Avsnitt

  • Trykksår, også kalt liggesår, kan være veldig plagsomt for den som har fått det. Men det ser ut som om plastisk kirurgi egner seg ypperlig til å behandle denne type sår og at flere pasienter med trykksår burde få tilbudet om denne behandlingen. I denne episoden av podkasten "Folk & Fag" fra Sykehuset Østfold møter du plastisk kirurg Torjus Wester som kan vise til stor forbedring i måten trykksår behandles på i Sykehuset Østfold, og dermed blir det mindre lidelse for pasienten. Og ikke minst får du vite om tre myter om trykksår som Torjus mener har hatt negativ betydning for hvordan vi tradisjonelt har behandlet pasienter med disse sårene.  

  • Sårpoliklinikken er et ganske nytt tilbud i Sykehuset Østfold. Ortopedisk avdeling hadde tidligere mange pasienter som måtte være innlagt i flere uker for sårbehandling og intravenøs antibiotikabehandling. Nå kan disse pasientene heller få være hjemme og komme for oppfølging hos sårpoliklinikken. I denne episoden av podkasten "Folk & Fag" fra Sykehuset Østfold møter du sårsykepleierne Mona Irene Siggerud og Benedicte Hangaard.  

  • Saknas det avsnitt?

    Klicka här för att uppdatera flödet manuellt.

