ble gjort vant de to Shabana Rehmans minnepris, som vi også snakker om i episoden. -
Som sterkt klimabekymret har jeg kommer frem til at stor utbygging av kjernekraft ikke er til å komme utenom. Og det er jeg langt fra alene om å ha forstått. Så her har jeg rett og slett gitt Jonny Hesthammer - høvding i Norsk Kjernekraft - en åpen markedsføringsplattform. Vel, nesten da. Nære nok.
Vi snakker om klima, natur, frykt, politikk og strøm. Ganske lenge. Selv om det var fryktelig varmt i studio. -
Hva var det som gjorde at økonomisk ulikhet mistet så mye plass i den offentlige debatten? Hvordan står det til med den ulikheten nå? Hvor mye plass skal vi bruke på folk som flytter til Lugano? Hvor viktig er den nasjonale selvfølelsen for et samfunns økonomiske suksess? Og hvor varmt kan det bli før bunaden må av?
Alt dette og mer snakker jeg og Hannah Gitmark om i denne lettflytende episoden. -
Unge er (visstnok) mer mentalt syke nå enn noen gang tidligere. Dette paradoksalt nok til tross for at de har blitt oppdratt av en generasjon foreldre som er mer opptatt av sine barns mentale velvære enn noen generasjon før dem. Hva skjer? Hvor mye mer deprimert og angstfylte er de enn tidligere? Hva er terapiens negative og positive roller i dette? Hva gjør vi galt som samfunn og som foreldre?
Dette er - for å si det forsiktig - et av de viktigste spørsmålene vi har om fremtidens potensiale. Og jeg er heldig nok til å ha fått professor og forsker Leif Kennair på tråden for å snakke om det. Kennair har nettopp blitt intervjuet i to internasjonale storselgere fra Jonathan Haidt og Abigail Shrier. Vi kommer innom begge disse. -
Krisen som vokser i Sudan er allerede alvorlig, og kan bli adskillig verre. Det er en slik sak som jeg visste nok om til å vite at det var mye jeg ikke visste. Og det er jeg neppe alene om. Så jeg ropte på Gunnar Sørbø ved Chr. Michelsens Institutt for å få fyllt opp noen av hullene.
Det ble en interessant samtale. Vi gikk gjennom de trådene fra fortiden som er nødvendige å ha oversikt over for å forstå det som skjer nå. Vi snakket om hvem som er sterke hvor og hvorfor, hvilke ressurser det er kamp om, samt det regionale og internasjonale bildet. -
Her kommer en altfor kort episode med Linn Stalsberg, hvor vi to snakker om hennes bok Krig Er Forakt For Fred og tilhørende temaer. Den er altfor kort av tre årsaker: det er så altfor mye å snakke om; jeg brukte altfor mye tid på å være enig; Linn måtte på korøvelse.
Det er et alvorlig tema dette. Det berører de største dynamikkene på verdenskartet. Selv har jeg alltid ønsket at fredsbevegelser skal fungere. Men har også alltid blitt stående igjen med en del spørsmål og usikkerheter som jeg aldri har fått gode svar på. En del slike svar blir også stående ubesvart igjen etter å ha lest denne boken.
Men først litt skryt. -
Bufdir har nettopp presentert noen nedslående tall for utbredelsen av æreskultur i Norge. Snart kommer også nye tall fra IMDi, og det er grunn til å frykte at de også er negative. Diverse handlingsplaner har blitt presentert om dette meget brennbare temaet, men det ser ikke ut til å virke.
Vi tar en prat med Hadia Tajik og Sarah Gaulin. Begge har lang erfaring på temaet, og kommer til å bli viktige i diskusjonen om dette i årene som kommer. Hva er situasjonen, og hva bør gjøres med den? -
Det er mange av samtalene våre som går over styr om dagen. Samtalen om dette temaet er så definitivt en av dem. Det florerer av beskyldninger, falske anklager, vranglesinger og stemplinger. Det er utmattende og lite fruktbart.
Som en motgift hadde psyken min behov for fornuftig uenighet. Dette trodde jeg at jeg skulle klare å oppleve med Vebjørn Selbekk. Så jeg ropte, og han kom. Det er jeg veldig glad for. Om vi lykkes eller ikke kan dere dømme selv. -
Paragraf 9a fordeler makt i klasserommet på en måte som aldri har skjedd før. Børge Skåland har forsket på dette på OsloMet, og mener at paragrafen utgjør et stort problem for dagens lærere. Vi snakker om dette og det generelle voldsbildet i skolen.
-
To reaksjonære herrer snakker tidsånden midt imot. Eventuelt: to smartinger sier det de fleste mener, men som ikke er så populært å mene for øyeblikket.
Mye skjer i norsk skole om dagen. Elever sliter på nye måter, volden har økt skremmende, resultater stagnerer og lærere klager. Alt dette trass i tallrike nye initiativer, ordninger og reformer de siste årene. Mange foreldre og lærere har gode instinkter om hvordan ting bør være, men de har tidsånden imot seg. Selvfølgeligheter blir holdt inne, og samtaler føles trange. Men noe må vi gjøre. Noe har vi jo helt tydelig gjort galt. Spørsmålet er om svaret er å gjøre mer av det, eller om vi heller burde finne noen svar i fortiden.
Jeg prater med tidligere lektor Morten Brattbakk om krav og ikkekrav, eksamensordninger, fraværsgrenser, frafall og fravær, kjønn og foreldre. - Visa fler
