Avsnitt
-
I sesongens sjette episode av SpĂžkelser etter avdĂžde stĂžrrelser har Niclas Larson vĂŠrt pĂ„ konferansen Matematikbiennalen 2024, i Ărebro. Det blir intervjuer med flere av foreleserne, blant annet professor Tom Britton som ofte ble intervjuet i SVT under covid-pandemien. Dessuten besĂžk i utstillingen og musikk av Da Möbius Band. Det meste i episoden er pĂ„ svensk denne gangen.
-
I tredje sesongens femte episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser har Niclas Larson fÄtt besÞk av Anders Wiik. De er kolleger pÄ Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder, der Anders nÄ er i slutten av sin doktorgradsutdanning i matematikkdidaktikk. I sin forskning fokuserer Anders pÄ hverdagsmatematikk, der han blant annet har sett pÄ hvordan vÊrmeldinger og koronastatistikk blir presentert i media. Et resultat som har fÄtt noksÄ stor oppmerksomhet pÄ for eksempel NRK er hvordan vÊrmeldingen har endret seg fra midten av det forrige Ärhundret, da den stort sett besto av tekst som beskrev det spÄdde vÊret, til Ä i dag til stor grad bestÄ av tabeller og symboler som leseren mÄ tolke. Anders peker pÄ at den nye typen vÊrmeldinger krever mye mer matematisk kunnskap og at dette med krav pÄ Ä tolke tabeller og statistikk ogsÄ har blitt vanligere i kontakt med myndigheter. I sin tur stiller dette nye krav pÄ folk i stort for Ä kunne vÊre en del av samfunnet, noe som Anders mener ogsÄ bÞr pÄvirke matematikkundervisningen.
-
Saknas det avsnitt?
-
I sesongens fjerde episode av SpĂžkelser etter avdĂžde stĂžrrelser er det enda en gang Niclas Larson og Kerstin Larsson som diskuterer undervisning og lĂŠring i aritmetikk. Niclas arbeider pĂ„ UiA i Kristiansand og Kerstin pĂ„ LuleĂ„ tekniska universitet. Addisjon og subtraksjon er endimensjonale regnearter og kan illustreres pĂ„ tallinjen. Der er det f.eks. viktig Ă„ kunne se pĂ„ subtraksjon som forskjellen eller differansen mellom to tall og at resultatet ikke endres hvis vi legger til eller trekker fra det samme tallet fra begge leddene. Multiplikasjon er derimot todimensjonalt og passer bra Ă„ illustrere med rektangler, der man ogsĂ„ ganske lett kan vise pĂ„ den kommutative og den distributive lov. Det er til og med mulig Ă„ illustrere divisjon ved hjelp av rektangler, noe som Kerstin vil ha en workshop om pĂ„ Matematikbiennalen 2024, som gĂ„r i Ărebro den 21.â22. mars.
-
I sesongens tredje episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser har Niclas Larson igjen fÄtt besÞk av Kerstin Larsson fra LuleÄ tekniska universitet. I en semistrukturert samtale drÞfter de hva man bÞr tenke pÄ nÄr man introduserer multiplikasjon for elever. Et vanlig problem er at elever etter hvert fastner i Ä tro at multiplikasjon er gjentatt addisjon. Selv om det er én mÄte Ä se pÄ multiplikasjon, sÄ blir det problematisk hvis man fortsatt er i den modellen nÄr faktorene ikke lenger er naturlige tall. Blant mye annet bidrar Kerstin i episoden med tips om hva man kan tenke pÄ for Ä unngÄ det problemet.
-
I tredje sesongens andre episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelse prater Niclas Larson og Kerstin Larsson om undervisning om additive operasjoner, dvs. addisjon og subtraksjon. Kerstin er fÞrsteamanuensis (universitetslektor pÄ svensk) i matematikkdidaktikk ved LuleÄ tekniska universitet og forsker blant annet pÄ elevers lÊring i aritmetikk. I episoden drÞfter de fÞrst Ärsaker til at elever har stÞrre problemer med subtraksjon enn med addisjon. Deretter introduserer Kerstin fire metaforer om additive operasjoner og til slutt kommer de til ulike «situasjoner» som gir beregninger med additive operasjoner.
