Avsnitt
-
Norge står på kanten av stupet etter flere år med Kong Eirik på tronen. Gjeld, krig og personlige ulykker fyller kongens CV. Men en dag får Kongen tidenes mulighet i fanget når hans egen datter blir en brikke i et europeisk maktspill.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvordan var middelalderens Europa? Historiker og forfatter Tore Skeie og Historiker ved Nasjonalbiblioteket, Ole Albert Rønning Nordby, forteller om hvordan liv og politikk utspilte seg i en av de mest omtalte periodene i europeisk historie.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Saknas det avsnitt?
-
Ragnhild Tregagås ble i 1324 anklaget for å ha utført trolldom som hevn mot elskeren sin, mens samiske Anders Poulsen, måtte i 1661 måtte møte i retten for å ha utøvd et ånderitual. Mennesker som stikker seg ut eller handler utenfor normen, har ofte vært fryktet av makthavere. Det har ført til både livsfarlige beskyldninger og straffeforfølgelse. Gjennom historiske rettsdokumenter får vi innblikk i hvordan disse to kjempet mot overmakten for å redde livet. Med meg på scenen er journalist Martine Kaino og historiker ved Nasjonalbiblioteket Ole-Albert Rønning Nordby.
Det er gratis. Hent ut billetter her: https://event.checkin.no/84500/gamle-greier-live-trolldomskunster-for-retten
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Året er 1980. NRK er de eneste som har lov til å sende radio i Norge. Det er den unge musikknerden Bjørnar Berg lei av. Han og kompisene vil knuse NRKs monopol og lage egen radiokanal. De begynner å kuppe sendetiden med piratradio, egne sendinger med popmusikk fra utlandet og intervjuer med folk som ikke slipper til i statskanalen. Men det er ikke uten risiko. Piratradio er nemlig strengt forbudt, og politiet er like i hælene på dem.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva var egentlig grunnen til at NRK fikk monopol på kringkasting i 1933? Hvorfor ble det oppløst i 1980-årene? Og hvorfor har vi så lite igjen av gamle radioklipp fra monopoldagene? Trine Syvertsen, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UIO, og Birgit Stenseth, forskningsbibliotekar med kringkasting som spesialfelt, svarer.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sommeren 1870 blir Aasta Hansteen rasende når hun leser avisen. Noen har skrevet at kvinnens rolle er å leve tilbaketrukket som mannens medhjelper, og at dette er i tråd med guds ord. Aasta, som har banet vei som landets første profesjonelle malerinne, har i mange år kjent på kroppen hvor begrenset verden kan være for kvinner. I et svært religiøst og konservativt Norge, har hun blitt latterliggjort gjentatte ganger. Nå har Aasta fått nok, og kaster seg ut i samfunnsdebatten med oppsiktsvekkende metoder. Det skal koste henne dyrt.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Var Aasta Hansteen lesbisk? Og hvorfor ble hun opptatt av spiritismebevegelsen? Historiker Trine Rogg Korsvik og forfatter Marta Breen gir oss et mer helhetlig bilde av en fascinerende rebell som endte opp med å bli en pioner på overraskende mange områder. Vi snakker også om hvilke aspekter av Hansteens feminisme som muligens ville fått henne i trøbbel i dag.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Året er 1817, og i Christiania oppdager en mattelærer at eleven Niels Henrik Abel har et uvanlig talent for tall. Det tar ikke lang tid før Niels har overgått sin egen lærer, og etter hvert får han studere videre i Paris. Der får han bryne seg på en av de vanskeligste matematiske gåtene som ingen har klart å løse: Femtegradsligningen. Klarer han det, kan det forandre matematikken for alltid. Men det norske geniet jobber mot tiden. Han er nemlig dødssyk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvor ser vi spor av Niels Henrik Abels bidrag til matematikken i dag? (Svaret er uventet!) Og hvilke bøker lånte den unge mannen på biblioteket? (Svaret ligger i Nasjonalbibliotekets utlånsprotokoll!) Karoline Moe, fagansvarlig i matematikk ved Universitetet i Oslo og Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk, Universitetet i Stavanger nerder seg i Abels univers.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
