Avsnitt
-
Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 Är). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. NÄr personene er 18 Är, blir de som regel overfÞrt til voksenpsykiatrien. Dette er en sÄrbar og ofte vanskelig fase, og det er viktig at behandlingssystemet prÞver Ä fÄ til en sÄ fin overgang som mulig.
Kunnskap dette er viktig â ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen.
For Ä fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket pÄ dette i flere Är. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pÄrÞrende som har vÊrt gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen.
Det er en del forskjeller pÄ behandlingstilnÊrmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet. Dette gjelder blant annet i hvilken grad pÄrÞrende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt pÄ den terapeutiske relasjon og pasientenes autonomi.HÞr Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 59
-
I denne episoden av Psykopoden har vi fÄtt besÞk av en av Norges fremste eksperter pÄ sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn har interessert seg for dette emnet i en Ärrekke.
Sosial kognisjon er et spennende og viktig tema og handler om hvordan vi mennesker interagerer med hverandre. Sosial kognisjon handler om vÄre kognitive funksjoner og hvordan vi oppfatter, bearbeider og bruker informasjon om andre mennesker. Hvilke fÞlelser viser andre mennesker, hva tenker de og hva skjer i sosiale situasjoner? Dette er viktige prosesser for hvordan vi skal klare Ä fungere i hverdagslivet, sammen med andre og i en jobbsituasjon.
Flere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, pÄ gruppenivÄ, kan ha en reduksjon i nivÄet av sosial kognitiv funksjon sammenlignet med «friske» kontrollgrupper. Dette er et stabilt trekk og er pÄ samme nivÄ hos personer som nettopp har blitt syke og de som har vÊrt syke over lengre tid. Dette har vist seg Ä vÊre sÄ viktig at det blir beskrevet som et viktig tegn for diagnosen schizofreni i de nye diagnosemanualene.
I denne episoden kan du hĂžre mer om sosial kognisjon. Hvilke biologiske korrelater har det, hvordan deles det inn og hva er sammenhengen mellom mentalisering, Theory of Mind (ToM) og sosial kognisjon.
Tekstalternativ for lydfil, episode 58
-
Saknas det avsnitt?
-
I Psykopoden har vi snakket om ulike terapeutiske retninger. Vi har snakket om kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, intensiv korttids psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. I denne episoden kan du hĂžre mer om metakognitiv terapi eller MCT.
Dette er en metode som faller inn under de kognitive terapiene. Her er man ikke sÄ opptatt av selve innholdet i tankene, men mer om hva man tenker om sine egne tankeprosesser.
I den forbindelse har vi invitert spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo Roger Hagen. Han har skrevet mange bĂžker om psykoterapi og har drevet med flere ulike terapiformer. Den siste tiden har han imidlertid vĂŠrt spesielt opptatt av MCT.
Hva er det MCT innebÊrer og hvordan skiller MCT seg fra kognitiv terapi? Lurer du pÄ kognitivt oppmerksomhetssyndrom er eller hva frakoblet oppmerksomhet innebÊrer kan du hÞre mer om det i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 57
-
Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter de med selvskading. à rsakene kan vÊre mange, men felles er ofte at den fysiske smerten de pÄfÞrer seg selv er lettere Ä hÄndtere enn den underliggende psykiske smerten.
Mange av dem som blir lagt inn profiterer ikke pĂ„ lange innleggelser pĂ„ en sengepost i psykisk helsevern. Livet er som det er â med sine oppturer og nedturer â og livet til pasientene skal leves utenfor sykehus. Studier viser at lange innleggelser ikke gjĂžr pasientene mer rustet for hverdagen utenfor. Det fĂžrer ogsĂ„ til slitasje ogsĂ„ pĂ„ personalet, som Ăžnsker Ă„ hjelpe.
Akuttpsykiatrisk avdeling pÄ Oslo universitetssykehus har kombinert forskning og klinikk pÄ en eksemplarisk mÄte i en strukturert behandlingstilnÊrming med navnet «Krisepakke». Det handler om fÞrst Ä avklare forventninger mellom pasienten og personalet. Deretter har personalet raskt etter innkomst to samtaler med ulikt fokus med pasienten. SÄ lager de sammen med pasienten en kriseplan for tiden etter utskrivelse.
Ordningen har vÊrt til stor hjelp for bÄde pasienter, som fÄr bedre hjelp, og personalet, som fÞler at de gjÞr en bedre jobb.