-
I tredje sesongens fÞrste episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelse prater Niclas Larson og Vetle KjÊr RisinggÄrd om hÞstens prosjektoppgave i Kalkulus 1. Oppgaven handler om Ä konstruere en kamskive, som er noe som blir brukt i f.eks. motorer. Det er viktig Ä lage kamskiven slik at man minimerer, eller helst unngÄr, unÞdvendige vibrasjoner. Og hva mÄ man i sÄ tilfelle tenke pÄ? Niclas og Vetle drÞfter begreper som strekning, fart, akselerasjon og rykk. Fordi det fysikalske begrepet «rykk» nok ikke er kjent for alle, sÄ forklarer Vetle det ved hjelp av opplevelser fra en togreise.
-
I sesongens 9. episode av SpĂžkelser etter avdĂžde stĂžrrelser har Niclas Larson og Martin Carlsen en semistrukturert samtale om utviklingen av de komplekse tallene. Episoden tar deg med tilbake til Cardano pĂ„ 1500-tallet, og pĂ„ reisen mot 2000-tallet stĂžter vi pĂ„ mange store matematikere som Euler og Gauáș. Den store norske stjernen, Niels Henrik Abel, blir ogsĂ„ nevnt, men mer sentral i episoden er en annen nordmann, nemlig Caspar Wessel. PĂ„ slutten av 1700-tallet var Wessel den som introduserte den geometriske tolkningen av de komplekse tallene som i dag tilsvarer det komplekse tallplanet.
-
I sesongens Ättende og vÄrsemesterets fÞrste episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser sjekker André Martiny og Niclas Larson inn pÄ Hilberts hotell for Ä drÞfte forskjellige typer av uendelighet. Det handler om saker som at selv om de positive heltallene pÄ en mÄte er dobbelt sÄ mange som de positive partallene, sÄ mener matematikere likevel at de er like mange. Dette baserer seg pÄ begge mengdene er det man kaller «tellbare», dvs. at det finnes en systematikk som gjÞr at man kan lage en liste med disse tallene der man sikkert vet at man fÞr eller senere kommer til plassen for et bestemt tall. Det er kanskje ikke sÄ vanskelig Ä se dette for disse to mengdene fordi de har et bestemt startpunkt, men hva om vi ogsÄ tar med de negative tallene? De gÄr jo mot det uendelige i begge retningene. Og hvilke andre mengder finnes det som er tellbare? Finnes det mengder som ikke er tellbare?
-
Sesongens sjuende episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser publiseres pÄ luciadagen, men heldigvis blir det ikke noe sang fra André Martiny og Niclas Larson. I stedet drÞfter de hva man kan tenke pÄ nÄr man forbereder seg til eksamen og hva man kan tenke pÄ under eksamen. Selv om dette til stor del er individuelt, sÄ kan det vÊre interessant Ä hÞre pÄ hva andre har Ä si om det. De reklamerer ogsÄ for fÞrste sesongens episode 8, der Marjan Daliri bidro med sine erfaringer om forberedelse til eksamen i «Hjelp, det er eksamen!».
Dette er hĂžstsesongens siste episode og dermed den siste som er koblet til emnet Analyse 1 dette semesteret
-
I sesongens sjette episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser ser André Martiny og Niclas Larson tilbake tiden mer enn 2 000 Är. For Ä bestemme arealet av en Äker med uregelmessig form, sÄ brukte man prinsippet Ä dele inn stykket i mindre deler og summere arealet for hvert av dem. PÄ den mÄten kunne to bÞnder som kranglet om hvem som hadde stÞrst Äker avgjÞre tvisten. Denne ideen kan overfores til Ä bruke riemannsummer for Ä bestemme arealet under en graf, noe som i sin tur kan konvergere mot det som vi kaller riemannintegralet. André og Niclas nevner ogsÄ analysens fundamentalteorem, det fantastiske teoremet som kobler sammen integrasjon med antiderivasjon.
