Avsnitt

  • Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

    Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

    · Energi og Klima

    Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i Äret. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger sÄ mye CO2-lagringskapasitet globalt.

    26. september 2024 – tre Ă„r og fire mĂ„neder etter at davĂŠrende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland ĂŠren av Ă„ markere at fĂžrste fase av Norges fĂžrste fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig.

    Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som ogsÄ inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg pÄ Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip.

    Fangst fra 2025

    Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp fÞrste halvÄr 2025, og hvis alt gÄr etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget pÄ Klemetsrud fanges fra 2029.Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altsÄ ferdigstilt.

    – Setter Norge i en globalt ledende posisjon

    - NÄ beviser vi for hele verden at det gÄr an Ä fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent pÄ norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimalÞsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima.

    Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten.

    - Dette er viktig. NÄ viser vi at vi har fÄtt et prosjekt som fÞr bare var pÄ power point og nÄ er en realitet som gjÞr at kunder i Europa har mulighet til Ä lagre CO2-en sin trygt i NordsjÞen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal.

    Northern Lights fase to kan vĂŠre klar i 2028

    I fÞrste fase har Northern Lights kapasitet til Ä lagre 1,5 millioner tonn CO2 per Är. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet pÄ 5 millioner tonn per Är.- Vi er egentlig klare til Ä starte utbygging av neste fase sÄ fort vi fÄr klarsignal. Arbeidet kommer til Ä ta oss cirka tre Är. Hvis vi fÄr et klarsignal relativt snart, skal vi vÊre klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen.

    – Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre

    Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i Äret.For Ä vÊre innenfor mÄlene i Parisavtalen vil vi mÄtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030.Selv om Northern Lights utgjÞr en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert pÄ reservoarfysikk, Martin FernÞ ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

    - Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altsĂ„ hvordan gjĂžr man karbonfangst og -lagring pĂ„ en god og sikker mĂ„te. Vi kan vĂŠre et foregangsland. Har holdt pĂ„ med dette i 10-15 Ă„r. Det som jeg gjĂžr mer og mer nĂ„ er Ă„ snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere Ă„ sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebĂŠrer. NĂ„r Northern Lights er pĂ„ plass kan vi peke pĂ„ et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier FernĂž.

    – NĂ„ begynner jobben

    Det har vĂŠrt bred politisk stĂžtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. NĂ„ venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

    – SpĂžrsmĂ„let er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da mĂ„ selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

  • Northvolts problemer og det globale batterimarkedet

    Northvolts problemer og det globale batterimarkedet

    · Energi og Klima

    Kan europeiske batteriprodusenter overleve i konkurranse med Kina og USA?

    Svenske Northvolt skulle bli en hypermoderne batteriprodusent. En spydspiss i den grĂžnne omstillingen. Men den siste tiden har historiene om Northvolt handlet mer om problemer med Ă„ betale lĂžnningene, mystiske dĂždsfall, skuffende produksjonsvolum, bestillinger som er kansellert – og oppsigelser.

    Det er flere ting som har gÄtt galt, men Northvolts stÞrste utfordring er at batteriproduksjonen er mye mindre enn planlagt.

    - Northvolt har ikke klart Ä leve opp til den posisjonen de har hatt som en spydspiss og et symbol pÄ de nye grÞnne verdikjedene. Det er flere ting som ikke har fungert optimalt, men det stÞrste problemer er at de ikke har klart Ä skalere opp produksjonen. Det viser at det ikke er sÄ enkelt som man kanskje har tenkt Ä bygge opp en batteriproduksjon. Det er ekstremt smÄ feilmarginer, sier Þkonom og partner i Menon Economics, Jonas Erraia.

    AvgjĂžrende teknologi i klimaomstillingen

    Batterier er en avgjĂžrende teknologi i det grĂžnne skiftet, og det har vĂŠrt en formidabel vekst i etterspĂžrselen de siste 6-7 Ă„rene. Men den globale produksjonskapasiteten har Ăžkt enda mer.

    - Selv med en forventet Ärlig vekst fremover pÄ 20-30 prosent, vil produksjonskapasiteten vÊre hÞyere enn etterspÞrselen. Det vil vÊre en overkapasitet i batterimarkedet i hvert fall frem til 2030, sier Erraia.

    Dette gjĂžr at konkurransen i det globale batterimarkedet er tĂžff, og den er sĂŠrlig tĂžff for europeiske selskaper.

    Tre utfordringer for europeiske batteriprodusenter

    I en fersk rapport som Menon Economics publiserer om kort tid, peker Erraia og kollegaene pÄ tre utfordringer som sÊrlig treffer europeiske batteriprodusenter.

