Avsnitt
-
I sesong tre av «Lateralt og medialt â en podcast om fysioterapi» Ăžnsker vi Ă„ utforske hvordan vĂ„r profesjon i dag, med dens styrker og svakheter, kan bevege seg konstruktivt og samlet framover i mĂžte med endringer i helsetjenesten og behovet i samfunnet. Sammen med forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Gerty Lund, snakker vi i denne episoden om hvordan hver og en av oss kan bidra til Ă„ fremme og utvikle fysioterapiens rolle i samfunnet, slik at vĂ„r kompetanse og ressurser benyttes pĂ„ best mulig mĂ„te og i trĂ„d med pasientenes og samfunnets behov.
Det at det er en plass og et behov for fysioterapeuter i fremtidens helsevesen er vi nok alle enige i. Men hvilken plass? Hvilken rolle burde fysioterapeuter ha? Og hvordan kan profesjonen bidra til Ä avlette de enorme utfordringene helsevesenet stÄr ovenfor i de kommende tiÄrene?
-
Etter Ä ha blitt kjent med spesialistene i nevrologisk fysioterapi Andreas Rosenberger og Helge HÊstad i episoden «En samtale om nevrologisk fysioterapi: del 1», dykker vi i denne episoden ned i faglige enigheter og uenigheter innen nevrologisk fysioterapi. I samtalen kommer vi blant annet inn pÄ omrÄder som motorisk lÊring og relÊring, ulike tilnÊrminger for Ä nÄ mÄlet for behandlingen, og nÞdvendige prioriteringer vi som klinikere mÄ ta stilling til i lys av helsevesenets rammer.
Kan samtalen med HĂŠstad og Rosenberger vĂŠre et fundament og utgangspunkt for refleksjoner om hvordan fagfeltet nevrologisk fysioterapi kan utvikles videre?
Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen
-
Saknas det avsnitt?
-
At det oppstÄr faglige uenigheter innen en profesjon som favner over sÄ mye som fysioterapien gjÞr, er hverken noe nytt eller noe uventet. Selv om uenigheter innen et fagfelt kan oppleves ubehagelig Ä stÄ i, er det nok ogsÄ en essensiell del av det Ä drive faget videre. I etterkant av episode 1 «Myter og sannheter» flammet det opp et sterkt faglig engasjement med tydelige stemmer bÄde for og mot de synspunktene podcastvertene Martin og Joakim fremmet om nevrologisk fysioterapi.
Men hvordan kan man pÄ en konstruktiv mÄte klare Ä navigere seg videre nÄr man er faglig uenige? Spesialistene i nevrologisk fysioterapi Andreas Rosenberger og Helge HÊstad er, i likhet med podcastvertene Martin og Joakim, blant de som mener at det Ä mÞtes for Ä prate om det er en god start. I episoden «En samtale om nevrologisk fysioterapi: Del 1» blir vi kjent med Andreas og Helge, og deres tanker rundt fagfeltet nevrologisk fysioterapi.
-
Helsevesenet gĂ„r noen tĂžffe Ă„r i mĂžte, der krav om effektivisering, prioritering og ressursfordeling sannsynligvis vil gjĂžre et stĂžrre inntog enn vi er vant til. Her ligger ogsĂ„ en nĂŠrmest eksistensiell utfordring for vĂ„r profesjon; hvordan vi skal vise at fysioterapi har en nytteverdi bĂ„de for individet og samfunnet? Selv om mye forskningsinnsats har blitt lagt ned for Ă„ undersĂžke bl.a. erfaringer, opplevd nytte og effekt av spesifikke fysioterapeutiske behandlingsmetoder, er det likevel en stor âleap of faithâ Ă„ bruke dette direkte som argument for samfunnsnytten vi fysioterapeuter bidrar med.
Med som gjest i episoden er Nina KĂžpke VĂžllestad, leder for forskningsprogrammet FYSIOPRIM. Et program som til den dag i dag er Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter (Fysiofondet) sin stĂžrste langsiktige, samlede innsats innen forskning og fagutvikling i primĂŠrhelsetjenesten. I episoden diskuterer vi blant annet viktigheten av Ă„ kartlegge hvordan fysioterapi praktiseres i primĂŠrhelsetjenesten og utfordringer med Ă„ drive forskning pĂ„ samfunnsnyttig effekt. Vi snakker ogsĂ„ om barrierer ved Ă„ drive et sĂ„ omfattende prosjekt som FYSIOPRIM i et sĂ„ komplekst system som primĂŠrhelsetjenesten, men at slike forskningsprogrammer likevel kanskje mĂ„ prioriteres for Ă„ gi oss âtyngre skytsâ i de politiske diskusjonene om ressursbevilgning til fysioterapi i fremtiden.