-
I sesongens femte episode av SpĂžkelser etter avdĂžde stĂžrrelser drĂžfter AndrĂ© Martiny og Niclas Larson hvordan man kan finne grenseverdier ved hjelp av lâHĂŽpitals regel. Navnet til regelen kommer fra Guillaume de lâHĂŽpital, som var en fransk marki og en fremtredende matematiker. NĂ„r kan vi bruke denne regelen og hjelper den alltid i de tilfeller der forutsetningene sier at det er mulig Ă„ bruke den? Det blir ogsĂ„ prat om fallskjermhopping, terminalhastighet, friksjon og annet, nĂ„r AndrĂ© og Niclas prĂžver Ă„ avklare noen punkter fra prosjektoppgaven om tyngdekraftseparasjon.
-
I sesongens fjerde episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser er vi tilbake med innhold koblet til emnet Analyse 1. André Martiny og Niclas Larson har tatt utgangspunkt i noen spÞrsmÄl fra veggen i Canvas og prÞver Ä svare pÄ dem. Det blir drÞfting om vitsen med implisitt derivasjon og en del prat om inverse funksjoner.
-
I en annerledes episode av SpĂžkelser etter avdĂžde stĂžrrelser har Niclas Larson intervjuet foredragsholdere og deltakere i Konferanse for lĂŠrerutdannere i matematikk, KLĂŠM 22. Dette har blitt satt sammen til en episode som rapporterer om noen av bidragene pĂ„ konferansen og hva et par av deltakerne syntes om innholdet. Dessuten fĂ„r vi igjen mĂžte Andy the Candy, som var gjest i 10. episode sesong 1 â PhD student under cover.
-
I sesongens andre episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser diskuterer André Martiny og Niclas Larson grenseverdier. FÞrst tar de en tur til Hellas og drÞfter hvem som egentlig vant 100-meterslÞpet mellom Akilles og skilpadden. Eller ble det kanskje uavgjort? De prÞver ogsÄ Ä male opp hva en grenseverdi er gjennom Ä muntlig illustrere med grafer. Litt uformelt handler det om hva som skjer med grafen rundt et punkt, dersom man zoomer inn veldig kraftig. Til slutt blir det en diskusjon om grenseverdien eksisterer eller ikke og om uendeligheten er en grenseverdi. Dette med hensyn til oppgaver i boken som brukes i Analyse 1.
-
Endelig er André Martiny og Niclas Larson tilbake etter sommeren med en ny episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser. Det er en ganske kort episode der de reflekterer over innholdet resten av semesteret, hvor det blir fokus pÄ Analyse 1 som nÄ har erstatt Kalkulus 1. Men selvfÞlgelig gjÞr Andre og Niclas ogsÄ rede for sommerproblemet som ble presentert i vÄrens siste episode. Det handlet om hva som skjer med vannflaten hvis man sitter i en bÄt i et basseng og i bÄten har jern, vann eller kork, og slipper det ut i vannet. Selv om konteksten er litt rar, sÄ er problemet noksÄ interessant. Det blir ogsÄ refleksjoner rundt et bonusspÞrsmÄl.
