Avsnitt

  • Finansredaksjonen har tatt sommerferie, men her kommer en reprise av episoden hvor det ble diskuter hvorfor det ikke finnes noen store norske teknologiselskaper.


    Magnificent 7 er et knippe amerikanske tech-aksjer som nĂŠrmest har fĂ„tt verdensherredĂžmme det siste Ă„ret. I Norge – og i Europa – er det knapt noen.

    Denne ukens opptak er live pÄ DNs konferanse Penger og Teknologi. En konferanse hvor mange norske flinke tech-hoder har snakket om KI og bÊrekraft og fintech og sÄ videre. Men fÄ av dem kommer fra store norske teknologiselskaper.

    Hvorfor er det sĂ„nn? Er det som Oljefondsjef Nicolai Tangen sa i et intervju med FT i forrige uke, at mindre reguleringer og hĂžyere evne til Ă„ ta risiko gjĂžr USA mer attraktivt som investeringsland?

    InvesteringsdirektĂžr Robert NĂŠss Nordea skrev i DN i vinter at dersom du satt alle pengene i norske teknologiaksjer for knappe 30 Ă„r siden, har du fĂ„tt masse risiko og en avkastning som knapt kan handle opp med risikofrie renter.

    I USA er du blitt belÞnnet for det. 100.000 kroner investert i teknologiaksjer ville ha vokst til hyggelige 3,4 millioner kroner. Det er dobbelt sÄ mye som den nest beste sektoren.

    I Norge ville du derimot endt opp med ynkelige 0,38 millioner kroner, som knapt nok hadde slÄtt risikofrie lange renter.

    Men – hadde du plassert de 100.000 kronene dine i Nordic Semiconductor, ville de ha vokst til 14 millioner i dag. Men problemet er at det har vĂŠrt sĂ„ mange norske teknologiselskap som ikke har lykkes.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Finansredaksjonen har tatt ferie og kommer knallsterkt tilbake med flere spesialer fra Arendalsuken som starter 12. august. 

    Frem til da har vi lest inn noen gode historier fra Dagens NĂŠringsliv og D2, som dere kan lytte til i sommerukene.

    De to neste uke leverer vi to spesialutgaver med Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen - hvor vÄr kommentatorer Anita Hoemsnes, Eva Grinde, bÞrskommentator Thor Chr. Jensen, finansredaktÞr Terje Erikstad og politisk redaktÞr Frithjof Jacobsen ser pÄ dagens situasjon i krysningen mellom finans og politikk.

    Men fÞrst - historien om: Bingoarven og den hjelpsomme bankrÄdgiveren

    De var Drammens store bingomillionÊrer. Da ektemannen dÞde, satt Gerd Ninni Allum (86) igjen med 110 millioner kroner. Hun hadde et nÊrt forhold til ekteparets tidligere bankrÄdgiver. Han kjÞrte henne til legen, lagde mat og de har feiret julaften sammen. Noen Är senere dÞde hun. Da var bankkontoen nÊrmest tom. Hva skjedde med bingoarven?


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Saknas det avsnitt?

    Klicka här för att uppdatera flödet manuellt.

  • Si hei til gjeldslavene USA, EU-land, Kina, Japan. Den samlede gjelden i verden har aldri vĂŠrt sĂ„ hĂžy. 

    Det heteste tema i verdens finansmarkeder for tiden er den astronomiske gjelden landene har klart Ă„ bygge opp. Gjelden gikk greit Ă„ hĂ„ndtere da renten var lav, men med hĂžy rente, er situasjonen en helt annen. USA bruker nĂ„ mer penger pĂ„ Ă„ betale renter enn de gjĂžr pĂ„ forsvar. 

    GjeldsnivÄet har aldri vÊrt sÄ hÞyt fÞr, men er det et problem? Kan vi se for oss en situasjon som vi hadde da eurokrisen inntraff for et tiÄr siden?

    Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

    Onsdag fikk 12 EU-land smekk pÄ lanken av EU-kommisjonen fordi de har for hÞy gjeld og for store underskudd pÄ statsbudsjettet. Frankrike er sÊrlig ille ut, og bÄde aksje- og rentemarkedet har reagert kraftig den siste uken.