    - FĂžrste utfordring er at det er en fallende vekst i elbilsalget – sĂŠrlig i Europa. Den andre utfordringen er at batteriprodusenter i andre regioner – sĂŠrlig i USA nyter godt av svĂŠrt gunstige subsidier. Og den tredje utfordringen er den ekstremt harde konkurransen fra kinesiske produsenter som bĂ„de har bedre teknologi og som har demonstrert at de har kompetanse til Ă„ skalere opp produksjonen raskt, sier Erraia.

    - Et marked for europeiske batterier

    Selv om konkurransen om markedsandelene er hard, tror han pÄ ingen mÄte at den europeiske batterinÊringen er dÞdsdÞmt.

    - Men de skal finne sine nisjer for eksempel innen den maritime sektoren og tungtransport. Og sÄ bÞr man i stÞrre grad koble forskning med tidlig kommersialisering. Historisk har vi vÄrt dÄrlige pÄ det i Europa. Europeiske produsenter kan ikke konkurrere med kinesiske pÄ pris, men det vil vÊre kjÞpere i Europa som er villige til Ä betale noe ekstra for et lavere klimaavtrykk og for sikkerheten det gir Ä ha europeisk produserte batterier, mener Erraia.

  • Saknas det avsnitt?

    Klicka här för att uppdatera flödet manuellt.

  • EUs nye kommisĂŠrer med ansvar for klima, energi, miljĂž og omstilling

    EUs nye kommisærer med ansvar for klima, energi, miljø og omstilling

    · Energi og Klima

    Svensken, dansken, spanjolen og nederlenderen fÄr nÞkkelroller i den nye EU-kommisjonen. De blir ogsÄ viktige for Norge.

    I en uke der «Boris» har krevd minst 24 menneskeliv i Sentral-Europa og skogbranner har herjet i Portugal og Frankrike, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presentert sine 26 kommisĂŠrer – en fra hvert medlemsland – som skal utgjĂžre den nye Kommisjonen den neste femĂ„rsperioden.

    Hvis Europaparlamentet aksepterer kandidatene, er det svenske Jessika Roswall, Dan JÞrgensen fra Danmark, spanske Teresa Ribera og Wopke Hoekstra fra Nederland som fÄr ansvaret for miljÞ og sirkulÊr Þkonomi, energi og bolig, ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling og klima.

    PĂ„driver for utfasing av fossil energi

    Dan JĂžrgensen, som blir kommisĂŠr for energi og bolig, har bĂ„de vĂŠrt parlamentsmedlem i EU, minister i Danmark og en pĂ„driver i de internasjonale klimaforhandlingene for en raskere omstilling bort fra fossil energi. – Han er en grĂžnn sosialdemokrat og erfaren politiker. Det skal bli interessant Ă„ se hvordan han balanserer det Ă„ vĂŠre en pĂ„driver for raskere omstilling bort fra fossil energi med rollen som kommisĂŠr for energi og dermed en representant for land med svĂŠrt ulike energisystemer, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

    Beholder ansvaret for EØS

    MaroĆĄ Ć efčovič fra Slovakia blir kommisĂŠr for handel og Ăžkonomisk sikkerhet og beholder ogsĂ„ ansvaret for Ă„ fĂžlge opp EØS-avtalen.– Selv om han har vĂŠrt krass mot Norge fordi vi har et stort etterslep av direktiv og forordninger som ligger i kĂž og ennĂ„ ikke er implementert i EØS-avtalen, vil nok de fleste mene det er en fordel at en sĂ„ erfaren kommisĂŠr har ansvaret for EØS-avtalen, sier Ask.

    De nye EU-kommisĂŠrene og utfordringene som venter dem er tema i denne podkastepisoden.

  • Fornybardirektivet: BĂŠrebjelke i EU – omstridt i Norge

    Fornybardirektivet: Bærebjelke i EU – omstridt i Norge

    · Energi og Klima

    Fornybardirektivet spiller en viktig rolle i EUs energi- og klimaomstilling. I Norge er direktivet kontroversielt.

    I 2009 vedtok EU Fornybardirektivet og mÄlet om at 20 prosent av EUs energibruk skulle vÊre fornybar i 2020.

    Norge sluttet seg til direktivet to Ă„r senere og fikk ogsĂ„ et bindende nasjonalt fornybarmĂ„l. For Ă„ nĂ„ det nasjonale fornybarmĂ„let etablerte Norge og Sverige et felles stĂžttesystem for utbygging av fornybar energi – ogsĂ„ kjent som det grĂžnne sertifikatmarkedet – og dette markedet bidro til at det ble bygd ut en god del ny vann- og vindkraft.

    Etter 2009 har EU vedtatt nye versjoner av Fornybardirektivet – fĂžrst i 2018 og pĂ„ nytt i 2023. I den nyeste versjonen er mĂ„let at EUs fornybarandel skal vĂŠre 42,5 prosent i 2030. For Ă„ klare det, mĂ„ hvert medlemsland levere inn en troverdig energi- og klimaplan som sannsynliggjĂžr at de vil bidra med sin rimelige andel for Ă„ nĂ„ det overordnede EU-mĂ„let. Medlemslandene skal ogsĂ„ peke ut akserelasjonsomrĂ„der for ny kraftutbygging der konsesjonsprosessene skal gĂ„ betydelig raskere enn i dag.