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert overlege og fÞrsteamanuensis Ingrid Dieset ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo til Ä forklare mer om Krisepakke. Du fÄr hÞre om ulike terapeutiske retninger, hvordan begrepet toleransevindu kan brukes aktivt i behandlingen og mye mer.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 56
-
I denne episoden av psykopoden snakker vi om det som pÄ fagsprÄket heter elektrokonvulsiv behandling (ECT), pÄ folkemunne kalt elektrosjokk.
FÄ behandlinger vekker sÄ mye fÞlelser som behandlingen som gis med ECT. Fortsatt henger gamle myter igjen om ECT-behandling, mye takket vÊre filmer som f.eks. GjÞkeredet. Hvorfor brukes denne metoden fremdeles?
I denne episoden har vi invitert Magritt SkjÞlsvold RÊder, Overlege ved Oslo Universitetssykehus og ekspert pÄ ECT. Du fÄr hÞre om hvordan ECT-behandling gis, hvilke pasientgrupper som tilbys denne behandlingen, og hvilken effekt den har. Behandlingen gis ofte til personer som ikke har respondert pÄ medisiner eller annen behandling, og primÊrt til pasienter med alvorlig psykisk lidelse.
Overlege RÊder forteller hvordan behandlingen nÄ gis pÄ en skÄnsom mÄte med fÄ bivirkninger sammenlignet med tidligere. RÊder forteller om praktiske prosedyrer, og hvordan pasienter kan friskne til allerede etter 4-5 behandlinger. Hun forteller ogsÄ om hvordan behandlingen virker.
Videre snakker vi om fordommer og myter og setter det hele i en historisk kontekst. Pasientene som fÄr ECT-behandling blir fulgt nÞye opp under behandlingen, og det gjÞres nÄ et stort arbeid med Ä kartlegge pasientenes opplevelser, fÄ oversikt over hvordan behandlingen gis og dens effekt i hele Norge. Lurer du pÄ mer om hva ECT innebÊrer, lytt til denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 55
-
Det har lenge vÊrt kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst sÄ mye om.
Den siste tiden har det kommet ny kunnskap om denne sammenhengen, og Psykopoden hat tatt en prat med fÞrsteamanuensis og overlege i psykiatri Ingrid Dieset. Hun tok doktorgrad pÄ dette emnet allerede i 2013. Hun tar oss med pÄ en reise fra 1700 tallet til moderne klinikker med spesielt fokus pÄ immunologi og psykiske lidelser.
Pasienter med psykiske lidelser har ofte lett forhÞyete tegn pÄ infeksjon, som for eksempel CRP. Videre viser studier at risikoen for alvorlige psykiske lidelser Þker kumulativt med antall infeksjoner du har hatt gjennom barne- og ungdomstiden. Genetiske studier stÞtter ogsÄ opp under sammenhengen.
Dette har fÞrt til at man nÄ tester ut legemidler som pÄvirker immunsystemet vÄrt hos personer med psykiske lidelser. Dieset forteller i denne episoden om en del av disse studiene. Blant annet om lovende pÄgÄende studier med de immundempende legemiddelene Rituximab (for schizofreni) og Prednisolon. Resultatene av disse studiene vil komme i nÊr framtid.HÞr mer i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 54
-
Hvert Ă„r innlegges over 500 mennesker med det som blir vurdert Ă„ vĂŠre en rusutlĂžst psykose. Men er det bare rusmiddelet som er Ă„rsaken? Dette diskuteres i siste episode av Psykopoden. I episoden deltar Eline Borger Rognli, psykologspesialist og forsker ved Rusforsk ved Oslo Universitetssykehus, og JĂžrgen Bramness, psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet samt professor i ved Universitetet i TromsĂž.
Enkelte rusmidler, bl.a. amfetamin og cannabis, har en sĂŠrlig tendens til Ă„ kunne gi psykotiske symptomer. Men de aller fleste som bruker disse rusmidlene utvikler ikke psykotiske symptomer. SĂ„ hvilken rolle spiller rusmiddelet?