  • I et sykehus er det mange fĂžlelser, noen er i krise, andre i sorg. Felles for de fleste er at de trenger noen Ă„ prate med, og i mĂžtet med preste- og samtaletjenesten kan de snakke om akkurat hva de Ăžnsker.Preste- og samtaletjenesten i Sykehuset Østfold er blitt 50 Ă„r. Hovedprest Torfinn Skarpaas sier: - Vi er stolte av Ă„ ha vĂŠrt en del av sykehuset i sĂ„ mange Ă„r, og vi er glad for at det er sĂ„ mange som tar kontakt med oss. Vi fĂ„r daglig ta del i glede og sorg, bĂ„de i mĂžter med pasienter og pĂ„rĂžrende, og med medarbeidere i sykehuset.Det forutsetter ingen kristen eller religiĂžs tro for Ă„ snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse. Tjenesten er for alle, og de er opptatt av Ă„ se hele mennesket. Flere ressurserPreste- og samtaletjenesten - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)Dagtelefonen som er betjent 24/7: 417 08 417Teksting av episoden:Sykehuset er et sted der mange livshendelser og vanskelige ting skjer. Sykdom, skade, uhell, sorg, men ogsĂ„ heldigvis glede og spennende hendelser. I denne episoden av podkasten Folk & Fag skal du mĂžte fire medarbeidere i preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Østfold. De fire er Ruth Irene Rasmussen som har jobbet i preste- og samtaletjenesten i 21 Ă„r; hovedprest og leder for avdelingen Torfinn Skarpaas som har vĂŠrt i Sykehuset Østfold siden 2008; Øyvind Helliesen som er en av nykommerne og har vĂŠrt her i to Ă„r; og den ferskeste, Maria Lorentzen Spydevold, som har vĂŠrt her siden juni. I tillegg jobber Alf Kristian BjĂžrkli i avdelingen, og han har vĂŠrt her i 30 Ă„r. Christine (podkastverten): “Men det er fortsatt ikke sĂ„ lenge som preste- og samtaletjenesten har vĂŠrt i sykehuset, fordi i disse dager er det 50 Ă„r siden tjenesten ble i stand. Kunne du fortelle litt om det?” Torfinn: “I veldig mange Ă„r har vi hett prestetjenesten. Vi byttet navn for ikke lenge siden til preste- og samtaletjenesten. Det begynte i 1972, og da var sykehusstrukturen en annen enn nĂ„. Preste- og samtaletjenesten jobber mye rundt i fylket, og vi jobber med pasienter, pĂ„rĂžrende og personalet, de tre p-ene.” Christine: “Kan hvem som helst spĂžrre om hjelp fra dere?” Ruth: “Ja, det er kan de. De fleste samtalene som vi fĂ„r inn, kommer pĂ„ vakttelefonen. I dag er det Øyvind som har vakttelefonen akkurat nĂ„r vi sitter her. Vakttelefonen er et telefonnummer som en av oss alltid har, og telefonen er betjent hele dĂžgnet sĂ„nn at man kan alltid nĂ„ en av oss i preste- og samtaletjenesten. Vi har vakttelefonen pĂ„ omgang. Da er det fĂžrst fra 08.30 om morgenen til klokken 15.00, og sĂ„ har en av oss kveldsvakt fra 15 til 08.30 neste morgen.” Øyvind: “Jeg tenker at dette er noe av det unike med preste- og samtaletjenesten. Det at vi faktisk er pĂ„ vakt 365 dager i Ă„ret, dĂžgnet rundt, og folk kan alltid fĂ„ tak i oss.” Christine: “Det er et kjempebra tilbud. Og jeg hĂ„per at denne podkasten kan vĂŠre med pĂ„ Ă„ synliggjĂžre dette for befolkningen i Østfold. NĂ„r dere sier de tre p-ene, altsĂ„ pasienter, pĂ„rĂžrende og personalet, som kan oppsĂžke dere for Ă„ fĂ„ hjelp og ringer pĂ„ telefonen, men en sĂ„nn samtale som dere har, hvordan foregĂ„r den egentlig?” Øyvind: “Det er like ulikt som det er ulike mennesker. Det fĂžrste spĂžrsmĂ„let som jeg stiller nĂ„r jeg treffer noen som har Ăžnsket en samtale er ‘hva er det du Ăžnsker Ă„ prate om?’ og sĂ„ starter vi der. Da kan det vĂŠre alle de tema som gjelder mennesker, om de er syke eller friske, og hva det mĂ„tte vĂŠre. Det handler om livet.” Christine: “Har dere noe spesielt sted dere kan fĂ„ lov til Ă„ sitte i fred for Ă„ ha en sĂ„nn samtale? Det mĂ„ jo kreve litt uforstyrret sted.” Øyvind: “NĂ„ utfordrer du oss veldig nĂ„r du stiller det spĂžrsmĂ„let der, fordi vi jobber jo i Sykehuset Østfold, og vi vet noe om plass og rom og sĂ„ videre. Ikke minst her pĂ„ Kalnes. Vi har noen rom som vi kan disponere, og nĂ„r vi er ute pĂ„ avdelingene er selvfĂžlgelig de fleste samtalene inne pĂ„ pasientens rom. Men veldig ofte mĂ„ vi bare spĂžrre ‘er det et eller annet ledig sted vi kan sette oss?’ Og sĂ„ finner vi et sted hvor det er plass til to stoler, og sĂ„ blir det en god samtale likevel.” Christine: “Vi hadde en forsamtale og du nevnte noe med to grunnpilarer, Torfinn, som er bakgrunnen for hvorfor vi skal ha en preste- og samtaletjeneste i sykehuset. Kan du fortelle om det?” Torfinn: “En begrunnelse for at vi har en preste- og samtaletjeneste i sykehuset er menneskerettighetene, rett og slett at folk ogsĂ„ nĂ„r de er syke skal fĂ„ lov til Ă„ utĂžve sin tro eller sitt livssyn. Derfor har vi mulighet til Ă„ mĂžte kristne pĂ„ deres tro, og vi har en liste hvor vi kontakter muslimer eller andre kirkesamfunn eller humanetikere eller hvem det skal vĂŠre. Det er den ene grunnpilaren. Den andre delen har mer med samtaletjenesten Ă„ gjĂžre. Det er det som Øyvind snakker om, at begrunnelsen da er at vi skal mĂžte de Ă„ndelige og eksistensielle behovene som man fĂ„r nĂ„r man blir syk. Enkelt sagt, det som rammer en ved sykdom eller dĂžd, det skal man fĂ„ lov til Ă„ bli mĂžtt pĂ„. For eksempel hvis du fĂ„r beskjed om at du har en alvorlig sykdom, sĂ„ kan jo det slĂ„ deg helt i bakken, og du tenker ‘hva gjĂžr jeg nĂ„ som jeg har fĂ„tt denne kroniske sykdommen’? Da kan det vĂŠre godt Ă„ snakke med noen om det. Det er typisk noe vi gjĂžr.” Christine: “Hvis du for eksempel er inneliggende og fĂ„r den beskjeden, sĂ„ kan avdelingen kontakte dere?” Torfinn: “Da mĂ„ du si fra til de som har ansvaret for det, og sĂ„ tar de kontakt med oss, sĂ„ kommer vi sĂ„ snart vi kan.” Christine: “Har dere ogsĂ„ mulighet til Ă„ ha oppfĂžlging? AltsĂ„ ikke bare Ă©n samtale. Kan man ha flere samtaler hvis man har behov for det?” Torfinn: “Ja, det er kanskje typisk med to til tre samtaler. NĂ„ ligger ikke folk sĂ„ lenge inne pĂ„ sykehus lenger, sĂ„ det kommer litt an pĂ„ hvor du er innlagt.” Ruth: “Vi har en del polikliniske samtaler, for det er noen pasienter som gĂ„r pĂ„ forskjellige poliklinikker, og da hender det at man gjĂžr avtale for neste gang de skal pĂ„ poliklinikken at vi tar en samtale i den forbindelse.” Christine: “OK, sĂ„ det blir pĂ„ en mĂ„te nesten som en del av behandlingstilbudet ved den poliklinikken?” Ruth: “Ja, det kan du si.” Christine: ”Det var interessant, det visste jeg ikke. Da er det ogsĂ„ opp til poliklinikken Ă„ kalle inn dere eller ta kontakt med dere?” Ruth: “De ringer til vakttelefonen og sier at ‘det er en pasient som har Ăžnske om Ă„ prate med en prest, kan dere komme?’ Da er det den som har vakttelefonen som finner en av oss som har mulighet til Ă„ fĂžlge opp.” Øyvind: “Og det var kanskje det for meg, som begynte for to Ă„r siden, som var kanskje den mest positive overraskelsen. Det var det veldig gode samarbeidet som vi har med leger og sykepleiere, bĂ„de med tanke pĂ„ at de kontakter oss og at de legger til rette for at vi kan gjĂžre jobben vĂ„r. Vi anses som en vanlig sykehusavdeling, og de ansatte har lĂŠrt seg at det gĂ„r an Ă„ kontakte oss. Enten fĂ„r vi en telefon fra en sykepleier eller en lege som sier ‘nĂ„ har jeg snakket med en pasient, den pasienten trenger Ă„ snakke mer, og jeg har nevnt muligheten for Ă„ snakke med dere. GĂ„r det an?’ Og sĂ„ blir det sĂ„nn.” Maria: “NĂ„r man kommer pĂ„ sykehus, er det ofte alvorlig, men det er jo ikke alltid at det er en dĂždelig utgang. Det Ă„ komme pĂ„ sykehus gjĂžr noe med oss. Det Ă„ ligge pĂ„ et rom ganske alene, om det er med et stygt brudd og du kanskje ikke fĂ„r dratt pĂ„ den ferien du hadde tenkt, sĂ„ fĂ„r man en reaksjon pĂ„ det. Du fĂ„r vite om hvordan vi skal operere kneet ditt, og sĂ„ skal du til opptrening, og sĂ„ glemmer man kanskje litt av det som skjer eller blir sagt. Man mister litt kontrollen over egen kropp, og plutselig er situasjonen en helt annen enn hva man hadde tenkt. Det gjĂžr at man kan fĂ„ behov for Ă„ kanskje fortelle noen om hytta i Sverige eller bikkja, eller hva det mĂ„tte vĂŠre fordi at det er litt sĂ„rt. Og det er litt rart Ă„ ikke vĂŠre der man pleier Ă„ vĂŠre.” Christine: “Rett og slett en veldig god samtalepartner.” Torfinn: “Vi liker Ă„ tro det, ja.” Christine: “Dere har en veldig stor bredde i tilbudet bĂ„de til pasienter, pĂ„rĂžrende og personalet. Du nevnte i stad, Øyvind, at det er faktisk en god del av personalet som tar kontakt med dere ogsĂ„.” Øyvind: “Ja, vi har ulike tilbud til personalet. Det ene er at vi er til stede pĂ„ en del avdelinger pĂ„ faste tidspunkter, en gang i uken eller annenhver uke. Da sier vi at vi er inne pĂ„ personalrommet, og hvis noen har behov for en prat, sĂ„ kom innom. Da kan det fort hende at det samles bĂ„de 8 og 10 som vil reflektere omkring hendelser og ting som har vĂŠrt. Ting som kan vĂŠre Ă„lreit Ă„ snakke om i et lukket rom. Andre delen er at vi har faste veiledningsgrupper som er avtalt til faste tider pĂ„ ulike avdelinger. Det tredje er knyttet til enkeltsamtaler, hvor det har vĂŠrt hendelser relatert til ting det kan vĂŠre godt Ă„ fĂ„ prate ut om. Det er gjerne en leder som ringer til oss og spĂžr ‘vi har en ansatt som trenger en samtale, kan dere avtale det?’ SĂ„ gjĂžr vi det. Og ikke minst har vi mye undervisning for personalet.” Torfinn: “Vi har ogsĂ„ et krisetilbud, defusing og debriefing etter kritiske hendelser.” Ruth: “Jeg ble ansatt for 21 Ă„r siden i psykisk helsevern. Da jeg kom dit som teolog var de veldig interessert i Ă„ gi meg all mulig utdanning, blant annet om debriefing og defusing etter forskjellige hendelser. Jeg har vĂŠrt heldig og fĂ„tt holde pĂ„ med dette veldig lenge. Jeg har laget et skriv for kollegene ogsĂ„, sĂ„ nĂ„ driver vi med det alle sammen.” Øyvind: “Hvis du skal si det pĂ„ en veldig enkel mĂ„te, sĂ„ er det rett og slett om det har vĂŠrt en krevende hendelse. Et dĂždsfall eller noe annet som pĂ„ en mĂ„te har vĂŠrt krevende for personalet som stod i det. Vi setter oss ned med alle involverte leger og sykepleiere og hvem som mĂ„tte vĂŠre der, og snakker gjennom hele hendelsen. Alt hva som skjedde, setter ord pĂ„ det, og sĂ„ stiller vi ogsĂ„ spĂžrsmĂ„l om hva dette har gjort med den enkelte. Hva sitter du igjen med? SĂ„ jobber vi med de tingene.” Christine: “Er det det som da er debriefing? Eller defusing?” Torfinn: “Det er Ă„ fĂ„ snakke gjennom det som skjedde ganske tett innpĂ„, for Ă„ fĂ„ et helt bilde og for Ă„ fĂ„ gĂ„tt gjennom det fĂžr man gĂ„r hjem fra jobb, som et fĂžrste inngrep, det er defusing.” Christine: “Et fĂžrste inngrep altsĂ„. SĂ„ blir det debriefing etterpĂ„. Hva er bakgrunnen for at man gjĂžr defusing og debriefing? Hva er fordelene?” Ruth: “Det er for at de ansatte skal fĂ„ lov til Ă„ bearbeide det de har vĂŠrt igjennom, og at man skal sitte sammen med den gruppa man har jobbet med og fĂ„ lov til Ă„ fortelle. Vi gĂ„r kronologisk gjennom hendelsen for at man ikke skal gĂ„ og bĂŠre med seg ting som man ikke har bearbeidet i det hele tatt. Det kan bli lettere neste gang, kanskje at man gjenkjenner det. Ellers kan man fryse til, det kan hende at man ikke helt klarer Ă„ skjĂžnne hva som foregĂ„r i hodet hvis man ikke har fĂ„tt lov til Ă„ bearbeide tidligere erfaringer. Det er brukt veldig mye i forsvaret, politi og brannvesen. Da jeg tok den utdanningen, tok jeg den sammen med alle de forskjellige yrkesgruppene jeg nevnte.” Christine: “Jeg har hĂžrt at dere skal feire 50-Ă„rsjubilĂ©et den 18. november, og at dere har satt et tema for den dagen. Hva er det?” Torfinn: “Overskriften er sorgen og gleden. Det er fordi at som sykehusprester jobber vi med begge deler. Det er kanskje vanlig Ă„ tenke at vi jobber mest med sorg, krise og dĂžd, og det gjĂžr vi mye. Selv om man er alvorlig syk eller stĂ„r i en sorgfull situasjon, sĂ„ er det av og til mye glede der ogsĂ„. Noen blir friske, av og til dĂžper vi noen, sĂ„ blir noen viet. Det er mye glede ogsĂ„ i arbeidet vĂ„rt.” Christine: “Har dere virkelig hatt bryllup pĂ„ sykehuset?” Ruth: “Det hender faktisk noen ganger i lĂžpet av et Ă„r at noen Ăžnsker Ă„ vie seg. Noen har kanskje planlagt lenge, sĂ„ blir den ene veldig syk, og sĂ„ tenker de vi mĂ„ fĂ„ gjort det mens vedkommende er frisk nok. De har kanskje ventet litt for lenge, og da gjĂžr vi alt vi kan for Ă„ fĂ„ gjennomfĂžrt det. Vi hadde vielse i stillerommet, og da var bĂ„de brud og brudgom innlagt. De kom gĂ„ende fra hver sin avdeling, og sĂ„ hadde vi fest og kaker i kantina, og det var glede. I lĂžpet av bare noen mĂ„neder hadde jeg faktisk begravet begge to.” Christine: “Sorgen og gleden, hĂ„nd i hĂ„nd. Fascinerende. Som en del av alle tjenestene dere tilbyr, er det ogsĂ„ gudstjenester og Ă„ndelig veiledning?” Maria: “Det er gudstjeneste annenhver sĂžndag. Da kommer vi i full mundur med albas, prestekjole og stola. Vi har en litt kortere gudstjeneste enn vanlig i Den norske kirke, men vi har en fullverdig gudstjeneste i plenumsalen.” Christine: “Er det noen andre tjenester dere har?” Maria: “Vi har syning noen ganger. Hvis det er noen som dĂžr pĂ„ sykehuset, sĂ„ er det kanskje slektninger i utlandet som ikke rekker Ă„ komme hjem, eller som har lyst til Ă„ se den dĂžde en siste gang. Da har vi noen ganger syning nede i det nydelige seremonirommet i underetasjen, hvor det er fantastisk flott. Noen har ogsĂ„ hatt begravelsen sin der, for eksempel om noen har smĂ„ familier eller vil at det skal foregĂ„ i stillhet og pĂ„ sykehuset.” Christine: “Maria, du nevnte ogsĂ„ at dere i menneskemĂžter, sĂ„ er det sĂ„nn at dere kanskje blir husket fordi dere er i en sammen i en stund som er sterk for den dere mĂžter; pasientene eller pĂ„rĂžrende.” Maria: “Jeg tenker at vi er utrolig privilegerte. Vi blir invitert inn i menneskers liv nĂ„r de pĂ„ en mĂ„te har fĂžlelsene utenpĂ„ kroppen, nĂ„r det er som heftigst pĂ„ godt og vondt. Det Ă„ fĂ„ lov Ă„ komme inn og kanskje bidra i en krise som er helt forferdelig, at man kan fĂ„ vĂŠre en liten hĂ„nd som hjelper til, det er en tjeneste som hvert fall jeg opplever ydmykhet over. Det gjĂžr jobben veldig betydningsfull, og det tror jeg de andre er enig i. Og sĂ„ er jo vĂ„r ressurs tid. Sykepleierne og legene skal behandle. Vi kan komme, og vi har tid til Ă„ sitte hos pasienten. Jeg har opplevd at jeg har sittet der, og pasienten Ăžnsker at jeg barer sitte til hun sovner, sĂ„ sitter man et kvarter og sĂ„ sovner vedkommende, og sĂ„ gĂ„r man uten at man har sagt noe. AltsĂ„ er det ogsĂ„ en veldig viktig oppgave.” Øyvind: “Eller, kan du synge en aftenbĂžnn for meg?” Ruth: “NĂ„r vi snakker om tverrfaglig samarbeid, det er noe vi gjĂžr veldig mye. Hittil har vi bare snakket om leger og sykepleiere, men det er veldig mange andre vi samarbeider med. Det er hjelpepleiere, radiologer, fysioterapeuter, kliniske ernĂŠringsfysiologer og vernepleiere. Det er stort mangfold pĂ„ sykehuset som vi samarbeider med.” Øyvind: “De som jeg faktisk nesten har fĂ„tt best kontakt med, og som jeg har snakket mye med, det er renholderne. Fordi vi har en flott gjeng med renholdere som gĂ„r rundt