    Fornybardirektivet er en viktig komponent i EUs klima- og energiomstilling.

    I Norge er Fornybardirektivet kontroversielt. Det er en frykt for at direktivet vil pÄlegge Norge Ä bygge ut mer kraft enn vi selv Þnsker, at ny kraft bygges ut pÄ bekostning av naturen og at ogsÄ de demokratiske prosessene svekkes.

    Seks Är etter at 2018-versjonen av Fornybardirektivet ble vedtatt i EU, er den ennÄ ikke gjort gjeldende i Norge.

    I denne podkastepisoden forklarer forskningsleder Merethe Dotterud Leiren, og forsker II, Marie Byskov Lindberg, begge fra Cicero Senter for klimaforskning, hvorfor Fornybardirektivet er en sÄ viktig del av EUs energi- og klimaomstilling og samtidig omstridt i Norge.

  • Hvor mye norsk olje og gass er det plass til innenfor mĂ„let i Parisavtalen?

    Hvor mye norsk olje og gass er det plass til innenfor målet i Parisavtalen?

    · Energi og Klima

    Om drÞye to mÄneder samles statsledere og klimaforhandlere til klimatoppmÞtet COP29 i Baku.I Paris i 2015 ble verdens land enige om Ä begrense den globale temperaturÞkningen til godt under 2 grader og helst ned mot 1,5 grader.

    PÄ de siste klimatoppmÞtene er det lagt stor vekt pÄ at det er 1,5 grader som gjelder, til tross for at det blir vanskeligere og vanskeligere Ä nÄ.

    Hva innebÊrer det Ä operere «innenfor ParismÄlet»?

    9. august la regjeringen frem Perspektivmeldingen som skisserer Norges utfordringer og muligheter frem mot 2060. I meldingen skriver regjeringen at olje- og gassproduksjonen pÄ norsk sokkel ventes Ä falle med 64 prosent innen 2050. Regjeringen skriver ogsÄ at nedgangen er innenfor intervallet i scenarioer som ifÞlge FNs klimapanel er i trÄd med mÄlet i Parisavtalen.

    21. august la Sokkeldirektoratet frem en ny rapport om ressursene pĂ„ norsk sokkel. Rapporten skisserer tre mulighetsbilder – basis, lav og hĂžy. I det hĂžye mulighetsbildet Ăžker produksjonen pĂ„ norsk sokkel mot 2025 og holder seg pĂ„ et hĂžyt nivĂ„ det neste tiĂ„ret fĂžr produksjonen faller mot 2050 til omtrent halvparten av 2025-nivĂ„et.

    Men hva innebÊrer det Ä operere i trÄd med mÄlet i Parisavtalen?

    I denne podkastepisoden forklarer forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida SognnÊs, hvor mye CO2 vi kan slippe ut innenfor et globalt karbonbudsjett som er i trÄd med mÄlet i Parisavtalen. Hun forklarer ogsÄ hvor mye kull, olje og gass det er plass til i disse scenariene og hvordan land, sektorer og selskaper kan brukes scenariene fra FNs klimapanel pÄ en riktig mÄte.

    Er vi i ferd med Ă„ omstille verden bort fra fossil energi?

    Et hÞydepunkt pÄ klimatoppmÞtet COP28 i Dubai i fjor var enigheten om omstilling bort fra fossile brensler.

    - En god mulighet for Ä fÞlge opp dette pÄ Ärets klimatoppmÞte er nÄr landene kommer til Ä diskutere sine neste nasjonale klimaplaner. De gjelder for perioden frem til 2035 og de skal inneholde en skjerping i forhold til dagens planer og da kommer man egentlig ikke utenom omstilling vekk fra fossil energi, sier Olav ØvrebÞ, redaktÞr i Energi og Klima.

    Han fĂžlger fremdriften i det internasjonale klimadiplomatiet og skriver nyhetsbrevet COP29.

    Nyhetsbrevet er gratis Ä abonnere pÄ, og du finner det her: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

  • Oljemessa og den misbrukte DICE-modellen

    Oljemessa og den misbrukte DICE-modellen

    · Energi og Klima

    Skal det Äpnes for mer aggressiv leting etter olje og gass pÄ norsk sokkel eller skal vi stramme inn aktiviteten? Oljemessa ONS har fÄtt frem ytterpunktene i diskusjonen om Norges energifremtid denne uka.