-
Befolkningsvekst og en endret alderssammensetning indikerer at det vil bli et stort behov for oppfÞlging og behandling av kreft og kreftrelaterte lidelser fremover. Med endrede behov fÞlger ogsÄ et ansvar om at vi fysioterapeuter gjÞr riktige prioriteringer, slik at ressursene kommer bÄde individ og samfunn til gode.
I denne episoden utforsker Martin og Joakim lymfesystemet, og verdien av spesifikke behandlingstiltak for lymfÞdem etter kreftsykdom. Veier nytteverdien ved alle tiltakene fysioterapeuter vanligvis benytter i behandling av lymfÞdem opp for kostnader og ressursbruk? Og hvordan kan det legges til rette for at flest mulig fÄr tilgang til kunnskapsbaserte behandlingsformer?
-
SvÊrt mange har nok hÞrt om kunnskapsbasert praksis. Men hva er egentlig kunnskap? Hvilken type kunnskap er det som i dag anses som «gyldig», og som dominerer forskningsfeltet? Og hva har dette Ä si for utviklingen av fysioterapi som profesjon, og vÄr tilnÊrming i mÞtet med pasienter?
I denne episoden fÄr Martin og Joakim besÞk av professor emeritus Anne Marit Mengshoel. Samtalen kommer blant annet inn pÄ utfordringer med «gyldig» kunnskap og kunnskapsmakt, samt styrker og svakheter ved ulike former for kunnskap. Som det nevnes i episoden: «Forskningen har en tendens til Ä sette sÞkelys pÄ kausalitet pÄ populasjonsnivÄ, men hva med kausalitet pÄ individnivÄ? Hvis ting endrer seg hos individet sÄ kan man tenke kausalitet pÄ individnivÄ. I klinisk praksis mÞter man jo individet».Hvordan kan vi tilstrebe balanse mellom kunnskap om populasjon og individ, bÄde i forskning og klinikk?
Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen
-
Hvilken betydning kan den ventede «eldrebÞlgen» ha for fremtidens fysioterapi? Og kan (og bÞr) vi i det hele tatt kalle det en «bÞlge», nÄr vi egentlig heller gÄr imot en ny «normal» der folk lever betydelig lengere som fÞlge av det siste Ärhundrets medisinske fremskritt.
Programvertene Martin og Joakim forsĂžker i denne episoden Ă„ myse inn i krystallkula for Ă„ diskutere hvilke utfordringer samfunnet og helsevesenet sannsynligvis vil stĂ„ ovenfor i tiden fremover; men ogsĂ„ hvilken rolle og betydning vĂ„r kompetanse som fysioterapeuter vil kunne fĂ„ â om vi klarer Ă„ omstille oss som profesjon og tilpasse oss den nye hverdagen.
-
Fakta: Det er store variasjoner nÄr det gjelder kroppsholdning i befolkningen.
PÄstand: En «dÄrlig» kroppsholdning er forklaringen pÄ en god del muskel- og skjelettplager. En «ideell» kroppsholdning eliminerer en rekke plager. Derfor skal fysioterapeuter utfÞre en grundig holdningsanalyse. Trening og annen behandling legges opp ut fra denne analysen. MÄlet er Ä nÊrme seg en «god» kroppsholdning.
PÄstand: Det finnes ingen «dÄrlige» kroppsholdninger. Mennesker er ulike, og kroppsholdningen er i seg selv ikke en forklaring pÄ plager av ulik art.
I lengre tid har det blitt publisert en god del litteratur som utfordrer det man tidligere har omtalt som gode kroppsholdninger. For hva er egentlig dette?
Hva har summen av alt dette Ä si for hvordan fysioterapeuter skal forholde seg til kroppsholdninger? Hvor «dÄrlig» mÄ en kroppsholdning vÊre fÞr det utlÞser smerter? Skal fysioterapeuter fortsette arbeidet med Ä nÊrme pasienter det mange definerer som gode kroppsholdninger?
Store spĂžrsmĂ„l, som vi diskuterer i denne episoden av «Lateralt og medialt â en podcast om fysioterapi».
-
Det er store forskjeller pÄ hvilke takster som utlÞses av de ulike spesialitetene innen fysioterapi. Hva betyr egentlig dette for fysioterapeuter - og for pasienter?
Det finnes over et dusin ulike spesialiteter innenfor fysioterapi. For Ä gjÞre dette ekstra komplisert, har man tre forbund som tilbyr ulike spesialistlÞp, men med ulike krav for hva som skal til for Ä kunne oppnÄ en spesialisttittel. De ulike spesialitetene innen fysioterapi utlÞser ogsÄ forskjellige takster fra Takstplakaten.