    Norge er som vanlig en ensom svale i dette selskapet, og trenger ikke ta opp gjeld. Vi tetter underskuddet i statsbudsjettet med oljepenger. Vi tar likevel opp noe gjeld, men det er mest for Ă„ legge til rette for et obligasjonsmarked som gir prissignaler inn i rentemarkedet. 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Solcelleselskapet Otovo har hatt et tĂžft Ă„r. Samtidig har det aldri vĂŠrt sĂ„ store investeringer i solenergi i verden som nĂ„. 

    Otovos aksjekurs har falt over 80 prosent det siste Ă„ret. EtterspĂžrselen etter solcellepaneler fra husholdninger og bedrifter har falt i takt med lavere strĂžmpris i alle land Otovo er etablert i. 

    Samtidig investeres det pÄ verdensbasis mer i solenergi enn i noen annen elektrisitetskilde.

    I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om Otovo – og solinvesteringer. Og en helt oppsiktsvekkende rapport om oljemarkedet fremover fra IEA.

    Rapporten «Oil 2024 – Analysis and forecast to 2030» ble publisert onsdag morgen. Det internasjonale energibyrĂ„et (IEA) har neppe noen gang levert en sĂ„ dramatisk langtidsprognose for oljemarkedet. 

    Les ogsĂ„: Sjokkprognose fra IEA: Det vil flomme over med olje

    Hovedbudskapet er at de neste seks Ärene vil produksjonskapasiteten Þke langt mer enn etterspÞrselen etter olje. Det vil presse oljeprisen ned, noe som er dÄrlig nytt for Norge og statsfinansene, men godt nytt for klimaregnskapet.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kampen mellom kapital og arbeidere er tema i ukens episode av Finansredaksjonen.

    Pilotene i Norwegian var villige til Ä streike for hÞyere lÞnn, selv om det gÄr utover selskapet og tusenvis av flypassasjerer. Teslas eier Elon Musk er kjempesur fordi han ikke fÄr 494 milliardene han fÞler han har krav pÄ. Styreleder Eivind Reiten i Kongsberggruppen gir blaffen i at regjeringen vil ha moderate lederlÞnninger.

    Her gĂ„r Finansredaksjonen altsĂ„ inn pĂ„ et av de heteste temaene siden Karl Marx ga ut det kommunistiske manifest pĂ„ 18oo-tallet, nemlig fordelingen av overskudd mellom eierne og ansatte. 

    BĂžrskommentator Thor Christian Jensen refererer DNB Markets flyanalytiker Ole Martin Westgaard. som mener pilotene bĂžr fĂ„ tildelinger av aksjer i selskapet, slik at incentivet til Ă„ holde flyene i luften og ikke pĂ„ bakken Ăžker. 

    FinansredaktĂžr Terje Erikstad har skrevet om Elon Musk krav pĂ„ 494 milliarder kroner i lĂžnn fra Tesla. Musk er forresten sterkt i mot fagforeninger, og har bidratt til den lengste streiken i Sverige siden 1940-tallet. Teslas bilmekanikere vil ha tariffavtale. Nei, sier Musk. Selv om Musk krav er vanvittig hĂžyt, kan man si at den gjennomsnittlige lĂžnnen til en amerikansk toppsjef pĂ„ 15,7 millioner dollar, ogsĂ„ er hĂžyt. 

    Langt hĂžyere enn de norske topplederlĂžnningene. Regjeringen vil at de skal vĂŠre lavere og at ledernes bonus skal krympes. Denne uken gjorde styreleder Eivind Reiten i Kongsberggruppen et aldri sĂ„ lite opprĂžr mot dette. Han mener lĂžnnen mĂ„ settes slik at man beholder og motiverer lederne til Ă„ bli i selskapet.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • PĂžlser, pizza, boller og potetgull var pĂ„ vei mot bĂžrs, sĂ„ ble det stopp.

    Jordanes – eieren av blant annet merkevarene SĂžrlandschips, Peppes Pizza, SynnĂžve Finden og Backstube trakk bĂžrsnoteringen fredag ettermiddag, to dager etter at de meldte om en overtegnet emisjon. 