pĂ„ sykehuset og som er oppi mange ulike situasjoner. De kommer inn og gjĂžr rent et rom hvor det kanskje har vĂŠrt en akutt hendelse. I sykehuset er det et stort samspill mellom mange ulike typer yrkesgrupper, og alle brikkene tenker jeg er like viktige.” Christine: “Stillerommet, kan dere si litt mer om det?” Torfinn: “Stillerommet er et rom som er sykehusets, og som vi holder ryddig og administrerer. Der stĂ„r det en lysglobe, og det er et bord der og et flott kunstverk. Og det er fritt for religiĂžse symboler til vanlig. Vi kan rigge det til gudstjeneste hvis vi vil, men det er fritt for det, sĂ„ der er det ogsĂ„ muslimer som kommer og ber. Jeg tror det gĂ„r med cirka 10 000 lys i Ă„ret. Mange bĂžnner og mange tanker som tennes da. Det er ganske sterkt, egentlig.” Christine: “Hvordan finner man det rommet, og er det Ă„pent for alle hele tiden?” Torfinn: “Det er Ă„pent for alle hele tiden, og sĂ„ kan man fĂžlge litt med og se om dĂžra er lukket. Hvis det er noen der, vise litt forsiktighet, men det skal stĂ„ Ă„pent hele dĂžgnet og er til bruk for alle nĂ„r de trenger det.” Christine: “Undervisning har jeg skjĂžnt at dere holder pĂ„ med, bĂ„de undervisning for pasienter, pĂ„rĂžrende og for medarbeidere. Det mĂ„ nĂždvendigvis kanskje vĂŠre litt forskjellige temaer, men kan dere si noe om hva slags temaer som tas opp i undervisning for disse ulike gruppene?” Ruth: “Jeg har nettopp hatt to undervisninger pĂ„ dĂžgn 3 om den vanskelige samtalen. Da er det de ansatte som lurer litt pĂ„: Hvordan skal vi snakke? Hvordan skal vi gjĂžre det formelt? SĂ„ er det Ă„ komme med noen tips, fordi vi har veldig mange samtaler, og hvordan vi gjĂžr det. Vi fĂ„r i gang dialog med deltakerne.” Øyvind: “I de siste undervisningene jeg hadde, samme med Torfinn, underviste vi om hvem som hjelper hjelperen; altsĂ„ om hvordan ansatte kan ta vare pĂ„ seg selv. NĂ„r det gjelder pasienter er det mange ulike temaer. For eksempel sĂ„ hadde jeg forrige uke to undervisninger for pasienter som er kronisk syke, og da hvordan leve med en kronisk sykdom. Hvilke utfordringer man mĂžter med en kronisk sykdom. Det handler jo ogsĂ„ pĂ„ en mĂ„te om tap, ikke sant? Tap av helse, sorg og Ă„ normalisere alle de reaksjonene som man fĂ„r nĂ„r man har fĂ„tt en kronisk sykdom som man kanskje mĂ„ leve med resten av livet.” Maria: “SĂ„ er det jo ogsĂ„ det med barn, jeg er gammel lĂŠrer, og det er en fanesak for meg fordi de som kommer pĂ„ sykehuset har veldig ofte barn eller barnebarn eller sĂžsken. De skal ogsĂ„ snakkes med, nĂ„r store og smĂ„ hendelser skjer, og de mĂ„ ha et annet sprĂ„k. Da gir vi opplĂŠring til de som er barneansvarlige pĂ„ sykehuset som skal sĂžrge for at barna ogsĂ„ blir ivaretatt og fĂ„r forklart ting pĂ„ en god mĂ„te som gjĂžr at de forstĂ„r.” Torfinn: “Andre temaer vi underviser i er for eksempel flerkulturelt perspektiv, og Ă„ndelig og eksistensiell omsorg ved livets slutt.” Christine: “Du nevnte ogsĂ„ at dere hadde noen grupper innenfor rus og psykisk helsevern.” Øyvind: “Mitt hĂžydepunkt hver uke, det er mandagen. Da er jeg knytta til to avdelinger i Moss som har med avrusning og utredning Ă„ gjĂžre. Min hovedoppgave der er Ă„ ha samtalegrupper med pasientene. Der mĂžter jeg de flotteste menneskene som jeg tror jeg har mĂžtt noen gang. Der snakker vi sant om livet. Der snakker vi om det vi fĂ„r til i livet, men ogsĂ„ alt det vi ikke fĂ„r til. Vi snakker om drĂžmmene. Jeg skulle nesten ha unnet folk Ă„ vĂŠre med Ă„ mĂžte den gjengen, hvordan man heier pĂ„ hverandre. Man kjemper med veldig tĂžffe ting, men man er der fordi man Ăžnsker pĂ„ en mĂ„te Ă„ komme videre i livet. PrĂžve Ă„ sette seg noen mĂ„l, og det Ă„ fĂ„ lov Ă„ vĂŠre prest i en sĂ„nn sammenheng, det er et kjempeprivilegium. Maria fĂ„r gjĂžre noe av det samme pĂ„ torsdager og i Halden.” Maria: “Ja, jeg er ogsĂ„ i Halden og har disse faste gruppene pĂ„ psykiatriposten og pĂ„ posten for spiseforstyrrelser. Det Ă„ fĂ„ lov Ă„ bli med inn i den heiagjengen der, og jeg blir et medlem pĂ„ en mĂ„te nesten mer enn en ordstyrer, det er liksom de som styrer samtalen. Det er veldig, veldig fint, altsĂ„. Det er da man fĂ„r hele fargepaletten av livet.” Christine: “Det hĂžres kjempespennende ut. Ut fra samtalen nĂ„, skjĂžnner jeg at dere beveger dere rundt i Østfold pĂ„ de ulike stedene som sykehuset er representert. Vil dere dere si litt mer om det? Hvis jeg for eksempel ikke bor i Sarpsborg og tilhĂžrer Kalnes, men et annet sted, hvordan kan jeg da fĂ„ lov til Ă„ komme i kontakt med dere hvis jeg bor i Halden eller Askim?” Torfinn: “Preste- og samtaletjenesten er for pasienter som er innlagt eller som kommer til polikliniske samtaler. Kontakten etableres gjennom det stedet du er. For eksempel om du har noe med Ăžyet ditt, da er det behandling i Moss, og da kan personalet der formidle kontakt med oss.” Maria: “Geografi er heldigvis ingen hindring. Vi har vakttelefonen som det er bare Ă„ ringe, og sĂ„ er det en eller annen prest som popper opp.” Christine: “Jeg tenker at vi nĂŠrmer oss avrunding av episoden, men jeg sitter her med et spĂžrsmĂ„l pĂ„ tunga, hva er det viktigste som lytteren kan ta med seg ut fra den samtalen som vi har hatt nĂ„?” Øyvind: “Hvis jeg skal svare for min del, sĂ„ tenker jeg at det viktigste er nĂ„r vi som mennesker opplever ulike typer av kriser i livet, da er det godt Ă„ kunne vite at vi har noen Ă„ snakke med. Noen Ă„ kunne sette ord pĂ„ disse tingene med. Kanskje det ogsĂ„ handler om Ă„ at vi er sammen og bĂŠrer hverandres byrder.” Ruth: “Jeg tenker at det Ă„ komme og ligge pĂ„ sykehuset, du er ganske syk og ligger pĂ„ enerom, og det er fire hvite vegger rundt deg, og hvis du for eksempel har et brudd kan du ligge ganske lenge der, sĂ„ begynner tankene Ă„ svirre ganske mye. Du kan begynne Ă„ lure pĂ„ om det holder pĂ„ Ă„ klikke for deg nĂ„. Da er det noe med det som Øyvind er inne pĂ„, at vi kommer inn, setter oss ned og prater sammen, og de fĂ„r lov til Ă„ fortelle hva de tenker. Og sĂ„ sier de ‘tror du det har klikket for meg nĂ„? Jeg sier nei, du hĂžres veldig normal ut. Det kan hjelpe med alminneliggjĂžring, Ă„ bli hĂžrt pĂ„ og Ă„ bli forstĂ„tt.” Maria: “NĂ„r vi kommer inn og skal ha en samtale, eller nĂ„r vi treffer noen, sĂ„ har vi taushetsplikt. Det er ingenting av det som blir sagt i en samtale med oss som skrives inn i noen journal. I motsetning til de som skal behandle, sĂ„ er samtalen med oss innenfor de fire veggene som vi er.” Torfinn: “Jeg er sĂ„ veldig stolt av folkene mine, det er jeg som er lederen som dere kanskje hĂžrte. Det er kjempeflotte folk. Man skal ikke nĂžle med Ă„ ta kontakt med dem. Og sĂ„ vil jeg ikke at folk skal sitte igjen med inntrykket at vi synes vi er sĂ„ kjempeflinke. Fordi dere har hĂžrt om alt vi gjĂžr, men jeg vil at folk skal sitte igjen med at det skal vĂŠre lav terskel for Ă„ snakke om ting. Er det noe sĂ„, sĂ„ ta kontakt, og sĂ„ fĂ„r du hjelp uansett hvem det er. Det vil jeg gjerne at folk skal sitte igjen med.” Christine: “Tusen takk for at dere deltok i denne episoden. Du har nĂ„ hĂžrt pĂ„ Folk & Fag, en podkast fra Sykehuset Østfold. Du finner oss pĂ„ Spotify og Apple podcasts og mange andre steder hvor du kan hĂžre podkast. Husk Ă„ fĂžlge oss for Ă„ fĂ„ varsel nĂ„r vi slipper nye episoder hvis du likte det du hĂžrte. SĂ„ setter vi pris pĂ„ om du anbefaler oss til en venn. Hvis du vil vite mer om temaet i dagens episode, finner du mer informasjon og relevante lenker i beskrivelsen av episoden.”