    – ONS er en arena for to veldig forskjellige fortellinger. PĂ„ den ene siden er det snakk om at vi skal fortsette med olje til over 2050 og at krigen har gjort oss viktigere og fornybart er fortsatt smĂ„tt. Den andre fortellingen er at fossil energi er de store, tunge aktĂžrenes energi, mens fornybar energi handler om raskere, mindre og smidigere lĂžsninger og mer systemlĂžsninger, sier prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin SĂŠther.

    Oljemessa ONS ble fÞrste gang arrangert i 1974. Femti Är senere har motstandere at fortsatt oljeutvinning kanskje aldri talt flere og vÊrt sÄ synlige, samtidig som det fra oljeselskap bes om mer areal til Ä lete etter olje og gass pÄ norsk sokkel.

    I denne podkastepisoden forteller SÊther om hvordan ulike syn pÄ Norges rolle i klimaomstillingen kom til uttrykk blant fyrverkeri, hagefester og stands i Stavanger.

    I tillegg: Hvis du noen gang har blitt fortalt at det egentlig ikke er sÄ farlig om verden blir 2-3 grader varmere, fordi det bare betyr 2-3 prosent nedgang i verdens samlede BNP, sÄ skyldes det enten bevisst eller ubevist bruk av en modell som de aller fleste Þkonomer i dag vil si er en feil mÄte Ä bruke modellen pÄ.Hvem som stÄr bak modellen og hva som er galt med den, forteller Lars Ursin, RedaktÞr i forskningsformidlingsprosjektet <2°C i Norsk klimastiftelse.

    Han har ogsÄ skrevet et ekspertintervju om teamet som kan lese pÄ engelsk her: DICE: A fundamentally flawed model https://www.energiogklima.no/to-grader/innsikt/dice-a-fundamentally-flawed-model

    Og pĂ„ norsk her: DICE: – PrisbelĂžnt men upĂ„litelig modell https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/dice-prisbelont-men-upalitelig-modell

  • Ursula von der Leyen legger kabal med kortstokk full av konger

    Ursula von der Leyen legger kabal med kortstokk full av konger

    · Energi og Klima

    EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen er i gang med Ä sette sammen en ny EU-kommisjon for neste femÄrsperiode, men sliter med at for mange medlemsland har nominert menn til toppjobbene.

    EUs medlemsland har frist pÄ seg til 30.august med Ä nominere sin kandidat til en plass i EU-kommisjonen. Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har bedt landene nominere én kvinne og én mann. Men hun er ikke blitt hÞrt. Blant kandidatene som allerede er kjent, er det en solid overvekt av middelaldrende menn.

    Det kan ta tid fÞr en ny kommisjon er pÄ plass. Det er ikke nok at kandidatene aksepteres av Ursula von der Leyen. De mÄ ogsÄ aksepteres av Europaparlamentet.

    I denne podkast-episoden snakker podkast-vert Kirsten Å. Øystese og Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, om hvordan EU-kommisjonen settes sammen, hvilke ansvarsomrĂ„der som er mest ettertraktet og hvem som kan ende opp med ansvaret for klima og oppfĂžlging av EØS-avtalen.

    I tillegg er vi innom:

    Hvordan skogbranner, hete, tĂžrke og vannmangel i mye stĂžrre grad er blitt en del av hverdagen i deler av Europa. Hvordan Europaparlamentet ser ut etter valget i juni og etter at partiene til hĂžyre for hĂžyre har konsolidert. Norges etterslep av forordninger og direktiver.
  • Hva er status for Norges klimaomstilling ett Ă„r fĂžr stortingsvalget?

    Hva er status for Norges klimaomstilling ett år før stortingsvalget?

    · Energi og Klima

    Arendalsuka er over og den fÞrste partilederdebatten unnagjort. Med det er den politiske hÞsten i gang og ogsÄ starten pÄ den lange valgkampen frem mot stortingsvalget 2025.

    Hvilke energi- og klimapolitiske saker vil vÊre viktige og hvilke saker burde vÊrt pÄ agendaen?

    - Det gÄr smÄtt med de store, grÞnne industriprosjektene som havvind, elektrifisering av gjÞdselproduksjonen, blÄtt hydrogen. Det gÄr ogsÄ sakte med utbygging av fornybar energi. Samtidig ser vi at det er en Þkt forstÄelse i industrien og fagbevegelsen for at CO2-prisen kommer til Ä bite sÄ kraftig at alternativet til utslippskutt er ikke Ä fortsette som fÞr. Det er Ä legge ned. Det trengs lederskap og samarbeid. Og det er behov for lÞsninger som skyver kostnadene ved for eksempel grÞnn gjÞdsel eller fossilfri betong utover i verdikjedene slik at regningen ender hos sluttbrukerne og ikke skattebetalerne, sier ansvarlig redaktÞr i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

    Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Øystese diskuterer han stÄa i den norske klima- og energipolitiske debatten.

  • Havforsker Marius Årthun forklarer: Hva skjer med GolfstrĂžmmen?