    Onsdag la de frem resultat som viser at de trenger penger som bare det.

    Hva i all verden har skjedd her?

    Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

    Sjokk og vantro er reaksjonen i finansmiljÞet etter Jordanes sin merkelige manÞver fredag ettermiddag. De stoppet bÞrsnoteringen, selv om den fortsatt var fulltegnet. Enda rarere er DNB Makets-sjef Alexander Opstads forsÞk pÄ Ä forklare hvorfor de rÄdet Jordanes til Ä kaste inn hÄndkle.

    – Bþkene var fortsatt fulltegnet da meldingen ble sendt ut fredag ettermiddag, men for at en bþrsnotering skal vére forsvarlig, vil du ha en kursutvikling den fþrste dagen som ikke er dramatisk negativ, sier Opstad.

    Men – hvem ville kjĂžpt aksjer for 29 kroner i en emisjon, for sĂ„ Ă„ dumpe aksjen pĂ„ Oslo BĂžrs fĂžrste handledag?


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Meme-aksjene som hadde sin storhetstid under pandemien, kom pĂ„ et kvikt besĂžk i forrige uke. Det er uansett ikke disse aksjene du skal eie for livet. 

    Det er noe som heter «dead cat bounce» i aksjemarkedet. Det vil si en aksje som faller i verdi, mens som plutselig gjĂžr et hopp. Forrige uke skjedde det med det amerikanske videospill-selskapet Gamestop, og artig nok var det finfluencer Roaring Kitty som fikk aksjen til Ă„ hoppe med en hĂžyst kryptisk tweet.

    - Helt sykt, sier finansredaktĂžr Terje Erikstad. 

    Les ogsĂ„: Torsdagen krakket Gamestop 30 prosent – fredag raste kursen nye 20 prosent

    Det er kanskje gĂžy Ă„ investere i denne type aksjer, men risikoen er skyhĂžy. Hva med Ă„ heller velge noen fĂ„ selskaper av typen tradisjonelle og beholde dem for livet? Eller Â«mann med hatt»-aksjer som bĂžrskommentator Thor Christian Jensen liker Ă„ kalle dem. 

    Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

    I DN i helgen viser investor Arne Magnus Ulland (31) og forvalter Bernt Berg-Nilsen hvordan de velger aksjer som sikrer dem god avkastning pĂ„ lang sikt. 

    Og ja, Warren Buffet blir selvfĂžlgelig nevnt. 

    Les ogsĂ„: Arne Magnus Ulland (31) tjener rĂ„tt pĂ„ langsiktige aksjevinnere. Slik finner han dem


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • De siste dagene har det kommet flere bevis pĂ„ at alt det den nylig fylte 80 Ă„r gamle John Fredriksen tar i blir til gull. 

    John Fredriksen fylte 80 Ă„r forrige helg, men vil pĂ„ ingen mĂ„te trappe ned. Det er pĂ„ mange mĂ„ter forstĂ„elig, siden han har fĂ„tt ferten av et gullkantet marked i tank. 

    I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om John Fredriksens imponerende og beinharde vei til Ă„ bli en av verdens rikeste personer. 

    DNs dokumentar i helgen viser at Fredriksen er like dedikert i utviklingen av virksomheten sin nĂ„, som da han var yngre. 

    Les ogsĂ„: Â«Industribygger», «rottweiler» og «genetisk medfĂždt teft»

    En av de om er intervjuet sier at: «Han kan lese shippingmarkeder og fremtiden pÄ en slik mÄte at man av og til lurer pÄ om han er synsk. Han vet presis nÄr han skal selge skip fÞr et marked gÄr ned, like mye som han vet nÄr han skal bestille nye skip i pÄvente av en oppgang i markedet.»

    Fredriksen har en ordrebok pÄ inntil 37 skip nÄ. Det er liten tvil om at han tror pÄ et godt marked fremover. Og det vil han fÞlge tett pÄ hver dag. Han har pÄ ingen mÄte tenkt Ä slutte og jobbe, selv om bursdagskaken i Är hadde 80 lys.