  • På sykehus hender det at barn og ungdom må gjøre prosedyrer de synes er vonde eller skumle. Da kan barnet få en usynlig gass som vi kaller lystgass. Lystgass virker både smertestillende, beroligende og litt søvndyssende – og er derfor et godt alternativ for barn og unge som skal gjennom ulike prosedyrer på sykehuset.Siden 2013 har vi i Sykehuset Østfold tilbudt lystgassbehandling for barn og unge. I denne episoden får du høre barnesykepleier Cathrine Iversen fortelle mer om hvordan lystgassbehandling fungerer, hvilke fordeler er det? Og hvordan opplever helsepersonell, pasienter og pårørende at det fungerer?Andre ressurser:- Det viktigste er at barn får en bedre opplevelse av å være på sykehus - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)

  • Fleming Widell har over 40 års erfaring fra ambulansetjenesten i Østfold, og har reddet mange liv og sett andre få varige skader. I dag jobber han som rådgiver i prehospital avdeling i Sykehuset Østfold. 8. april 2020 tok hans eget liv en alvorlig vending. Hør hans historie om hvordan det var å oppleve at livet på et øyeblikk ble totalt forandret.Flere ressurser:Hjem - CatoSenteretForside - Sunnaas sykehusEpisode 8: På vakt for ditt liv - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)Sunnaasstiftelsen - Med hjerte for rehabilitering!