Rognli og Bramness tror noen grupper har en betydelig Þkt sÄrbarhet for psykoseutvikling. De mener dagens diagnosemanualer og behandlingsapparat tar for lite hensyn til dette, at betydningen av rus vektlegges for mye og at betegnelsen «rusutlÞst psykose» representerer en forenkling av Ärsaksforhold. De foreslÄr derfor at diagnosen gis et nytt navn og flyttes i diagnosemanualene, og at pasientene fÞlges opp ved behandlingssteder med god kompetanse pÄ psykose, fortrinnsvis innenfor psykisk helsevern.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 53
-
I denne episoden av Psykopoden er temaet utviklingshemming og psykiske lidelser. Gjest er psykologspesialist Kjersti Karlsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) ved OUS. Hun har bred erfaring i arbeid med barn og ungdom med autisme, alvorlige psykiske lidelser, nevropsykologi og psykiske og fysiske funksjonshemninger.
Det er godt dokumentert at det er en hÞyere risiko for psykiske lidelser blant de med utviklingshemning. De rammes som andre mennesker av depresjon, angst og psykoselidelser. Det er imidlertid utfordringer med Ä fange dem opp i behandlingssystemet. Ofte legger man det meste av symptomer over pÄ utviklingshemningen. Det er derfor viktig med kunnskap i helsetjenesten om hvordan forstÄelses- og kommunikasjonsvansker pÄvirker hvordan den psykiske lidelsen kommer til uttrykk.
Det er et tankekors at dette er en gruppe som blir ekskludert fra forskning. Men de har tre ganger sÄ hÞy hyppighet av psykiske lidelser, og er overrepresentert i fengsler, rusinstitusjoner og i psykisk helsevern. Disse mÄ oppdages og fÄ best mulig behandling. I hvilken grad klarer helsevesenet Ä fange de opp, hva er best mulig utredning og hva er best mulig behandling for personer som sliter bÄde med utviklingshemning og psykiske lidelser.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 52
-
Schizofreni er kanskje den mest omtalte psykiske lidelsen i media. Men hva innebÊrer det Ä fÄ denne diagnosen og hvordan gÄr det med de som er rammet?
I denne episoden hĂžrer du de faste deltagerne i psykopoden, overlege PhD Erlend Strand Gardsjord, professor i psykiatri Unn H Haukvik og professor i psykiatri Jan Ivar RĂžssberg snakke om schizofreni.
Schizofreni er den vanligste psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Schizofreni er en veldig heterogen lidelse og forlÞpet til personene som er rammet av lidelsen er ogsÄ veldig ulikt. Personer som rammes av denne lidelsen vil ofte ha vanskeligheter med det sosiale samspillet i samfunnet.
à rsakene til schizofreni er sammensatt og komplekst. Vi regner med at personen som blir rammet har en medfÞdt (genetisk) sÄrbarhet som sammen med psykologiske og sosiale faktorer kan bidra til utviklingen av lidelsen.
Schizofreni er en alvorlig lidelse og de som blir rammet har en Þkt risiko for selvmord og de lever i gjennomsnitt 13-18 Är kortere enn normalbefolkningen. Det finnes imidlertid i dag mange gode behandlingsmetoder som kan gi et bra forlÞp. Disse mÄ tas i bruk.
Lurer du mer pÄ hva denne lidelsen innebÊrer sÄ lytt til denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 51
-
Psykiatriens hovedoppgave er Ä behandle pasienter som sliter med psykiske lidelser. Vi skal behandle pasienter sÄ de blir bedre. Psykiatrien har imidlertid ogsÄ en annen rolle; nemlig samfunnsvern.
De aller fleste personer med psykiske lidelser er ikke og vil aldri vÊre farlige. Men noen ganger kan personer med psykiske lidelser begÄ alvorlige voldshandlinger. Samfunnet Þnsker at psykiatrien skal beskytte mot slike handlinger gjennom Ä utÞve samfunnsvern.
Vi har invitert jurist Ăyvind Holst til Psykopoden for Ă„ forklare oss hva samfunnsvern egentlig innebĂŠrer. Ăyvind Holst jobber ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og har skrevet en doktoravhandling om samfunnsvernets begrensninger.
Samfunnsvernet befinner seg i skjÊringspunktet mellom offentlig psykisk helsevern og justissektoren. I mer enn 150 Är har det vÊrt en debatt om hvem som skal ha ansvaret for en person som bÄde er rammet av en alvorlig psykisk lidelse og har utfÞrt kriminelle handlinger. I denne episoden kan du hÞre mer om hva som er helsevesenets oppgaver og hva som er justisvesenets oppgaver.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 50
-
Rettspsykiatri handler om hvordan personer med psykiske lidelser, ifÞlge straffeloven og sivilretten, kan ha krav pÄ sÊregen rettslig behandling. Det er mange emner vi kunne snakket om nÄr temaet er rettspsykiatri, og i denne episoden skal vi snakke om temaer innen strafferetten. Dette er en relativt ukjent verden for de som ikke selv har vÊrt sakkyndige. I denne episoden kan du hÞre om sakkyndighetsrollen, hva det innebÊrer Ä vÊre dÞmt til behandling og hva utilregnelighet egentlig er?