    Les ogsĂ„: Avance Gas betaler milliardutbytte etter rekordkvartal


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Magnificent 7 er et knippe amerikanske tech-aksjer som nĂŠrmest har fĂ„tt verdensherredĂžmme det siste Ă„ret. I Norge – og i Europa – er det knapt noen.

    Denne ukens opptak er live pÄ DNs konferanse Penger og Teknologi. En konferanse hvor mange norske flinke tech-hoder har snakket om KI og bÊrekraft og fintech og sÄ videre. Men fÄ av dem kommer fra store norske teknologiselskaper.

    Hvorfor er det sĂ„nn? Er det som Oljefondsjef Nicolai Tangen sa i et intervju med FT i forrige uke, at mindre reguleringer og hĂžyere evne til Ă„ ta risiko gjĂžr USA mer attraktivt som investeringsland?

    InvesteringsdirektĂžr Robert NĂŠss Nordea skrev i DN i vinter at dersom du satt alle pengene i norske teknologiaksjer for knappe 30 Ă„r siden, har du fĂ„tt masse risiko og en avkastning som knapt kan handle opp med risikofrie renter.

    I USA er du blitt belÞnnet for det. 100.000 kroner investert i teknologiaksjer ville ha vokst til hyggelige 3,4 millioner kroner. Det er dobbelt sÄ mye som den nest beste sektoren.

    I Norge ville du derimot endt opp med ynkelige 0,38 millioner kroner, som knapt nok hadde slÄtt risikofrie lange renter.

    Men – hadde du plassert de 100.000 kronene dine i Nordic Semiconductor, ville de ha vokst til 14 millioner i dag. Men problemet er at det har vĂŠrt sĂ„ mange norske teknologiselskap som ikke har lykkes.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • USAs sentralbank holdt som ventet renten uendret, men hva var det egentlig sentralbanksjef Jerome Powell sa om fremtiden?

    Onsdag kveld holdt den amerikanske sentralbanken renten uendret. Det var ventet. Spenningen knyttet seg til det sentralbanksjef Jerome Powell sa i talen sin. Det – og hva ordene hans betydde for aksjemarkedet, er tema for ukens episode fra Finansredaksjonen, en podkast fra oss i DN.

    HĂžr episoden her. 

    En sterk amerikansk Ăžkonomi, solid lĂžnnsvekst og en inflasjon som fortsatt er over mĂ„let, har bidratt til Ă„ dempe forventningene til rentekutt kraftig. Den amerikanske «tiĂ„ringen» holder seg sterk. Det fĂ„r effekt for alle andre land.

    Dette er renten som bestemmer renten i Norge

    Selv om veksten i Norge ikke er like sterk som den amerikanske, er det ingen grunn til Ă„ tro at sentralbanksjef Ida Wolden Bache rĂžrer renten fredag 3. mai. En endring i Norge ville sendt kronekursen til enda svakere nivĂ„ enn den er i dag. 

    Les ogsĂ„: Oslo BĂžrs faller med oljeprisen – Otovos aksjekurs raser

    I Finansredaksjonen denne uken knuser vi ogsĂ„ myten Â«sell in May and go away» (fra aksjemarkedet).


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Rundt 300.000 nordmenn fĂ„r glede av sterk utvikling i kryptovaluta. Investorer i Magnificent 7-selskapene har fĂ„tt en liten kalddusj. 

    KI og kryptovaluta er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

    Det siste Ă„ret har bitcoin-kursen (som er den dominerende kryptovalutaen blant de 23.000 som finnes i markedet) steget med 153 prosent. Mye skyldes at det amerikanske Finanstilsynet Ă„pnet opp for ETF, som gjĂžr handelen av kryptovaluta enklere. Og mye skyldes at kursene pĂ„ kryptovaluta dilter etter kursutviklingen i andre aktiva, som aksjer og gull. 

    For det er fortsatt ingen selvstendig verdi i kryptovalutaen. Det er kun et spekulasjonsobjekt som handler om at investorene mÄ finne noen som er villig til Ä betale mer enn de har gjort for valutaen, sier finansredaktÞr Terje Erikstad og bÞrskommentator Thor Christian Jensen.