    Havforsker Marius Årthun forklarer: Hva skjer med Golfstrømmen?

    · Energi og Klima

    Du har kanskje lest overskriftene og blitt bekymra eller overrasket. Med ujevne mellomrom dukker de opp i forskningsartikler og media: «Kritisk havstrÞm-system kan kollapse» «GolfstrÞmmen kan kollapse innen fÄ Är» og «HavstrÞmkollaps gir kuldesjokk».

    I denne podkast-episoden forklarer havforsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Marius Årthun hva han og hans forsker-kollegaer forventer vil skje med havsirkulasjonssystemet i det nordlige Atlanterhavet, GolfstrĂžmmen og Den nordatlantiske strĂžmmen nĂ„r klimaet endrer seg.

    - Vi forventer Ă„ se en svekkelse av GolfstrĂžmmen, men ingen kollaps, sier han.

  • – EUs grĂžnne tog er pĂ„ skinner

    – EUs grønne tog er på skinner

    · Energi og Klima

    Til tross for pandemi, krig, energikrise, inflasjon og bondeopprĂžr har EUs grĂžnne vekststrategi – den grĂžnne given – klart seg godt i Ursula von der Leyens fĂžrste periode som EU-kommisjonens president. sier Energi og Kimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne podkastepisoden trekker vi frem hĂžydepunktene fra fĂžrste halvĂ„r 2024 som ogsĂ„ er siste halvĂ„r av von der Leyens fĂžrste femĂ„rsperiode som president for EU-kommisjonen.

  • Cicero om klimafornektelse, klimaskepsis og motstand mot klimatiltak

    Cicero om klimafornektelse, klimaskepsis og motstand mot klimatiltak

    · Energi og Klima

    - Det finnes ikke data som plasserer Norge i verdenstoppen i andel klimafornektere. Men sammenliknet med Tyskland, USA og Australia er vi i Norge mindre positive til klimatiltak, sier forsker I ved Cicero Senter for klimaforskning, Marianne Aasen.

    I denne episoden forteller hun hva vi vet og hva vi ikke vet om folks oppfatninger og holdninger til klimaendringer og klimapolitikk.

    Vil du gÄ dypere inn i Ciceros klimaundersÞkelse og se pÄ trender over tid, finner du resultatene her: Ciceros klimaundersÞkelse.

  • EU-valget: Slik stemte Europa

    EU-valget: Slik stemte Europa

    · Energi og Klima

    - De store overraskelsene er valgresultatene i Norden og hvor mye juling regjeringene i Tyskland og Frankrike har fÄtt, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

    Innbyggere i 27 medlemsland har sagt sitt. Som meningsmÄlingene i forkant vise, gÄr ytterliggÄende hÞyrepartier frem i Tyskland og Frankrike. Norden skiller seg ut. Her er det rÞd-grÞnne partier som har gjort det gÄtt.

    Energi og Klimas korrespondent i Brussel oppsummerer resultatet av valget til Europaparlamentet.

    Ønsker du mer kunnskap om valget og hva resultatet har Ä si for EUs klimapolitikk og for Norge? Bli med pÄ #klimafrokost 13. juni med blant andre Alf Ole Ask og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)Les mer og meld deg pÄ her: #Klimafrokost: Hva fÄr resultatene av helgens EU-valg Ä si for EU som verdens viktigste klimapÄdriver?

  • Sesongvarsler: Sannsynlighet, Sliding Doors og vĂŠr forbi alle normaler

    Sesongvarsler: Sannsynlighet, Sliding Doors og vær forbi alle normaler

    · Energi og Klima

    Erik Kolstad, forsker I ved Norce og Bjerknessenteret har forsket pÄ vÊrvarslingsmodeller og langtidsvarsler i nÊrmere 15 Är. Han er usikker pÄ om vi noen gang vil klare Ä varsle vÊret langt frem i tid.

    - Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at vĂŠrvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt vĂŠrvarslingsmodell ville vĂŠrt en modell som simulerer alle molekyler i atmosfĂŠren og havet. Det er utenkelig. SĂ„ vi mĂ„ gjĂžre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og sĂ„ regner vi sannsynlig vĂŠrutvikling innenfor en sĂ„nn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. SĂ„ der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjĂžr at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart Ă„ varsle vĂŠret fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad.

    Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altsĂ„ en tilsynelatende liten hendelse – som Ă„ akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – fĂ„r stor betydning)

    - Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at Ă„ varsle vĂŠret langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske vĂŠrvarslerne tror, sier Kolstad.

    Klimaendringer og vĂŠr utenfor normalverdiene

    Global oppvarming gjÞr det bÄde mer og mindre forutsigbart Ä varsle vÊret frem i tid. - Klimaendringene gjÞr det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten hÞy for at det blir relativt varmt pÄ grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi gÄr inn i ukjent farvann, sier Kolstad.