Vi har fÄtt besÞk av overlege i psykiatri og fÞrsteamanuensis Kjersti Narud ved UiO. Hun forteller om hva som legges i begrepet skyldevne og hva som skal til for at en person kan bli overfÞrt til dom i psykisk helsevern. Det er bare samfunnsvernet som er ivaretatt i dommen. Det er rettsvesenet som dÞmmer en person til behandling og personen vil da fÄ behandling pÄ et helt vanlig sykehus som behandler personer med psykiske lidelser. En god undersÞkelse er helt avgjÞrende for Ä sikre rettsikkerheten til observanden (pasienten). De sakkyndige oppnevnes av retten og fÄr et mandat om hva de skal svare pÄ. Kjersti Narud forteller om hva jobben som sakkyndig innebÊrer. Hva skal til for Ä jobbe som sakkyndig i retten, hva er en prejudisiell undersÞkelse og hva inneholder en sakkyndighetserklÊring?
Tekstalternativ til lydopptak, episode 49
-
Internasjonale og nasjonale retningslinjer har i en Ärrekke anbefalt Þkt bruk av digitale verktÞy i behandlingen av personer med psykiske lidelser. Likevel er dette fortsatt lite brukt i den kliniske hverdagen. Dette ser ut til Ä forandre seg nÄ. De fleste har hÞrt om VR i forbindelse med spill. NÄ er dette pÄ full fart inn i behandlingen av personer med ulike psykiske lidelser som angst, fobier, depresjon og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og psykoselidelser.
I denne episoden har vi invitert fÞrsteamanuensis June UllevoldsÊter Lystad og stipendiat Christer Lunde Gjerstad til Ä forklare mer om hva VR er og hvordan dette kan brukes i behandlingen. De forteller om hvordan pasienter ved hjelp av VR-briller kan tas med inn i et dataskapt miljÞ og eksponeres og Þve seg pÄ Ä takle utfordrende situasjoner. Sammen kan da pasienten og terapeuten utforske hva som skjer i denne situasjonen og se hva som er hensiktsmessige og uhensiktsmessige mestringsmÄter. Etter Ä ha Þvd pÄ dette i den virtuelle virkeligheten sammen med terapeuten kan pasienten Þve pÄ dette i den virkelige verden. ForelÞpige erfaringer tyder pÄ at lÊring som gjÞres i VR lar seg overfÞre til reelle situasjoner.
HÞr mer om hvordan dette vil pÄvirke framtidens behandling av psykiske lidelser.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 48
-
I samfunnet eksisterer det en del myter og fordommer om psykiske lidelser.
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Carmen Simonsen og Kristin Lie Romm til en samtale om stigma knyttet til sĂŠrlig alvorlige psykiske lidelser. Begge er ansatt ved TIPS SĂžr-Ăst, OUS.
Vi snakker om stigma pÄ bÄde samfunns- og individnivÄ, og hvordan dette pÄvirker de som opplever stigmatiserende holdninger. En del pasienter ender opp med Ä stigmatisere seg selv, noe som blant anne kan medfÞre skamfÞlelse og Þkt sosial tilbaketrekning.
Antistigmaarbeid er sÄledes viktig, og i denne episoden av Psykopoden fÄr vi vite mer om hva som er viktige elementer i dette arbeidet.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 47
-
Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform som ble utviklet av Marsha Linehan pÄ 80 tallet. Den ble i utgangspunktet utviklet for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og selvskading/suicidalitet.
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert fĂžrsteamanuensis Anita TĂžrmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging til Ă„ snakke om DBT.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 46
-
I de senere Ärene har Intensiv korttids dynamisk psykoterapi (ISTDP) fÄtt Þkende utbredelse i Norge. Faktisk er Norge det landet som har flest ISTDP-terapeuter pr innbygger.
I denne episoden av Psykopoden har vi fÄtt besÞk av lege og stipendiat Mikkel Eielsen. Han jobber til daglig ved Modum Bad og forsker pÄ ISTDP.