    HĂžr ukens episode av Finansredaksjonen,

    Hva har skjedd med fjorĂ„rets historie om Magnificent 7? Det er en viss avmatning. Tesla har levert svakere resultater enn ventet. Dessuten stiger lange renter. Det gjĂžr verdsettingen av selskapene lang vanskeligere. 

    Det er naturlig med kursfall for selskaper som knyttes til KI, uten at alle nĂždvendigvis har en forretningsmodell som vil dra nytte av den teknologien. 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Oljeprisen reagerte ikke pĂ„ Irans missiler. De lange rentene i USA stiger igjen og dollaren styrkes. Det pĂ„virker Norge. HĂžr hvordan i Finansredaksjonen. 

    Ukens episode i Finansredaksjonen handler om de store linjer i verdensĂžkonomien. Oljeprisen pleier Ă„ vĂŠre et sterkt signal ved geopolitisk uro, men da Iran skjĂžt 350 missiler og droner mot Israel, reagerte den overhodet ikke. 

    Les ogsĂ„: Oljemarkedets gjesp

    De lange rentene i USA stiger. Det er egentlig en gla'nyhet. Men samtidig styrkes dollaren ytterligere mot kronen ( og andre valutaer). Det er en ikke sĂ„ god nyhet for nordmenn med lĂ„n. 

    Les ogsĂ„: Visvas om kronekursen

    DNB Markets og flere andre tror nÄ Norges Bank fÞrste rentekutt vil bli i desember. FinansredaktÞr Terje Erikstad sÄr tvil om det blir et kutt. Kanskje det blir nok en renteÞkning?

    Les ogsĂ„: Ferske DNB-prognoser: Utsetter rentekutt til desember

    Alt henger sammen med alt, sier bĂžrskommentator Thor Christian Jensen.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Oljeprisen er pĂ„ det hĂžyeste siden i fjor hĂžst. De gode tidene i oljesektoren har bidratt til en ny pikant krangel, hvor Christen Sveaas er innblandet – igjen.

    Oljeprisen har bikket over 90 dollar nĂ„. Det er 12 dollar hĂžyere enn ved inngangen av Ă„ret. Som en god og oljesmurt Ăžkonomi tjener Norge gode penger pĂ„ det. Det gjĂžr ogsĂ„ selskapene som leverer varer og tjenester til oljebransjen – oljeserviceselskapene. 

    Hva er Ă„rsaken til oljeprisoppgangen? 

    Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN.

    I episoden snakker vi ogsĂ„ om en av de mer spektakulĂŠre kranglene i finansmiljĂžet pĂ„ mange Ă„r – med unntaket av krangelen mellom Kjell Inge RĂžkke og Christen Sveaas om Solstad Offshore i fjor. 

    Denne gangen handler krangelen om Siem Offshore – og igjen er Christen Sveaas en av partene.

    Lytt til episoden og hĂžr hvorfor. 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Analytikerne – de som analyserer selskaper og gir anbefaling om Ă„ kjĂžpe eller selge – bommer pĂ„ kursmĂ„l i halvparten av analysene. 

    DN har sett pĂ„ 17.000 aksjeanbefalinger som analytikere i ulike meglerhus har gjort. De tar feil om kursmĂ„l i halvparten av tilfellene, og kun i syv prosent anbefales det salg av en aksje. 

    Det snakker vi om i ukens episode av podkasten Finansredaksjonen, den som lages av oss i DN. 

    BĂžrskommentator Thor Christian Jensen er ikke overrasket. Han leser gjerne analysene analytikerne kommer med, men mener ingen bĂžr ta kursmĂ„lene som settes pĂ„ alvor. Selv om det skal vĂŠre vanntette skott mellom analyse- og corporateavdelingene, er det en «sannhet» at fĂ„ analytikere legger frem en negativ analyse med salgsanbefaling dersom meglerhuset har selskapet som kunde i forbindelse med kapitalinnhenting eller andre ting 

    FinansredaktĂžr Terje Erikstad er enig, men roser likevel analytikerne for Ă„ bidra til god informasjon om selskapene. 

    Les ogsĂ„: Er analytikere verdilĂžse nĂ„r de bommer sĂ„ mye?