Hvorfor er disse forskjellene til stede? Og hva er den faglige argumentasjonen som ligger til grunn for disse forskjellene?
I denne episoden snakker vi med spesialist i nevrologisk fysioterapi MNFF, VeslemÞy Heyn, og forsÞker Ä se hvordan disse ulikhetene pÄvirker en klinikers hverdag.
Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen. -
Siden 1980-tallet har forskere innenfor fysioterapi, manuellterapi, kiropraktikk, osteopati og medisin prÞvd Ä finne ut hvor presist og reliabelt av vi kan palpere strukturer og leddbevegelser i columna og bekken. De oppsiktsvekkende resultatene utfordrer tradisjonelle dogmer: Er vi egentlig sÄ spesifikke som vi hÄper og tror? Og hvor spesifikk mÄ man faktisk vÊre for at manipulasjonsbehandling av columna skal ha Þnsket effekt?
I denne episoden trer vi inn i en av de mest grunnleggende tradisjonene innen muskelskjelettfeltet, og ser nÊrmere pÄ av hva forskningen sier om statisk palpasjon av columna og bekken, segmentelle undersÞkelser og manipulasjonsbehandling.
-
Podcasten Lateralt og Medialt har nÄ holdt det gÄende i ett Är!
I siste episode i sesong 1 har lydtekniker Per Moum Hellevik fÄtt en egen mikrofon, og holder Martin og Joakim med selskap mens de reflekterer over Äret som har gÄtt.
Gutta snakker om episodene de selv opplever har pÄvirket dem og podcasten mest, bÄde der det faglige budskapet har vÊrt avgjÞrende - og der tilsvar og samtaler med fysioterapeuter med et annet faglig stÄsted har vÊrt lÊrerikt og konstruktivt.
Redaksjonen i Tidsskriftet Fysioterapeuten og podcastvertene i Lateralt og Medialt Þnsker alle en strÄlende sommer. Vi gleder oss til Ä komme tilbake i sesong 2 til hÞsten!
-
FjorÄrets podcastepisode om norsk psykomotorisk fysioterapi skapte stort engasjement og medfÞrte debatt om podcastens fremstilling av denne sÊrnorske fagretningen. NÄ har vi invitert inn fagansvarlig ved masterutdanningen i norsk psykomotorisk fysioterapi ved UiT Anne Gretland og psykomotorisk fysioterapeut Hege Westgaard til en samtale om temaet!
I episoden tar vi blant annet for oss hva norsk psykomotorisk fysioterapi egentlig er, hva kunnskapsgrunnlaget bestÄr av og om det er mulig Ä mÄle effekt eller nytteverdi av tilnÊrmingen. Finnes det noe hold i vÄr forrige episode om temaet, eller var det bare "jazzing med gutta? -
Charles Darwin, den siste ekte vitenskapelige eksperten, visste pĂ„ midten av 1800-tallet alt som var Ă„ vite om sitt felt innen biologi. Siden den gang har mengden av vitenskapelige studier som blir produsert hvert Ă„r nĂŠrmest eksplodert, noe som medfĂžrer at bĂ„de forskere og klinikere (innenfor ethvert felt) bortimot âdruknerâ i mengden av kunnskap. Er denne veksten ene og alene bra? Og hvor hĂžy kvalitet har all denne forskningen?
Har vitenskapens institusjoner forvillet seg inn pÄ en lite hensiktsmessig sti, og gÄtt seg fullstendig vill? Og hvis sÄ, hva er eventuelt konsekvensene av dette?
I denne episoden snakker vi med fysioterapeut og PhD Ida Svege om hvilke utfordringer som finnes ved den forskningsbaserte kunnskapen som genereres, og hva som eventuelt kan gjĂžres med dette. Vi snakker om alt fra de ekstreme tilfellene med bevisst juksing og svindel, til mer subtile handlinger som âpynterâ pĂ„ funn og fĂžrer til en forvrengt framstilling av sannheten. Og som i ytterste konsekvens kan ha destruktive konsekvenser for troverdigheten til vitenskapen.
En bevisstgjÞring av styrkene og svakhetene ved vÄrt fundament, den vitenskapelige metode, gjÞr oss ogsÄ rustet til Ä ta bedre valg - bÄde for klinikere i deres mÞte med pasienter, og for forskere i deres arbeid med Ä forbedre mÄtene vi genererer kunnskap pÄ.
-
Hvordan kan vi skape rom for lÊring og faglig utvikling fra uenighetene som oppstÄr nÄr en uhorvelig mengde forskningsbasert kunnskap skal vurderes av et stort antall mennesker med vidt forskjellige erfaringer og synspunkter?
Hvorfor oppleves det vanskelig Ä stÄ frem med sin faglige mening?