  • - Mange føler en skam, for at dette fikset vi ikke, sier Geir Furuseth. Han en av mange krigsveteraner som har fått livet endret etter å ha deltatt i internasjonale operasjoner for Norge. Hør hans historie, og hvilken hjelp han og andre veteraner med posttraumatisk stresslidelse tilbys ved distriktspsykiatrisk poliklinikk i Moss. Sykehuset Østfold og DPS Moss har siden 2018 tilbudt gruppeterapi og individuell utredning og behandling tilpasset veteraner fra internasjonale oppdrag, og var først i landet med et slikt tilbud. -Det er viktig å komme inn tidlig med en slik behandling tilpasset veteranene, sier seksjonsleder Hanne Kristine Haarset.Flere ressurserKameratstøtte telefon: 800 48 500Kameratstøtte - Startside | FacebookNVIORessurser for deg som skal hjelpe - RVTS Øst (rvtsost.no)Moss DPS høster anerkjennelse for arbeidet med veteraner - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)

  • Sykehuset Østfold deltar i flere internasjonale studier der det brukes psykedelika som behandling.I denne episoden møter vi studiekoordinator i PsykForsk Inger-Tove Jentoft van de Vooren og psykologspesialist og MDMA-terapeut Ivar Goksøyr. Vi får høre om den banebrytende forskningen og hvordan de bruker MDMA i behandling av depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).Flere ressurserMDMA-assistert psykoterapi for personer med posttraumatisk stresslidelse/PTSD - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)Norsk Forening for Psykedelisk VitenskapBessel van der Kolk on MDMA-assisted therapy: More profound than anything else we have done (psykologvirke.no)