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I denne ukens utgave av Finansredaksjonen fĂ„r du et intervju med Natos generalsekretĂŠr Jens Stoltenberg.

    En utsatt allianse

    I Europa er flere redde for at alliansen med USA skal bli svakere. Midt i alt dette sitter Stoltenberg.

    HĂžr intervjuet gjort av Dagens NĂŠringslivs politiske redaktĂžr Frithjof Jacobsen.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Akkurat nĂ„ har folk med lĂ„n den hĂžyeste renten pĂ„ boliglĂ„net sitt siden 2008. Hvor lenge blir det sĂ„nn?

     HelĂ„rseffekten av de seks renteĂžkningene Norges Bank gjennomfĂžrte i fjor er kommet inn i privatĂžkonomien til folk. Sammen med selvfĂžlgelig Ăžkningen i alle andre kostnader. Alt folk Ăžnsker seg nĂ„ er lavere rente. Men – det kan drĂžye.

    Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

    For tre mÄneder siden trodde mange at den amerikanske sentralbanken skulle kutte renten seks ganger i Är. NÄ er det flere som tror renten bare skal kuttes to ganger.

    Norges Bank har rentemĂžte torsdag med fremleggelse av Pengepolitisk rapport. Det blir neppe endringer i renten, men det blir klart om sentralbanksjef Ida Wolden Bache gjentar at renten sannsynligvis skal ned pĂ„ slutten av Ă„ret, eller ikke. 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Etter valget i november kan Donald Trump lede USA igjen. Det er fĂ„ som synes det er en god idĂ© her til lands, men hvor stor betydning vil det egentlig fĂ„ i Norge?

    I Finansredaksjonen har vi snakket mye om hvor stor innflytelse det som skjer i USA har pÄ norsk Þkonomi og Oslo BÞrs. Men er det den amerikanske presidenten eller den amerikanske sentralbanksjefen som har mest pÄvirkning?

    Det er tema for ukens episode av podkasten som lages av oss her i DN.

    Donald Trumps uttalelser er i alle fall egnet til Ă„ pĂ„virke enkeltselskaper. Tirsdag denne uken sa Trump at Facebook var en "folkefiende", noe som fĂžrte til at aksjen falt 4,5 prosent pĂ„ den amerikanske bĂžrsen. Trump ble utestengt fra Facebook i to Ă„r etter angrepet pĂ„ Kongressen 6.januar 2021. 

    Forrige uke gjorde Donald Trump rent bord pĂ„ den sĂ„kalte supertirsdag og det er ingen tvil om at han blir republikansk kandidat i presidentvalget i november. Sittende president Joe Biden holdt samme uke State of the union-talen, hvor han virket mer pĂ„ hugget enn tidligere. Men meningsmĂ„lingene har ikke vĂŠrt helt i hans favĂžr. 

    HĂžr hva slags Ăžkonomisk politikk Trump varsler at han vil fĂžre, og hvordan det kan smitte over til Norge i ukens episode.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Regjeringens havvind-eksamen nĂŠrmer seg. Da blir det klart om energiminister Terje Aasland klarer Ă„ omsette 23 milliarder blanke subsidiepenger fra staten til vindmĂžller pĂ„ havet.

    Om en drÞy uke vil det bli klart hvilke selskaper som vil vÊre med i auksjonen om Ä bygge ut havvind i omrÄdet SÞrlige NordsjÞ II. Statkraft og Equinor er to selskaper som har fÄtt tydelige signaler fra energiminister Terje Aasland om Ä legge inn bud. Det ser ikke investorene i Equinor til Ä like noe sÊrlig.

    Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i DN. 

    Equinor-aksjen har falt kraftig den siste tiden. Det stĂžrste fallet kom etter selskapet kapitalmarkedsdag, hvor investorene begynte Ă„ mistenke at lavere utbytte betydde at selskapet isteden skulle bruke pengene pĂ„ ulĂžnnsomme prosjekter innen fornybar energi. 

    Energiminister Terje Aasland bidrar ikke til Ä oppklare en eventuell misforstÄelse. Han sa dette til DN i forrige uke:

    – Hvorfor eier vi en sĂ„ stor andel i Equinor, og hvorfor eier vi Statkraft? Det er fordi vi Ăžnsker at de skal bidra til den positive utviklingen og bidra til nye teknologier.