Og hvorfor er det sÄ vanskelig for oss mennesker Ä endre oss?
I denne episoden snakker vi med psykologspesialist Asle Thude Elen om dette og mer! -
Det er en jungel av ulike aktÞrer, mer eller mindre faglige, som Þnsker eierskap til begrepet kjernemuskulatur. Innenfor fysioterapi har sterk og funksjonell kjernemuskulatur i en Ärrekke blitt ansett som «motgiften» til smerter i korsrygg og nakke.
Men hvor stammer egentlig disse teoriene fra? Og er det virkelig slik at de kjente og kjĂŠre Ăžvelsene for kjernemuskulatur, med blant annet ryggliggende transversus abdominis aktivering eller bekkenvipp i sittende, faktisk er bedre enn andre behandlingsalternativer?
-
Forskere har i over 70 Är stÄtt under den samme «lyskasteren» og forsÞkt Ä bekrefte ulike teorier om triggerpunkter gjennom utprÞving av en rekke ulike hypoteser, men har fortsatt ikke har klart Ä finne og bekrefte en fysiologisk forklaring pÄ fenomenet. Er det kanskje sÄnn at lyskasteren man har lett under lyser mot et sted vi aldri kommer til Ä finne svaret? Leter vi pÄ feil sted?
-
Hvordan kan man som helsepersonell vurdere om valgene man tar faktisk er til det beste for pasientene?
Med utgangspunkt i âKloke valgâ kampanjen kaster vi et blikk pĂ„ situasjoner som fysioterapeuter kan komme bort i, der vĂ„re valg av undersĂžkelse og behandling kan fremme eller begrense unĂždvendige tiltak og medisinsk overaktivitet. Vi diskuterer utfordringer ved bildediagnostikk, og fysioterapeuters bruk av injeksjonsbehandling.Fremover vil vi fortsette Ă„ kritisk vurdere forskjellige tiltak og intervensjoner fysioterapeuter benytter i sin kliniske praksis. Dette vil vi gjĂžre for Ă„ skape en samtale innad i profesjonen om hvilke av valgene man i dag tar som er âklokeâ, og hvilke som kanskje ikke er det - slik at fysioterapeuter - og annet helsepersonell - forhĂ„pentligvis kan gjĂžre âklokere valgâ i fremtiden!
-
I denne episoden gjennomgÄs norsk psykomotorisk fysioterapi. Et fagfelt der det nÊrmest finnes flere mastergradsutdanninger enn effektstudier. Kunnskapsgrunnlaget baserer seg i stor grad pÄ observasjoner, fortolkninger, erfaringer, opplevelser og meninger. Er dette godt nok? Hvor gÄr veien videre? Pasientgrunnlaget er der, men er norsk psykomotorisk fysioterapi lÞsningen? Eller finnes det mer effektive alternativer?
-
Skal vi fĂžlge den biopsykososiale modellen ukritisk? Og hvordan skal vi etterleve den?
Den biopsykososiale modellen er - for mange - sĂ„ sammenflettet med fysioterapeuters forstĂ„else av pasienten at den fort kan brukes ukritisk. Som vi tidligere har snakket om i podcasten Ăžnsker vi Ă„ sette fokus pĂ„ hva som er fundamentet i fysioterapeuters profesjon - bĂ„de styrker og svakheter. SĂ„ledes kan ordene til den berĂžmte filosofen og psykiateren Karl Jaspers fungere som fyrlykten i denne episodens kritiske vurdering av den biopsykososiale modellen: âWe need to be aware of what methods we use, their strengths and their limitations, and why we use themâ. -
Fundamentet i fysioterapi har i stor grad blitt bygget opp gjennom et monumentalt stykke arbeid fra et knippe oppofrende pionérer. Grunnlaget i profesjonen har sÄledes blitt preget av observasjoner, erfaringer, tanker og valg gjort av et fÄtall individer, og spÞrsmÄlet blir jo fort; hvordan kan vi tilnÊrme oss en kritisk vurdering av dette? Er det i det hele tatt mulig Ä etterprÞve disse kliniske observasjonene som har pÄvirket fagets tidligere veivalg?
Gjennom historien til Freddy Kaltenborn skal vi se hvordan et utrettelig arbeid kombinert med noen litt overraskende eksterne innflytelser har pÄvirket utviklingen av manuellterapien slik vi kjenner den i Norge. Selv om vi mÄ behandle arbeidet som er nedlagt i utviklingen av fagfeltet med respekt, er det ogsÄ viktig at vi stopper opp og gjÞr oss noen refleksjoner om utfordringer og svakheter ved vÄrt fundament.
Hvor gÄr veien videre for fysioterapi?
Hva nÄ?
- Visa fler