    Han viser til ekstremvĂŠret Hans som et eksempel.

    - Jeg undersĂžkte Tunhovd mĂ„lestasjon og historiske nedbĂžrsdata, forteller Kolstad.Tunhovd ligger i nĂŠrheten av Nesbyen som var sĂŠrlig rammet av Hans. Tunhovd mĂ„lestasjon har data 30 Ă„r tilbake i tid. I forbindelse med ekstremvĂŠret Hans ble det mĂ„lt 120 mm nedbĂžr i lĂžpet av to dĂžgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 Ă„rene aldri var mĂ„lt mer enn 70 mm pĂ„ to dĂžgn. Nesten dobbelt sĂ„ mye nedbĂžr er langt utenfor normalen. - Men sannsynligheten for styrtregn og hetebĂžlger – vĂŠrhendelser som ikke tidligere er registrert – Ăžker.

  • Finnes det en vei ut av EØS-etterslepet med Sp i regjering?

    Finnes det en vei ut av EØS-etterslepet med Sp i regjering?

    · Energi og Klima

    Norge er i ferd med Ă„ redusere etterslepet av rettsakter. EU-kommisjonens visepresident, MaroĆĄ Ć efčovič er fornĂžyd. For nĂ„. Men krevende direktiv og forordninger pĂ„ energiomrĂ„det gjenstĂ„r.

    – Dette jobber vi med. Jeg tror ikke jeg skal kaste inn noen brannfakkel, sa utenriksminister Espen Barth Eide til Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask pĂ„ spĂžrsmĂ„let om hva som skjer pĂ„ norsk side med fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke.

    Denne uka har Norge, Island og Liechtenstein mĂžtt EU-kommisjonens visepresident, MaroĆĄ Ć efčovič, til det halvĂ„rlige EØS-rĂ„dsmĂžtet.

    Alf Ole Ask snakket med utenriksminister Espen Barth Eide i etterkant av mÞtet.I denne podkast-episoden fÄr du utdrag fra intervjuene med Barth Eide om etterslepet av rettsakter, om Norge og EUs grÞnne industrisamarbeid og om valget til Europaparlamentet 6. - 9. juni som kan ende med et De GrÞnne fÄr fÊrre plasser og ytre hÞyre styrker seg.

  • EU ETS: Hva skjer nĂ„r EUs kvotemarked gĂ„r tomt for kvoter?

    EU ETS: Hva skjer når EUs kvotemarked går tomt for kvoter?

    · Energi og Klima

    PÄ veien mot netto null utslipp i 2050 skal EUs kvotemarked strammes til sÄ mye at det gÄr tomt for kvoter fÞr 2040. Hvor dyre blir kvotene nÄr det nesten ikke er noen igjen og hva skjer med europeiske industribedrifter som ikke er utslippsfrie om 16 Är?

    – Kvotemarkedet er satt opp for Ă„ nĂ„ EUs klimamĂ„l for 2050. Det gir en god forutsigbarhet for at utslippene skal til null. Med forslaget til nytt klimamĂ„l for 2040 pĂ„ 90 prosent utslippskutt, estimerer vi at kvotemarkedet er tomt allerede i 2038, sier HĂŠge Fjellheim, leder for Karbonavdelingen i analysebyrĂ„et Veyt.

    Selv om det er god forutsigbarhet om de store linjene som medfĂžrer at antallet tilgjengelige kvoter reduseres Ă„r for Ă„r – er det veldig mye som fortsatt er usikkert.

    – Det er flere elefanter i rommet og spĂžrsmĂ„l som kan bli nĂždvendig, men politisk vanskelig Ă„ fremme. Dette gjelder blant annet om man vil tillate bruk av kvoter utenfor EU og om det kommer pĂ„ plass et velfungerende marked for negative utslipp, sier Fjellheim.

    I denne episoden snakker hun med podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese om hvordan EUs viktigste virkemiddel for Ă„ kutte utslipp - kvotemarkedet - vil utvikle seg mot 2040.

  • Reell fri flyt av energi over landegrenser kan styrke EU

    Reell fri flyt av energi over landegrenser kan styrke EU

    · Energi og Klima

    «Much more than a market» er navnet pĂ„ rapporten som Italias tidligere statsminister, Enrico Letta la frem for RĂ„det (EUs medlemsland) forrige mĂ„ned, med rĂ„d og anbefalinger om hvordan EUs konkurransekraft skal styrkes.EUs indre marked og fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester er en del av EUs DNA, og Lettas klare anbefalinger at det indre markedet mĂ„ ytterligere Ă„pnes opp og det mĂ„ legges til rette for reell fri flyt – blant annet av energi.