-
I sesongens siste episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser oppsummerer André Martiny og Niclas Larson dette fÞrste Äret med podcasten. Totalt har det blitt 17 episoder. Vi startet pÄ hÞstsemestret med episoder som var tenkt til Ä stÞtte emnet Kalkulus 1, som vi to underviste sammen. PÄ vÄrsemestret har det vÊrt en blanding av gjester som har reflektert over f.eks. masteroppgaven, doktorgradsstudier og MatRIC drop in, og i tillegg har flere episoder handlet om matematiske nÞtter. I denne episoden blir det selvfÞlgelig svar pÄ oppgaven om hvor langt under vannflaten tauet i VÀttern er pÄ midten. Vi avslutter sesongens siste episode med en sommernÞtt, som handler om bÄt, basseng og vannflate. SÄ er vi forhÄpentlig tilbake i hÞst med episoder tilknyttet det nye emnet Analyse 1, som vi (André og Niclas) skal undervise.
-
Vi er inne i juni og nÄ i 16. episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser snakker Niclas Larson og Martin Nordskog om regn. Det kanskje ikke er sÄ morsomt Ä tenke pÄ en masse regn nÄr sommeren kommer, men vi hadde jo en cliffhanger fra forrige episode der Linda og Niclas sammenliknet tropiske regn med engelske dusjer. SÄ, hvor mye vann kommer det egentlig ut av en dusj? Er det mer, mindre eller omtrent det samme som et intenst tropisk regn? Vi prater ogsÄ om hvor mye det koster Ä ta en dusj, og litt annet om vann og is. SÄ blir det en ny cliffhanger om et tau og en svensk innsjÞ.
-
I den 15. episoden av SpĂžkelser etter avdĂžde stĂžrrelser har Niclas Larson fĂ„tt besĂžk av Linda Opheim. Linda jobber sammen med Niclas pĂ„ Institutt for matematiske fag, og hun disputerte den 23. mars i Ă„r. Linda forteller litt om hva doktorgradsavhandlingen handler om, men hovedtemaet i episoden handler om Linda sitt oppdrag i en arbeidsgruppe som har sett pĂ„ forslaget om at eksamen i matematikk i videregĂ„ende og ungdomsskolen ikke skal ha noen del uten hjelpemidler. Arbeidsgruppen bestĂ„r av sju personer og de skal i midten av juni rapportere til Utdanningsdirektoratet hva de tenker om forslaget. Vi diskuterer hvilken rolle eksamen i skolen faktisk har, og det var en del nyheter og overraskelser for Niclas. Og ogsĂ„ for Linda â i hvert fall fĂžr hun begynte med jobben i denne gruppen. SelvfĂžlgelig ser vi ogsĂ„ tilbake pĂ„ cliffhangeren om salt i oseanene fra forrige episode. Vi kan dessuten utlove en ny cliffhanger.
-
SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser er tilbake etter en pÄskepause. Og selv om det er pÄske som vi akkurat har feiret sÄ handler 14. episode om juleskum. Martin Nordskog, som er student pÄ UiA og jobber pÄ MatRIC drop in, samtaler med Niclas Larson om Ärsproduksjonen av «skumtomtar» pÄ en fabrikk i Sverige. Er det rimelig at det blir spist 194 millioner skumnisser hvert Är? Hvor mye veier egentlig disse nissene? Hvor langt nÄr nissene de om man legger dem pÄ rad? Og fÄr de plass i Globen, eller Avicii Arena som den heter nÄ? Det blir ogsÄ noen korte refleksjoner om Sweden Solar System, der Avicii Arena er solen i midten, og en cliffhanger om hvor mye salt det finnes i oseanene.
-
I 13. episode av SpÞkelser etter avdÞde stÞrrelser har Niclas Larson fÄtt besÞk av studentene Marjan Daliri og Martin Nordskog. Marjan og Martin er to av sju studenter som jobber pÄ MatRIC drop in i Kristiansand. Drop in er en support til alle som studerer matematikk. Man kan komme til Drop in for Ä stille spÞrsmÄl til Marjan, Martin eller noen annen, eller sÄ kan man bare sitte i rommet og jobbe med matematikk. I episoden bidrar Marjan og Martin med sine erfaringer og forteller ogsÄ om det nye Drop in som Äpner fredagen den 8. april.
- Visa fler