    BÞrskommentator Thor Christian Jensen reagerer slik pÄ Aaslands uttalelse:

    – Aaslands uttalelser er livsfarlig for alle aksjonĂŠrer og skadelig for den norske stat. 

    Kommentator BĂ„rd Bjerkholt mener Aasland sprer usikkerhet om den norske eierskapspolitikken fortsatt gjelder. 

    – Skal de statlige selskapene nĂ„ styres etter Aaslands nye linje, der det gjelder Ă„ bidra til de prosjektene politikerne Ăžnsker seg?


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Forskjellen pĂ„ utviklingen i kursene pĂ„ Oslo BĂžrs og den amerikanske aksjemarkedet kan tegnes som en ordentlig diger haikjeft.

     Ă…rsaken er selvfĂžlgelig utviklingen i KI-selskapene, sĂŠrlig Nvidia i USA, og den sĂžrgelige mangelen pĂ„ KI-relaterte selskaper pĂ„ Oslo BĂžrs. Nvidias-rakettfart pĂ„ den amerikanske bĂžrsen og gullstĂžvet det drysser over mange andre markeder, er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens NĂŠringsliv.

    Les ogsĂ„: Oslo BĂžrs kunne gjort seg med en dash KI

    I forrige uke la det amerikanske selskapet Nvidia, som lager prosessorene som brukes til Ä trene opp og drifte programmer som baserer seg enorme mengder data, som for eksempel Chat GPT, frem et fantastisk resultat. Verden rundt forsÞker selskaper Ä klistre seg til Nvidias suksess. Det ser ut til Ä lykkes godt. I Norge klarte Telenor Ä fÄ en rask kursoppgang pÄ en liten investering pÄ 100 millioner kroner i Nvidia-teknologi.

    Les ogsĂ„: Telenors KI-stunt Ăžkte markedsverdien med fem milliarder kroner

    Det er bred oppgang i det amerikanske, europeiske og japanske aksjemarkedet. Alt skyldes nok ikke Nvidia, men selskapet er pĂ„ en mĂ„te lik selskapene som produserte hakker og spader til gullgraverne i Â«den ville vesten», ifĂžlge bĂžrskommentator Thor Christian Jensen. De tjente penger, selv om ikke alle gullgraverne som kjĂžpte hakker og spader gjorde det samme.

    Bortsett fra at det Nvidia produserer er vesentlig mer avansert enn en spade, pĂ„peker finansredaktĂžr Terje Erikstad. 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Norwegian har gĂ„tt fra konkurs til Ă„ levere tidenes resultat og statens redningsaksjon i Norwegian er blitt en Ăžkonomisk gullgruve.

    Flyselskapet Norwegian har steget som en rakett pĂ„ Oslo BĂžrs i Ă„r. SĂ„ langt er aksjen opp over 60 prosent. Det var det fĂ„ – aller minst bĂžrskommentator Thor Christian Jensen – som hadde tro pĂ„ da selskapet gikk konkurs i pandemien. 

    HĂžr om Norwegians fantastiske "reise" i ukens episode av Finansredaksjonen her. 

    Mirakelmannen (og konsernsjef) Geir Karlsen klarte Ă„ sy sammen en god restruktureringsplan og pandemien kunne ikke kommet pĂ„ et bedre tidspunkt. Staten bidro med ordinĂŠrt lĂ„n og konvertibelt lĂ„n. Mange var kritiske til det, men nĂ„ kan stĂžtten vise seg Ă„ vĂŠre det smarteste denne regjeringen har gjort. Et lĂ„n med en rente pĂ„ ti prosent og muligheten til Ă„ konvertere lĂ„n til aksjer med en gevinst pĂ„ over 80 prosent med dagens aksjekurs, gir god betaling for risikoen det tross alt var Ă„ gi Norwegian lĂ„net. 

    I tillegg har Norwegian fĂ„tt drahjelp av Flyr-konkursen for ett Ă„r siden, og fremover kan oppkjĂžpet av WiderĂže bidra til enda bedre resultater. 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.