    – Det er mange hindringer for Ă„ fĂ„ et velfungerende energimarked med fri flyt av strĂžm, gass og etter hvert kanskje ogsĂ„ fri flyt av hydrogen. Letta er inne pĂ„ noe som nok kommer til Ă„ bli veldig kontroversielt. Konkret viser han til hvor mye mer effektivt det er Ă„ ha solpanel sĂžr i Europa og vindmĂžller nord i Europa og ledningsnett som gjĂžr at dette kan flyte fritt, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas Brussel-korrespondent.Men det er ikke sikkert alle vil vĂŠre enig i at utviklingen av energisystemet skal planlegges pĂ„ denne mĂ„ten.

    – Jeg ser for meg at land som kan bli teppelagt med vindmĂžller eller solcellepaneler kan ha visse innvendinger mot det. Men det er helt opplagt at han har et poeng nĂ„r det gjelder flaskehalser i nettet. SĂ„ her er det mye Ă„ ta tak i hvis man skal fĂ„ et velfungerende energimarked, sier Ask.

  • Kan vi ikke bare inkludere skogens CO2-opptak i Norges klimamĂ„l?

    Kan vi ikke bare inkludere skogens CO2-opptak i Norges klimamål?

    · Energi og Klima

    Norge har mye skog som binder store mengder CO2. Ved ujevne mellomrom har politikere foreslĂ„tt at Norge bĂžr inkludere skogens CO2-opptak i klimamĂ„let. – Et forstĂ„elig men lite gjennomtenkt forslag, sier Lars Ursin og forklarer hvorfor i denne podkast-episoden.

    Da EU oppdaterte sitt klimamÄl for 2030 under Parisavtalen valgte unionen Ä inkludere CO2-opptak i skog i mÄlet.

    Det har fÄtt enkelte politikere og samfunnsdebattanter i Norge til Ä tenke: Hvorfor kan ikke vi ogsÄ gjÞre det? Norge har mye skog, og i 2022 var det et netto opptak av CO2-i skogen i Norge pÄ 17,9 millioner tonn CO2.Norges klimagassutslipp fra petroleum, industri, transport, jordbruk og de Þvrige sektorene som inngÄr i klimagassregnskapet var pÄ 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme Är.Det betyr at hadde vi trukket opptaket av CO2 fra utslippene, ville Norges klimagassregnskap med et knips sett mye bedre ut.

    – Det er lett Ă„ skjĂžnne hvorfor noen tenker at det ville vĂŠrt behagelig. For med et sĂ„nt grep forsvinner en tredel av utslippene vĂ„re ut av regnskapet. Men det er gode grunner til Ă„ ikke gjĂžre det, sier Lars Ursin.

    Han er redaktĂžr for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse og har nylig publisert temanotatet Klima, natur og areal – 14 spĂžrsmĂ„l og svar om arealbrukssektoren

    I denne podkast-episoden forklarer han hvordan det egentlig stÄr til med den norske skogens CO2-opptak, hvorfor opptaket kan svinge med mange millioner fra ett Är til et annet, og hvorfor det ikke er en god ide for Norge Ä inkludere opptak av CO2 i klimamÄlet nÄr EU gjÞr det.

    I samtalen nevner Lars Ursin to ekspertintervjuer om skog- og arealbrukssektoren. Du finner disse her:

    Nei, ikke gjĂžr det! Ekspertintervju med Glen Peters er forskningsdirektĂžr ved CICERO Senter for klimaforskning.

    Derfor trekker EU fra CO₂-opptak i skog- og arealbrukssektoren, Ekspertintervju med Giacomo Grassi, seniorforsker ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC)

  • – EØS-utvalget svikter pĂ„ en sentral oppgave

    – EØS-utvalget svikter på en sentral oppgave

    · Energi og Klima

    – EØS-utvalget beskriver problemene godt – deriblant kunnskapsmangelen og fravĂŠret av innsynsmulighet og offentlig debatt. Men de peker ikke pĂ„ noen lĂžsninger eller reformer som kan skape mer debatt og Ăžkt kunnskap, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

    11. april 2024 overleverte leder av EØS-utvalget, Line Eldring NOU-en Norge og EØS: Utvikling og erfaringer til utenriksminister Espen Barth Eide.

    - Rapporten er en krass dom over handlingslammelsen og de negative konsekvensene av at Norge har et betydelig etterslep av EØS-regelverk som ikke er implementert, sier Ask.

    Dette gjelder ikke minst pÄ klima- og energiomrÄdet.Utvalgets flertall anbefaler at norske myndigheter sÄ fort som mulig avklarer hvorvidt og hvordan Norge skal delta i de ulike delene av EUs energiregelverk og at Norge bÞr jobbe for at EØS-relevant miljÞregelverk fra EU raskt tas inn i EØS-avtalen. Flertallet anbefaler ogsÄ at Norge bÞr viderefÞre klimasamarbeidet med EU etter 2030 og frem mot 2050.