En sommerdag i 1960 er mange i Levanger i Trøndelag på konfirmasjonsfester rundt om i bygden. Men det som starter som en festdag, blir snart en forferdelig krise. Kapasiteten på det lokale sykehuset blir sprengt når konfirmasjonsgjester fra forskjellige fester blir hasteinnlagt. De festkledde pasientene spyr og gjør fra seg over alt. Legen Otto Bull må løse mysteriet før liv går tapt.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Festhelgen ingen glemmer! Lokalhistoriker Chris Nyborg ved Nasjonalbiblioteket avslører flere elleville detaljer fra helgen i Trøndelag der det meste gikk galt, og setter det hele inn i en kulturhistorisk kontekst.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vitenskapelig forskning på rase ble tatt på største alvor på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-Forskningen baserte seg på premisset at det fantes biologiske menneskeraser med tydelige fysiske og psykiske kjennetegn, som kunne ordnes i et hierarki. Legen Carl Arbo forsket på nordmenn, og utviklet en teori om at den norske befolkningen kunne deles inn i «langskaller» og «kortskaller». Vi snakker med vitenskapshistoriker Jon Røyne Kyllingstad som setter Arbos forskning inn i en større sammenheng.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Legen Carl Arbo er i 1880-årene overbevist om at nordmenn kan deles inn i to raser: Langskaller og kortskaller. Førstnevnte er overlegne fysiske, mens sistnevnte har dårlige egenskaper og egner seg ikke i kamp. Legen blir hyllet for forskningen, og starter et storstilt prosjekt hvor han måler hodeskaller over hele landet. Carl Arbo finner etter hvert ut at det står svært dårlig til på Sørlandet. Der er det flest kortskaller, og legen og konkluderer med at innbyggerne ikke bare har dårlig fysikk, men er både kranglesyke og uærlige. Men snart skal legen finne ut at det koster å legge seg ut mot sørlendingene.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Historiker Eirik Brazier forteller om hva von Rautenfels bombenettverk egentlig var ute etter - og om hvem den mystiske finnen på Søhrs kontor var.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Året er 1861. En 12 år gammel gutt fra romanifolket/taterne drømmer om å bli Norges første romani-lærer. Når myndighetene vil fornorske alle minoriteter, dukker det opp en mulighet - men er den verdt prisen?
Vil du vite mer? Les saken og se intervjuet med idéhistoriker Idunn Victoria Rostøl på nb.no
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hørt Nasjonalbibliotekets middelalderpodkast Dømt? Programledere Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby kommer til Solli plass 18. april klokken 19.00 for å snakke om to historier fra middelalderen. Hent ut billett her!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Året er 1916. Første verdenskrig krever millioner av menneskeliv. Norge er nøytralt, men det stopper ikke at norske sjømenn blir drept til sjøs. En politimann mistenker at angrepene er sabotasjevirksomhet. Og snart dukker det opp et tips som setter ham på sporet av en tysk baron.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Under første verdenskrig var Norge nøytralt - men ved noen anledninger sto den skjøre nøytraliteten i fare for å smuldre opp. Én slik anledning var den såkalte "Rautenfels-affæren", da en tysk baron ble mistenkt for omfattende sabotasjevirksomhet på norske skip.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Etter nesten hundre år med borgerkriger i landet, får Norge en konge i 1261 som velger bort krig. Kong Magnus’ store livsprosjekt er å lage en ny og mer human lovbok som skal gjelde for hele riket. Den nye kongen vil blant annet forby hevn og i noen tilfeller erstatte fysisk straff med bøter.
Men erkebiskopen frykter at kongens prosjekt vil redusere kirkens makt, og saboterer Kong Magnus’ lovarbeid. Men kongen gir seg ikke, og klekker ut en plan for å komme i mål.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Året er 1917. Mens første verdenskrig raser på kontinentet, har den norske kunstneren Alfred Hagn har sagt ja til å bli tysk spion. Oppdraget er å reise til London under dekke av å være journalist, for deretter å sende etterretning til tyskerne. Men allerede ved innreisen til England, møter nordmannen på problemer. Dette blir startskuddet for en ellevill spionhistorie som ender med en diplomatisk krise.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Visa fler