ISTDP er en aktiv samtaleterapiform. Pasient og terapeut utforsker sammen hva som er vanskelig her og nÄ. Det er en terapiform som tar utgangspunkt i vÄre relasjoner fra oppveksten og hvordan dette gjenspeiler seg i vÄre senere relasjoner.
HÞr Mikkel Eielsen fortelle mer om hvordan denne metoden oppsto, hva som er hovedprinsippene bak metoden, hvilke pasienter denne metoden passer best for og hvilke pasienter den ikke passer sÄ godt for.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 45
-
Hva er hovedoppgavene til en psykiater? Hvilke holdninger kjennetegner en god psykiater? I denne episoden av Psykopoden stiller vi disse spÞrsmÄlene til Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening.
Medvirkende er Jan Ivar RĂžssberg, Lars Lien og Erlend Strand Gardsjord.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 44
-
I denne episoden av Psykopoden snakker psykiater Anne Kristine Bergem om hvordan det generelt kan oppleves for barna Ă„ vokse opp med en forelder som sliter med en psykisk lidelse.
Hvilke spÞrsmÄl har barna og hvordan kan helsepersonell pÄ en best mulig mÄte snakke med barn i denne situasjonen? Hva trenger de Ä hÞre og hvordan bÞr denne samtalene tilpasses barnets alder?
Barn er veldig forskjellige og samtalen mÄ tilpasses den enkelte i den situasjonen han eller henne er i.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 43
-
I denne episoden av Psykopoden har tre av de faste medlemmene en diskusjon om diagnosene som brukes i psykisk helsevern. Dette er en diskusjon som ofte er oppe i media. Hva er nytten med diagnoser og er det noen ulemper? Er de egentlig sÄ veldig forskjellige fra diagnosene som brukes i andre deler av medisinen?
Har vi en Þkning av personer som fÄr en psykiatrisk diagnose eller er det stabilt? Hva gjÞr «diagnosesprÄket» som har sivet inn i dagligsprÄket de siste Ärene (lei seg =deppa, ryddefrik = OCD) med oss?
Vi gÄr ogsÄ gjennom den historiske utviklingen av hvordan vi har endt opp med diagnosekategoriene i ICD 10 og DSM V.
Videre diskuterer vi fordeler og ulemper mellom kategoriske og dimensjonale diagnosemodeller. De fleste sykdommer og lidelser i somatikken og i psykiatrien er jo dimensjonale fenomener. Akkurat som regnbuen - men vi kategoriserer den i ulike farger. Likevel er det kanskje noen fordeler med at vi bruker kategorier?
HĂžr mer om dette i denne utgaven av Psykopoden.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 42
-
Mange av de psykiske lidelsene blir behandlet med stor suksess hos fastlegen. Dette gjelder spesielt hyppige lidelser som angst og depresjon.
Skulle alle pasienter med psykiske lidelser blitt henvist til spesialisthelsetjenesten hadde den blitt mer enn overbelastet. Veldig mange fastleger har tatt utdanning i kognitiv atferdsterapi.
I denne episoden av Psykopoden har vi fÄtt besÞk av fastlege og stipendiat Kim Dysthe. Han har videreutdanning i kognitiv atferdsterapi og underviser i dette bÄde for andre fastleger og legestudenter.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 39
-
I denne episode av Psykopoden har vi invitert universitetslektor Hanne Sofie Johnsen Dahl. Hun forteller om hva gruppepsykoterapi er og hvilke ulike former som finnes. Gruppepsykoterapi er sammen med psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi den psykoterapeutiske behandlingsformen som psykiatere kan velge Ă„ fordype seg i.
Gruppeterapi kan vÊre alt fra psykoedukative grupper hvor formÄlet er Ä lÊre noe og hvor det er en relativt stram struktur til grupper som kan gÄ over flere Är hver uke og hvor deltagerne kan ta opp temaer som er viktig for de her og nÄ.
Uansett hvilke grupper man deltar i sÄ foregÄr det gruppeprosesser. I de ulike grupper har man ulikt fokus pÄ disse gruppeprosessene. Skal man ha fokus pÄ disse gruppeprosessene er det viktig at gruppelederne kan mye om disse prosessene for Ä ivareta deltagerne. I gruppeanalytisk terapi foregÄr terapien ofte over flere Är. Deltagerne kan sÞke terapi av ulike grunner. Dette kan vÊre engstelse, depresjon eller interpersonlige vansker.
HĂžr Hanne Sofie Johnsen Dahl fortelle mer om gruppepsykoterapi i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ til lydopptak, episode 38
- Visa fler