  • 1 av 10 barn i Norge blir utsatt for omsorgssvikt eller barnemishandling. Mellom 70 og 100 barn utredes årlig av barnelege for mistanke om mishandling. Sykehuset Østfolds overlege Ellen Annexstad som også jobber ved Statens barnehus i Moss, er blant dem som jobber med å oppdage tilfeller av barnemishandling. Barnemishandling er et tema som berører, engasjerer og vekker ekstremt sterke følelser. I 2020 ble det meldt 56 800 saker til barnevernet (tall fra SSB). I nesten 46 000 av sakene ble det startet undersøkelser, og rundt 17 000 førte til ulike tiltak for barnet. Barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt omfatter fysisk og psykisk mishandling, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. I denne episoden møter vi barnelege Ellen Annexstad, overlege ved barne- og ungdomsklinikken her i Sykehuset Østfold, og lege ved Statens barnehus i Moss. Hun jobber med å oppdage tilfeller av barnemishandling. Flere ressurserAlarmtelefonen for barn og unge (116111.no)Foreldresupport - Mental HelseNKVTS - Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

  • 12. mars er det to år siden landet stengte ned. Overlege Astri Lervik Larsen og hygienesykepleier Ole Fredrik Hansen er to av medarbeiderne i avdeling smittevern som er på vakt og jakt for å forebygge smitte i sykehuset. Hvordan har det vært under pandemien, og hvordan jobber medarbeiderne i avdeling for smittevern? På hvilken måte øver og forbereder de seg på eventuelle scenarioer? Det kan du høre Astri Lervik Larsen og Ole Fredrik Hansen fortelle â€‹mer om i denne episoden.Flere ressurserSmittevernavdelingen i Sykehuset Østfold: Smittevern - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)Norsk kuvøse frakter koronapasienter: Norsk kuvøse frakter koronapasienter - Norsk Luftambulanse

  • De vet hvor arbeidsdagen starter og slutter, men ikke hvilke oppdrag som venter. Medarbeidere i ambulansetjenesten er på vakt for ditt liv 24/7. I år har ambulansene i Østfold kjørt med et jubileumsmerke, det er nemlig 25 år siden ambulansetjenesten ble samlet under ett slik vi kjenner den i dag.Men hvordan har utviklingen vært siden 1996, både når det gjelder biler, oppdrag og kompetanse? Hør hva avdelingssjef Merete Storli Tveit og Fleming Widell i prehospital avdeling i Sykehuset Østfold har å fortelle.Flere ressurserAmbulanse - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)Utdanning i ambulansefaget: Ambulansefag | Utdanning.no