    I tillegg til at Norge henger etter i implementeringen av nytt regelverk, peker utvalget pÄ ytterligere to sentrale utfordringer: Den norske EØS-arbeidet er dÄrlig koordinert, for eksempel mellom departementene og det er for lite kunnskap og for lite oppdatert og lett tilgjengelig informasjon som kunne bidratt positivt til den offentlige debatten.

    - Her svikter EØS-utvalget. De beskriver problemet og konsekvensene men de peker ikke pÄ lÞsninger bortsett fra at man kanskje bÞr ha noen flere stortingsmeldinger. Jeg tror ikke et par ekstra stortingsmeldinger er det som skal til for Ä skape debatt og Þke kunnskapsnivÄet, sier Ask.

  • Historisk klimaseier: – Domstolen legger terskelen hĂžyt

    Historisk klimaseier: – Domstolen legger terskelen høyt

    · Energi og Klima

    – Jeg tror resultatet av avgjĂžrelsene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen blir at man i stĂžrre grad vil vĂŠre avhengig av foreninger som representerer den felles menneskerettslige beskyttelsen, mens individer mĂ„ ha klare bevis pĂ„ at de selv er sĂŠrlig eksponert for klimaendringene for Ă„ kunne vinne frem i klimasĂžksmĂ„l, sier Hannah Cecilie BrĂŠnden, jurist og rĂ„dgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

    Tirsdag 9. april kom Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) med avgjĂžrelser i tre klimasĂžksmĂ„l. To av sakene ble avvist. Men KlimaSeniorinnen – en organisasjon som representerer eldre kvinner i Sveits – vant fram med klimasĂžksmĂ„let mot eget hjemland.

    Dette er fÞrste gang EMD konkluderer med at en stat kan bli dÞmt for brudd pÄ retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) dersom myndighetene ikke gjÞr nok for Ä beskytte mot klimaendringene.

    I denne podkast-epiosoden forteller Hannah Cecilie BrÊnden, hvorfor hun mener avgjÞrelsene viser at domstolen legger terskelen hÞyt for Ä kunne vinne frem i klimasÞksmÄl som enkeltindivid.

    Hun forteller ogsÄ hvorfor Sveits ble dÞmt for brudd pÄ menneskerettighetene, hva Sveits mÄ gjÞre for Ä reparere menneskerettsbruddet og hva dommen kan bety for andre europeiske land - inklusiv Norge.

  • 8 TWh solkraft innen 2030 er ambisiĂžst, og mulig

    8 TWh solkraft innen 2030 er ambisiøst, og mulig

    · Energi og Klima

    – Det er rene penger som kan fĂ„ fart pĂ„ utbyggingen av solkraft. Vi anbefaler rettighetsbaserte stĂžtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre, sier JĂžrgen BjĂžrndalen, energirĂ„dgiver i DNV.

    Et stort flertall pĂ„ Stortinget mener Norge bĂžr ha et mĂ„l om Ă„ produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Skal dette mĂ„let nĂ„s, mĂ„ utbyggingstakten tredobles fra rekordĂ„ret 2023 – da det ble satt i drift i overkant av 300 MW.

    Sammen med Menon Economics har DNV nylig offentliggjort rapporten «Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030». I rapporten peker de pÄ barrierer som stÄr i veien for mÄlet, og hvilke tiltak som kan bryte ned eller fjerne barrierene.

    Hoved-barrieren mot 8 TWh-mÄlet er lÞnnsomt. Det vil vÊre behov for statlige subsidier hvis det skal bygges ut sÄ mye sol sÄ raskt som mÄlet tilsier. Menon Economics og DNV har lagt tre prinsipper til grunn for hvordan virkemidler bÞr utformes:

    Styringseffektivitet: At virkemidlene bidrar til at mÄlet nÄs. Kostnadseffektivitet: Administrative kostnader skal ikke vÊre hÞyere enn nÞdvendig. Tiltak som uansett vil bli gjennomfÞrt skal ikke subsidieres og virkemidlene bÞr innrettes slik at anleggene med lavest kostnad bygges ut fÞrst. Alle skal fÄ vÊre med

    - Det siste punktet er knyttet til at hvis solkraftutbygging skal subsidiere ganske tungt, sĂ„ vil det vĂŠre en god del fordeler knyttet til at absolutt alle som har en takflate eller et grunnareal hvor det kan bygges noe – kan delta i konkurransen om Ă„ fĂ„ bygge ut. Det vi fĂ„r med pĂ„ kjĂžpet hvis helt alminnelige husholdninger interesserer seg for sol, er at flere vil sette seg inn i strĂžmmarkedet og forstĂ„ hvordan det fungerer, sier BjĂžrndalen.

    Oppsummert foreslÄr Menon Economics og DNV at det tas i bruk rettighetsbaserte stÞtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre.

  • Visa fler