  • Vi møter Birgitte Gundersen som er intensivsykepleier på overvåkningen i Sykehuset Østfold. Hun har gjennom mange år også har vært sykepleier for Røde Kors i felt, under krig og katastrofer. Birgitte forteller om hva som inspirerte henne til å bli feltsykepleier, og gir oss innblikk i hennes reiser til Iran og Indonesia.Lær merRøde Kors internasjonalt nødhjelpsarbeid: Homepage | IFRCRøde Kors internasjonalt arbeid i krig og konflikt: International Committee of the Red Cross (icrc.org)Røde Kors startsiden - Røde Kors (rodekors.no)Om episodenEpisoden ble spilt inn live under Fagutviklingsrådgiversamling i Sykehuset Østfold.Bilde: Røde Kors.Musikk: Michael Chapman & The Woodpiles - A Stranger's Map of Texas

  • I Sykehuset Østfold skrives det ut mellom 30 og 50 pasienter hver eneste dag som skal ha videre oppfølging i kommunehelsetjenesten. For at dette skal fungere så bra som mulig, er vi avhengige av godt samarbeid og samhandling mellom sykehuset og kommunene. I episoden møter vi tre personer som jobber med samhandlingsprosesser - samhandlingssjef for kommunene Guro Steine Letting, samhandlingssjef for Sykehuset Østfold Odd Petter Nilsen, og rådgiver Jon-Espen Sjøstrøm fra Sykehuset Østfold.

  • Siden 2017 har vi hatt et eget ungdomsråd i Sykehuset Østfold. Rådet består av 10 medlemmer i alderen 12 til 23 år. Her har unge folk muligheten til å bli hørt og fremme saker av betydning for sykehustilbudet til ungdom. I denne episoden møter vi Fredrik Bøe, leder av ungdomsrådet, som har mye fint å fortelle om hva Ungdomsrådet driver med!Flere ressurserUngdomsrådet - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)Ungdomsrådet @Facebook Ungdomsrådet @InstagramUng.no — offentlig og kvalitetssikret informasjon for ungdomBrukermedvirkning - helsenorge.no

  • Representanter fra frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for sykehuset. Samarbeidsarenaene er mange og varierte, fra likepersonstjenester til deltakelse i råd og utvalg. MS-foreningen er en av disse brukerorganisasjonene.I episoden blir vi bedre kjent med to representanter fra Sarpsborg MS-forening, Christina Grythe og Aleksander Vollebekk Olsen. Vi snakker om hva MS er, om brukermedvirkning og hvorfor det er viktig, og det å leve med kronisk sykdom. RessurserSarpsborg MS-Forenings hjemmesideHelsepedagogikk-kurset - KompetansebroenStiftelsen DAMNasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helseKontakt Sarpsborg MS-forening på [email protected]

  • Innovasjonsprosjektet Nyskapende pasientforløp handler om at pasienter tar hjemmemålinger av for eksempel blodtrykk, puls og temperatur, og målingene blir digitalt og automatisk overført til sykehuset.I episoden treffer vi avdelingssjef på kreftavdelingen i Sykehuset Østfold, Andreas Stensvold, der han forteller mer om denne nye måten å følge opp kreftpasienter på. Her er det fordeler å hente for både pasienter og sykepleiere - pasientene får tettere oppfølging uten å måtte dra ofte til sykehuset, og sykepleiere kan chatte med pasientene. Ambisjonen er at løsningen(e) skal kunne breddes ut til flere pasientgrupper, samt at den skal være gjenbrukbar i helsetjenesten både nasjonalt og internasjonalt.Les merNyskapende pasientforløp (digital hjemmeoppfølging) - Sykehuset Østfold (sykehuset-ostfold.no)MusikkMichael Chapman & The Woodpiles - A Stranger's Map of Texas, lisensiert under Creative Commons — Navngivelse-IkkeKommersiell 3.0 Unported — CC BY-NC 3.0

  • Sykehusklovnene flytter innNå blir det medisinsk klovneri i Sykehuset Østfold! Takket være et nytt samarbeid vil sykehusklovnene være ukentlig på Kalnes for å møte barn og ungdom som er pasienter.Du har kanskje sett dem, humørsprederne med røde neser som lyser opp tilværelsen til mange i norske sykehus? De byr på noe så magisk som verdens beste reseptfrie medisin uten bivirkninger!I episoden treffer du sykehusklovnene Maxine P. (Anne-Marthe Lund Engnes) og Å Ærna (Vibeke Lie), samt deres ambassadør Elisabeth "Bettan" Andreassen. RessurserSykehusklovnenes hjemmesideBettans HjemmesideFilm fra åpningen ved Sykehuset Østfold (YouTube)Film med SuperSondre (YouTube)Film med Truls (YouTube)Sykehusklovnenes nyhetsbrev om Sykehuset Østfold

  • SelvmordsforebyggingHvert år dør det i Norge omtrent seks ganger så mange personer i selvmord som i trafikken. Derfor er det så viktig å vite at vi alle kan gjøre noe for å få ned dette tallet, selvmordsforebygging er mulig.I denne episoden møter vi psykologspesialist Kim Larsen som har jobbet med selvmordsforebygging i Sykehuset Østfold i over 15 år.Temaer du kan høre om er fenomenet selvmord og selvmordstanker, hvordan selvmordsforebygging foregår på Sykehuset Østfold og hvordan enkeltpersoner kan hjelpe til med å forebygge selvmord.RessurserNasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebyggingLEVE - Landsforeningen for etterlatte etter selvmord